Lidenskapens pris s. 19 - Under Dusken

Under Dusken 

studentavisa i Trondheim 04/2002 

Lidenskapens pris s. 19 

Kultur: Går mot mediemonopol 

Nyhet: Kutter «konteeksamen» ?

LEDER 

Strands lam 

Det er sikker mye pent å si om Trondheim kristelige studentlag 

(TKS), det såkalte Laget. Men det skal vi ikke gjøre her. 

I forrige nummer skrev Under Dusken om studentprest Siv 

Limstrand ved NTNU som ikke får preke fordi hun er kvinne 

og har et annet teologisk syn enn studentprest Per Christian 

Strand i Norges kristelige student- og skoleungdomslag 

(NKSS). Strand er prest for Laget, og ansvarlig for Lagets 

gudstjenester. Og da må Limstrand pent holde seg borte. 

Saken skapte furore i media etter at vi skrev om den, og 

ble raskt brakt videre av nasjonale medier. Samtidig pågår 

det en stor debatt om saken på Lagets egne nettsider. Det er 

bra, for saken fortjener all den oppmerksomhet den kan få. 

I et leserbrev i dette nummeret av Under Dusken skriver 

Laget at det er en fri og uavhengig forening, og videre at NKSS 

«ikke bestemmer hva TKS [...] skal mene om ulike teologiske 

spørsmål». Det heter også at Laget er «åpne for å benytte» 

kvinnelige prester, skjønt de unnlater å si hva de mener om 

homofile. 

Det er interessant å merke seg at den frie og uavhengige 

foreningen vil benytte seg av kvinnelige prester, men aldri 

har gjort det. Og det er påfallende at en fri og uavhengig 

forening ikke er i stand til å organisere egne gudstjenester med 

en kvinnelig prest fordi deres egen prest er imot. Hvor fritt 

og uavhengig er det? 

Ikke uventet er deler av det kristne studentmiljøet sinte 

på Under Dusken fordi vi kastet lys på deres holdninger og 

praksiser. Men Laget og Strand skal vite at for et flertall av 

studentene i Trondheim er dette uakseptable verdier. Å nekte 

kvinner å tale i forsamlinger er uforstålig. Å kreve at homofile 

skal være seksuelt avholdne er uforstålig. Å forkuet akseptere 

at sin egen prest forkynner slike verdier er uforståelig. Men 

vi håper og tror at Lagets medlemmer vet bedre. 

I en tidligere korrespondanse krevde Laget av vi erklærte 

opplysningene som kom frem i saken for døde og maktesløse. 

Og ikke nok med, Laget krevde at saken skulle fjernes fra våre 

nettsider og, om mulig, også fra avisa, samtidig som de 

forlangte en offentlig beklagelse. En offentlig beklagelse skal 

de selvfølgelig få - men ikke før Laget selv inviterer en 

kvinnelig og/eller homofil prest til å tale i sin forsamling. Da 

skal vi beklage - og applaudere. 

Alt har sin tid. Dette er tiden for Laget å tale opp mot 

forkvaklede verdier. 

Kan ikke annet enn å klage 

Professor Arne Halaas er en luring. Ikke bare står han bak 

den norske internettsuksessen Fast, verdens raskeste 

søkemotor. Men han lager også lurespørsmål til eksamen som 

gjør at halve salen river seg i håret, mens den andre kan gå 

etter halvannen time med en sikker A. 

Men er han særlig lur når han sier at dagens studenter 

lider under en «klagekultur», og at de må slutte med det 

snarest? 

Er det en ting som er sikkert, så er det at klagekulturen 

blant studentene vil øke både i mengde og styrke i tiden 

fremover. Priset som en vare og straffet økonomisk hvis man 

stryker på eksamen vil nok ikke studentene klage mindre i 

fremtiden hvis de mener undervisningen ikke holder mål. 

Det kalles Kvalitetsreformen, Halaas. 

INNHOLD 04/2002 

NYHETER 

4 Dyslektiker kjemper mot NTNU 

7 Arbeidsmiljøloven 

9 Kompendiepriser seksdoblet 

10 Trafikkfarlig universitetsområde 

13 Volleyballjenter til topps 

14 Vil endre lærerutdanningen 

6Kutter ned på «konten» 

Dersom NTNU vedtar forslag om å endre reglene for 

kontinuasjonseksamen, får siv.ing-studente kun tre muligheter til å 

«konte». De som stryker på alle mister studieplassen sin. Ved siste 

konteeksamen uteble en av tre oppmeldte studenter, noe som kostet 

universitetet én million kroner. 

24 

Norges eneste popstjerne 

Jenter besvimte foran scenen. Femtiåringer stod hoppende på galleriet 

og digget og sang med. Morten Abel solgte ut Storsalen fire kvelder 

på rad. Vi fikk en prat med Stavangers store helt og ensemblet hans. 

KULTUR 

37 Tilbake til Kjeller’n 

39 STV søker bolig 

40 Anmeldelser 

42 Come Shine: Gammelt på nytt 

43 Italiensk for begynnere 

44 Bølgeblikk: Musikkens poeter 

REPORTASJE 

19 Student på heltid eller fritid? 

28 På besøk hos skrotnissen 

30 Norgesmesterskapet i luftgitar 

32 Blekksprut: Gastronomien på opptur 

32 Min studietid: Martin Ystenes 

34 

Harde radioforhandlinger 

Studentradio`n, Radio 1 og Adresseavisen kjemper om frekvensene. 

Medieforsker Sigurd Allern kaller det monopoltilstander. Trondheims 

sendenett er ikke stort nok for dem alle. Men noen er større enn 

andre. 


studentavisa i Trondheim siden 1914 

ansvarlig redaktør 

nyhetsredaktør 

kulturredaktør 

reportasjeredaktør 

fotoansvarlig 

grafisk ansvarlig 

økonomiansvarlig 

maskinansvarlig 

annonseansvarlig 

internettjournalist 

Journalister 

sivilarbeider 

Morten Bertelsen 

Sæba Bajoghli 

Karen Moe Møllerop 

Erlend Langeland Haugen 

Fride Harem Klykken 

Anna Aune 

Fredrik Bjørn Dæhlie 

Johannes Daleng 

Jonlaug Stavnes 

Tore Skoglund Klungtveit 

Eirik Bjørsnøs, 

Richard Sausage 

Margrethe Assev, Gudmund Bartnes, Christin Dammen, 

Gøril Forbord, Håvard Hamnaberg, Jan-Are Hansen, 

Joakim Ziegler Gusland, Tommy J. Halvorsen, Sigrun 

Haugen, Anniken Eid Kjeserud, Harald S. Klungtveit, 

Presenning Wisth Pedersen, Jonas Skybakmoen, Torgeir 

Sæveraas og Hans Ørnes. 

Fotografer 

Anders Aasbø, Siv Dolmen, Halldor Gjernes, Anders 

Hanevik, Anniken Mohr, Hans Martin Momyr og Eivind 

Yggeseth. 

Grafiske medarbeidere 

Per Anda, Aud Helen Eike, Torill Henningsvær, Jørn 

Haabeth, Ola Huseth, Jostein Syvertsen og Elisabeth Vik. 

Tegnere 

Christian Hartmann, Margarida Paiva 

og Ingvill Stensheim. 

Annonser 

Erle Katina Fossum, Silje Karin Mella og Anita Skagnæs. 

EDB 

Anna Bergene, Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter 

Eide, Øystein Handegard, Christian Waale Hansen, Magnar 

Sveen og Håvard Subtil. 

Omslag 

Halldor Gjernes (Foto) 

og Per Anda (Grafisk utforming) 

Materialforvalter 

Camilla Tanem og Leidal Mide Solbelg 

Korrektur 

Gud. Bartnes og Morten Volan. 

telefon 73 53 18 13 

73 89 96 70 

73 89 96 10 

telefax 

e-post 

nettadresse 

adresse 

kontortid 

trykk 

73 89 96 71 (fax) 

ud@underdusken.no 

www.underdusken.no 


Postboks 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

Hverdager 09-16 

Grytting 

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt 

i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut 

gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. 

Under Dusken kommer ut åtte ganger i 

semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet 

velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren 

svelger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i 

samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 

NYHETER 

KLAGER PÅ EKSAMEN: Tone Therese Trondsdatter Barski og resten av referansegruppa taler studentenes sak. Men 

faglærer stiller seg uforstående til klagen, og sier studentene sutrer og har en klagekultur. (Foto: Anders Aasbø) 

Faglærer under ild 

Sinnene står i kok hos nær 600 

siv.ing.-studenter etter at faglærer 

Arne Halaas i faget Algoritmer og 

datateknologi leverte en høyst 

original vri på eksamen i høst. 

AV JOAKIM ZIEGLER GUSLAND 

gusland@underdusken.no 

Faget er obligatorisk for studentene i andre 

klasse data og kommunikasjonsteknologi, 

tredje klasse teknisk kybernetikk, matematikk, 

industriell økonomi og teknologiledelse. 

Men uten forvarsel ble studentene forelagt 

en multiple-choice eksamen med lite rom for 

begrunnelse av svarene. 

– Vi har fått mange tilbakemeldinger fra 

oppgitte studenter som er frustrert over 

eksamen, sier Anders Gjendemsjø og Tone 

Therese Trondsdatter Barski fra referansegruppa. 

Moderate 27 prosent stryk hindrer ikke 

at de reagerer på at eksamen gikk på en veldig 

smal del av pensum. Studentene mener 

faglærer Arne Halaas ga inntrykk av at Javaprogrammering 

ikke ville telle for en stor del 

av eksamen. Overraskelsen var stor da 

nettopp dette sto sentralt i 54 prosent av 

prøven. Nå har referansegruppa sendt en 

klage til Undervisningsutvalget på Institutt 

for datateknikk og informasjonsvitenskap 

(IDI). 

Originalt svarark 

Svararket besto av én A4-side med 

avmerkede bokser til svaraltenativene. 

Øverst på oppgavearket sto det «PS!: 

Oppgavene er utformet slik at de eliminerer 

svarmuligheter som kan gi grunnlag for 

klaging.» I møte med referansegruppa i faget 

har Halaas sagt at han hadde «utformet 

eksamen for å sende et signal til kommende 

kull om at programmering var en viktig del 

av faget». 

– Det er utformingen av svararket som 

er hovedpoenget i klagen. Halaas har formelt 

rett til å legge vekt på de elementene han 

vil, men det er urettferdig overfor studentene 

å la forelest pensum og eksamen avvike 

såpass mye fra hverandre som her, sier 

Trondsdatter Barski. 

– Halaas sa flere ganger at programmeringsspråket 

Java ikke ville bli en stor del 

av eksamen. Vi ser med misnøye på at vi 

skal bli offer for faglærers demonstrasjon, 

sier Gjendemsjø. 

Utidig oppførsel 

Studentene har også klaget på Halaas 

oppførsel i eksamenslokalene. Faglærer gikk 

rundt og svarte på spørsmål, men avbrøt 

runden etter en tid for å informere salen om 

at dersom han ikke fikk spørsmål rettet til 

forståelse av oppgaveteksten og ikke til 

studentenes svar, ville han gå. Ifølge Halaas 

var det nødvendig for å rekke over 600 

studenter. Studentene sier at dette ikke er 

et problem på andre eksamener, der opptil 

1000 studenter har blitt betjent av to fra 

fagstaben og man har rukket over alle. 

– Dette førte til at mange ble redde for å 

stille spørsmål, og heller brant inne med dem, 

sier Trondsdatter Barski. Arne Halaas stiller 

seg uforstående til klagen. 

– Når man må rope til 600 mennesker 

er det ikke lett å høres snill og grei ut, 

parerer han. 

– Drøyt å klage 

Halaas påpeker at hele øvingsopplegget var 

med i pensum, der kunnskaper i Java 

forutsettes. 

– Det står også i oppgaveteksten på 

eksamen at man blir testet i forståelse av 

Java. Mange er fornøyde med eksamen, og 

hvis man stryker på grunn av javadelen betyr 

det at studenten rett og slett ikke har lest nok 

programmering. Og jeg sier selvfølgelig ikke 

fra på forhånd hva slags oppgaver jeg vil gi 

på eksamen, sier faglæreren. 

Han mener at når de beste kan gå etter 

halvannen time og få mellom 95 og 100 

poeng, betyr det at de som får under 35 poeng 

nesten ikke kan noen ting. 

– Det har aldri vært en lettere eksamen 

i faget. Men om man bare koker øvinger uten 

å lese selv, sier det seg selv hvordan det går. 

