F NR 10 oktober 2012

More documents

Recommendations

Info

dokument ›› NORDOMRÅDENE «Vi rullerer på å bemanne OP-en i to eller fire uker» JENS HAUKALI, visekorporal Utfordringen i nord I 2012 ser F nærmere på Forsvarets rolle i nordområdene. I denne utgaven landforsvaret. – Det blir litt trening av å gå opp og ned de nesten 250 høydemetrene, medgir visekorporal Jens Haukali. Soldatene som patruljerer den nordligste biten av grensen mot Russland, har en særs ulendt vei til stasjonen sin. – Rekorden i den lange OP-bakken skal være på 10-11 minutter. På OP 247 har vi også et lite treningsrom, det utgjør velferden vår sammen med TV og video. SELVHJULPNE: Kevin Grønvik (til venstre) og Jens Haukali bruker en del tid i oppholdsrommet på OP 247. Langt øst. Det er litt spesielt at fire vernepliktige er sammen et sted uten befal flere uker i strekk. Så blir da også de som bemanner OP 247 ekstra selvstendige. De lærer å bake brød og lage mat og vaske tøy. Og tar seg av utfordringer fortløpende. – Vi tilhører Grense Jakobselv stasjon og rullerer på å bemanne OP-en i to eller fire uker. Vi er bare litt lenger nord enn Tromsø, men «sykt» langt øst, påpeker Haukali. Vi strever oss nedover den bratte stien. Det var tross alt mye tyngre å gå opp, og soldatene bærer ofte ryggsekk på 30 kilo. Ikke så rart at det både er tau og stålrør og noen trappetrinn i berget. – Om vinteren er denne adkomsten stengt, den er for farlig, fastslår visekorporalen. Lørdagsbad. De er Norges nordligste operative soldater. Bare befalselevene på Porsangmoen og vaktsoldatene på Vardøhus er stasjonert lenger nord i kongeriket. På grensepatruljen går de to og to og bærer med seg skarpe skudd. Men sommerstid er de mest opptatt av å snakke med turister og passe på at laksefiskerne holder seg på norsk side og har fiskekort. Denne dagen blåser det friskt fra TURISTMØTE: Patruljen møter det tyske ekteparet Lübon ved grensa. nord, lufta som kommer fra Barentshavet er relativt kald. Det nakne landskapet gjør at det nesten alltid blåser oppe på observasjonsposten. – Om sommeren er det stor trafikk ned til sjøen hvor grenseelva renner ut. Den fine Lillesanden, som vi kaller stranda, er kåret til Nord-Europas mest romantiske. Vi bader her hver lørdag året rundt. Her er turistbusser på sommeren og skuterturister på vinteren. Også brasilianere har jeg møtt her på vinteren. De fleste kjenner til de strenge reglene knyttet til riksgrensen, sier Haukali. Stille strøk. Sammen med makker Kevin Grønvik tar han høflig kontakt med et eldre tysk ektepar på snuplassen. Elfrida og Helmut Lübon er imponert over naturen, de kjenner grensereglene og sier på gebrokkent engelsk at de senere planlegger en tur til Murmansk. – Her er jo flere turister, men vi ønsker ikke å «plage» alle med spørsmål. De ser at vi er til stede, sier Haukali. Patruljen fortsetter. Sørover på den smale veien, forbi Oscar IIs kapell og små hus som bare er bebodd om sommeren. Den lille bygda unngikk tyskernes brenning da Hitlers soldater måtte flykte for å unngå å bli avskåret av sovjetiske styrker høsten 1944. Vi møter noen biler, og omtrent alle hilser og vinker. Lenger kommer du ikke etter å ha kjørt E6 til Kirkenes og fylkesvei 886 seks mil videre. Etter et par kilometer tar vi av ned mot elva. I småskogen er det verre å se elvebredden fra OP 247, derfor må vi bruke beina for å få oversikt. Denne dagen er det rolig, det er ingen sportsfiskere å se – bare et par parkerte campingvogner. Triangel. Gjennom den kalde krigen har Hæren hatt en tung tilstedeværelse i nord, og fort - satt er triangelet Setermoen – Skjold – Blåtind å regne som en nordområdesatsing, påpeker generalmajor Per Sverre Opedal (bildet), generalinspektør for Hæren. – I tillegg til en relativ befestning av tyngde - punktet i nord og utvikling av Grensevakten (GSV), øver vi mer i kjerneområdet – også i mindre målestokk innenfor rammene av en fellesoperativ arena, gjerne sammen med Heimevernet og Norwegian Task Force. For det tredje understøtter vi søkelyset i Nato og andre samarbeidspartnere om viktigheten av Nordområdene – med utvekslinger og øvinger i mindre forband, sier Opedal. Arktisk styrke. 