KAPRET KREMJOBBEN S 24 - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

Hvordan tror du ISFiT ser ut i 2015? Stiftelsen ISFiT ønsker innspill på hvordan ISFiT kan utvikle seg videre, og inviterer til en åpen idekonkurranse. Skriv et kort dokument om hvordan du ser for deg ISFiT i 2015. Begrensningene er at det må være aktivteter som favner studenter i Trondheim og fra resten av verden, og at dokumentet er på maksimalt to sider. For å levere et innspill, gå inn på www.isfit.org/2015 og følg instruksjonene der. Frist: 12. mai. Vi vil kåre et vinnerutkast som vil bli premiert med en Interrailbillett, i samarbeid med NSB. Kriteriene for utvelgelse vil være originalitet, framstilling og gjennomførbarhet. Premieringen vil finne sted på rådsmøtet for Stiftelsen ISFiT 29. mai i år. Grunnen til at vi arrangerer idekonkurransen er at stiftelsen for den internasjonale studentfestvialen i Trondheim (ISFiT) vil se på hvilke aktiviteter vi bør drive med fremover. For å få til dette ønsker vi innspill fra studenter og andre i Trondheim om hva vi kan gjøre, og for å ta utgangspunkt i noe konkret ber vi om ideer om hvordan ISFiT ser ut i 2015. Innspillene vil vi bruke som materiale til en åpen workshop som vi arrangerer i september, som igjen vil danne grunnlag for hva stiftelsen skal gjøre framover. Norges forskningsråd er en sentral institusjon i norsk forskning og forvalter årlig ca. 3,5 milliarder kroner. Forskningsrådet skal fremme grunnleggende og anvendt forskning innenfor alle fagområder. Et viktig mål er å styrke det generelle kunnskapsnivået i samfunnet og bidra til nyskaping for alle sektorer og næringer. Norges forskningsråd er et strategisk organ som skal utpeke satsingsområder, tildele forskningsmidler og vurdere den forskning som utføres. Rådet er myndighetenes sentrale rådgiver i forskningspolitiske spørsmål. Stiftelsen ISFiT ...the international student festival in Trondheim N orges forskningsråd søker Forskningsledere til Program for mental helse Program for mental helse i Norges forskningsråd videreføres for perioden 2001-2005. Programmets overordnede mål er å fremme forskning av høy kvalitet med klar relevans for mental helse. Det er et mål at denne forskningen kan bidra til en bedre folkehelse og fremme kvaliteten på helsetjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser. Programmet ønsker å engasjere en evnt. to forskningsledere som skal bidra til å styrke forskningen innenfor programområdet Mental helse. I dette ligger oppgaver som etablering av forskernettverk, konferanser/ seminarer, forskningsformidling og stimulering av internasjonalt forskningssamarbeid. Bredden av oppgaver vil avhenge av stillingens størrelse. Engasjementet kan utformes som en stilling fra 20 - 50 % i inntil 3 år med mulighet til forlengelse. For stillingen kreves forskerkompetanse (minimum postdok.nivå) innenfor medisin, psykologi, samfunnsvitenskap eller annen relevant bakgrunn. Vedkommende må ha god innsikt i forskningsfeltet, god kjennskap til og kontakt med relevante forskningsmiljøer. Det kreves også evne til samarbeid over profesjonsgrenser. Stillingene lønnes etter avtale, med utgangspunkt i lønnsavtaler for universitetsansatte forskere. Det forventes at stillingene kan knyttes til en institusjon utenfor Forskningsrådet. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til rådgiver Torbjørg Øyslebø, Medisin og helse, telefon 22 03 71 52 eller e-post: to@forskningsradet.no Søknad sendes innen 16. mai til Norges forskningsråd, Område for medisin og helse Boks 2700, St. Hanshaugen, 0131 Oslo Norges forskningsråd Semesteravgiften er lik for alle studenter i Trondheim og var dette året på 315 kroner per semester. Disse pengene går til Samskipnaden og skal dekke studentenes velferdstilbud, som studentbarnehager og helsetjenester. Høgskole koster mer Universitetsstudenter slipper billig unna. Studenter på HiST