Og da er det drøyt å klage, avslutter 

faglæreren.UD 

Nyheter 

3

Føler seg diskriminert av NTNU 

Etter et halvt år som NTNUstudent 

fikk dyslektiker Hans 

Petter Hoseth innvilget søknaden 

om å avlegge muntlig eksamen ved 

Psykologisk institutt. Etter tre 

eksamener ombestemte NTNU seg. 

Tre år senere kjemper han fremdeles 

mot universitetet. 

AV SÆBA BAJOGHLI 

bajoghli@underdusken.no 

Først fikk Hoseth innvilget muntlig 

eksamensform for resten av studietiden ved 

NTNU. Det takket han ja til. Men så trakk 

universitetsledelsen tilbake tilbudet. Det 

ble starten på en lang kamp for Hans 

Petter Hoseth. 

– Det er veldig frustrerende å få ulike 

signaler fra NTNU. En annen gang jeg søkte 

fikk jeg avslag på muntlig eksamenform 

fem uker før eksamen. Dysleksien gjør at 

jeg sitter inne med mye kunnskap som er 

vanskelig å få ned på papiret, sier Hoseth. 

Uklare signaler 

Studenten viser til logopedattesten fra 

Logopediske senter i Trondheim som 

bekrefter at «Hoseth har spesifikke leseog 

skrivevansker som gir seg utslag spesielt 

i skriftlige arbeider». Eksamenskontoret 

innvilget søknad «på grunnlag av attest». 

Etter samtaler med Psykologisk institutt 

trakk de tilbake innvilgningen på samme 

grunnlag. 

– Jeg blir beskyldt for å være ute etter 

fordeler. NTNUs argument er at muntlig 

ikke kan sidestilles med skriftlig, ettersom 

det skal være lettere å få bedre karakterer 

med muntlig eksamensform. Jeg vil teste 

mine kunnskaper på lik linje med andre 

studenter, men på skriftlig eksamen stiller 

jeg ti meter bak de andre, fortviler Hans 

Petter Hoseth. 

Det er Karin Lange Telhaug ved 

Eksamenskontoret som innvilger og avslår 

studentenes søknad om tilrettelagt 

eksamen. 

– Stort sett innvilges de fleste søknadene 

som kommer til oss, dersom studenter med 

allergi eller dysleksi har legeattest. Men det 

er vanskelig å tenke at en student skal gå 

gjennom hele universitetstiden uten å 

avlegge skriftlig eksamen. Dersom vi tillot 

det ville vi stått i fare for å fått klage mot 

oss, sier Telhaug. 

– Men var det ikke du som innvilget 

Hoseths søknad om å avlegge muntlig 

eksamen for resten av universitetstiden? 

– Jo. Men vi kan ikke kommentere 

enkeltsaker. 

Verken Lange Telhaug eller seksjonssjef 

Knut Veium ønsker å kommentere Hoseths 

sak. 

– Systemet fungerer feil 

Hoseths første klage til Eksamenskontoret 

fikk han avslag på. Den siste har han ikke 

fått svar på ennå. Eksamenskontoret 

4 Nyheter 

BLIR IKKE HØRT: – Jeg vil teste mine kunnskaper på lik linje med andre studenter, 

men på skriftlig eksamen stiller jeg ti meter bak de andre, fortviler Hans Petter Hoseth. 

(Foto: Fride Haram Klykken) 

baserte sitt avslag på psykologisk institutts 

begrunnelse for at Hoseth ikke lenger skal 

få gå opp til muntlig eksamen. Saken ble 

sendt videre fra Eksamenskontoret til 

Klagenemnda, som også avslo Hoseths 

søknad. Studenten er oppgitt og sliten 

etter å ha av å kjempe mot systemet i tre 

år. 

– Logopedattesten min sier at jeg har 

en skåre på mellom en til to, der ni er den 

beste skåren. Hvis ikke det er bevis nok, 

vet jeg ikke, forteller Hoseth. 

Seksjonssjef Knut Veium opplyser om 

at de ikke vurderer attestene studentene 

viser til. 

– Vi har ingen grunnlag for å skille 

mellom diagnosene, er Veiums 

kommentar. 

Nytteløs stavekontroll 

I stedet for muntlig eksamensform fikk 

Hoseth utvidet tid og mulighet til å bruke 

pc på eksamen. Eksamenskontoret mener 

det er tilstrekkelig, ettersom Hoseth kan 

benytte seg av stavekontrollen i MS Word. 

Men programmet blir sterkt kritisert fra 

faglig hold, som mener stavekontrollen 

ikke holder mål for en dyslektiker. Hittil 

har han benyttet seg av pc, båndopptager, 

muntlig og skriftlig eksamensform, og er 

lei av å bli behandlet forskjellig fra institutt 

til institutt. 

Seksjonssjef Knut Veium forklarer at 

det er opp til de ulike fagmiljøene å vurdere 

hvilke eksamensformer som kan brukes. 

– Vi må forholde oss instituttledelsen. 

Det er de som tar en avgjørelse og har en 

politikk på dette, sier Veium. 

Han medgir at det ikke har vært snakk 

om å samkjøre instituttenes politikk på 

hvordan man forholder seg til henvendelser 

fra studenter angående ulike 

eksamensformer. 

– Jeg synes ikke vi kan stille mindre 

krav til universitetet enn de stiller til oss. 

Med dette håper jeg at andre studenter 

slipper å oppleve det samme som meg. Det 

blir en ekstra belastning å kjempe mot 

systemet før hver eneste eksamen. Det er 

fryktelig slitsomt, avslutter Hoseth.UD 

FAKTANTNU/FUNKSJONSHEMMEDE 

I 2001 søkte 1400 studenter om 

tilrettelegging på grunn av funksjonshemming 

NTNU har én rådgiver tilgjengelig 

for funksjonshemmede studenter 

Hvert fakultet har en kontaktperson 

for funksjonshemmede studenter. Disse 

skal sørge for å tilrettelegge undervisningen 

for studentene i løpet av 

semesteret 

Slakter stavekontrollen 

Stavekontrollen i MS Word blir 

kritisert sønder og sammen av 

cand.philol. Terje Dahl. Men nå har 

to NTNU-professorer laget et 

retteprogram på pc kun for 

dyslektikere. 

– Stavekontrollen er stokk dum, og 

fungerer motsatt av det folk tror. Det er 

begrenset antall ord i ordlisten, og dersom 

den ikke finner et ord i listen gir den 

Fortsatt et stykke igjen 

– Hvis vi har ti trappetrinn på dette 

feltet, står NTNU midt i trappa, sier 

rådgiver for funksjonshemmede 

studenter, Kjetil Knarlag. 

Rådgiveren er klar over at tilretteleggingen 

for funksjonshemmede studenter ved 

NTNU kunne vært bedre, mener 

universitetet har et godt tilbud ut ifra de 

betingelsene de har. 

– Vi har gjort en del, men fortsatt 

gjenstår det mye, sier Knarlag. 

Han mener Rådgivningstjenesten kan 

bli flinkere til å følge opp studentene. 

– Problemet er at vi ikke har kapasitet 

til det. Det er også viktig å være åpen for 

alternative metoder i det daglige arbeidet. 

Vi må også ha bedre pedagogisk 

tilgjengelighet for studenter med spesielle 

behov, blant annet ved å tilrettelegge mer 

underveis i studiet, sier Knarlag. Dersom 

universitetet følger Handlingsplanen for 

funksjonshemmede studenter ved NTNU 

skal mye være gjort innen 2005. 

– Når det gjelder å ha et godt tilbud er 

det flere problemer utenfor NTNU enn 

innenfor. Det er mange aktører som skal 

fungere før studenter med funksjonshemminger 

får et fullverdig tilbud, blant 

annet NTNU, finansierings-ordninger, 

boligsituasjoner og kommunale tjenester. 

Flere hatter 

Knarlag er NTNUs eneste rådgiver for 

funksjonshemmede studenter. Fra 15. 

januar til 1. februar hadde han 70 studen- 

beskjed om at ordet er feil, hevder Terje 

Dahl fra Grieg Multimedia AS. 

Han mener man bør være relativt 

sikker i rettskriving for å ha utbytte av 

stavekontrollen. Det er ikke mange av 

dyslektikerne som må bruke pc på 

eksamen ved NTNU. Nå har 

førsteamanuensis Ragnar Thygesen og 

professor Torbjørn Nordgård ved NTNU 

laget retteprogrammet LingDys for 

dyslektikere. 

– Vi har bygget inn et nytt 

stavekontrollprogram som skal forhindre 

ter innom kontoret. Nå ser rådgiveren 

frem til å få selskap i april. 

– Ifjor fikk vi midler fra Kollegiet til å 

styrke rådgivningstjenesten. Det skal vi 

bruke til å opprette en ny rådgiver-stilling 

i april. 

I tillegg til å være studentenes 

kontaktperson, er Knarlag rådgiver overfor 

NTNU-administrasjonen og samarbeider 

STOR PÅGANG: I løpet av 14 dager hadde rådgiver Kjetil Knarlag 

70 studenter innom kontoret sitt. (Foto: Sæba Bajoghli) 

de feiltyper som dyslektikere vanligvis 

gjør, forklarer Thygesen. 

Terje Dahl forteller om et 

skrekkeksempel der en setning med tolv 

feil kom gjennom ordlista i Words 

stavekontroll. 

– Dessuten er det norske språket fullt 

av homonymer, det vil si ord som uttales 

likt men skrives forskjellig (vil - vill). 

Man kan altså skrive et ord i ordlista som 

gir setningen helt feil betydning, uten å 

få melding fra stavekontrollen, sier 

Dahl.UD 

med Eksamenskontoret. Knarlag medgir 

at det kan være problematisk med flere 

hatter i en konfliktsituasjon. 

– Jeg skal være der for studentene og 

hjelpe dem når de har de vanskelig. 

Samtidig skal jeg se saken fra universitetets 

side, og prøve å forklare dette til 

frustrerte studenter. Det kan være litt 

vanskelig til tider, avslutter Knarlag.UD 

Nyheter 

5

Vil forandre «konten» 

Hvis du stryker tre ganger på en 

siv.ing.- eller siv.ark.-eksamen 

ryker studieplassen din. Ønsker du 

å fortsette på studiet, må du 

begynne helt forfra. 

AV MORTEN BERTELSEN 

mortenb@underdusken.no 

Det kan bli eksamenshverdagen for 

studenter på Gløshaugen dersom forslaget 

om å endre reglene for 

kontinuasjonseksamen blir vedtatt av 

NTNUs styre, Kollegiet. 

I dag blir sivilingeniør- og arktitektstudenter 

som stryker på eksamen 

automatisk oppmeldt til ny eksamen i 

august. Men mange studenter dropper 

denne, og universitetet bruker store 

ressurser på å arrangere eksamener ingen 

møter opp til. Nå vil universitetsledelsen 

kontre trenden. 

- Til det beste for studenten 

Seniorrådgiver Åge Søsveen ved Studieavdelingen 

håper forslaget vil tvinge 

studentene til å fullføre studiene innen 

fastsatt tid, og samtidig spare universitetet 

for tid og penger. Ifølge Søsveen går dagens 

6 Nyheter 

ordning også utover faglærere, som må 

bruke sommerferien til å forberede konteeksamen. 

– Det er til det beste både for studenten 

og universitetet at vi foretar en innskrenkning 

av konteeksamen, hevder Søsveen. 

I et forslag som legges frem for Kollegiet 

om kort tid foreslår ledelsen å redusere 

antallet forsøk på å stå på eksamen til tre, 

alternativt fire forsøk over maks to år. 

Greier du ikke å stå innen fristen, ryker 

studieplassen. Representanter for siv.ing.studentene 

mener forslaget vil ramme de 

svakeste studentene uten at fraværsprosenten 

ved eksamen vil gå nevneverdig 

ned. 

Fravær koster NTNU én million 

Ved siste konteeksamen uteble en av tre 

oppmeldte studenter. Og i 147 emner ble 

det holdt eksamen uten en eneste student 

tilstede. I disse emnene er det som regel 

få oppmeldte studenter og muntlig 

eksamensform, hvilket betyr at NTNU må 

fly eksterne sensorer til Trondheim. Ifølge 

tall fra Studieavdelingen koster det 

universitetet rundt 750 000 kroner å hente 

disse sensorene, selv om eksaminandene 

uteblir. I tillegg kommer utgifter til 

eksamensvakter, leie av lokaler og 

THREE STRIKES AND YOU´RE OUT: SU-siv.ing.-leder Rolf Magne Alstad 

tror forslaget vil ramme de svakeste studentene. (Foto: Eivind Yggeseth) 

lignende. 

