Indholdsfortegnelse - Scandinavian Research Council for Criminology

Mest kjent er Norbert Elias’ store arbeid om siviliseringsprosessen. 13 Ifølge Elias skjer det en
stor endring av den menneskelige atferd i Vesten i løpet av Middelalderen og tidlig-moderne tid, bort
fra en uhemmet og spontant aggresjon over mot selvbeherskelse og forutsigbarhet. Dette skyldtes dels
at samfunnslivet ble mer funksjonsdelt, dets prosesser ble mer differensierte, og derfor ble alle
avhengige av at hver og en oppførte seg rasjonelt og kalkulerbart. Dels skyldtes det etableringen av en
sterk sentralmakt, hvor den gamle krigeradelen ble tvunget til å finne andre måter å hevde seg på enn
ved å utøve vold. Dette gjorde etikette og elegant oppførsel til et ideal og en forutsetning for makt og
innflytelse, og idealet spredte seg nedover og utover i samfunnet fra hoffene.
Elias’ modell har vært mye omdiskutert og brukt. I norsk sammenheng har den sine åpenbare
svakheter som historisk teori om hvordan det var. I tillegg mener jeg at den unnlater å fange inn
vesentlige maktaspekter ved samfunnsutviklingen. Da lå det nær å se nærmere på en teoretiker som
vektla nettopp makten og dens vesen, Michel Foucault. I flere bøker om perioden fra ca. 1650 til 1850
hadde han beskrevet hvordan makten i tankesystemene og samfunnsinstitusjonene driver fram en
disiplinert normalitet som på mange måter blir kjernen i det moderne mennesket. 14 Dermed blir også
mennesket selv en konstruksjon, og ikke utviklingens hovedperson, som hos Elias.
Og ville jeg holde meg til Norden, kunne den svenske økonomiske historikeren Johan
Söderberg by fram en teori om sivilisering som et aspekt ved en allmenn og mangefasettert
moderniseringsprosess, med utviklingen og spredningen av markedsøkonomien som hoveddrivkraft. 15
Igjen er dette for meg en litt maktfattig teori, men den har en unektelig tiltrekningskraft i det at den
finner støtte i så mye av fortidens egne teorier, i hvert fall for 1700-tallets del.
Selv gled jeg nok fra Elias mot Foucault i løpet av den tiden jeg arbeidet med 1600-tallet. For
meg var denne glidning en bevegelse fra sosialpsykologi til maktanalyse, fra atferd til språk, fra
”voldssamfunnet” til bygdetingets ”diskurs” og egne tankestrukturer.
Sivilisering og modernisering
Det andre mine korte historier om uhell forteller om 1600-tallets norske bondesamfunn, er at volden vi
møter der, ikke nødvendigvis ble opplevd som truende eller farlig. For hva var det som var forutsatt
når det å hugge hverandre med øks og sverd, stikke hverandre med kniv og bite hverandre i skulderen
kunne bli oppfattet som uhell? Jeg kan ikke skjønne annet enn at de er glimt av en legitim
slagsmålskultur, en sosial kodeks hvor det å slåss ikke i seg selv er farlig så lenge ingen kommer til
skade og så lenge partene er enige. Det er bare innenfor rammen av slike ordnede slagsmål at uhell
kan anta den formen de hadde fått her, i de øyeblikkene da slåssingen kom ut av kontroll og noen grep
etter våpen.
Disse etikettestyrte slagsmålene er da også hjemlet i Christian den fjerdes lov. 16 Men
sakstypen forsvinner fra mitt materiale fra 1620-tallet av. Dermed blir det to spørsmål som melder seg:
hvorfor oppgis det så omhyggelig i disse knappe rettsreferatene at det som skjedde, hadde vært uhell?
Og: hvorfor forsvinner sakene av dette slaget fra tingbøkene utover på 1600-tallet?
Det første av disse spørsmålene har et åpenbart nærliggende svar: når folk oppga at det som var
skjedd, hadde vært uhell, var det for å få nedsatt straffen. Men så enkelt later det ikke til å være. Jeg
kan ikke se at det er bemerkelsesverdige forskjeller mellom de bøtene som blir ilagt i disse sakene og
andre, tilsvarende, hvor handlingene er like, men hvor det ikke er anført noe om hvorvidt det som
hadde skjedd, var blitt gjort med hensikt.
Jeg tror at poenget her var å få fram fraværet av konflikt. Det å si at den episoden som hadde
ført til skade, hadde vært et uhell og ikke planlagt, ikke villet, innebar at det ikke fantes noen truende
13
Jfr. Norbert Elias, Über den Prozess der Zivilisation: soziogenetische und psychogenetische Untersuchungen
(1939), her. for eksempel den svenske tobindsoversettelsen Sedernas historia og Från svärdet till plikten:
Samhällets förvandlingar (Stockholm: Atlantis 1989 og 1991).
14
Jfr. her særlig Michel Foucault, Galskapens historie i fornuftens tidsalder (1961, Oslo: Gyldendal 1973, 1991);
Overvåkning og straff: Det moderne fengsels historie (1975, Oslo: Gyldendal 1977, 1994) og
Seksualitetens historie I: Viljen til viten (1976, Gjøvik: Exil 1995)
15
Johan Söderberg, Civilisering, marknad och våld i Sverige 1750–1870 (Stockholm: Almqvist & Wiksell:
1993)
16
Jfr. Kong Christian den fjerdes NorskeLovbog, Mandhelgebolken: XII
27