F NR 10 oktober 2012

aktuelt ›› gender
Kvinneeffekten
Kvinnelige soldater har de siste årene fått
en viktigere rolle i konflikthåndtering,
mener forsker Anne Ellingsen.
– Det har skjedd mye
positivt de siste årene.
Resolusjon 1325 ble i
større grad brukt i den
norskledete PRT-en i
Afghanistan, sier hun.
1325 er FN-resolusjonen
om kvinner, fred og
Anne Ellingsen.
sikkerhet. Den ble vedtatt
i 2000. Målet var å øke kvinners deltakelse og
innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere
og løse konflikter. I 2009 viste en flernasjonal
studie at lite hadde skjedd i den norskledete
PRT-en, til tross for politiske ambisjoner og
handlingsplaner. På oppdrag fra Forsvarsdepartementet
har Ellingsen utarbeidet en oppfølger
til denne studien. Hun har blant annet
intervjuet ti offiserer med tilknytning til PRT-en
34 OKTOBER 2012
i perioden 2007–2011. I tillegg er internasjonale
militære kilder, forskere, ambassadepersonell og
andre med god kjennskap til PRT-en intervjuet.
– Den norske PRT-en har fikk en mer syste -
matisk tilnærming til genderperspektivet.
Samtidig er det mye som gjenstår, sier Ellingsen.
– I motsetning til tidligere, hadde den norske
PRT-en en genderrådgiver i hundre prosent stilling,
forteller hun.
Matprat. – Kvinner i Afghanistan er opptatt av
de samme tingene som kvinner i Norge, sier
løyt nant Elisabeth.
I 2011 var hun genderrådgiver i den norske
PRT-en i Afghanistan. I tillegg var hun lagfører i
et Female Engagement Team (FET). Målet var å
komme i kontakt med kvinner.
– Hva snakket dere om?
KVINNEMØTE: Løytnant Elisabeth under et møte med afghanske kvinner i Mazar-e-Sharif i 2011. Foto: FORSVARET
– Jenteting. Vi pleide ofte å starte med en «ice
breaker», for å bli litt kjent. Vi fortalte for
eksempel hvordan vi laget mat hjemme. Så
spurte vi hvordan de laget mat. Da kunne vi
holde det gående lenge.
Elisabeth forteller at på samme måte som det i
mange afghanske lokalsamfunn er de eldste som
har mest makt, er det konene til de eldste
mennene som har mest innflytelse blant
kvinnene.
– Vår erfaring er at vi ikke må undervurdere
kvinnenes rolle i Afghanistan, sier hun.
– Vi var i en landsby for å snakke med de
lokale sjefene. Vi spurte om vi kunne få prate
med konene deres. Om hva da, spurte mennene.
Om kvinneting, svarte vi. Bli med hjem, sa de da.
Det hadde ikke de mannlige soldatene fått lov
til.
Etterlyser kurs. Oberstløytnant Lars Huse var
sjef for PRT 17. Han var også et av intervjuobjektene
til Ellingsen.
– Kvinner sitter på mye informasjon, og de har
ufattelig stor påvirkningskraft. De oppdrar
barna. Det gir en langsiktig effekt at også deres
stemmer blir hørt, sier Huse.
Han mener at Forsvaret må benytte seg av
de verktøy som bidrar til å gjøre militære
operasjoner mer effektive. Genderperspektivet
er, ifølge Huse, et slikt verktøy, men obersten
etterlyser mer kompetanse på området.
– Alle i en PRT, både ledere og soldater, må ha
samme forståelse av genderperspektivet. Det
hjelper ikke at bare gender-rådgiveren er opptatt
av dette. PRT-en trenger konkrete håndbøker og
reglementer om hvordan genderperspektivet
skal brukes, i tillegg til målrettete kurs, sier han.
Ser mot Sverige. Det er Anne Ellingsen enig i.
Hun viser til Sverige. Der får offiserer som skal
ut i internasjonale operasjoner, egne
genderkurs. I tillegg blir lagene som også skal
operere opp mot kvinner, satt sammen allerede
før avreise. I den norskledete PRT-en ble lagene
satt opp etter ankomst i Afghanistan.
– I Sverige trener et lag sammen i tre måneder
før avreise, noe som er langt mer profesjonelt.
De norske soldatene utsetter seg for økt fare
ved å ikke trene sammen på forhånd, sier
Ellingsen.
MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no
Ordboka
■ Genderperspektivet = Å ta
høyde for at kvinner og menn i
et konfliktområde opplever og
erfarer en konflikt på ulike
måter.
– Satser ikke nok
Norges gendersatsning er ikke
god nok, mener oberst Odd
Andreas Søbstad (bildet). Han er
sjef for den siste
norske styrkebidraget
i Faryab.
– Vi har
kommet et godt
stykke på vei,
men jeg tror vi
hadde lyktes i
enda større
grad dersom Norge hadde satset
mer på Female Engagement
Teams og Mixed Engagement
Teams. USA og Sverige har opplevd
stor suksess med dette, sier
oberst Søbstad.
I likhet med forsker Ellingsen
mener Søbstad det er en ulempe
at lagene ikke settes sammen før
ankomst i Afghanistan.
– Til tross for at flere tidligere
PRT-sjefer har tatt til orde for
dette, har Norge valgt å ikke organisere
slike lag på en tilstrekkelig
måte.
– Det går ikke an å drive med
tilfeldighetsorganisering av en så
viktig brikke. Kvinnene og
mennene i slike team bør bli
selektert på forhånd og trent for
jobben de skal gjøre, sier han.
OKTOBER 2012
35