Det var mindre enn ti oppmeldte i 

hvert av de 147 emnene hvor ingen møtte. 

– Hadde det ikke vært mulig for NTNU 

å ringe og spørre studentene om de har tenkt 

å møte? 

– Det er visse prinsipper universitetet 

må holde fast ved! Det må være studentens 

eget ansvar å melde avbud. Dessuten er 

tidsrommet fra sensur foreligger til selve 

eksamen så liten at det ikke er praktisk 

mulig å ringe alle som er oppmeldt, sier 

Søsveen. 

Søsveen får støtte av kollegierepresentant 

Sindre Balas, som mener 

konten er en bra ordning for studentene, 

men ikke for alle parter ved 

universitetet.UD 

– Blir ikke mindre fravær 

Studentutvalget for sivilingeniørstudentene 

ved NTNU (SU-siv.ing) mener 

forslaget fra administrasjonen vil virke mot 

sin hensikt. Utvalget mener det er den 

automatiske oppmeldingen som gjør at så 

mange uteblir. I stedet foreslår det at 

studentene selv må melde seg opp til 

kontinuasjonseksamen. 

– At antallet forsøk reduseres fra fire 

til tre vil ikke bedre oppmøteprosenten. 

Det som trengs er en aktiv handling fra 

studenten for å få ned antallet fraværende. 

De som blåser i konten i dag, vil blåse i 

å komme også da, sier leder Rolf Magnus 

Alstad i SU-siv.ing. 

Han tror også at en datofesting av 

konten for studenter i første til tredje 

årskull vil gi store fordeler for studentene 

med tanke på å planlegge sommerjobb og 

ferie. 

SU-siv.ing. mener at antallet forsøk i 

valgfrie fag godt kan reduseres til tre, men 

ikke i obligatoriske fag. 

– Konten er til for de som har 

eksamensproblemer og henger etter i 

studiene. Og det nettopp disse som blir 

rammet hvis konten innskrenkes, sier 

Alstad.UD 

ARBEIDSMILJØ?: Elisabeth Gundersen, 1. klasse geo/pet, og Amund Tosterud, 1. klasse kom.tek., 

innrømmer at de aldri har tenkt over at de kan få skader av studiane sine. (Foto: Fride Haram Klykken) 

Betre stillingar med ny lov 

Vondt i ryggen? Musearm? Trøytt i auga 

etter ein dag på datasalen? NTNU og 

HiST har ikkje ansvar. 

AV HÅVARD HAMNABERG 

hamnaber@underdusken.no 

I forslaget til ny Universitets- og høgskulelov 

presiserast utdanningsinstitusjonane sitt ansvar 

for det heilskaplege læringsmiljøet til 

studentane. Men når skal studentar bli omfatta 

av arbeidsmiljølova? Kvifor må du vere 

lønsarbeidar før nokon tek ansvar for 

arbeidsrelaterte skader? 

– Eg trur rett og slett at det er snakk om 

kostnader, hevdar leiar Trond Larsen i Norsk 

Studentunion (NSU). 

– Staten tek nok ikkje sjansen på å gje 

studentane for omfattande rettar. 

Eit steg i rett retning 

I samband med den sokalla Kvalitetsreformen 

kjem det ei ny lov om Universitet og høgskular. 

Her er studentane sine rettar i høve arbeidsmiljø 

noko heva. 

– Vi er jo svært godt nøgde med å få ned på 

papiret at utdanningsinstitusjonane har eit 

overordna ansvar, seier Larsen. 

Grunnen til at NSU gjerne vil at studentar 

skal dekkast av Arbeidsmiljølova, er at det då 

vil finnast eit overvakingsorgan som passar på 

at lova blir følgd, Arbeidstilsynet. 

Leiar Christian Fjellstad i Studenttinget 

NTNU er einig i problemstillinga, men fokuserer 

lokalt. 

– Det viktige for oss er å få auka studentrepresentasjonen 

i Arbeidsmiljøutvalet ved 

NTNU, og at dette får meir reell makt, seier 

Fjellstad. 

– Har ikkje ansvar, men tek det 

Leiar av Helse, miljø og sikkerheitsseksjonen 

(HMS) ved NTNU, Anne Katarina Cartfjord, seier 

at det finst ikkje noko lovverk som slår fast 

ansvaret til universitetet for arbeidsmiljøet til 

studentane. For datasalar, auditorie og lesesalar 

er ikkje krava arbeidsmiljølova stiller gjeldande 

for studentar. 

Studentar som får skader av å sitje i eit dårleg 

tilpassa arbeidsmiljø, som datasalar og 

auditorium har altså ingen særlege rettar. Då 

er det generelle, offentlege ordningar ein må ty 

til. Den einaste måten å sikre seg på er å teikne 

privat studieavbrotsforsikring. 

– Det er jo ei positiv utvikling, seier Cartfjord. 

Det einaste ved studia som er omfatta av 

arbeidsmiljølova er reint praktisk opplæring. Ved 

NTNU gjeld dette laboratoriefag, undervisning 

i verkstad og feltarbeid. 

– Men det er ikkje slik at vi ikkje tek omsyn 

til arbeidsmiljømessige aspekt ved utforminga 

av universitetet. Det blir alltid teke omsyn til 

arbeidsmiljøet - også for studentane, ved nybygg, 

oppussingar og møblering av til dømes datasalar, 

avsluttar Cartfjord. 

Går greit 

Studentane Elisabeth Gundersen og Amund 

Tosterud sit begge rundt to timar kvar dag på 

datasalen. 

– Eg tykkjer eigentleg at det er ganske greit 

her, sjølv om det er litt kaldt av og til, seier 

Gundersen. 

– Men eg blir jo trøytt i auga om eg sit lenge. 

Gundersen og Tosterud blir overraska over 

at universitetet sitt ansvar er såpass avgrensa 

når det gjeld arbeidsmiljøet. 

– Eg har aldri tenkt over at eg kan få skader 

av studia mine, seier Tosterud.UD 

nytt fra provinsen 

Advarer mot bokstavkarakterer 

Jusstudentene Thea Storeheier, Åsild Eikenes Lien, 

Henriette Aaberg, Karen Storaker, og Camilla Schie 

mener bokstaver har økt karakterpresset. Både prodekan 

og studentutvalgsleder ved Det juridiske fakultet ber nå 

Universitetet i Oslo tenke seg godt om før de innfører 

bokstavkarakterer på alle fag ved Universitet 

– Bokstavkarakterene skiller ikke studentene godt 

nok. Dette har vært påpekt som et problem både for 

studentene, og for arbeidsgivere som jakter på de beste 

kandidatene, sier prodekan ved Det juridiske fakultet (Jus) 

Mads H. Andenæs. 

Prodekan Andenæs har fått henvendelser fra sensorer 

ved Jus som viser at det er usikkerhet om hvordan det 

nye bokstavsystemet skal benyttes. 

– Grensen mellom hvilket nivå som tilsvarer A, B og 

C er vanskelig for sensorene. Derfor vil nok hva som 

bedømmes til en A eller B kunne variere fra sensor til 

sensor, sier Andenæs. 

Universitas 

Rekordbillig buss fra Oslo 

En lastebilmekaniker og to bussjåfører stiller opp med 

et rekordbillig transporttilbud når staten svikter 

studentene og kutter i kollektivrabatten. 

– Dette er ment som en slags veldedighet for 

studenter som ikke har det så bra økonomisk. Jeg har 

selv akkurat kommet ut av skolen, og jeg vet hva det vil 

si å ha lite penger. Vi vil bare være litt greie, sier 

lastebilmekaniker Torgeir Karlsen. 

Sammen med bussjåførene Karl Dietrich og Morten 

Pedersen har han startet en «Hjemreiseklubb» for å 

transportere studenter til de store byene mot en symbolsk 

sum. Turene skal gå fra Oslo og tur–retur Stavanger, 

Bergen, Trondheim og Vestfoldsbyene. 

– Vi vurderer også ruter til Molde og Kristiansand, 

men da må vi ha en del personer som er interessert, sier 

Karlsen. 

Mot mekking, reparering og andre småtjenester får 

de tre guttene leie billige busser og sjåfører av et 

busselskap med turbussløyve i Drammen. De to 

bussjåførene vurderer også å kjøre enkelte av turene selv. 

– Da blir det jo enda billigere. Da tar vi bare en liten 

symbolsk sum for turen, sier Karlsen. 

Universitas 

Beskyldt for boktyveri 

En container full av dumpede bøker utenfor 

Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) har i det siste vært 

en populær attraksjon blant studenter. Biblioteket ser 

på containerraidene som tyveri.Tre studenter som har 

besøkt containeren oppdaget den ved en tilfeldighet. 

– Jeg så at de kom rullende ut av biblioteket med 

handlevogner fulle av bøker som gikk rett i bosset, 

forteller den ene studenten. 

Samme kveld gikk han og to kamerater tilbake til 

biblioteket og oppdaget at containeren var mulig å åpne. 

– Vi fant Hamsun, Dickens, Falkberget og en haug 

med andre bøker. Resultatet ble 220 bøker til bokhyllen 

hjemme i kollektivet, de eldste fra 1854 og de nyeste fra 

2002, forteller en av de andre studentene. De ønsker ikke 

å stå frem i Studvest med navn, på grunn av at ledelsen 

ved UB ser på deres handlinger som lovstridige. 

– Vi fatter ikke hvorfor bøkene ikke bare kan gis bort 

når de likevel skal kastes, sier studentene og trekker på 

skuldrene over UBs holdning. 

Studvest 

Nyheter 

7

Heftig prisøkning på kompendier 

Prisene på kompendier er i noen tilfeller 

gått opp med over 600 prosent etter at 

Gnist Tapir overtok utsalget. 

AV GUDMUND BARTNES 

bartnes@underdusken.no 

– Det koster like mye for et kompendium som for 

en hardback norsk lærebok. Det er drøyt, mener 

student Birger Jensen som for tiden tar mellomfag 

i medievitenskap. 

Han måtte i faget estetisk kommunikasjon ut 

med nesten 700 kroner for tre kompendier. 

Jensen forteller videre at han i høst betalte 50 

kroner for et kompendium som er omtrent like 

stort, som det han nå måtte betale 320 kroner for. 

– Det blir heller til at jeg dropper å kjøpe 

kompendiet, og i stedet leter opp artiklene på 

internett eller biblioteket, forteller Jensen. 

Dårligere resultater 

– At færre kjøper kompendiet kan i ytterste 

konsekvens føre til dårligere resultater, mener 

mediestudenten. 

Petter Wiig er leder ved Fakultet for 

samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT). 

Han mener det ikke er SVT-fakultetets oppgave å 

selge lærebøker, og ville derfor sette 

8 Nyheter 

CERN 

European Organization for Nuclear Research 

European Laboratory for Particle Physics – Geneva, CH 

Why not do your diploma-work in a highly challenging technical and 

scientific environment, only one hour’s drive from the famous ski 

slopes of Chamonix? 

CERN, the European Organization for Nuclear Research, the world’s 

largest particle physics centre is looking for students and new 

graduates. The construction of the next particle accelerator, the LHC, 

requires competence from most branches of science and technology 

- you are invited to join in. 

Studying abroad does not necessarily cost you anything - CERN will 

pay successful applicants a subsistence allowance to cover the 

normal living expenses of a single person in the Geneva area. 

For those looking for longer term employment, we have also staff 

vacancies in most technical engineering and administrative fields. 

Come and meet us at Næringslivsdagene (Stand 11) 

at the NTNU on 28 February 2002 

and hear about the opportunities at CERN with a special 

presentation at 13:30 on working and learning at CERN 

For further details on these programmes, visit our web site or e-mail 

us. 

kompendieutsalget bort. 

At prisene kom til å gå opp da Gnist Tapir tok 

over salget, forteller Wiig at de var forberedt på. 

– Erfaringer fra Oslo, viser at én krone per side 

i kompendiet er en smerteterskel, men Tapir har 

en kalkyle som gjør at de skal gå i null på 

kompendiesalget og dermed ikke tjene penger, 

bedyrer Wiig. 

Mer effektive? 

Fakultetsdirektøren skisserer en mulig årsak til den 

drastiske prisstigningen. 

– Kanskje var vi mer effektive enn Tapir i hele 

prosessen rundt produksjon og salg av 

kompendier. 

Forlagssjefen i Gnist Tapir har en liknende 

forklaring. 

