F NR 10 oktober 2012

More documents

Recommendations

Info

» dokument ›› NORDOMRÅDENE Hurtigrutens passasjerer som vil avlegge klippen helt nord i Europa et besøk. – Det er jo fisken og turistene som er viktige her oppe, og vi er spente på utviklingen i oljenæringen. Men vi tar vel ikke for hardt i om vi sier at den såkalte nordområdesatsingen hittil har vært mye snakk og mindre realiteter. Noen militær satsing ser vi ikke noe til, i alle fall ikke på norsk side, sier Roald Andersen, og får samtykkende nikk fra de andre to. Skal fungere. Det er nettopp overvåking av fisket som er noe av det viktigste for radaren på Magerøya. Men de tre som jobber der, driver mest med det tekniske. – Vi skal ikke primært følge med på radarbildet, for det gjør de på FOH. Derimot skal vi se til at radarer og radioer og kryptosystemer fungerer. Radarstasjonen ble etablert i 1962, og radaren som står her nå, er om lag 20 år gammelt, så en del vedlikehold må vi regne med. Stort sett er materiellet pålitelig, så har vi litt arbeid på FISbasis og vernearbeid. Og vi skal holde kjøretøyer 48 OKTOBER 2012 «I en krigssituasjon kan jo alle mulige opplysninger være til nytte» ROLF SKATTEBO i Ksat i drift samt vedlikeholde skuter, bandvogn og løyper, sier stasjonssjef Helgemo. Gamle stasjoner. Det vurderes nå et forslag til oppgradering av radarene i kystradarkjeden, som strekker seg fra Træna til Vadsø. Observasjonspost 247 ved Grense Jakobselv har også en sjøradar «light». Samtidig anes et generasjonsskifte på personellsiden. Det begynner å bli mange 50åringer – og kystradar har ikke noe eget utdanningssystem lenger. Det rekrutteres heller ikke lenger via førstegangstjenesten til de avsidesliggende små stasjonene. I de siste årene har rekrutteringen av nytt personell stort sett kommet fra Luftforsvaret og overtallige fra andre avdelinger. Driften vinterstid kan være tøff. Ikke rent sjelden må karene grave seg inn eller ut av stasjonen – bilder de har tatt, viser hvordan snøen kan pakke inn stasjonen på 71 grader nord når vinden herjer som verst på kystradarfjellet. Mer øving i nord. Heimevernet (HV) er også en del av Forsvarets satsing i nord. Det mener generalinspektøren for Heimevernet Kristin Lund (bildet). Hun peker på HVs flytting av be - fals skolen til Garnisonen i Pors - anger, og at HV i nord øver mer av styrkene sine enn i sør. HV16 og 1000 innsatssoldater fra hele landet var med på øvelse Cold Respons i år, mens innsatsstyrken til HV-16 var med under vinterøvelsen i fjor. Klare signaler, mener Lund. – Det er viktige objekter HV har sikringsjobb for i nord. Derfor har vi fått øvd mer her de siste årene sammenlignet med Sør-Norge, sier Lund. Mer enn 50 prosent av styrkene i både HV17 og HV16 har ifølge Lund fått sine øvingsdøgn i fjor, og de ligger godt i rute i år også. Generalmajoren understreker at hun er glad langtidsplanen legger opp til styrking av øvingsaktiviteten i nord. – Den legger opp til mer trening lokalt og at vi skal få mer ut av hvert treningsdøgn. Det er et signal opp mot nordområdene i seg selv, mener Lund. 2. BATALJON: Den politiske ledelsen vil at 2. bataljon skal bli en arktisk styrke. Foto: OLE-SVERRE HAUGLI/HÆREN Totalt skal 50 prosent av HVs områdestruktur trenes hvert år. Det er rundt 20 000 soldater på landsbasis. Utfordringer. HVs sjef og hennes stab i Elverum er imidlertid bekymret over utviklingen av antall vernepliktige fra Nord-Norge, og spesielt Finnmark. Før ble ungdommer i de nordligste fylkene kvotert inn til førstegangstjeneste i Forsvaret, nå viser tallene at grunnlaget for rekruttering til HVs styrker i nord synker og synker. Det har fått staben og Lund til å tenke nye muligheter. – Kanskje må vi tenke helt nytt. Det kan være at vi må rekuttere blant dem som ikke har gjort første gangstjeneste. Gi dem en militær utdanning og få dem med i HV. – En slags «light-versjon» av førstegangstjenesten? – Det viktige er at vi trenger lokalkjente HVsol dater – også i nord. Jeg ønsker å utnytte den sosiale kapitalen som finnes lokalt. Poenget er at rekrutt eringsgrunnlaget synker. Da må vi ta grep for å rekruttere nye og gi dem et basiskurs av militær ut danning før de gjør resten av tjenesten i HV, sier Lund. Avmilitarisert Svalbard. På 78 grader nord er det ingen HV-soldater, men øygruppa Svalbard ligger veldig sentralt i nordområdene. Ved inngåelse av Svalbardtraktaten i 1920 er øyriket også definert som avmilitarisert sone. Svalbard skal ikke utnyttes militært, verken av Norge eller andre. Fra tid til annen har det vært påstander om brudd på denne regelen, senest i en bok i november i fjor, om at satellittbilder av militær verdi lastes ned i Longyearbyen for å overlates til militære. Bildene brukes for etterretning og kommunikasjon i krigsområder, både i Irak, Libya og Afghanistan, hevder journalist Bård Wormdal i boka «Satellittkrigen». – Jeg påstår ikke at Svalsat selger data direkte til noe lands forsvar, men de selger til firmaer og institusjoner som samarbeider med de væpnede styrkene. Det mener jeg blir brudd på Svalbardtraktaten, sier Wormdal. Strengt regulert. – Dette er grunnløse påstander. Vi HV I NORD: Færre vernepliktige fra Nord-Norge gir problemer for HV. