F NR 10 oktober 2012
F NR 10 oktober 2012
F NR 10 oktober 2012
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
dokument ›› NORDOMRÅDENE<br />
«Vi rullerer på å bemanne OP-en<br />
i to eller fire uker»<br />
JENS HAUKALI, visekorporal<br />
Utfordringen i nord<br />
I <strong>2012</strong> ser F nærmere på Forsvarets rolle i nordområdene.<br />
I denne utgaven landforsvaret.<br />
– Det blir litt trening av å gå opp og ned de<br />
nesten 250 høydemetrene, medgir visekorporal<br />
Jens Haukali.<br />
Soldatene som patruljerer den nordligste biten<br />
av grensen mot Russland, har en særs ulendt vei<br />
til stasjonen sin.<br />
– Rekorden i den lange OP-bakken skal være på<br />
<strong>10</strong>-11 minutter. På OP 247 har vi også et lite treningsrom,<br />
det utgjør velferden vår sammen med<br />
TV og video.<br />
SELVHJULPNE: Kevin Grønvik (til<br />
venstre) og Jens Haukali bruker en<br />
del tid i oppholdsrommet på OP 247.<br />
Langt øst. Det er litt spesielt at fire vernepliktige<br />
er sammen et sted uten befal flere uker i strekk.<br />
Så blir da også de som bemanner OP 247 ekstra<br />
selvstendige. De lærer å bake brød og lage mat og<br />
vaske tøy. Og tar seg av utfordringer fortløpende.<br />
– Vi tilhører Grense Jakobselv stasjon og<br />
rullerer på å bemanne OP-en i to eller fire uker. Vi<br />
er bare litt lenger nord enn Tromsø, men «sykt»<br />
langt øst, påpeker Haukali.<br />
Vi strever oss nedover den bratte stien. Det var<br />
tross alt mye tyngre å gå opp, og soldatene bærer<br />
ofte ryggsekk på 30 kilo. Ikke så rart at det både<br />
er tau og stålrør og noen trappetrinn i berget.<br />
– Om vinteren er denne adkomsten stengt, den<br />
er for farlig, fastslår visekorporalen.<br />
Lørdagsbad. De er Norges nordligste operative<br />
soldater. Bare befalselevene på Porsangmoen og<br />
vaktsoldatene på Vardøhus er stasjonert lenger<br />
nord i kongeriket. På grensepatruljen går de to og<br />
to og bærer med seg skarpe skudd. Men sommerstid<br />
er de mest opptatt av å snakke med turister og<br />
passe på at laksefiskerne holder seg på norsk side<br />
og har fiskekort. Denne dagen blåser det friskt fra<br />
TURISTMØTE: Patruljen møter det tyske<br />
ekteparet Lübon ved grensa.<br />
nord, lufta som kommer fra Barentshavet er<br />
relativt kald. Det nakne landskapet gjør at det<br />
nesten alltid blåser oppe på observasjonsposten.<br />
– Om sommeren er det stor trafikk ned til sjøen<br />
hvor grenseelva renner ut. Den fine Lillesanden,<br />
som vi kaller stranda, er kåret til Nord-Europas<br />
mest romantiske. Vi bader her hver lørdag året<br />
rundt. Her er turistbusser på sommeren og skuterturister<br />
på vinteren. Også brasilianere har jeg møtt<br />
her på vinteren. De fleste kjenner til de strenge<br />
reglene knyttet til riksgrensen, sier Haukali.<br />
Stille strøk. Sammen med makker Kevin<br />
Grønvik tar han høflig kontakt med et eldre tysk<br />
ektepar på snuplassen. Elfrida og Helmut Lübon<br />
er imponert over naturen, de kjenner grensereglene<br />
og sier på gebrokkent engelsk at de senere<br />
planlegger en tur til Murmansk.<br />
– Her er jo flere turister, men vi ønsker ikke å<br />
«plage» alle med spørsmål. De ser at vi er til<br />
stede, sier Haukali.<br />
Patruljen fortsetter. Sørover på den smale veien,<br />
forbi Oscar IIs kapell og små hus som bare er<br />
bebodd om sommeren. Den lille bygda unngikk<br />
tyskernes brenning da Hitlers soldater måtte<br />
flykte for å unngå å bli avskåret av sovjetiske<br />
styrker høsten 1944.<br />
Vi møter noen biler, og omtrent alle hilser og<br />
vinker. Lenger kommer du ikke etter å ha kjørt<br />
E6 til Kirkenes og fylkesvei 886 seks mil videre.<br />
Etter et par kilometer tar vi av ned mot elva. I<br />
småskogen er det verre å se elvebredden fra OP<br />
247, derfor må vi bruke beina for å få oversikt.<br />
Denne dagen er det rolig, det er ingen sportsfiskere<br />
å se – bare et par parkerte campingvogner.<br />
Triangel. Gjennom den kalde<br />
krigen har Hæren hatt en tung<br />
tilstedeværelse i nord, og fort -<br />
satt er triangelet Setermoen –<br />
Skjold – Blåtind å regne som en<br />
nordområdesatsing, påpeker<br />
generalmajor Per Sverre Opedal<br />
(bildet), generalinspektør for Hæren.<br />
– I tillegg til en relativ befestning av tyngde -<br />
punktet i nord og utvikling av Grensevakten<br />
(GSV), øver vi mer i kjerneområdet – også i<br />
mindre målestokk innenfor rammene av en<br />
fellesoperativ arena, gjerne sammen med<br />
Heimevernet og Norwegian Task Force. For det<br />
tredje understøtter vi søkelyset i Nato og andre<br />
samarbeidspartnere om viktigheten av Nordområdene<br />
– med utvekslinger og øvinger i<br />
mindre forband, sier Opedal.<br />
Arktisk styrke. 2. bataljon på Skjold er av den<br />
politiske ledelsen blinket ut til å bli en arktisk<br />
innsatsstyrke, uten at ambisjonsnivået er helt<br />
ferdig definert. Det betyr ikke flere soldater,<br />
men at soldatene som allerede er der, vil få<br />
lettere kjøretøyer med omtrent samme våpenkraft<br />
som i dag. Sisu og andre tunge hjulkjøretøyer<br />
skal bort, de blir erstattet av belter og<br />
sekshjulinger. Og større innslag av langtrekkende<br />
Javelin-missiler.<br />
– Vi er beredt å fylle innholdet i en arktisk<br />
innsatsstyrke, sier generalinspektøren.<br />
Langtidsplanen innebærer bare mindre justeringer<br />
i Hæren, og da heller av en mer funksjonell<br />
art. Forholdet nord-sør blir som i dag,<br />
med primært en hurtig reaksjonsstyrke på Rena<br />
og resten av brigaden i nord med en blanding av<br />
vervede og vernepliktig personell.<br />
– Det er flere måter å regne hoder på. Garden<br />
og Grensevakten kan ikke flyttes, så har vi Rena<br />
i sør og indre Troms i nord.<br />
Pluss Sessvollmoen. Vi har<br />
fortsatt en nordområdesatsing,<br />
konkluderer hærsjefen. »<br />
44 OKTOBER <strong>2012</strong> OKTOBER <strong>2012</strong><br />
45