betaler over dobbelt så mye. AV HANS JØRGEN GÅSEMYR gasemyr@underdusken.no Ved NTNU slipper studentene med semesteravgiften, mens de ved høgskolen må punge ut for kopiavtale, avgifter for papir, utskrifter og andre materialer. Avdeling for teknologi ved HiST topper avgiftslisten og krever opptil 665 kroner ekstra i året av mange studenter. <strong>Under</strong>direktør ved Avdeling for Teknologi, Ester Hasle, nekter for at studenter blir belastet med unødvendige utgifter. – Egentlig koster studentene oss mye mer, men vi har satt en grense for hvor høye avgifter vi kan belaste dem med, sier Hasle. Hun opplever ikke at høgskolen har et dyrere studietilbud enn universitetet og hun har heller ikke mottatt slike signaler. Leder for studentutvalget for teknologi, Marianne Groven, bekrefter at forskjellen i studiekostnader blir lite diskutert. – Jeg tror ikke teknologistudentene tenker over at de betaler mer enn andre. Vi vurderer å be om en utredning som viser behovet for de ekstra avgiftene samt at pengene virkelig kommer studentene til gode, sier Groven. Fritt fram på NTNU Studentene ved helse- og sosialfagene ved HiST gikk i fjor til sak mot det de mente var uholdbare avgifter og betaler nå bare semesteravgiften til Samskipnaden. Tidligere studentutvalgsleder, Tonje Kristiansen, er tilfreds med at studentene nå blant annet slipper å betale for en kopiavtale som ikke kommer alle til gode. Nåværende studentleder, Susann Hovdal, er derimot mindre fornøyd med at hver utskrift på PC-laben blir belastet med 50 øre. Studenter som vil bruke skriverne må betale inn penger til en utskriftskonto. – Jeg studerer sykepleie, og siden nesten all vår undervisning er problembasert, er vi helt avhengig av å hente ut stoff fra nettet. Det blir i lengden dyrt for oss, konstaterer Hovdal. Ved NTNU skriver studenter i praksis ut så mange sider de ønsker, og det helt gratis. Leder for EDB-tjenesten ved Dragvoll, Bjørn Grønnesby, makter ikke å legge på bordet et overslag over utskriftsvolum eller kostnader tilknyttet aktiviteten på PC-labene, men han bekrefter at begge deler er atskillig høyt Papirkostnader blir ved NTNU dekket over interne budsjetter. Det samme blir andre utgifter knyttet til studentenes materialbruk. Dyrt dramatilbud Blant grunnutdanninger med statlig støtte i Trondheim, er dramalinjen ved Dronning Mauds Høgskole den klart dyreste. Dramastudiet er godkjent som grunnfag i en cand.mag-grad og koster ØKONOMISK STØTTE TIL UTDANNING Alle mellom 15 og 35 år som har en hjertesykdom (hjertefeil) og/eller lungesykdom (astma, CF e.l.) kan søke LHLUs Framtidsfond om støtte til utdanning, behandling, rehabilitering etc. Søknad skjer på eget skjema som du får ved henvendelse til: LHLU pb. 4375 Nydalen 0402 OSLO tlf. 22799390 epost: post.lhlu@lhl.no Søknadsfrister: 1. mai og 1. november www.lhlu.no EKSTRAKOSTNAD: Susann Hovdal konstaterer at hun må begrense antall utskrifter til det aller nødvendigste. (Foto: Halldor Gjernes) 1500 kroner per semester. Den høye studieavgiften skyldes at høgskolen primært tilbyr grunnutdanning for førskolelærere og at drama er tilbud om videre utdanning. – Vi mottar mindre statlig støtte for studenter som tar videreutdanning, og derfor må vi kreve mer i avgifter, opplyser regnskapsansvarlig ved høgskolen, Brit Skjervold.UD Brattørgt. 3B Tlf: 73 51 15 50 MAN - TOR: 14 00 - 02 30 FRE: 14 00 - 03 30 LØR: 13 00 - 03 30 SØN: 20 00 - 02 30 Nyheter 15
