samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights of ...
samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights of ...
samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights of ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
GÁLDU ČÁLA 2/2010<br />
fremgår av meldingen at «regjeringen vil<br />
legge <strong>for</strong>holdene til rette <strong>for</strong> at det etableres<br />
en ordning <strong>for</strong> faste konsultasjonsmøter<br />
mellom finansministeren, statsråden med<br />
ansvar <strong>for</strong> <strong>samisk</strong>e saker og Sametinget<br />
før regjeringens første budsjettkonferanse.<br />
Regjeringen vil invitere sametinget til<br />
konsultasjoner om ut<strong>for</strong>mingen av slike<br />
budsjettprosedyrer.»20 Larsen konstaterte<br />
at man ennå ikke har blitt enige om slike<br />
budsjettprosedyrer, og at denne prosessen<br />
heller ikke har hatt en slik utvikling som<br />
Sametinget med rette kunne <strong>for</strong>vente seg<br />
i lys av de målsettingene som kommer til<br />
uttrykk i St. meld. nr. 28 (2007-2008).<br />
Larsen ga uttrykk <strong>for</strong> at <strong>samisk</strong>e saker<br />
etter hennes oppfatning ikke gis nødvendig<br />
prioritet i regjeringens budsjettarbeid, og<br />
at påkrevde økninger i Sametingets budsjett<br />
ikke fremstår som en prioritert sak <strong>for</strong><br />
regjeringen. Hun eksemplifiserte dette med<br />
å vise til at økningen til <strong>samisk</strong>e <strong>for</strong>mål i<br />
budsjettet <strong>for</strong> 2011 er på 3,5 %, mens andre<br />
<strong>for</strong>mål er tilgodesett med en økning på hele<br />
7 % – eksempelvis gjelder dette sektorer<br />
som opplæring og kultur. Hun viste videre<br />
til at Sametinget i løpet av de seneste 12 år<br />
har hatt en negativ real økonomisk vekst,<br />
dersom man ser bort fra bevilgninger til<br />
<strong>samisk</strong>e <strong>for</strong>mål som regjeringen på <strong>for</strong>hånd<br />
har øremerket til bestemte <strong>for</strong>mål.<br />
Larsen anførte at det moderne <strong>samisk</strong>e<br />
samfunn fremdeles er i en etableringsfase,<br />
og at det der<strong>for</strong> er viktig at Sametinget gis<br />
reelle muligheter til å legge premissene <strong>for</strong><br />
den <strong>samisk</strong>e samfunnsutviklingen. Sametinget<br />
må gis reell frihet og mulighet til<br />
å fatte og gjennomføre egne politiske og<br />
økonomiske prioriteringer. Hun anførte<br />
videre at det er viktig at <strong>samisk</strong>e institusjoner<br />
tilknyttes Sametinget, organisatorisk så<br />
vel som budsjettmessig.<br />
Larsen konkluderte med at dagens<br />
finansieringsordning, herunder regjeringens<br />
praksis med å øremerke bevilgninger<br />
til <strong>samisk</strong>e <strong>for</strong>mål, fører til at Sametinget<br />
i realiteten på mange områder kun er en<br />
<strong>for</strong>valter av statens samepolitikk.<br />
Flere seminardeltakere var av den oppfatning<br />
at dagens finansieringsordning<br />
20 St.meld. nr. 28 (2007-2008), punkt 8.5<br />
12<br />
viser at man per i dag ikke har reell <strong>samisk</strong><br />
autonomi eller selvstyre. Enkelte deltakere<br />
ga uttrykk <strong>for</strong> at dagens ordning peker i<br />
retning av at staten ønsker å opprettholde<br />
Sametinget som et rådgivende organ. Det<br />
ble også av enkelte deltakere stilt spørsmål<br />
ved om Sametinget selv i alt<strong>for</strong> liten grad<br />
stiller klare krav til staten med hensyn til<br />
finansieringsordningen. En av seminardeltakerne<br />
ga uttrykk <strong>for</strong> at en del av problemet<br />
muligens kan ligge i at Sametinget<br />
etter hvert har blitt en strømlinje<strong>for</strong>met byråkratisk<br />
institusjon som i liten grad skiller<br />
seg fra norske institusjoner. Enkelte deltakere<br />
var av den oppfatning at dagens situasjon<br />
er overraskende, sett i lys av statens<br />
folkerettslige <strong>for</strong>pliktelser over<strong>for</strong> samene.<br />
En av seminardeltakerne ga uttrykk <strong>for</strong><br />
at Sametinget på mange områder synes å<br />
støte på de samme problemene som det<br />
<strong>samisk</strong>e kommuner opplever i <strong>for</strong>hold til<br />
staten. Det ble i den <strong>for</strong>bindelse sagt at<br />
det er begrenset statlig <strong>for</strong>ståelse <strong>for</strong> at<br />
de særegne <strong>samisk</strong>e <strong>for</strong>hold gjør at det er<br />
kostnads-, tids- og ressurskrevende å gjennomføre<br />
samepolitiske tiltak. Det ble her<br />
blant annet vist til kostnadene knyttet til<br />
gjennomføringen av tospråklige kommunale<br />
tjenester. Det ble også sagt at <strong>samisk</strong>e<br />
kommuner i dag i begrenset grad får «drahjelp»<br />
fra Sametinget i <strong>for</strong>hold til arbeidet<br />
<strong>for</strong> økte overføringer til <strong>samisk</strong>e kommuner.<br />
Det ble anført at Sametinget har<br />
et ansvar i <strong>for</strong>hold til å etablere et tettere<br />
samarbeid med <strong>samisk</strong>e kommuner, <strong>for</strong>di<br />
«det <strong>samisk</strong>e samfunn» i realiteten ligger i<br />
kommunene.<br />
Noen seminardeltakere fremhevet at<br />
<strong>samisk</strong>e organisasjoner og institusjoner<br />
lett blir et <strong>of</strong>fer i statens og Sametingets<br />
«spill» om <strong>selvbestemmelse</strong>. Det ble sagt<br />
at det <strong>samisk</strong>e teateret Beaivváš Sámi<br />
Nášunálateáhter er et eksempel i så henseende.<br />
Det ble vist til at økningene i de<br />
årlige bevilgningene til Beaivváš Sámi<br />
Nášunálateáhter, etter at det i 2002 budsjettmessig<br />
ble underlagt Sametinget, i stor<br />
grad har begrenset seg til dekning av lønns-<br />
og prisstigningen.<br />
En av seminardeltakerne anførte at den
Change language