2. bataljon på Skjold er av den politiske ledelsen blinket ut til å bli en arktisk innsatsstyrke, uten at ambisjonsnivået er helt ferdig definert. Det betyr ikke flere soldater, men at soldatene som allerede er der, vil få lettere kjøretøyer med omtrent samme våpenkraft som i dag. Sisu og andre tunge hjulkjøretøyer skal bort, de blir erstattet av belter og sekshjulinger. Og større innslag av langtrekkende Javelin-missiler. – Vi er beredt å fylle innholdet i en arktisk innsatsstyrke, sier generalinspektøren. Langtidsplanen innebærer bare mindre justeringer i Hæren, og da heller av en mer funksjonell art. Forholdet nord-sør blir som i dag, med primært en hurtig reaksjonsstyrke på Rena og resten av brigaden i nord med en blanding av vervede og vernepliktig personell. – Det er flere måter å regne hoder på. Garden og Grensevakten kan ikke flyttes, så har vi Rena i sør og indre Troms i nord. Pluss Sessvollmoen. Vi har fortsatt en nordområdesatsing, konkluderer hærsjefen. » 44 OKTOBER 2012 OKTOBER 2012 45
» dokument ›› NORDOMRÅDENE 71 grader nord. Helt nord i Norge, et par lange steinkast fra Nordkapp-platået ligger det som er Norges nordligste militære stasjon. Kystradaren på Magerøya er en våre aller minste militære avdelinger. Tre mann har sitt daglige virke på 71 grader og 10 minutter nord, 25 grader og 45 minutter øst. Det grønnmalte bygget med en radom på toppen, røper at dette neppe er reisemålet for de 250 000 som årlig besøker Nordkapp. – Det hender at det kommer turister spaserende – eller en og annen reinflokk, for området vårt er jo ikke gjerdet inn. Men turismen er ikke noen utfordring. I fjor vinter måtte vi imidlertid trå til og redde fire busslaster med turister fordi bussene hadde blåst av veien. Vi kjørte i skytteltrafikk med de to beltevognene våre i flere timer. Etterpå fikk vi takkebrev fra Hurtigruten, forteller kaptein Jan Tveten. Vi sitter på et kontor hvor et stort koblingsskjema er brettet ut. En typisk teknikerjobb, tenker vi. Foruten kontorer og selve radaren huser bygget aggregatrom, garasje, verksted og 46 OKTOBER 2012 «Her er det tydeligvis godt fiske, for mange av båtene klumper seg sammen på et lite område» JAN TVETEN, kaptein STASJONSSJEF: Kaptein Roar Helgemo har flott utsikt mot Nordkapp. RADAR: Kaptein Jan Tveten studerer radarbildene. en forlegning med trimrom og badstu. På vin - teren varer vaktene i tre dager, men sommerstid kjører de fram og tilbake hver dag. Lite operativ kontakt. Tveten er sørfra, men fant seg ei finnmarksjente da han avtjente første - gangstjenesten på luftradaren i Honningsvåg midt på 80-tallet. Også makker Roar Helgemo har en liknende historikk. Han er trønder, kom nordover i 1985 og konverterte til Luftforsvaret i 1991. Senere har han vurdert å gå tilbake til Sjøforsvaret. – Alle tre tilhører Luftforsvaret og INI/OPS, som nå er en del av Cyberforsvaret. Og selv om vi har litt felles bakvakt med luftradaren, og også møtes på garasjen i Honningsvåg hver morgen, er vi to forskjellige stasjoner, sier Helgemo, som er faggruppeleder. Tredjemann er også kaptein. Men i motsetning til de andre er Roald Andersen opprinnelig fra Honningsvåg og har vært mange år ved luft - radaren i Vardø og Honningsvåg: – Det er jo litt roligere på en sjøradar. Kanskje kommer det av at fartøyene ikke har samme fart som flyene. Vi har nok også mindre kontakt med det operative miljøet. Der har vi noe å lære av luftovervåkingsapparatet, for vi er viktige, ikke minst når vi ser hvordan skipstrafikken øker, sier Andersen. NATOs ende. Tilbake ved Grense Jakobselv bryr en kongeørn seg mer om noen plagende måker enn av at den krysser grensa og flyr inn på russisk område. Den skremmes heller ikke av ei slapp dukke som skal forestille vakt i det russiske tårnet på den andre siden. Tårnkulpen er en av de bedre fiskeplassene. – Jeg kan vel si så mye at det er sjelden vi ser noen på russisk side. Alle som skal inn i den russiske grensesonen, må ha spesiell tillatelse, sier Grønvik. Han bærer radioen som sørger for samband til stasjonen. Denne dagen avslutter patruljen ved grensemerke 401. Ingen