F NR 10 oktober 2012
F NR 10 oktober 2012
F NR 10 oktober 2012
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
»<br />
dokument ›› NORDOMRÅDENE<br />
71 grader nord. Helt nord i Norge, et par lange<br />
steinkast fra Nordkapp-platået ligger det som er<br />
Norges nordligste militære stasjon. Kystradaren<br />
på Magerøya er en våre aller minste militære<br />
avdelinger. Tre mann har sitt daglige virke på 71<br />
grader og <strong>10</strong> minutter nord, 25 grader og 45<br />
minutter øst. Det grønnmalte bygget med en<br />
radom på toppen, røper at dette neppe er reisemålet<br />
for de 250 000 som årlig besøker Nordkapp.<br />
– Det hender at det kommer turister spaserende<br />
– eller en og annen reinflokk, for området vårt er<br />
jo ikke gjerdet inn. Men turismen er ikke noen<br />
utfordring. I fjor vinter måtte vi imidlertid trå til<br />
og redde fire busslaster med turister fordi bussene<br />
hadde blåst av veien. Vi kjørte i skytteltrafikk<br />
med de to beltevognene våre i flere timer.<br />
Etterpå fikk vi takkebrev fra Hurtigruten, forteller<br />
kaptein Jan Tveten.<br />
Vi sitter på et kontor hvor et stort koblingsskjema<br />
er brettet ut. En typisk teknikerjobb,<br />
tenker vi. Foruten kontorer og selve radaren<br />
huser bygget aggregatrom, garasje, verksted og<br />
46 OKTOBER <strong>2012</strong><br />
«Her er det tydeligvis godt fiske, for mange av båtene klumper seg sammen på et lite område»<br />
JAN TVETEN, kaptein STASJONSSJEF: Kaptein Roar Helgemo har flott utsikt mot Nordkapp. RADAR: Kaptein Jan Tveten studerer radarbildene.<br />
en forlegning med trimrom og badstu. På vin -<br />
teren varer vaktene i tre dager, men sommerstid<br />
kjører de fram og tilbake hver dag.<br />
Lite operativ kontakt. Tveten er sørfra, men fant<br />
seg ei finnmarksjente da han avtjente første -<br />
gangstjenesten på luftradaren i Honningsvåg<br />
midt på 80-tallet. Også makker Roar Helgemo<br />
har en liknende historikk. Han er trønder, kom<br />
nordover i 1985 og konverterte til Luftforsvaret<br />
i 1991. Senere har han vurdert å gå tilbake til Sjøforsvaret.<br />
– Alle tre tilhører Luftforsvaret og INI/OPS,<br />
som nå er en del av Cyberforsvaret. Og selv om vi<br />
har litt felles bakvakt med luftradaren, og også<br />
møtes på garasjen i Honningsvåg hver morgen,<br />
er vi to forskjellige stasjoner, sier Helgemo, som<br />
er faggruppeleder.<br />
Tredjemann er også kaptein. Men i motsetning<br />
til de andre er Roald Andersen opprinnelig fra<br />
Honningsvåg og har vært mange år ved luft -<br />
radaren i Vardø og Honningsvåg:<br />
– Det er jo litt roligere på en sjøradar. Kanskje<br />
kommer det av at fartøyene ikke har samme fart<br />
som flyene. Vi har nok også mindre kontakt med<br />
det operative miljøet. Der har vi noe å lære av<br />
luftovervåkingsapparatet, for vi er viktige, ikke<br />
minst når vi ser hvordan skipstrafikken øker,<br />
sier Andersen.<br />
NATOs ende. Tilbake ved Grense Jakobselv bryr<br />
en kongeørn seg mer om noen plagende måker<br />
enn av at den krysser grensa og flyr inn på russisk<br />
område. Den skremmes heller ikke av ei<br />
slapp dukke som skal forestille vakt i det russiske<br />
tårnet på den andre siden. Tårnkulpen er en<br />
av de bedre fiskeplassene.<br />
– Jeg kan vel si så mye at det er sjelden vi ser<br />
noen på russisk side. Alle som skal inn i den<br />
russiske grensesonen, må ha spesiell tillatelse,<br />