– Systemet er lagt om og prosessen er mer 

ressurskrevende nå. Målet er likevel at 

omleggingen skal komme studentene til gode, 

med bedre kvalitet på kompendiene og større 

tilgjengelighet. I tillegg bruker vi en del tid på å 

sjekke rettigheter, slik at de er i orden, avslutter 

Torbjørn Lefstad i Gnist Tapir.UD 

Please quote ‘TRONDHEIM2002’ on all correspondence 

More details on our web site: http://www.cern.ch/jobs 

E-mail: Recruitment.Service@cern.ch Fax: (+4122) 7672735 

TYNGES: Stive priser på kompendier 

tynger Birger Jensen, som studerer på 

Dragvoll. (Foto: Eivind Yggeseth) 

S T U D E N T R A B A T T 

10% student rabatt 

Det er ikke alltid like 

lett å finne hullet... 

Velkommen til 

TRONDHEIM 

TANNHELSESENTER 

Kongens gt. 49, 7012 Trondheim. Tlf.: 73 53 45 45 

ÅPNINGSTIDER: 

Mandag - torsdag . . . . . . . . . . . . .kl. 08.00 - 20.00 

Fredag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kl. 08.00 - 15.30 

Lørdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kl. 10.00 - 14.00 

Søndag - ved akutthjelp - . . . .ring 73 53 45 45 

Ansvarlig tannlege 

Sverre Schjetlein 

Poengløse vekttall 

Søkere til medisinstudiet får ikke 

lenger poeng for sivilingeniørfag 

de har tatt. Marit Stray-Pedersen 

gikk på siv.ing. i ett og et halvt år, 

og endte opp med 25 fullstendig 

verdiløse vekttall. 

AV HARALD S. KLUNGTVEIT 

klungtve@underdusken.no 

Stray-Pedersen hadde gode nok 

karakterer fra videregående til å surfe 

rett inn på medisinstudiet, men valgte 

å starte opp på siv.ing. fysikk og matte, 

hvor hun gikk i tre semestre. Da Stray- 

Pedersen så bestemte seg for legeutdanningen, 

etter at primærvitnemålskvote 

ikke lenger var aktuelt, fikk 

hun vite at kun 2,5 av de 30 vekttallene 

hennes nå talte som poeng. 

Opptaksreglene som ble vedtatt i 

Utdannings- og forskningsdepartementet 

(UFD) for omlag ett år siden sier nemlig 

at fag fra avbrutt profesjonsutdanning 

ikke lenger er gyldige når man vil inn 

på medisin. Det fikk hun vite først sent 

i fjor høst av en studieveileder. 

Repetisjonseksamen 

Den etter hvert erfarne studenten Stray- 

Pedersen tar nå psykologi grunnfag i 

påvente av nok poeng. Dette semesteret 

alene tar hun 32 vekttall, 17,5 av dem 

ifølge henne noe nær en repitisjon. Står 

hun på alle eksamenene kommer hun 

trolig inn på medisin til høsten. 

– Jeg forstår ikke hvorfor endringen 

skal gå ut over dem som begynte på et 

profesjonsstudium i god tro, lenge før 

den nye regelen kom, sier hun oppgitt. 

– Flere av siv.ing.-fagene jeg tok er 

omtrent identiske med noen frie vektall. 

Nå må jeg bruke tid og krefter på å ta 

eksamener i vår som er helt like de jeg 

LIVLIG PÅ DRAGVOLL: Nettverket fikk med studentene på 

Aerobic på morgenkvisten. (Foto: Fride Haram Klykken) 

har tatt før. Det er ikke særlig lønnsomt 

for verken NTNU eller meg, sier hun. 

Som eksempel nevner hun at faget 

«Fysikk 1» som hun har tatt, og faget 

«mekanikk» som hun nå skal ta for å få 

verdifulle poeng, har helt like forelesninger 

og eksamener. 

– Uheldig student 

Seksjonssjef Knut Veium i Studieavdelingen 

ved NTNU, vil ikke kommentere 

Stray-Pedersens sak, men bekrefter 

problemstillingen. 

– Det er riktig at man kan få uttelling 

hvis man tar siv.ing.-fag på en annen 

fagkode. Da er det ikke en avbrutt 

profesjonsutdanning, og det er det man 

vil hindre, sier han. 

Veium understreker at universitetet 

ikke kan gjøre annet enn å forholde seg 

til pålegg fra departementet. 

– For enkelte studenter kan nok dette 

få uheldige utslag, men det kan vi ikke 

ta hensyn til. 

– Er det ikke lov for studenter å skifte 

mening? 

– Det er det, men vi må ha et system. 

Det er uansett ikke relevant hva jeg 

synes, da reglementet ikke åpner for noe 

skjønn, mener seksjonssjefen. 

Det er tydeligvis et spørsmål som 

ikke er helt avklart. Gry Aalde i 

Undervisnings- og forskningsdepartementet 

(UFD) forstår at dette virker 

rart, men hevder på sin side at det er 

NTNU som bestemmer emnekoder og 

dermed hvordan det hele faller ut i 

praksis. 

– Studenten du viser til, har tydeligvis 

vært uheldig. Man kan selvsagt spørre 

seg hvor fornuftig dette er, selv om 

departementet ikke ønsker å ta stilling 

til spørsmålet. Lærestedene fastsetter 

selv hvilke fag som er gyldige og ikke i 

dette tilfellet, mener saksbehandleren.UD 

FRUSTRERT: Marit Stray-Pedersen tar mer enn 30 vekttall dette semesteret, fordi 

siv.ing.-fag ikke er gyldig mynt når hun skal søke på medisin. (Foto: Eivind Yggeseth) 

Vekket Dragvoll 

– Våkn opp, Dragvoll! Bli med på 

aerobic! Under Karrieredagen den 

21. februar prøvde Nettverket å 

vekke liv i studentene. 



Dundrende høy musikk og energiske 

aerobicdeltakere møtte morgentrøtte 

studenter torsdag. Grønnkledde 

medlemmer av Nettverket løp frem og 

tilbake og ropte «Våkn opp Dragvoll», og 

prøvde å lokke med seg studentene på 

aerobic og bedriftspresentasjon. 

Studentorganisasjonen NettVerket har 

som å gjøre de allmenvitenskaplige 

studiene mer attraktive både for studenter 

og næringslivet. Under Karrieredagen 

inviterte de Trondheim kommune, NORAD 

og Statoil til å ha stand på Dragvoll. 

– Vi er veldig godt fornøyd med 

oppslutningen på bedriftspresentasjonene 

i auditoriene. Det var også veldig mange 

studenter som var innom bedriftenes 

stands, sier koordinator for Nettverket, 

Frode Restad. 

Han forteller at de satset på et mindre 

arrangement for å bedre kvaliteten. 

– Alle bedriftene som ble invitert var 

ute etter å ansette studenter, og vi har fått 

gode tilbakemeldinger fra dem etter 

Karrieredagen, sier Restad.UD 

Nyheter 

9

FARLIG VEI: Her møtes Høgskoleringen og Richard Birkelands vei. Området er ett av de mest trafikkfarlige i Trondheim. Politiet og 

NTNU vil sikre universitetsområdet, men kommunen har det avgjørende ordet i saken. (Foto: Siv Solberg Dolmen) 

Trafikkfarlige Gløshaugen 

Politiet refser trafikksikkerheten 

på Gløshaugen, og ønsker å sikre 

området. Nå venter de på at 

NTNU og kommunen skal ta 

affære. 

AV ERLEND LANGELAND HAUGEN 

erlend@underdusken.no 

De godt trafikkerte veiene Høgskoleringen 

og Richard Birkelands vei pløyer 

tvers gjennom Gløshaugen campus, der 

det myldrer av studenter og ansatte 

både på dag- og kveldstid. 

– Hele det området anses som veldig 

trafikkfarlig. De er blant veiene som det 

bør gjøres noe med raskest mulig. Vi 

håper at kommunen, gjerne sammen 

med NTNU, går inn og tar tak i det før 

det virkelig smeller, sier politiførstebetjent 

Olaus Selvaag. 

10 Nyheter 

I fjor ble tre ulykker med til sammen 

seks personskadde rapportert til politiet. 

– Det er seks for meget! tordner 

politiførstebetjenten. 

Selvaag utelukker heller ikke høye 

mørketall. Uhell som involverer syklister 

og myke trafikanter rapporteres gjerne 

ikke inn. 

– I tillegg har du de som gjør opp på 

stedet. 

Også universitetsledelsen ønsker å 

sikre campus ytterligere. Seksjonssjef 

Kåre Langøy fra teknisk avdeling ved 

NTNU mener en kraftig økning av 

gjennomgangstrafikken er skyld i 

problemene. 

– Kommunen har nedgradert alternative 

veier, for eksempel Jonsvannsveien, 

og kanalisert trafikken rett 

gjennom en universitetscampus. Det er 

bakgrunnen for at vi i sterkere grad 

ønsker å sikre området, forklarer han. 

Løsningene ligger klare 

På grunn av dårlig belysning og 

forholdsvis mye aktivitet på kveldstid, 

utgjør studenter og ansatte som krysser 

veien i hytt og pine en spesiell fare. 

Politiet tok for en måneds tid siden 

initativ til en befaring på området på 

grunn av økt antall tilløp til ulykker og 

uhell i Høgskoleringen. Sammen med 

kommunen og representanter for 

teknisk avdeling ved NTNU, samt 

universitetets hovedvernombud, har de 

funnet frem til en håndfull løsninger 

som vil bedre sikkerheten på campus. 

– Høgskoleringen må gis vikeplikt og 

fartsgrensa må reduseres til 30 kilometer 

i timen. Vi ønsker også fysiske tiltak som 

fartsdumper. Likeledes må det bedre 

belysning til, spesielt i mørketida, 

forklarer Selvaag. 

– Det ligger to fotgjengerfelt der med 

bare 15 meters avstand mellom seg. Vi 

mener ett av disse bør bort, samtidig 

som det andre blir lysregulert. Såkalte 

trondheimsgjerder - à la de på torget - 

for å kanalisere fotgjengertrafikken mer 

over i fotgjengerfeltene er også ønskelig, 

fortsetter han. 

Venter på kommunen 

Trondheim kommunes Plan- og 

bygningsetat har det avgjørende ordet 

i saken. Foreløpig er ingen konkrete 

planer lagt, utover et møte mellom 

kommunen, politiet og universitetet. 

Teknisk avdeling jobber med et utspill 

til politiet, som sistnevnte kan bruke 

som et grunnlag for en avtale med 

kommunen, forteller Langøy. 

Det har ikke lyktes Under Dusken å 

få en kommentar fra Trondheim 

kommunes Plan- og bygningsetat.UD 

Slutt på gratisturen? 

– Hvis vi fortsetter å være 

gratispassasjerer er jeg redd vi 

snart mister støtten fra Norsk 

Studentunion, sier nasjonalt 

ansvarlig Elin Bakås i 

Studenttinget. 



Til høsten skal NTNU-studentene 

avgjøre om de ønsker seg inn i en felles 

studentorganisasjon. Nasjonalt ansvarlig 

og nestleder i Studenttinget, Elin 

Bakås, mener det er på tide å komme 

seg inn i varmen. 

– Jeg er positiv til at vi skal melde 

oss inn i en nasjonal studentorganisasjon. 

Vi har mange store saker 

til felles, som for eksempel studentvelferd. 

Slik det er i dag blir vi sett på 

som gratispassasjerer som nyter de 

samme godene som NSU-medlemmene, 

sier Bakås. 

Studenttinget planlegger å arrangere 

urnevalg for NTNU-studentene til 

høsten. Sist det var urnevalg om 

nasjonal organisering ved NTNU, 

meldte trondheimsstudentene seg ut av 

NSU. Det var i 1998, og nå er saken 

aktuell ettersom NSU og Studentenes 

Landsforbund (StL) vurderer en 

sammenslåing. Spørsmålet er om 

trondheimsstudentene fortsatt ønsker å 

stå utenfor, dersom det blir én stor 

studentorganisasjon. 

– Studentutvalgene skal ta stilling til 

om de er postive til nasjonal organisering. 

Endelig vedtak om sammenslåing 

skjer på landstinget i april, 

opplyser Bakås.UD 

NASJONALT ANSVARLIG: Elin Bakås og 

Studenttinget skal arrangere urnevalg for 

NTNU-studentene. (Foto: Siv Dolmen) 

Høytflyvende 

volleyballjenter 

Lørdag var det duket for volleyballthriller 

på Dragvoll. Kvinnelagene 

Gløshaugen og Koll 

barket sammen ved nettet i et 

forrykende toppoppgjør, der 

Gløshaugen trakk det lengste 

strået. 