Billig brygge Studentbrygga er lagt ut for salg med en prisantydning på ni millioner kroner. – Det er synd hvis brygga blir solgt så billig, sier kollegiemedlem Hans Bøhle Aarhus. AV SÆBA BAJOGHLI bajoghli@underdusken.no Nylander Næringsmegling AS har anslått en pris til 5000 kroner per kvadrameter på Studentbrygga, men Aarhus tror NTNU kan få mye mer for bygningen. – Studentbrygga ligger midt i sentrum, og ni millioner kroner er for lite, mener Aarhus, som er studentrepresentant i Kollegiet. Desember i fjor satt han på sidelinjen og så på at Kollegiet og de daværende studentrepresentantene vedtok at Studentbrygga skulle selges. Begrunnelsen for salget var at det ville bli for dyrt, nærmere 20 millioner kroner, å renovere brygga. Tore Berg fra Nylander Næringsmegling AS mener deres prisvurdering er riktig. Berg avslører at de har noen 16 Nyheter potensielle kjøpere, men vil ikke ut med hvem disse er. – Foreløpig har vi ikke fått noen bud, men vi har noen som vurderer et eventuelt kjøp, sier Berg. Feil prioritering Samtidig som Kollegiet vedtok å selge Studentbrygga, bestemte de at pengene fra bygningen skal gå til studentsosiale tiltak. Teknisk direktør Kjell Næsje forteller at det ennå ikke er bestemt hva slags studentsosiale tiltak pengene skal gå til. – Foreløpig er ett alternativ å bruke de ni millionene på det planlagte bygget på fengselstomta bak Samfundet, der blant annet ISFiT kan komme til å flytte inn. Men ingenting blir bestemt før brygga blir solgt, understreker Næsje. Hans Bøhle Aarhus mener det er feil å bruke pengene fra Studentbrygga på fengselstomta. – Byggingen av fengselstomta har vært planlagt i lang tid, lenge før salget av Studentbrygga ble aktuelt. Hvis salgssummen skal brukes til fengselstomta må den gå kun til studentsosiale formål og ingenting annet, mener Aarhus.UD Får stemme i Trondheim Regjeringen foreslår at studenter kan søke flytting til studiebyen sin. Det betyr at du kan få stemme i Trondheim ved høstens stortingsvalg. AV SÆBA BAJOGHLI bajoghli@underdusken.no Snart legger regjeringen frem forslaget om at studenter kan melde bostedsflytting til vertskommunen sin. Saken kommer opp i revidert nasjonalbudsjett i mai, og går det slik regjeringen ønsker, kan studentene få stemmerett i studiebyen. Leder for Studenttinget ved NTNU, Ivar Munch Clausen, mener det var på tide med et slikt forslag. – Dette er gledelige nyheter. Blir forslaget vedtatt får trondheimsstudentene større gjennomslagskraft og innflytelse i kommunen. Med dette kan studentene selv velge hvor de vil være bostedsregistrert og da også hvor de skal stemme, sier en meget fornøyd Clausen. Han er strålende fornøyd med at studentpolitikere endelig har fått gjennom en sak de lenge har kjempet for. Anne Sissel Skånvik, informasjonsdirektør i Finansdepartementet, sier til Universitas at regjeringen ønsker at studentene skal få større innflytelse i vertskommunen. Blir forslaget vedtatt forsvinner de gamle forskriftene om at man må være etablert i studiebyen for å kunne stemme. – Regjeringens forslag er i tråd med det studentorganisasjonene har ønsket seg. Dette vil nok være gode nyheter for veldig mange, sier Skånvik til Universitas.UD PRESS mot rasisme Noen har ennå ikke gitt opp kampen mot rasismen. Med pappmasjé og legoklosser skal nye holdninger bygges AV STIAN ARNESEN stianarn@underdusken.no Det var 26. januar det skjedde. Benjamin Hermansen ble brutalt drept på Holmlia i Oslo. Det første rasismedrapet rystet landet. «Noe er alvorlig galt med samfunnet» uttalte statsminister Stoltenberg. Alle politikerne lovet tiltak. Nå skulle rasismen bekjempes! I Akersgata fråtset man. I mars var det blitt stille. Brannslukkingen var over. Men det ulmer fortsatt i rasist-Norge. Fordommer Ikke alle har glemt problemene. Det er fredag kveld, vår og stille på Nardo. På Hoeggen ungdomskole kjemper 25 PRESSungdommer i alderen 13 til 25 år fortsatt en stille kamp mot rasismen. Med lego, dikt og pappmasjé kommer ulike meninger om rasisme til uttrykk. – Fordommene kommer av at folk ikke vet. Hvor mange nordmenn vet hvordan det ser ut på et asylmottak? spør Erlend Skarsmoen, leder i PRESS Norge og en av mange foredragsholdere på seminaret. PRESS er en liten søsterorganisasjon av Redd Barna som ønsker å spre et positivt syn på Norges flerkulturelle. Det trengs virkelig, i følge ungdommene i