sier Grønvik. Han bærer radioen som sørger for<br />
samband til stasjonen.<br />
Denne dagen avslutter patruljen ved grensemerke<br />
401. Ingen uregelmessigheter er oppdaget<br />
av soldatene med begrenset politimyndighet.<br />
Lenger sør er det en annen patrulje som har<br />
ansvaret. På vei tilbake langs veien ser vi at det<br />
faktisk står en flytende grensestolpe langt ute i<br />
sjøen.<br />
– Vi kaller den grensemerke 415, men på land<br />
slutter grensen ved 412.<br />
– Synes du jobben er viktig?<br />
– Ja, jeg synes jo det – vi har en grenseavtale<br />
med Russland som må håndheves. Vi ser vel ikke<br />
lenger noen militær trussel her, det blir mest<br />
symbolikk. De fleste vi møter, forstår hvorfor vi<br />
er her, kanskje minus noen tyske bobilturister,<br />
sier Haukali.<br />
Han tenker først og fremst at oppdraget er å<br />
forebygge og avdekke lovbrudd i Schengens<br />
ytterkant. Det store nordområdebildet er han<br />
ikke så opptatt av.<br />
– Men Nato slutter jo her, og gjesteboka på OPen<br />
vitner om at dette var et eksotisk og militært<br />
viktig sted under den kalde krigen. Mange amerikanske<br />
generaler har vært her, fastslår<br />
visekorporalen fra Stavanger.<br />
Trafikkvisning. Mens soldatene på grensa er<br />
mest opptatt av personellbevegelser, passer på ,<br />
holder kystradarkjeden oversikt over båttrafikken.<br />
Med noen tastetrykk kan et skips historikk<br />
for et gitt tidspunkt hentes fram på<br />
skjermene, og når historikken spilles av i<br />
fortfilm, ser man seilingsleder og fiskefelt.<br />
– Her er det tydeligvis godt fiske, for mange<br />
av båtene klumper seg sammen på et lite<br />
område, demonstrerer Tveten. Det var dette<br />
utstyret som «frifant» en russisk båt som var<br />
mistenkt for å ha rent på en norsk sjark i Vesterålen.<br />
Loggdata viste at så ikke kunne være<br />
tilfelle.<br />
Vi får også spilt av plottene for øvelse Pomor i<br />
mai. Imponerende enkelt blir seilingsruta til<br />
KV Senja til streker på en dataskjerm. Skipstrafikken<br />
følges av radaren selv om det automatiske<br />
identifikasjonssystemet (AIS) plutselig<br />
blir slått av.<br />
– Radarbildet vises sammen med data fra AIS,<br />
men radarekkoene vil i motsetning til AIS-en<br />
ikke kunne slås av eller manipuleres, påpeker<br />
Tveten og demonstrerer hvordan foto og data<br />
om hvert fartøy hentes opp. 38 AIS-plott er synlige<br />
på dagens bilde, som formidles videre til<br />
FOH på Reitan.<br />
Mens vi er til stede blir stasjonen oppringt fra<br />
FOH og bedt om å gjøre noen innstillinger på<br />
radaren. Slikt er relativt sjeldent. FOH kan også<br />
fjernstyre radaren fra Reitan, det være seg<br />
senderfrekvens, filtrering eller blokkering av<br />
sektorer.<br />
– Det er jo refleksjonen av den utsendte radarstrålen<br />
som gir oss et bilde. Store bølger, nedbør<br />
og styggevær kan gjøre det nødvendig å filtrere<br />
bildet eller endre frekvens, forklarer Helgemo.<br />
Turistene viktigst. Det er strålende sol, men<br />
kraftig vind fra sør denne høstdagen. Vind er<br />
normalt på dette platået – 300 meter over havet.<br />
Utsikten er strålende, vi kan ane Jordas<br />
krumming. Selv om turistbussene kjører daglig<br />
til Nordkapp – om vinteren i<br />
kolonne bak brøytebilen – er<br />
»<br />
turistsesongen snart over.<br />
Om vinteren er det helst<br />
NORDKAPP: Forsvarets kystradar.<br />
OKTOBER <strong>2012</strong><br />
47