AV HANS ØRNES 

ornes@underdusken.no 

Lørdagens kamp ble regnet for å være 

den uoffisielle finalen i eliteserien for 

kvinner. Med ni seire på ti kamper, har 

NTNUIs eliteserielag i volleyball seilet 

gjennom serien med glans. Med seier 

mot Koll, som ligger på andreplass på 

tabellen, befestet Gløshaugen posisjonen 

på toppen. 

Ett hakk vassere 

Det var klart allerede fra starten at det 

var duket for et jevnt oppgjør, og lagene 

lå sjelden mange poengene fra 

hverandre. Første sett var for Gløshaugens 

del preget av svært sterkt 

forsvarsspill, mens de samtidig slet 

LEVENDE MUR: Koll lyktes bare 

unntaksvis å komme forbi det 

effektive Gløshaugenforsvaret. 


med servene. Koll på sin side klarte aldri 

å komme riktig gjennom det bunnsolide 

gløshaugenforsvaret. Godt hjulpet av 

Gløshaugens spiller Janicke Dreyer, og 

et svært oppofrende hjemmepublikum 

med trommer ble de to første settene 

vunnet med sifrene 25-22 og 25-23. Et 

skjerpet Koll ga derimot Gløshaugen 

kamp helt til døra. Etter en uhyre 

spennende sluttspurt kunne Janicke 

Dreyer legge siste hånd på de to siste 

poengene og sikre tredjesettet med 31- 

29. 

Arbeidsseier 

Trener Bård Hogne Kjosås er godt 

fornøyd med studentlaget sitt etter 

kampslutt. 

– Vi visste det ville bli jevnt, men 

om vi sto på gjennom hele kampen 

ville vi klare det. Dette er en arbeidsseier 

for hele laget, skryter treneren og 

trekker fram gode blokker og bra 

kantspill som oppskrift på seier mot 

Koll. 

Banens beste spiller, Janicke Dreyer, 

trekker også fram laget som helhet når 

ros skal deles ut. 

– Dette er en skikkelig lagseier! Vi 

vinner på grunn av humøret vårt og at 

vi tør å gutse, mener Dreyer. 

Med så gode resultater gjør det 

kanskje ingenting at studiene lider 

under eliteserieidrett. 

– Når det går såpass bra, er det 

verdt alt slitet, avslutter Dreyer.UD 

Nyheter 

11

smånytt 

Midt-ISFiT 2002 

«Challenging Attitudes» er slagordet til 

Den internasjonale studentfestivalen i 

Trondheim (ISFiT), som går av stabelen 

i 2003. Men du trenger ikke vente så 

lenge for å få den gode, varme globale 

følelsen. Fra 23. februar til 4. mars 

arrangeres nemlig midt-ISFiT 2002. 

Minifestivalen har Burma som tema. 

Midt-ISFiT åpnet allerede forrige 

lørdag med utstillinga Et annet syn på 

Burma på Kunstindustrimuseet. 

Studenter for fritt Tibet 

10. mars har du mulighet til å engasjere 

deg i tibetanernes frigjøringskamp. 

Studenter for et fritt Tibet (SFT) og den 

norske Tibet-komite Midt-Norge 

arrangerer en markering til minne om 

tibetanere som har ofra livet i kampen 

for selvstyre. Arrangementet foregår på 

ISAK kultursenter der avtroppende 

Studenttinget går for Øya 

Mot to stemmer gjev Studenttinget 

helseminister Dagfinn 

Høybråten klår melding: 

Studentane ved NTNU vil ha et 

samla universitet på Øya. 

– Vi meiner at det beste for 

helseutdanninga i Midt-Noreg er at ein 

bygger sjukehusklinikken på Dragvoll, 

seier Christian Fjellstad, leiar i 

FLYTTING: Christian Fjellstad og Studenttinget 

vil samle helseutdanninga på Dragvoll. 


Utstillinga er en kombinasjon av antikk 

burmesisk kunst og Rune Erakers 

fotografi fra Burma. Onsdag 27. februar 

er det kulturaften på Selskapssiden med 

bumesisk musikk og poesi. Café 

Nordsør tar opp tråden i Klubben på 

torsdag, og stiller spørsmålet: Bør Norge 

innføre handelsboikott mot Burma - et 

av verdens mest brutale militærregimer? 

Minifestivalen avsluttes på lørdag med 

debattmøte i Storsalen. 

representant for Dalai Lama, Chungdak 

Koren innleder kvelden med en tale. 

Sonia Loinsworth står for det 

kunstneriske innslaget i form av en 

konsert i kontemplativ musikk. 

Arrangementet avsluttes med et 

fakkeltog til Gamle Bybro der varmende 

tibetansk krydderte blir servert. 

Ruteinfo: tlf 177 eller www.nsb.no/tronderbanen 

Studenttinget NTNU. 

– Det er klart at det viktigaste for oss 

er ei samling av universitetet, men vi 

ser også at det er mykje som taler for 

å samle helseinstitusjonane på Dragvoll, 

der det er plass til utbygging, seier han. 

Fjellstad meiner at det vil vere 

positivt å få samla helseutdanningane 

til Høgskulen i Sør-Trøndelag og NTNU 

på Dragvoll. 

– Trur du løpet er køyrt for flytting? 

– Ja, i høve departementet og 

regjeringa trur eg det er for seint no. 

Men vi kan jo håpe på Stortinget, seier 

Fjellstad. 

Departementa har fått sterke 

høyringsfråsegner som argumenterer 

for utbygging på Øya, og dei tek vel 

omsyn til dei. Studenttinget NTNU gjev 

seg likevel ikkje, og reiser sannsynlegvis 

til Stortinget i mars for å argumentere 

for Dragvoll-alternativet.UD 

50 000 til Studentenes fredspris 

Norsk studentunion (NSU) vedtok på sitt 

landsmøte i januar å sette av 50 000 kroner 

til Studentenes fredsprisfond. Dermed får 

de to representanter i komiteen for 

Studentenes fredspris, som deles ut 

annethvert år under ISFiT. Prisen går til 

en student eller studentorganisasjon som 

Bedriftene okkuperer NTNU 

26. til 28 februar arrangerer IASTE Næringslivsdagene 

på NTNU med innrykk av over 

femti bedrifter. Tirsdag er det jobbsøkerkurs 

i Elektrobygget på Gløshaugen. Onsdag skal 

tidligere generalsekretær i Røde Kors 

diskutere behovet for internasjonal 

kompetanse. Torsdag kommer finansråd 

Tore Eriksen til Sentralbygget på 

Gløshaugen for å prate om hvordan 

oljefondet forvaltes. Senere på dagen er det 

klart for Marvin Wiseths foredrag: 

«Næringsutvikling krever mer enn kapital». 

Arrangementene er åpne for alle studenter 

ved NTNU. 

har utmerket seg i kampen for fred, 

demokrati og menneskerettigheter. 

Samarbeidet mellom NSU og ISFiT skyldes 

at studentfestivalen ønsker å skape en 

nasjonal fredspris til studenter som har 

markert seg positivt i kampen for 

fredsskapende arbeid. 

UD presiserer... 

Under Dusken skrev i forrige utgave om 

Trondheim kristne studentlag (TKS). Det 

går ikke klart frem av teksten at TKS er 

en fri og uavhengig forening i forhold til 

Norges kristelige student- og 

skoleungdomslag (NKSS). TKS er medlem 

av NKSS, og NKSS bidrar med hjelp i TKS 

sitt arbeid, heriblant studentprest. 

Avgiftsfritt i 100 forbi fotoboksen 

– med toget! 

TrønderBanen 

…hver time 

Kristian ny UKEsjef 

Medisinstudenten Kristian Wright 

Kristoffersen blir sjef for UKA-03. Det 

ble bestemt i en nervepirrende 

avstemning i Storsalen. 

AV ERLEND LANGELAND HAUGEN 

erlend@underdusken.no 

Etter to valgomganger ble det natt til mandag 18. 

februar klart at det er Kristian Wright Kristoffersen 

som skal lede Norges største kulturfestival neste 

år. Med nesten 50 stemmers overvekt vant han 

overlegent den andre valgomgangen mot Henrik 

Roshauw i Storsalen på Studentersamfundet. 

– Jeg er utrolig glad! Ydmyk og beæret. Og 

jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven, sa 

Kristoffersen idet et titalls personer sto i kø for 

å gratulere vinneren. 

– Hva skal du gjøre nå? 

– Nå skal jeg på fest! Det blir SIT og de 

VANT VALGET: Kristian Wright Kristoffersen kan 

smykke seg med tittelen UKEsjef for Norges største 

kulturfestival. (Foto: Fotogjengen) 

NRK vil ikke møte professorer 

Nesten 4000 mennesker har skrevet 

under på en protest mot at NRK 

planlegger å legge ned TV-programmet 

«Schrødingers katt». Kringkastingssjefen 

sa onsdag nei til å få underskriftene 

overlevert. 

AV HARALD S. KLUNGTVEIT 

klungtve@underdusken.no 

I begynnelsen av februar skrev flere aviser at NRK 

som et ledd i nedskjæringer trolig vil kutte ut det 

populærvitenskapelige magasinet «Schrødingers 

katt», og flytte «Puls» og «Forbrukerinspektørene» 

fra NRK1 til NRK2. Kort tid etter la en gruppe 

professorer og andre vitenskapelig ansatte ved 

norske læresteder ut en underskriftskampanje mot 

planene på internett. Etter bare en drøy uke kunne 

initiativtakerne notere hele 3900 underskrifter fra 

blant annet studenter, journalister og forskere. 

Blant dem er rektor Eivind Hiis Hauge ved NTNU 

og rektorene ved universitetene i Oslo, Bergen og 

Tromsø. 

refuserte av de refuserte revynumrene til langt 

utover morgenkvisten, strålte vinneren. 

Ikke som andre festivaler 

Kristian Wright Kristoffersen er 23 år og fra 

Drammen. Han går 2.klasse medisin, og har 

tidligere vært Entertainerkoordinator under UKA 

´01, men er ikke med i en fast gjeng på Samfundet. 

– UKA´03 skal bli tradisjonsrik. Jeg ønsker å 

følge malen fra tidligere UKEr, men jeg synes det 

er avgjørende å ha et trekkplaster og et kulturelt 

tilbud som som gjør at UKA skiller seg fra andre 

kulturfestivaler, sa Wright Kristoffersen til Under 

Dusken i forrige nummer. 

15. mars er fristen for å søke en stilling i 

UKEstyret, og den ferske sjefen skal bruke ukene 

fremover til å rekruttere styrekandidater. 

– Jeg satser på å få et bredt styre bestående 

av studenter med eller uten erfaring fra 

Samfundet. 

Jevn kamp 

Fire kandidater stilte til sjefsvervet; Nina Pettersen, 

Henrik Roschauw, Gudmund Gardsjord og 

Kristian Wright Kristoffersen. Etter innledning, 

drøye to timer med spørsmål til kandidatene - der 

det blant annet kom frem at Roshauw stjal 

marsipanpølser i 1987 - og en avsluttende 

avstemning, tikket de siste stemmene inn like før 

klokken ett natt til mandag. 

Gardsjord fikk 12 stemmer, Pettersen 106, 

Roshauw 120 og Kristoffersen 126 stemmer. 

Fordi vinneren av valget må ha minst 50 prosent 

av stemmene, gikk Roshauw og Kristoffersen 

videre til en ny valgomgang, som endte med 191 

stemmer til Kristoffersen og 146 til Roshauw.UD 

– Dumskapen brer seg 

I det omtalte protestskrivet raser professorene mot 

at NRK bøyer av for «en tid hvor det kommersielle 

presset blir stadig sterkere, og hvor dumskapen brer 

seg i mediene på bekostning av informasjon og 

seriøs journalistikk». Det åpne brevet understreker 

at NRK ikke er ansvaret som allmennkringkaster 

bevisst hvis de kutter i det populærvitenskapelige 

tilbudet til fordel for såkalt virkelighetsfjernsyn, som 

er et av prosjektene NRK jobber med i disse dager. 

«Allmennkunnskap om forskning og vitenskap er 

mangelvare i dette landet, og det er politisk enighet 

om at formidling av denne typen stoff bør trappes 

opp,»står det i protestskrivet. 

NRK-sjef John G. Bernander ønsker ikke en 

formell overrekkelse med pressen tilstede. «Vi tar 

med interesse imot resultatet av den pågående 

underskriftskampanje, men finner ikke nå grunn 

til å sette av tid til en virtuell overrekkelsesseremoni 

med pressepresentasjon og debatt som De inviterer 

til.», skriver han i et svar til aksjonen. En avgjørelse 

om framtida til «Schrødingers katt», «Puls» og 

Forbrukerinspektørene» blir trolig gjort i løpet av 

den siste uka i februar.UD 

under dusken for... 

