samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights of ...

GÁLDU ČÁLA 2/2010
minoritetene. Samene har hatt tilhold
innenfor det som nå er Norges grenser, fra
lenge før den norske statsdannelsen. Norge
har godkjent samene som et urfolk, og de
er dermed i rettslig forstand forskjellige fra
andre minoriteter. 56 Som urfolk har samene
krav på et særlig vern, herunder i forhold til
gjennomføring av retten til helse og sosial
sikkerhet.
FNs erklæring om urfolks rettigheter
har flere bestemmelser med relevans til
samers rett til helse og sosial sikkerhet.
Artikkel 21 slår fast at urfolk har, uten
diskriminering, rett til å få bedret sine
økonomiske og sosiale kår, herunder helse
og sosiale trygdeytelser. Statene er forpliktet
til å treffe effektive tiltak, eventuelt også
særlige tiltak når dette er passende, for å
sikre en kontinuerlig bedring av urfolks
økonomiske og sosiale kår. Artikkel 23
slår fast at urfolk har rett til å fastsette og
utforme prioriteringer og strategier med
hensyn til hvordan deres rett til utvikling
skal praktiseres. Bestemmelsen i artikkel
23 fremhever at urfolk har særlig rett til å
ta aktivt del i arbeidet med å utforme og
fastsette helse- og sosiale tiltak gjennom
egne institusjoner. Artikkel 24 anerkjenner
at urfolk har rett til sine tradisjonelle
medisiner og behandlingsmetoder. Videre
slås det fast at individer tilhørende urfolk
har samme individuelle rett som andre til
å ha den høyest oppnåelige helsestandard
både fysisk og psykisk, og at statene skal
treffe nødvendige tiltak for gradvis å sikre
full gjennomføring av denne rettigheten.
Artikkel 25 i ILO konvensjon nr. 169 slår
fast at regjeringene skal sikre at tilfredsstillende
helsetjenester blir gjort tilgjengelig
for urfolk, og skal skaffe dem ressurser
som setter dem i stand til å utforme og
tilby slike tjenester under eget ansvar og
egen kontroll, slik at de kan nyte godt av en
høyest mulig fysisk og mental helsemessig
standard. Det slås videre fast at helsetjenestene
så langt det er mulig, skal være
forankret i lokalmiljøet, og planlegges og
administreres i samarbeid med vedkommende
urfolk og ta hensyn til deres spesielle
forhold, herunder språklige, sosiale og
kulturelle forhold.
56 Njål Høstmælingen (2003), Internasjonale menneskerettigheter, side 329
46
Sikring av at samers rett til høyest mulig
fysisk og psykisk helse forutsetter at helse-
og sosialtjenestene til den samiske befolkningen
ikke bare formelt har samme rettigheter
som andre deler av befolkningen i
landet, men at samene også reelt får samme
tilbud. Dette innebærer blant annet at
helse- og sosialtjenestene må være tilpasset
samenes særlige språklige, kulturelle og sosiale
situasjon. Dette kan vanskelig oppnås
med mindre samenes egne representative
institusjoner på en effektiv måte gis anledning
til å fastsette egne prioriteringer og
være delaktig i utformingen av helse- og
sosialtilbudene til den samiske befolkningen.
For å oppnå et likeverdig helse- og
sosialtilbud for den samiske befolkningen,
vil det i mange tilfeller være påkrevd med
særtiltak for samene innenfor sektoren.
I alle internasjonale konvensjoner som
Norge er bundet av, og som uttrykkelig eller
implisitt forbyr diskriminering på etnisk
grunnlag, er det enten uttrykt direkte eller
forutsatt gjennom rettspraksis, at det kun
er den usaklige forskjellsbehandlingen som
er urettmessig. Forskjellsbehandling som
er begrunnet i objektive og saklige kriterier,
og som er nødvendige for å fremme et
legitimt formål, er tillatt etter folkeretten.
Det framstår som klart at det er anledning
til å etablere spesielle ordninger som har
til hensikt til å fremme, styrke og bevare samisk
språk, kultur, næringer og samfunnsliv
for øvrig, selv om blant annet etniske
nordmenn dermed i utgangspunktet blir
indirekte forskjellsbehandlet.
I internasjonal rett foreligger det flere
hjemler for å forskjellsbehandle etniske
grupper eller individer på en slik måte at
det oppstår en særstilling for dem, det vil
si en form for positiv særbehandling. Ett
av de sentrale rettsgrunnlag er artikkel 27
i FNs konvensjon om sivile og politiske
rettigheter (SP), som er tolket slik at staten
har adgang til, og i en viss grad plikt til,
å iverksette positiv særbehandling for å
sikre blant annet kultur- og språkutøvelse
for personer innenfor minoritets- og/eller
urfolkskulturer.
Artikkel 1 (4) i FNs Rasediskrimineringskonvensjon
tillater også positiv