17.07.2013 Views

F NR 10 oktober 2012

F NR 10 oktober 2012

F NR 10 oktober 2012

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

veteranene<br />

Siden annen verdenskrig har Norge deltatt i flere operasjoner<br />

utenlands. I denne serien presenterer vi en veteran fra de største.<br />

Denne gang: Tysklandsbrigaden.<br />

– Motparten<br />

er også<br />

mennesker<br />

Året er 1948. I den tyske byen Kassel ser Kåre Willoch<br />

den totale ødeleggelse. Noen få steder stiger røyk -<br />

søyler opp fra ovnsrør i ruinene. Der bor det mennesker.<br />

– Å se saken fra motpartens side for å få et<br />

godt resultat, sier tidligere statsminister, Høyrepolitiker<br />

og fylkesmann Kåre Willoch.<br />

– Det tror jeg at jeg virkelig forsto betydningen<br />

av da jeg var i Tysklandsbrigaden.<br />

– Jeg så hvilken katastrofe krigen hadde vært<br />

også for Tyskland, og jeg skjønte at forsoning må<br />

være bedre enn gjengjeldelse. Prøv å forstå hva<br />

som er viktig for motparten, ikke påfør noen<br />

unødvendige nederlag under forhandlinger.<br />

Dette prinsippet håper og tror jeg at jeg senere<br />

har prøvet å følge i politikken.<br />

Et land i ruiner. Kåre Willoch sitter i en av<br />

Stortingets kafeer og minnes erfaringer fra sitt<br />

første møte med Tyskland. Han er den gang<br />

38 OKTOBER <strong>2012</strong><br />

rundt 20 år, soldat i Brigade 482 og seiler inn til<br />

Hamburg ombord i det gamle troppetransportskipet<br />

Svalbard. Året er 1948. Den blivende<br />

politikeren er del av Norges bidrag til okkupasjonen<br />

av Tyskland. Senere skal ferden gå med bil<br />

og tog til Hartz-området i Niedersachsen og etter<br />

en stund til Schleswig. Men der og da er han slått<br />

av det han ser i Hamburg.<br />

– Havnen fungerer merkelig nok, men jeg kan<br />

ikke se noe som ikke er helt eller delvis ødelagt.<br />

For meg er dette den første illustrasjonen på<br />

hvilken katastrofe krigen har vært også for det<br />

tyske folk. Jeg kan heller ikke la være å tenke på<br />

at et flertall av dem ikke har stemt for Hitler. Og<br />

at brorparten av dem som er rammet, er uten<br />

ansvar for denne katastrofen. Inntrykket av de<br />

VETERAN: Mange kjenner Kåre Willoch som veteran fra politikken, men det er ikke like mange som vet at han også er veteran fra utenlandsoperasjoner. Foto: ARNE FLATEN<br />

menneskelige lidelsene ved krigen er overveldende,<br />

sier han.<br />

– Senere ser jeg meget mer av det samme. Vi er<br />

først i Northeim, en mindre by i Hartz-området<br />

som stort sett er intakt. Men i Kassel, som hadde<br />

vært en nokså stor og blomstrende by, får jeg se<br />

den totale ødeleggelse. Den er en eneste diger<br />

grushaug. Noen få steder kan jeg se at det stiger<br />

røyksøyler opp fra ovnsrør i ruinene. Der bor det<br />

mennesker.<br />

Politikk rundt bordet. Kåre Willoch ønsker seg<br />

inn i Tysklandsbrigaden, det er del av hans<br />

militærtjeneste. Men før han drar til Tyskland,<br />

har han bestemt seg for å bli sosialøkonom. I<br />

omgangskretsen har mange med god nok artium<br />

valgt medisinstudiet. For ham står det mellom<br />

jus, Handelshøyskolen i Bergen og sosialøkonomi.<br />

Hans far råder ham til å studere det siste.<br />

Kåre tar forstudiet før han drar i militæret. Og det<br />

sosialøkonomiske perspektivet kommer til å<br />

danne en del av bakteppet for øynene han ser<br />

Tyskland med.<br />

– Jeg var nok samfunnsengasjert – som så<br />

mange unge var den gang. Rundt middagsbordet<br />

hjemme snakket vi mye om internasjonal<br />

politikk og om gjenreisingen etter krigen. Min<br />

far og mine to brødre hadde deltatt i motstandsarbeid,<br />

måtte flykte til England og sluttet seg der<br />

til marinen. Min mor og jeg levde en periode som<br />

flyktninger i Sverige, forteller han.<br />

– Etter å ha lest verdenshistorie var jeg allerede<br />

den gang opptatt av at fred bygget på hevn som<br />

oftest gir grunnlaget for en ny krig. Og det mener<br />

jeg den dag i dag. Etter annen verdenskrig var jeg<br />

spesielt interessert i Versailles-freden. Den ble<br />

inngått i januar 1919 og markerte avslutningen<br />

på første verdenskrig. Traktaten ble aldri<br />

ratifisert av amerikanerne, men påla blant annet<br />

Tyskland ikke bare å avstå store landområder og<br />

kolonier, men også å ta alt ansvaret for krigen og<br />

å betale enorme krigserstatninger. Som 20-åring<br />

var jeg kjent med at mange mente den var et verk<br />

av kortsynte og til dels hevngjerrige menn – som<br />

til overmål verken hadde interesse for eller innsikt<br />

i de katastrofale økonomiske<br />

skadevirkningene av<br />

»<br />

det de bestemte. Versaillesfreden<br />

medvirket til en øko-<br />

«Havnen fungerer merkelig nok, men jeg kan ikke se noe som ikke er helt eller delvis ødelagt»<br />

OKTOBER <strong>2012</strong><br />

39

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!