75 år siden 

Hr. Redaktør! 

«Som trofast leser av bladet 

må det være mig tillatt å komme 

med en del bemerkninger, en 

kritikk over bladets ledelse. 

Istedenfor et utvalg av små 

korte og lettleste oppsett, dikt og lignende, fyller De 

bladet op med artikler på tre sider og mere - og mere, 

tenk på det! Hvordan kan folk breie sig slik? Og tenk 

videre: Lørdag eftermiddag får vi kaffe av vertinnen 

(...), og til det mener De at vi skulde kunne lese artikler 

på tre sider og mere! Det går da ikke an.» 

25 år siden 

8. mars: To feministtog 

«Også i år får vi to 8.mars-tog 

i Trondheim. (...). Kvinnefronten 

står for det ene 

arrangementet, Brød og Roser. 

Nyfeministene, Kvinneforbundet, 

og Norsk Kvinnesaksforening for det andre. 

Liksom 1. mai av AKP er blitt til «folkets dag» så er 

8. mars av Kvinnefronten blitt til «kvinnens 

internasjonale kampdag». Felles for begge 

arrangementene er at kvinnene ikke klassebestemmes, 

men puttes samme bås, med «felles 

interesser» - som kvinner!» 

10 år siden 

Tvilerne kommer! 

«Er du en tviler? Er du redd for 

å si Ja eller Nei? Savner du 

informasjon for å kunne ta 

standpunkt i EF-spørsmålet, 

eller vet du rett og slett ikke? 

Fortvil ikke. Landsbevegelsen 

EF-tvil er skapt. En bevegelse hvis formål er å 

gjenreise tvilen og gjøre det legitimt å være en tviler. 

En bevegelse for deg som ikke vet, og tør å innrømme 

det! (...) Noen av bevegelsens slagord: Tvil med Stil, 

Ta Tvilen Tilbake og Ungdom i Tvil». 

Nyheter 

13

14 Nyheter 

mitt forskningsprosjekt 

Navn: Sigurd Mjøen Såstad 

Stilling: Førsteamanuensis 

Utdannelse: Dr.scient ved 

NTNU 

– Hva forsker du på 

– Jeg forsker på plantesystematikk. De 

organismene vi spesielt tar for oss er hovedsaklig 

torvmoser. Jeg er mest interessert i artsdannelse 

gjennom såkalt kromosom-fordobling. 

– Har dere funnet ut noe spennende? 

– Vi har blant annet påvist fire-fem slike 

polyploide arter. Forskjellige arter hybridiserer. De 

lager avkom som har dobbelt så høyt kromosomtall 

og får rask artsdannelse. At de er så utbredt er 

relativt oppsiktsvekkende Vi ser også på hvilke 

forhold som skal til for at slike arter skal overleve. 

– Hva gjør mose spennende? 

– Disse torvmosene er en veldig viktig del av 

økosystemet i vår del av verden. 

Samtidig er mose såkalt haploid, den har bare 

ett sett kromosomer. De er altså enkle genetisk. Det 

er omtrent som om vi skulle gått rundt som egg og 

sædceller 

– Hva skal til for å bli en god forsker 

– Du må helt klart synes at det er moro. Ellers 

klarer du ikke å henge med og få den nødvendige 

entusiasmen. I tillegg må du selvsagt ha noen 

egenskaper, men det er mindre viktig. 

– Hvordan er en vanlig arbeidsdag for 

d e g ? 

– Den er en kamp for å få mest mulig tid til 

forskning. Vi har jo en del interessante oppgaver i 

tillegg, som undervisning og formidling mot 

allmennheten. Og et stort herbarium som vi skal 

holde styr på og låne ut fra. 

– Skal du holde på med mose hele livet? 

– Jeg kommer nok til å fortsette å bruke moser 

som modellorganisme. 

Jeg føler vi begynner å få et godt grep på den 

nå. Det har jeg nok tenkt å holde på med til jeg blir 

lei av det. 

Av Harald S. Klungtveit 

Spesialiserer lærerne 

Nok en reform i den norske skolen er i 

anmarsj. Denne gangen er det 

lærerutdanningen som er oppe til 

vurdering. 

AV GØRIL FORBORD 

gorilf@underdusken.no 

Notatet fra Utdannings- og forskingsdepartementet 

(UFD) er ute til høring, og Studentenes 

Landsforbund (StL) er kommet tidlig på banen. 

Departementet går blant annet inn for en 

differensiering av allmenlærerutdanningen. 

Hovedpoenget med differensieringen er at lærerne 

på et tidlig stadium skal spesialisere seg på enten 

ungdomsskolen eller barneskolen. StL er helt uenig 

i en slik inndeling av lærerutdannelsen. 

– Ved å tvinge lærerne til å velge på et tidlig 

stadium låser man mye. Få lærerstudenter har en 

helt bastant mening om hvor i skolen de vil 

undervise før de har hatt relevant praksis. Mange 

av de som bestemmer seg tidlig, skifter mening 

utover i utdannelsen, sier Anne Marte Klubbenes 

som sitter i Profesjonsrådet for Lærerutdanning. 

Høringsuttalelsen fra StL legger vekt på at man 

ikke må miste helhetsperspektivet i grunnskolen. 

Studentorganisasjonen frykter at dette kan skje 

dersom differensieringsforslaget blir en del av den 

KLAR FOR NY REFORM: Lærerstudentene Synne Wold (t.v) og Birgitta Ottestad 

mener en reform er på sin plass og er lei av lite valgfrihet. (Foto: Siv S. Dolmen) 

endelige stortingsmeldingen som kommer i løpet 

av våren. 

– Reform på sin plass 

2.klassestudentene ved HiST-lærerutdanning, Synne 

Wold og Birgitta Ottestad syns en reform av 

utdanningen er på sin plass. De er slettes ikke 

fornøyd med mange obligatoriske fag og lite 

valgfrihet. 

– Vi har så og si timeplanen satt opp fra dag én 

til og med tredjeklasse, vi blir rett og slett for mye 

styrt, mener Wold. 

Jentene er delt i synet på differensieringen. 

– Jeg hadde virkelig ikke ant hva jeg skulle valgt. 

Det ville jo vært fryktelig kjedelig hvis jeg tre år ut 

i utdannelsen fant ut at jeg hadde valgt feil trinn. 

Desuten er det uheldig hvis vi blir tvunget til 

spesialisere oss på en del av skolen. Da kan vi ikke 

bli allmennlærere i ordets rette forstand og undervise 

i hele skolen, mener Ottestad. 

Wold har på sin side vært fast bestemt på å bli 

barneskolelærer og er blitt sikrere utover i studiet. 

– For meg ville det vært interessant å få sjansen 

til å spesialisere meg på pedagogikk og fag rettet 

inn mot barneskolen. Jeg må understreke at det 

har vært betraktlig lettere for meg å ta et slikt valg 

enn for mange andre, fordi jeg har jobbet i skolen 

før jeg begynte. På langt nær alle har det, avslutter 

Wold.UD 

STAND PÅ STRIPA: Liv Karin Trinborg og Håvard Odden er på vei ut av prosjektet International 

business. Nå ønsker de å rekruttere studenter fra Gløshaugen. (Foto: Anniken C. Mohr) 

Lokker studenter til Tyrkia 

Studentorganisasjonen International 

Business (IB) går nå aktivt ut for å 

rekruttere nye studenter til sitt 

prosjekt. Årets prosjekt er rettet mot 

Tyrkia, et land som blir kritisert for 

stadige brudd på 

menneskerettighetene. 

AV MARGRETHE ASSEV 

assev@underdusken.no 

IB er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, BI 

Sandvika og Handelshøyskolen i Bergen, og 

hvert år utarbeider de en rapport om 

markedsmuligheter for norske bedrifter i andre 

land. 

Liv-Karin Trinborg og Håvard Odden er på vei 

ut av prosjektet og rekrutterer nye håpefulle fra 

Stripa på Gløshaugen. Tidligere har land som 

Sør-Korea og Polen blitt lagt under lupen til IB. 

I år står Tyrkia for tur. Eksportrådet presenterte 

alternativene Kina, Russland og Tyrkia, og 

studentene i IB mente Tyrkia var mest aktuelt. 

– Det er få markedsrapporter fra Tyrkia, og 

dessuten er det et spennende land som er på 

vei opp. Med en så stor befolkning er også 

markedsmulighetene store, sier Odden. 

Ingen betenkeligheter 

Men Tyrkia blir stadig kritisert for ikke å ta 

hensyn til demokrati og menneskerettigheter. 

Odden har ingen betenkeligheter med å sende 

norske studenter til Tyrkia. 

– Jeg hadde vært mer betenkt hvis studentene 

ble sendt til Afghanistan. Dersom noen av 

studentene ser brudd på menneskerettighetene 

mens de er i Tyrkia kan det være en nyttig 

erfaring. Jeg tror folk blir mer reflektert når de 

ser et bilde av den virkelige verden. 

– Hadde dere en etisk debatt før dere tok 

avgjørelsen? 

– Vi diskuterte det og fant ut at de etiske 

vurderingene ikke er opp til oss. Vi skal kun 

lage en objektiv tilstandsrapport der vi tar i bruk 

uttalelser og undersøkelser. Så får beslutningen 

være opp til bedriftene. 

Nasjonalt samarbeidsprosjekt 

Nå vil de rekruttere studenter med motivasjon 

og relevant kunnskap om et felt innenfor gruppa. 

– Du lærer mye om økonomien og kulturen 

i prosjektlandet, og det er en utfordring å 

samarbeide på tvers av skolene. Du får også 

mulighet til å opparbeide deg kontakter innenfor 

næringslivet, noe som kan resultere i 

jobbtilbud.UD 

27.02 

28.02 

02.03 

04.03 

06.03 

aktivistkalenderen 

Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper 

deg til de riktige stedene: 

Energikrisen kommer - hva gjør vi? 

Halvdagsseminar og debatt om vårt økende 

energiforbruk i regi av linjeforeningen for 

siv.ing-studentene i Energi og miljø, EMIL: 

Gløshaugen/Auditorium Kjel 2 kl 1200 til 

1800 

Café Nordsør: Burma - hvor går 

veien videre? 

Burma styres av et av verdens mest brutale 

militærregimer. Er det å drive handel med 

Burma å putte penger i lomma på de allerede 

rike generalene? Dette og mer skal 

innelederne John Einar Sandvand fra 

Aftenposten og Simon Pahle fra Kirkens 

Nødhjelp diskutere. Møtet arrangeres i 

samarbeid med ISFIT - Studentenes 

Fredspris Samfundet/Klubben kl 1900 

L ø r d a g s m ø t e : I S F i T 2 0 0 3 - 

Challenging Attitudes 

Står vi på sidelinjen og ser på at rasismen 

i samfunnet utvikles stadig mer? Er vår 

innsats for freden i utlandet bare en måte 

å slippe flere innvandrere i moderlandet? 

Hvilke holdninger er det vi ønsker å skape? 

Møtet skal belyse hvordan det er annerledes 

å bo i Norge. Samfundet/Storsalen kl 1900 

Temamøte om Bolivia 

SAIH arrangerer temamøte om Bolivia, 

som er et av organisasjonens prosjektland. 

Det blir besøk fra arbeidsutvalget sentralt, 

samt servering. FN-sambandet/Fjordgata 

60 kl 1900 

Byen, bygdene og kunnskapen: Kong 

Sverre 

Kong Sverre er vel den mest fascinerende 

av våre gamle konger: original, utholdende, 

uberegnelig – og alltid i strid med kirkelederne. 

Han var selv prestelærd og kom 

etter hvert til å regne Trøndelagen som 

«den rette heimen sin». Forelesning av 

professor Jørn Sandnes, Historisk institutt 

ved NTNU. Vitenskapsmuseet/Suhmhuset 

kl 1900 

Bruk aktivistkalenderen aktivist@underdusken.no 

til å spre informajson om spennende foredrag, møter, 

seminarer, utstillinger, aksjoner eller andre aktuelle 

aktiviteter. 

Nyheter 

15

16 Debatt 

kronikk 

Sefa Martin Yürükel er utdannet sosialantropolog og etnograf. Han har jobbet 

med integreringsspørsmål de siste 20 årene, både i Danmark, Belgia, Nederland og 

Norge. Yürükel har også arbeidet som forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt 

(NUPI). I dag er han ansatt som prosjektleder for Flyktningeguiden i Norges Røde 

Kors. I denne kronikken skriver han om mulighetene for vellykket integrering av 

flyktninger og asylsøkere. 

