F NR 10 oktober 2012

nomisk verdenskrise ti år senere. Og likevel var
det krefter som også ønsket en «hevnefred» etter
annen verdenskrig.
Fra sigaretter til tyske mark. Kåre Willoch opplever
at tiden i Tyskland bidrar til å videreutvikle
hans politiske synspunkter. Som okkupasjonssoldat
erfarer den vordende sosialøkonomen
hvordan sigaretter fungerer som betalingsmiddel.
De norske styrkene har kvoter, flere
selger røyk til tyskere. Videre opplever han overgangen
fra sigaretthandel til tyske mark.
– I 1949, mens jeg fremdeles er i Tyskland, overtar
Konrad Adenauer som kansler i Vest-Tyskland
med Ludwig Erhard som finansminister. Han
gjennomfører sine prinsipper basert på liberalkonservativ
tenkning. Overgangen fra handel
med sigaretter til tyske mark går i løpet av få
dager. Sigarettverdiene faller straks dramatisk,
minnes vår tidligere statsminister.
– Konrad Adenauer og Ludwig Erhard fikk til
en dramatisk start på oppgangstiden. Det førte til
optimisme i Tyskland – en holdning som sa
«dette skal vi få til». I løpet av få år vokste
nasjonalinntekten per innbygger i Vest-Tyskland
fra under norsk nivå til klart over. Det betød mye
for tyskernes psyke også. Adenauer innledet dessuten
et stadig tettere samarbeide med de tidligere
fiendene i Amerika og Vest-Europa, noe
som sterkt påvirket utviklingen av vekst, samarbeid
og fred i vår del av verden.
På epleslang. Som del av forsyningstroppen, skal
20-årige Kåre være med på å regne ut rasjoner for
alle avdelingene og føre regnskap med inngang
og utgang fra lagrene. Sersjanten er norsk, de to
kvinnene på kontoret er tyske – men foretrekker
å snakke engelsk. Hverdagen består av å stå opp,
spise i messen, jobbe, lese, tilbringe kveldene
sammen med andre soldater og se seg om. Noen
ganger er det organiserte utflukter.
– Såkalt fraternisering var forbudt, husker 83-
40 OKTOBER 2012
«Ens inntrykk av historien avhenger ofte av hvilken side man tilhører»
1948: Kåre Willoch som soldat i Tysklandsbrigaden.
Foto: PRIVAT
åringen med glimt i øyet.
– Men tyske jenter flokket seg jo rundt
soldatene, og jeg kunne ikke unngå å se at både
den ene og den andre innledet forhold på tvers av
reglene. Noen av nordmennene ga bort matvarer
og sigaretter. En av mine kolleger forlot sin tyske
elskerinne for å reise hjem til Norge og gifte seg
med sin gravide kjæreste. Etter bryllupet kom
han tilbake til brigaden og gjenopptok kontakten
med elskerinnen. Selv om vi andre forsøkte å
snakke ham fra det.
For Willoch er det interessant å se mest mulig
av området, oppleve kulturen og snakke med
dem han møter.
– Jeg husker en biltur med flere norske soldater.
Vi stopper et sted hvor det vokser trær med
modne epler i veikanten. Og noen begynner å
plukke. Plutselig dukker det opp en gestikulerende
bonde og mange av gutta stikker instinktivt
avgårde, som om de er på epleslang og frykter
kjeft. Noen av oss vil høre hva mannen vil. Vi får
en lengre prat. Han er bare interessert i å beholde
eplene selv.
Historien skrives av seierherrene. – Mens jeg er i
Schleswig i Nord-Tyskland, blir det veldig tydelig
for meg at historie kan skrives på mange måter,
sier Willoch.
– Jeg forstår at dansker og tyskere har hver sin
opplevelse av Schleswig-Holsteins historie.
Krigen i 1864 opplevde danskene som en tysk
erobringskrig, mens de fleste innbyggerne der –
som var tyskere – opplevde den som en befrielse
fra danske herrer. Det er en lærdom jeg har tatt
med meg videre: Ens inntrykk av historien
avhenger ofte av hvilken side man tilhører, fort -
setter han.
– Med tanke på utenrikspolitikk fikk jeg
bekreftet betydningen av forsoningsfred. Jeg så
ødeleggelsene i Tyskland og snakket med slagne
mennesker som på et tidspunkt nesten hadde gitt
opp håpet om gjenreisning. De allierte vurderte å
legge ned all industri i Tyskland og skape en
«ufarlig» landbruksnasjon. Heldigvis skjedde
ikke dette. Freden ble preget av den tidligere
militære lederen i USA, George Marshall. Og
Marshallhjelpen ble enormt viktig. Man erkjente
behovet for å gjenreise hele Europa, både sosialt,
politisk, moralsk og økonomisk. Det har vært
utrolig positivt.
Norges tidligere statsminister forteller at han
også har hatt stor glede av sin erfaring fra Tysklandsbrigaden
i kontakten med tyske politikere.
– Tyskland har vært – og er – en svært viktig
aktør i europeisk politikk. Det å skjønne hva de
har opplevd og kunne snakke språket, tror jeg
har vært en stor fordel for meg som politiker, sier
Willoch.
Skribenten
NINA BRATT er frilansjournalist. I denne
serien intervjuer hun kjente personer om
hvordan de opplevde å tjenestegjøre i
internasjonale operasjoner. Serien er laget på
oppdrag fra Forsvarets veterantjeneste.
OKTOBER 2012
41