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS laster ikke ned bilder på Svalbard som selges til noe lands forsvar. Vi kan laste de samme bildene ned i Tromsø, men bare et par prosent av bildene vi henter ned i Tromsø selges til Forsvaret. Det er gjerne fra AIS-satellitt og radarbilder som viser oljesøl og is og som brukes av Kystvakten, sier direktør Rolf Skattebo i Ksat, det kommersielle satellittsenteret som driver Svalbard satellittstasjon (Svalsat). Han mener det strengt regulerte regimet på Svalbard fungerer veldig bra. Svalbard er godt egnet til å ta ned signaler fra satellitter som går i polare baner fordi satellittene passerer 14 ganger i døgnet mot sju over fastlandet. – Vi bruker bare sivile satellitter. Men selvfølgelig – i en krigssituasjon kan jo alle mulige opplysninger være til nytte. Imidlertid vil jeg si at en drone gir bedre oversikt enn en satellitt med 30 meters oppløsning. Nye forskrifter. Den såkalte jordstasjonsforskriften har et eget kapittel om Svalbard. » Den er fra 1999 og sorterer under Samferdselsdepartementet. Nå SVALSAT: Den sivile antenneparken på Svalbard. OKTOBER 2012 49
» dokument ›› NORDOMRÅDENE «Vi kan mye om jegertjeneste og sanitet. skal forskriften revideres, men avdelingsdirektør Jørn Ringlund i Post- og teletilsynet vil ikke røpe hva som blir de viktigste endringene: – Vi har ikke kommet så langt at jeg kan avsløre det. Men forskriften skal snart ut på høring, og det jeg kan si, er at mye har skjedd på teknisk side de siste årene. Forskriften justeres for å være i tråd med forpliktelsene internasjonalt, blant annet i forhold til Svalbardtraktaten, sier Ringlund. Ksat har 30 antenner som mottar data fra nærmere 70 forskjellige satellitter fra 15–20 land. Nå bygges enda en antenne på fjellet over Longyearbyen, den skal støtte den europeiske romfartsorganisasjonens Sentinel-satellitter. Penger på bok. Tilbake på russergrensa forteller Kevin Grønvik fra Trondheim at også faren hans gjorde grensetjeneste på OP 247, i 1989. – Vi har jo snakket om å fortsette i Forsvaret, vi kan mye om jegertjeneste og sanitet. Kanskje litt mindre i andre mer krigerske fag, smiler Grønvik, som har blitt en god brødbaker. – Grensetjenesten er omtrent som vi tenkte da KEVIN GRØNVIK, menig vi søkte oss hit. Tjenesten innebærer mye frihet og opplevelser, men også ansvar. Det var en kompis som anbefalte meg å søke, forklarer Haukali. Han har også vært på velferdstur til Murmansk. Der møtte han mange hyggelige mennesker, men mener byen var preget av dårlig vedlikehold. Og norske vernepliktige følte seg rike i Russland. Sparer. Så er det da også lite å bruke daglønna på. Soldatene får 50 kroner ekstra per dag på grensen, og det er langt til nærmeste butikk. Når dimisjonsgodtgjørelsen er inne på kontoen, snakker Grønvik om 60 oppsparte tusenlapper i løpet av førstegangstjenesten, Haukali noe liknende. – Men vi jobber i snitt ni–ti timer i døgnet. Og så skifter vi på å sitte i tårnet og gå patrulje. Og lage mat, sier Haukali. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no PAAL RAVNAAS pr@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ og ARNE FLAATEN UTKIKK: Menig Andreas Løkhammer (19) fra Hardanger har god sikt denne kvelden. OP 247: Vakttårnet ved Grense Jakobselv. 50 OKTOBER 2012 OKTOBER 2012 51
Page 1: Postabonnement B Returadresse Forsv
Page 5 and 6: Skarp innhold øving Kirurger opere
Page 7 and 8: dette skjer ›› oktober ■ MØT
Page 9 and 10: fire kjappe klipp Navn: Mette B. O`
Page 11 and 12: aktuelt GRØNN RETUR Flere gjør so
Page 13 and 14: Krigskirurgikurs ■ Arrangeres ved
Page 15 and 16: annonser Illustrasjon: NINA NORDAL
Page 17: aktuelt ›› Afghanistan Tar over
Page 20 and 21: annonse 36 OKTOBER 2012 annonser OK
Page 22 and 23: nomisk verdenskrise ti år senere.
Page 24 and 25: dokument ›› NORDOMRÅDENE «Vi
Page 28 and 29: Historier fra kjøkkenet Wilhelm Mo
Page 30 and 31: utland › USA: Boonsboro, Maryland
Page 32 and 33: meninger ›› leserbrev HÆRVERNE
Page 34 and 35: folk brudeparet Sankthansaften gift
Page 36 and 37: kultur BIMBO-TUREN Lederutvikling
Page 38 and 39: mix - Det var kona til broren min s
Page 40 and 41: her&nå SJØ 83 LUFT Pilotjakten Se
Page 42 and 43: Danex Noco 2012 Nytt idrettsbygg De
Page 44 and 45: 84 C-130J til Afghanistan Luft i en
Page 46 and 47: HVs oppgaver Sauesanking Utfordring
Page 48 and 49: FLO AKTUELT FRA FLO ISBERGING: Ny i
Page 50 and 51: CYBER AKTUELT FRA CYBERFORSVARET 7O

F NR 10 oktober 2012

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?