Hver flyktning sin guide 

Flyktninger og asylsøkere som 

kommer til Norge bør få tilbud om 

en egen guide til det norske 

samfunnet. Først da vil vi kunne 

oppnå en vellykket 

integreringspolitikk. 

«FORSKNING VISER AT forskjellen på de 

flyktningene som greier seg bra og de som 

får problemer ligger i om de har et sosialt 

nettverk rundt seg eller ikke». Ordene 

tilhører Sissel Neumayer ved Psykososialt 

senter for flyktninger, Universitetet i 

Oslo. Fra før vet vi at nyankomne flyktninger 

og asylsøkere har vansker med å 

skaffe seg sosiale nettverk i Norge. 

Spesielt vanskelig synes mange det er å 

få kontakt med nordmenn. Den siste 

tiden har norsk integreringspolitikk på ny 

havnet under debatt. Den er blitt kritisert 

for å være feilslått og sågar snillistisk. Det 

er i dag stor enighet om at integrasjon er 

et positivt begrep, dekkende for hva de 

fleste i Norge vil med vårt flerkulturelle 

samfunn. For Røde Kors er det et 

avgjørende faktum at vi alle er mennesker 

som lever i samme land. Men denne 

enkle erkjennelse synes ikke være nok 

til å skape et reelt felleskap på tvers av 

etniske og kulturelle skillelinjer. Mange 

mener Norge i praksis er et segregert 

samfunn, stikk i strid med hva vi alle 

egentlig ønsker. Spørsmålet blir derfor 

hva vi til syvende og sist vil med norsk 

integreringspolitikk. 

DET ER IKKE SLIK at det utelukkende er 

politikernes innsatser som avgjør om 

integreringen lykkes eller ikke. Deres 

rolle er tvert imot mer perifér enn mange 

tror. Det er dine og mine holdninger det 

kommer an på. Først når samfunnsmedlemmene 

omgås hverandre på tvers 

av etnisk opprinnelse og kulturell bakgrunn, 

er det riktig å snakke om et ekte 

samfunnsmessig fellesskap. Det er med 

andre ord vårt felles ansvar å sørge for 

at integreringen blir vellykket. Og 

innsatsen behøver ikke være større enn 

et par timer med frivillig sosialisering hver 

uke. Det viktige er at det blir skapt 

arenaer for sosial kontakt, på tvers av 

gamle og til dels kunstige skiller. En 

flyktningeguide er en person som kjenner 

det norske samfunnet godt og som ønsker 

å tilbringe tid med noen som nettopp har 

kommet til Norge. Man møtes på likefot 

og lærer hverandre å kjenne. Samtalen 

bør foregå på norsk, og gjennom sosialt 

samvær, èn eller flere ganger i uken, vil 

asylsøkeren eller flyktningen bli bedre 

kjent med norsk kultur og væremåte. Hva 

man gjør når man møtes, er opp til de 

enkelte. Noen foretrekker å gå på kafé, 

andre tar en spasertur eller driver idrett. 

I tillegg til å hjelpe den nyankomne i 

møtet med offentlige etater og virksomheter, 

er det viktig at veiviseren bistår 

flyktningen i å forstå det uformelle Norge. 

Det er nemlig ikke alltid så lett å gripe 

koder og regler for sosial omgang i et 

fremmed land. Kontakt med innfødte vil 

uten tvil gjøre normene lettere å lære og 

forstå. 

TANKEN OM EGNE veiledere for 

nyankomne flyktninger er ikke ny. Den 

er tvert imot gjennomført, velprøvd og 

beviselig vellykket. Norges Røde Kors har 

formidlet flyktningeguider siden 1999. 

Den gangen var Flyktningeguiden et 

prøveprosjekt, innført i samarbeid med 

Bærum kommune. På tre år har prosjektet 

vokst seg stort og er nå representert i 52 

kommuner rundt om i landet. Flyktningene 

som er bosatt i disse kommunene 

kobles med egne guider. Guidene bruker 

av sin fritid, og det er derfor viktig at 

personene som kobles har felles interesser 

og et fundament å bygge et vennskap på. 

Røde Kors mener å ha dekning for å si 

at Flyktningeguiden så langt har vært det 

mest vellykkede frivillighetsprosjektet i 

Norge, i alle fall når det er snakk om 

integrering av flyktninger. Svært mange 

av flyktningene som har vært innom 

prosjektet, er kommet ut i skole eller 

arbeidsliv og samtlige har blitt bedre 

kjent med det norske samfunnet. I deler 

av norsk INTEGRERINGSpolitikk har det 

vært tradisjon for å se på flyktninger og 

asylsøkere som hjelpetrengende klienter. 

Et slikt syn bør forlates så snart som 

mulig. Mennesker som bryter opp fra sin 

vante tilværelse for å begynne et nytt liv 

et helt annet sted, løper en stor risiko. 

Det kreves mot for å ta et slikt valg. De 

fleste asylsøkere og flyktninger er 

ressurssterke mennesker som ønsker å 

bidra positivt i sitt nye land. Dessverre 

er det ofte slik at de enten ikke får arbeid, 

eller må jobbe i lavstatusyrker, i en jobb 

de ikke interesserer seg for. Motivasjonen 

blir selvsagt deretter. I stedet for evig hjelp 

fra det offentlige, vil flyktninger, asylsøkere 

og innvandrere ha hjelp til 

selvhjelp. De vil på sikt klare seg på 

egen hånd, men trenger veiledning for å 

komme i gang. Også her kan en 

flyktningeguide være til hjelp. 

ET ANNET ASPEKT ved integreringsarbeidet 

i Norge de siste 20 årene, er de 

såkalte flerkulturelle arrangementene. 

Her samles en rekke forskjellige 

mennesker for å danse folkedans, lage 

mat fra hjemlandet eller fortelle historier. 

Etter min mening er dette feilslått. 

Innvandrere er ulike mennesker med de 

samme grunnleggende behov som 

nordmenn. Å slippe til innvandrere og 

flyktninger i vanlige norske organisasjoner, 

lag og foreninger er viktigere enn 

slike flerkultur-kvelder, selv om disse ofte 

er svært så hyggelige. Sann integrering 

bør ta utgangspunkt i det individuelle, 

den enkeltes interesser, ikke vedkommendes 

etniske gruppetilhørighet. En 

fotballinteressert 18-åring fra Somalia 

Illustrasjon: Christian Hartmann 

ville ganske sikkert ha det mye 

morsommere sammen med jevnaldrende 

fotballinteresserte nordmenn, enn med 

en 40 år gammel muslim fra Sudan. 

Flere, blant dem Olaf Thommessen, har 

tatt til orde for at Norge bør få en egen 

integrasjonsminister. Jeg er ikke sikker 

på at dette vil gjøre noen forskjell. Norske 

toppolitikere har tenkt mange gode 

tanker om integrering, og flere har sågar 

formulert en rekke kreative forslag til 

tiltak, for så å bli skuffet over de praktiske 

resultatene. For at nye tanker skal få 

praktisk betydning, må hele det offentlige 

systemet ta inn over seg endringene. Alle 

etater som arbeider med flyktninger og 

asylsøkere må fylles opp av kompetente 

folk som er kjent med de nye tankene. 

Jeg mener at prinsippene som ligger bak 

flyktningeguide-prosjektet til Røde Kors 

bør kunne overføres til norsk forvaltning. 

Men for at dette skal ha noen effekt, må 

gjennomgripende endringer i holdninger 

og arbeidsmetoder, en mental integrasjon, 

ha funnet sted. Kanskje staten i 

stedet for å utnevne en integrasjonsminister, 

burde la integrasjon bli skolefag, 

både på videregående, høyskoler og 

universiteter? 

STILL KRAV! Det vil aldri være mulig å 

skape et fellesskap dersom enkelte 

grupper ikke ønsker å ta del i det. Men 

slik er det heldigvis ikke. Jeg har jobbet 

med integreringsspørsmål i mange år, og 

aldri møtt noen som absolutt ikke ønsker 

å være en del av det norske storsamfunnet. 

Derimot har jeg møtt mange 

som er kommet til Norge med falske 

forhåpninger. De har hørt at myndighetene 

nærmest deler ut penger, uten å 

stille krav tilbake. Dessverre synes det 

å være slik at nyankomne flyktninger og 

innvandrere i altfor liten grad blir forklart 

hvilke krav som venter dem i deres nye 

hjemland. Det er viktig å si ifra at ikke 

alle skikker kan fortolles, noe må man 

la være igjen ved grensen. Både offentlige 

etater, organisasjoner og privatpersoner 

bør være klare på at det finnes normer 

og regler som man forventer blir fulgt. 

Dersom man stiller krav, men samtidig 

ønsker å hjelpe nye samfunnsborgere til 

en god start i et nytt land, har jeg tro på 

at et sant flerkulturelt fellesskap vil se 

dagens lys. 

MENINGER 

Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev 

til meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til 

å forkorte og redigere. 

Stryk til Gradsutvalget 

Nok en gang har resultatene i første 

årskurs mattematikk, matte 1, vært 

nedslående dårlige ved NTNU. Flere 

studenter må belage seg på å lese både 

Matte 1 og andre fag i sommer mens vi 

andre mer heldige (eller dyktige) kan 

slappe av. Vi er mange som håper de 

skjerper seg så vi ikke behøver å være 

redde for til å sette våre ben på skip eller 

broer bygd av fremtidige norske sivilingeniører. 

En av forskjellene fra tidligere, er at 

denne gangen hadde NTNU-ledelsen, 

gradsutvalget og faglærerne bestemt seg 

for at alle siv.ing. studentene skulle bruke 

kalkulatoren HP 30S. Dette er lite mer enn 

en glorifisert kuleramme. Coveret bærer 

bildet av en graf, noe som er interessant 

ettersom kalkulatoren overhodet ikke har 

mulighet til noen som helst form for 

grafing. Delvis for spøk har det vært reist 

forslag blant flere av oss siv.ing.-studenter 

om å søke om å få bruke en regnestav i 

stedet for HP 30S. Det spørs om vi ikke 

hadde gjort det bedre med en kuleramme 

eller tilsvarende på eksamen. HP 30S 

klarer ikke engang å regne ut 1/110. Den 

tror det er 0/1, altså 0! 

Altså: Vi starter på Norges teknisknaturvitenskapelige 

universitet, og vi har 

dårligere kalkulatorer enn jeg har brukt 

siden barnetrinnet. Formålet var opprinnelig 

å få flere faglærere til å la oss 

siv.ing.-studenter ha eksamen med hjelpemiddelkode 

A (alt er tillatt). Dette har ikke 

jeg sett noe til. Alle mine eksamener, og 

alle eksamener til de jeg vet om, har brukt 

hjelpemiddelkode B (HP 30S samt formelsamling). 

Men faktum er at de fleste faglærere 

ikke vil gi eksamener med hjelpemiddelkode 

A, da de fleste tidligere 

eksamener har hatt hjelpemiddelkode B 

eller tilsvarende. Faglærerne blir dermed 

nødt til å gi studentene originale oppgaver 

som er forskjellige fra alt som er gitt 

tidligere, med det resultat at hele hurven 

stryker. Sier faglærerne. 

Jeg har også hørt at formålet med det 

nye hjelpemiddelreglementet er å få ned 

strykprosenten. Uten å ha de nøyaktige 

tallene å støtte meg til, har jeg fått vite fra 

faglæreren min i matte 1, professor Lisa 

Lorentzen, at strykprosenten er faktisk noe 

lavere i år enn i fjor. Det har altså vært en 

marginal forbedring. Prisen en betaler er at 

alle siv.ing.-studentene nå er sure på 

universitetet. Det er klart hva jeg har mest 

bruk for når jeg regner matte eller driver 

med et annet matteintensivt fag. Et av de 

viktigste argumentene mot at vi skal få ha 

ordentlige, grafiske kalkulatorer er at man 

må lage så mye vanskeligere eksamener 

om studentene får ha disse. Kloke hoder 

har nemlig kommet fram til at de moderne 

kalkulatorene har plass nok til at hele 

pensum kan legges inn på minnet deres. 

Derfor må man gå ut fra at alle har tilgang 

på alle tenkelige og utenkelige hjelpemidler, 

og eksamenene må derfor være mye 

vanskeligere. 

Det er åpenbart at dette argumentet 

har blitt framsatt av noen som aldri har 

sett en slik kalkulator. Ja vel, de har kanskje 

nok minne til å legge inn et pensum på 

1000 sider. Men hvem i alle dager har 

mulighet til å finne fram blant alt dette i en 

krevende og presset eksamenssituasjon? 