uregelmessigheter er oppdaget av soldatene med begrenset politimyndighet. Lenger sør er det en annen patrulje som har ansvaret. På vei tilbake langs veien ser vi at det faktisk står en flytende grensestolpe langt ute i sjøen. – Vi kaller den grensemerke 415, men på land slutter grensen ved 412. – Synes du jobben er viktig? – Ja, jeg synes jo det – vi har en grenseavtale med Russland som må håndheves. Vi ser vel ikke lenger noen militær trussel her, det blir mest symbolikk. De fleste vi møter, forstår hvorfor vi er her, kanskje minus noen tyske bobilturister, sier Haukali. Han tenker først og fremst at oppdraget er å forebygge og avdekke lovbrudd i Schengens ytterkant. Det store nordområdebildet er han ikke så opptatt av. – Men Nato slutter jo her, og gjesteboka på OPen vitner om at dette var et eksotisk og militært viktig sted under den kalde krigen. Mange amerikanske generaler har vært her, fastslår visekorporalen fra Stavanger. Trafikkvisning. Mens soldatene på grensa er mest opptatt av personellbevegelser, passer på , holder kystradarkjeden oversikt over båttrafikken. Med noen tastetrykk kan et skips historikk for et gitt tidspunkt hentes fram på skjermene, og når historikken spilles av i fortfilm, ser man seilingsleder og fiskefelt. – Her er det tydeligvis godt fiske, for mange av båtene klumper seg sammen på et lite område, demonstrerer Tveten. Det var dette utstyret som «frifant» en russisk båt som var mistenkt for å ha rent på en norsk sjark i Vesterålen. Loggdata viste at så ikke kunne være tilfelle. Vi får også spilt av plottene for øvelse Pomor i mai. Imponerende enkelt blir seilingsruta til KV Senja til streker på en dataskjerm. Skipstrafikken følges av radaren selv om det automatiske identifikasjonssystemet (AIS) plutselig blir slått av. – Radarbildet vises sammen med data fra AIS, men radarekkoene vil i motsetning til AIS-en ikke kunne slås av eller manipuleres, påpeker Tveten og demonstrerer hvordan foto og data om hvert fartøy hentes opp. 38 AIS-plott er synlige på dagens bilde, som formidles videre til FOH på Reitan. Mens vi er til stede blir stasjonen oppringt fra FOH og bedt om å gjøre noen innstillinger på radaren. Slikt er relativt sjeldent. FOH kan også fjernstyre radaren fra Reitan, det være seg senderfrekvens, filtrering eller blokkering av sektorer. – Det er jo refleksjonen av den utsendte radarstrålen som gir oss et bilde. Store bølger, nedbør og styggevær kan gjøre det nødvendig å filtrere bildet eller endre frekvens, forklarer Helgemo. Turistene viktigst. Det er strålende sol, men kraftig vind fra sør denne høstdagen. Vind er normalt på dette platået – 300 meter over havet. Utsikten er strålende, vi kan ane Jordas krumming. Selv om turistbussene kjører daglig til Nordkapp – om vinteren i kolonne bak brøytebilen – er » turistsesongen snart over. Om vinteren er det helst NORDKAPP: Forsvarets kystradar. OKTOBER 2012 47
Page 1: Postabonnement B Returadresse Forsv
Page 5 and 6: Skarp innhold øving Kirurger opere
Page 7 and 8: dette skjer ›› oktober ■ MØT
Page 9 and 10: fire kjappe klipp Navn: Mette B. O`
Page 11 and 12: aktuelt GRØNN RETUR Flere gjør so
Page 13 and 14: Krigskirurgikurs ■ Arrangeres ved
Page 15 and 16: annonser Illustrasjon: NINA NORDAL
Page 17: aktuelt ›› Afghanistan Tar over
Page 20 and 21: annonse 36 OKTOBER 2012 annonser OK
Page 22 and 23: nomisk verdenskrise ti år senere.
Page 26 and 27: » dokument ›› NORDOMRÅDENE Hu
Page 28 and 29: Historier fra kjøkkenet Wilhelm Mo
Page 30 and 31: utland › USA: Boonsboro, Maryland
Page 32 and 33: meninger ›› leserbrev HÆRVERNE
Page 34 and 35: folk brudeparet Sankthansaften gift
Page 36 and 37: kultur BIMBO-TUREN Lederutvikling
Page 38 and 39: mix - Det var kona til broren min s
Page 40 and 41: her&nå SJØ 83 LUFT Pilotjakten Se
Page 42 and 43: Danex Noco 2012 Nytt idrettsbygg De
Page 44 and 45: 84 C-130J til Afghanistan Luft i en
Page 46 and 47: HVs oppgaver Sauesanking Utfordring
Page 48 and 49: FLO AKTUELT FRA FLO ISBERGING: Ny i
Page 50 and 51: CYBER AKTUELT FRA CYBERFORSVARET 7O

F NR 10 oktober 2012

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?