organisasjonen, fordommene er mange og store. PRESS har rasisme som et av sine største satsningsområder. I tillegg arbeider de mot barnepornografi, kommersiell utnyttelse av barn og for barns rettigheter på lokalt plan. Helgen 20. - 22. april var de samlet til seminar. Målet? Å samle kreftene i kampen mot rasisme, men også å øke kunnskapsnivået. – «Kjennskap gir vennskap» er vårt slagord i denne saken, forteller Margrete Ellingseter i PRESS Trondheim. I måneden etter Benjamin-saken skrev Dagbladet drøye 100 artikler om rasisme, i den påfølgende måneden skrev de knappe 10. Ingen går demonstrasjonstog lenger. Fra politikerne er det også tyst. LATTER RUNDT ORDET: Margrethe og Anne Martha i PRESS leker med ordene mot rasismen. Latteren sitter løst når resultatene leses opp. (Foto: Rikard Amodei Nilsen) – Vi så det alle etter Benjamindrapet, politikerne lovte tiltak, hele Norge mobiliserte. Nå reiser ingen stemmen. Bevilgningene til antirasistisk arbeid uteblir, sukker Skarsmoen oppgitt. Brunt land – Norge er tradisjonelt et brunt land. Bare se hvordan det var under andre verdenskrig. Nasjonal samling hadde mange flere medlemmer enn Milorg. I dag har vi 10.000 flyktninger i Norge som ingen vil ha. Nordmenn ser på dem som en byrde, ikke som ressurs. Det er disse holdningene vi vil endre, fortsetter Skarsmoen. Ulikt andre ungdomsorganisasjoner preges PRESS av det store spennet i alder. På alle plan finnes representanter som er både 13 og 25 år. Grunnen er enkel. PRESS ønsker å høre meningene til alle sine medlemmer. En følge av dette er det varierte seminarprogramet. I kreative workshops og PLA-grupper tør alle ytre sine meninger. PLA står for «Participatory, Learning and Action», et metodeverktøy for medvirkning. I disse gruppene tør alle ta til orde, og i workshopene trenger du ikke si noe. Der er det andre uttrykksformer som dominerer. – Ofte er det enklere å forme sitt synspunkt enn å si det rett ut, sier Anne Martha Skauge. Mange røster kommer til orde under seminarhelgen. Foredragsholderne fra blant annet Utlendings direktoratet, Norsk Organisasjon for Asylsøkere og SOS Rasisme skal skape variasjon i den faglige delen. Kreativ ånd Middagen er unnagjort, også antirasister må ha mat. Økologisk dyrket mat, vel og merke. I lunt lys og med boomblasteren i hjørnet har workshopene begynt. Etninske toner fyller rommet. Mens noen vil jobbe med pappmasjé og fargestifter, vil andre jobbe med ord. Med litt lim og kreativitet forandres en gammel utgave av Dagens Næringsliv til et uttrykk for antirasisme. Pappmasjé setter ingen grenser for utfoldelsen. Det blir bare litt mye kliss. Ingen bryr seg om det. – Kliss er bare kult, sier Trond. Jentene domminerer, men noen hannkjønn har også funnet veien til arrangementet. Sammen skaper de sine meninger om rasisme. Her er det lov å være abstrakt. I det andre rommet sitter latteren løst. Ordleken er nesten ferdig, og Margrete leser opp sitt produkt. – Jeg løper alltid fort hjem, langt, er veien uansett min? Det blir stille, alle skjønner meningen. Det finnes mange flerkulturelle i Norge som har følt det slik.UD MED TEGNESTIFTER: Ungdommene i PRESS uttrykker sine meninger på ulike måter. (Foto: Rikard Amodei Nilsen) Nyheter 17
Page 1 and 2: Under Dusken studentavisa i Trondhe
Page 3 and 4: HØYDETRENING: Morten Frøseth og R
Page 5 and 6: NTNUI på volleylandslag To volleyb
Page 7: Penger til Studentenes fredspris Og
Page 11 and 12: AKTUELT:DEKONSTRUKSJON EN AV ROSENB
Page 13 and 14: PORTRETTET 24 Portrett Åse Birgitt
Page 15 and 16: kultur og reportasje Mot alle odds
Page 17 and 18: Vi kommer ut av det bonderomantiske
Page 19 and 20: Johnny Søraker er redaktør i Zent
Page 21 and 22: Større bølger 40 Kultur Etter å
Page 23 and 24: 44 Kultur Mer brød, takk! Anmeldel
Page 25: eturadresse Under Dusken postboks 6

KAPRET KREMJOBBEN S 24 - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?