Indholdsfortegnelse - Scandinavian Research Council for Criminology

Indledning
Jeg har fått æren på vegne av Nordisk Samarbeidsråd for Kriminologi å ønske alle velkommen og å
åpne konferansen: ”Kriminaliteten er ikke hva den engang var – om avvik i historisk lys”.
Mulig er det årtusen skiftet som har inspirert til et tilbakeskuende blikk i dette forskerseminaret i år
2000. For så vidt er vi alle noe historisk opptatt ettersom vår kunnskap og våre data nå stort sett
stammer fra det forrige århundre. Men her skal vi også gå noe lengre tilbake for å sette hele forståelsen
av avvik inn i en historisk kontekst.
Våre omgivelser her i Os på Norges vestkyst gir en god ramme. Det er landlige med nær kontakt til
fjord og hav. Dette kan minne oss om at det var i primærnæringen folk livnærte seg. Jordbruk og fiske
har vært det vesentlige i alle tider for å berge livet. Å ro fisken til Bergen tok et døgn eller to avhengig
av vind og vær. Bonde- og fiskersamfunnet var et utpreget klassesamfunn. De fleste rike her eide ikke
så mye, men små bruk kombinert med fiske og jakt ga rikdom i forhold til dem som ikke eide noe. Det
var en utbredt fattigdom blant leilendingene/ husmennene som måtte bruke mesteparten av sin tid på
eiernes jord. Husbonden hadde stor makt. I Kong Christian IV lov av 1604 heter det: ”Husbonden må
refse sine Børn og Tyende med Kæp, eller Vond, og ei med Vaaben.”
De fleste i traktene her hadde for 100 år siden slektninger som emigrert til Amerika. Lengre tilbake til
Vikingtiden dro folk også ut fra Vestlandet. Noen dro i Vesterveg og andre i Austerveg og ikke alltid
med fredelig midler for å skaffe seg rikdom. De skapte også bånd mellom de nordiske land. Erik
Raude dro via Island til Grønnland og Eigil Skalagrimson måtte, etter at han var lyst fredløs her, slå
seg ned i Island.
Ca. fem kilometer herfra ligger ruinene av Lysekloster, bygget i 1174. Det minner oss om at det var
kirken som hadde makten langt opp i middelalderen. All jord var eid av Lysekloster i mils omkrets, og
kirken hadde sin egen lov parallelt med den statlige. Den verdslige lov ble også influert av kirkens
normer. Det er fristende minne om Norsk Lov fra 1687 som satte straff på livstid for den som ”bander
sine foreldre” og dødsstraff for dem som slo dem. Så sent som i 1836 ble to søsken som hadde kalt sin
mor ”Fyldesvin” dømt av Høyesterett til tukthus på livstid for ”ubluelig at have tiltalt sin Moder”.
Men i de gamle lover finner vi også en annen rimelighet enn i dag. I Magnus Lagabøters Landslov fra
1274 heter det i Tyvebolken: ”Det er nu dernæst, at ingen av os skal stjæle fra den anden. Nu er det
dog at merke, naar en mand stjæler mat, som ikke kan faa arbeide til livsopphold, og berger saaledes
sit liv under sult, da fortjener det tyveri paa ingen maate revsing (straf).” Fullt så rimelig var det ikke
for en mann i arbeid eller en som stjal oftere. I første omgang var det bøter og om han ikke betalte
skulle han ”brændemerkes med en nøkkel paa kinden.”, og ved gjentakelse gikk det verre: ”Nu om
den samme mand oftere blir tiltalt for tyveri, da har han forbrutt land og løsøre og livet med.”
Temaet for konferansen er ikke romantiserende over en forgangen fortid eller forherligelse av nåtiden.
Håpet er at gjennom å forstå den virkelighet som var, kan vi bli brakt videre i forståelsen av vår egen
tid. Vi forstår ikke forbrytelsen eller reaksjonen uten å forstå den sosiotemporære kontekst.
Kriminaliteten hadde ikke samme innhold i tidligere tider. Handlingene ble foretatt innen en helt
annen kontekst. Normene og verdiene for å forstå avviket, avvikeren og reaksjonene var da også
andre. Enhver atferd og handling må forstås i lys av sin tids sosiale og materielle situasjon.
Til denne spennende sammenvevningen av historie, kriminologi og samfunnsvitenskap har vi satt
sammen et program som skal gi oss ulike innfallsvinkler til et samlende tema. Den beste innledningen
på seminaret vi kunne få, var gjennom historikernes ”briller”, der Jens Engberg først vil minne oss om
de kulturelle skiller over tid med en endret forståelse av kriminaliteten knyttet til samfunnsutviklingen,
før Erling Sandmo deretter bringe oss tilbake til 1600-tallet med ulike måter volden ble forstått på.
5