Det er bare å forutsette at vi ikke har med 

oss noen skrevne hjelpemidler i det hele 

tatt, for vi har overhodet ikke tid til å finne 

fram til dette under en eksamen. De fleste 

av studentene jeg kjenner har mer enn nok 

problemer med å finne fram i Rottmanns 

matematiske formelsamling på knappe 176 

sider. Pensum er ti ganger så mye, og 

sidene fire ganger større. Dette forventer 

forståsegpåerne at vi kan klare å gå gjennom 

på en skjerm på om lag 30 kvadratcentimeter, 

eller noe større enn en liten 

fyrstikkeske. Nå kan man innvende at 

studenter er dumme nok til å tro at de 

faktisk kan klare å gjøre praktisk bruk av 

dette på en eksamen. De stakkarene vil, 

om ikke alle goder makter er på deres side, 

stryke med glans. Og poenget er jo å få 

flest mulig til å stå til eksamen. 

Christian Holde, 1. kyb 

(Innlegget er forkorta. Lesarbrevred.) 

Debatt 

17

MENINGER 

Les mer på underdusken.no 

Ryktene om Teaterhuset Avant 

Gardens død betydelig overdrevet 

I Under Dusken (UD) 03/02 åpner 

reportasjen om Teaterhuset Avant 

Garden (TAG) og Trøndelag Teater 

(TT) med å konstatere at TAG er i 

ferd med å bukke under og at det går 

mot lukning av teatret neste år. Vi 

setter pris på at UD følger opp Teaterhuset 

Avant Garden, men vi vil gjerne 

få presisere følgende: Teaterhuset 

Avant Garden har ingen planer om å 

lukke dørene; tvert i mot arbeider vi 

hardt for å sikre at de kan være åpne i 

årene som kommer. 

Det er riktig at TAG har en svært 

stram økonomi, og at vi er avhengig 

av å styrke denne for å sikre driften 

over tid, men situasjonen er ikke så 

helsvart som en kan få inntrykk av 

gjennom reportasjen i UD 03/02. 

Faktisk har det skjedd bedringer i 

TAGs økonomi allerede i år: 

- Nettverk for scenekunst, bestående 

av BIT Teatergarasjen, Black 

Box Teater og Teaterhuset Avant 

Garden, kom inn på statsbudsjettet i 

år med en felles pott på 500.000 

kroner. 

- Sør-Trøndelag fylkeskommune 

«Ølfestival» 

Jeg hadde sett fram til «Ølfestivalen» 

lenge og ble fryktelig skuffa da jeg 

kom på Samfundet på fredag. 

Det var lang kø (som forventet) og 

jeg stillte meg opp bakerst, slik vanlige 

folk gjør når man står i en ryddig 

kø. Men da «dørene» åpnet seg ble 

det full kaos og alle løpte mot den 

ene døra som sto åpen. Dette var 

starten på «ølfestivalen», som da 

besto i å ble pressa fram og tilbake i 

en halvtimes tid før man slapp inn 

med en litt dårligere rygg enn når 

man ankom køen. Hadde onkel Politi 

sett køen hadde de nok stengt av 

samfundet den kvelden, som egentlig 

kunne vært like greit, for det var ikke 

akkurat noe «Ølfestival». 

Med «Ølfestival» hadde jeg sett for 

meg et rikere utvalg av denne herlige 

drikken og kanskje noen ekstra barer, 

for å gjøre folk gladere. Eneste forskjellen 

fra en vanlig kveld var et par 

ekstra flaskeøl og masse kø i baren. 

18 Debatt 

har økt sine bevilgninger for 2002 

med 70.000 kroner. 

- Omsetningen ved teatret var i 

2001 den største noen sinne, og for 

tredje år på rad har teatret et overskudd 

i forhold til årsbudsjett. 

TAG kom ikke inn på 

statbudsjettet som egen post i 2002, 

slik vi hadde søkt om. Dette er uheldig, 

fordi en stor del av driften vår 

baseres på prosjektmidler som er 

tidsbegrenset til ut året. Imidlertid 

søker vi statsbudsjettet igjen denne 

gangen, og sjansene er gode for at 

sitasjonen ser lysere ut ved utgangen 

av 2002. Grunnen til dette er at det er 

bred politisk enighet om at det frie 

scenekunstfeltet bør styrkes. En slik 

styrking kan ikke bare bestå av ord, 

men må følges opp med en økonomisk 

satsning. Det har jeg tillit til vil 

skje i nær framtid. Den beste måten 

Teaterhuset Avant Garden kan bidra 

til denne utviklingen, er å presentere 

spennende scenekunst av høy 

kvalitet. 

Silje I. Engeness, 

Teaterhuset Avant Garden 

Altså ikke en ølfestival, bare «Lureøl», 

for å fylle opp samfundet med mer 

folk. Og det er mange som føler seg 

lurt av «Standup»-showet. 

For å gi de 800 første som kom inn 

standup-show førte til en talentløs kø 

og mange sure folk som ikke fikk se 

Lyngbø. Det hadde vært bedre å solgt 

billetter til stand-up og heller skryte 

på dere at dere selger noen ekstra 

ølsorter. For kvelden var ikke hva jeg 

vil kalle en «Ølfestival», og jeg er ikke 

alene om å synes det. Det hele endte 

opp med en god Guiness på Nabo’n, 

som slipper å lure folk med løfter om 

«Ølfestival» for å trekke folk. 

Dette er et veldig snilt innlegg. Jeg 

hadde en del krassere tanker om «Ølfestivalen» 

på fredagen, men heldigvis 

for dere ble ikke den skrevet før 

mandagen etterpå. 

Petter Knudsen 

Pressemelding 

Med bakgrunn i uriktige presseoppslag 

i studentmagasinet Under 

Dusken og NRK, Tirsdag den 12. 02. 

vil Trondheim kristelige studentlag 

(TKS) komme med følgende korrigeringer: 

TKS er en fri og uavhengig forening 

i forhold til Norges kristelige 

student og skoleungdomslag (NKSS). 

TKS er medlem av NKSS, og NKSS 

bidrar med hjelp i TKS sitt arbeid, 

heriblant studentprest. 

Dette innebærer ikke at NKSS eller 

Studentpresten bestemmer hva TKS 

eller noen av TKS sine medlemmer 

skal mene om ulike teologiske spørsmål. 

Enten det nå er om kvinnelige 

prester, homofili eller hvem TKS skal 

bruke ved sine arrangement. I TKS 

finnes det ulike syn på de fleste 

teologiske spørsmål. Studentgudstjenestene 

i TKS står studentpresten 

fra NKSS ansvarlig for, og de kan TKS 

ikke stilles til ansvar for. 

Lever vi i hver vår verden,sosialminister 

? 

Vi skal alle bli gamle, og ikke alle er så 

heldige å ha helsa i behold og klarer å 

ta vare på seg selv livet ut, eller har 

ektefeller/ pårørende til å ta vare på seg 

hjemme. Derfor har vi gamle- og sykehjem. 

Mennesker som har levd et langt og 

strevsomt liv fortjener en verdig avslutning. 

Det å bli tatt vare på, ha ei hand å 

holde i, noen å prate med og følelsen av 

at noen bryr seg er vel noe av det viktigste 

behovet vi mennesker har. Derfor er 

det så viktig med et kommunalt tilbud 

som fungerer slik det skal! 

At det finnes flere løsninger på problemer 

er kjent,- men Sosialministerens 

løsning får folk til å undres på om vi 

lever i samme verden. 

I sosialminister Ingjerd Schou sin 

verden (støttet av Ap) , tror man at man 

løser problemer etter gammeldagse 

straffemetoder. Hun tror løsningen er å 

straffe de kommuner som ikke makter å 

gi beboerne på eldre/sykehjem det de 

har krav på, ved å gi bøter. 

I Senterpartiets verden løser vi slike 

problemer med menneskelige ressurser. 

Grunnen til at eldre ikke får spise, 

TKS gjorde høsten 1995 følgende 

vedtak: 

"TKS tar ikke prinsipiell stilling til 

ordinasjon av kvinnelige prester, men 

vil være åpne for å benytte kvinnelige 

liturger ved våre arrangement." TKS 

aksepterer altså kvinnelige prester og 

bruker kvinnelige forkynnere på sine 

møter, men ikke på studentgudstjenestene 

da disse ikke er TKS sitt 

ansvar. Styret i TKS forholder seg 

altså til vedtaket fra 1995. 

TKS samarbeider i dag med 

Studentmenigheten og har blant annet 

et samarbeid om utveksling av informasjon 

om hverandres arrangementer. 

Flere av TKS' medlemmer benytter 

studentmenighetens gudstjenester 

og hvert år samarbeides det om en 

akademisk studentgudstjeneste tidlig i 

høstsemesteret. 

Styret i Trondheim kristelige studentlag 

dusje, gå på do etc er nettopp fordi 

kommunene ikke har RÅD til å gi det 

tilbudet de eldre har krav på. Det vil si 

at kommunene trenger mer midler/penger 

til å ha råd til å ha folk på jobb. 

Senterpartiet foreslo ved forrige 

budsjettforhandling 1 milliard mer 

penger til kommunene, men flertallet i 

Stortinget ønsket ikke å støtte dette. Det 

virker som om det er viktigere å få 

igjennom nye store reformer, og mindre 

viktig å sette av penger til å få gjennomført 

disse. Det ser bare fint ut på papiret 

og i Sosialministerens verden, mens vi 

som lever i den virkelige verden og 

daglig opplever bestemors manglende 

stell ser hvor skoen trykker. 

Senterungdommen krever at Sosialministeren 

kommer seg ut av sin drømmeverden,- 

og legger press på regjeringen 

slik at overføringene til kommunene 

er i samsvar med de oppgavene som 

skal løses. 

La de eldre blomstre,- også på 

gamlehjemmet! 

Morten Edvardsen, 

Leder Finnmark Senterungdom 

REPORTASJE 

Lidenskapens pris 

Tomt auditorium. Strykprosenter fra helvete. 

Universitetet har et problem. Særlig med 

sivilingeniørutdanningen. Er studentene latere enn 

før? Dummere? Eller prioriterer de andre ting? 

▲

▲ 

STUDENTERSAMFUNDET EN ONSDAGSKVELD. Om få 

minutter går Morten Abel på scenen. Heltidsstudenten 

Erik Landsnes er husmann på Samfundet. Trøtt 

husmann. Det var konsert kvelden før også. Han var 

ikke i seng før halv sju onsdag morgen. 

– Det hender jobbemøtene trekker litt ut, smiler han. 

Det er mye som skal ordnes før Norges største popstjerne 

går på scenen. Å være husmann betyr at han har ansvaret 

for at ting går som det skal. Det ansvaret tar opp 

mesteparten av Eriks tid. Vel anvendt tid mener 

studenten. 

– Jeg lærer mye mer av dette enn å studere, sier han 

før intervjuet blir avbrutt av walkie-talkien. 

– Erik svarer. 

Stillhet. 

– Heng opp lapper på dørene til Storsalen. 

Stillhet. 

– Den er grei. 

– Hvor var vi? Jo - det jeg lærer her vil jeg få mer 

bruk for i arbeidslivet enn det jeg lærer i studiene mine. 

Jeg har ansvar og får erfaring med å jobbe under stress. 

Plutselig suser et forventningsfullt og samstemt brøl 

fra Storsalen gjennom veggene. Morten Abel har entret 

scenen. 

FOR 25 ÅR SIDEN JOBBET NTH-STUDENTENE 50-60 

timer i uka med studiene, ifølge professor Helge 

Skullerud. Mens dagens NTNU-studenter slår alle strykprosentrekorder. 

Særlig sivilingeniørutdanningen sliter. 

Rett før jul oppfordret professor i konstruksjonsteknikk 

Kolbein Bell folk til å bruke hjelm. Ikke når de 

sykler, men hvis de skulle befinne seg i bygninger oppført 

av enkelte av dagens byggstudenter. Mente han virkelig 

det? 

– Ting ble tatt litt ut av sin sammenheng, men jeg 

mener at jeg frykter rene ingeniørtabber i fremtiden. 

Nivået hos enkelte av studentene våre er skremmende 

lavt. Hovedpoenget mitt er at det må være en viss 

sammenheng mellom det universitetsledelsen sier i festlige 

lag og det som er realiteten. De sier vi er så flinke og 

blant de beste i verden. Med respekt å melde, vi er ikke 

det. Det er da jeg blir provosert, sier Bell. 

Han mener dagens studenter jobber altfor lite, og 

at flere undersøkelser viser en gjennomsnittlig innsats 

på 30 timer i uka. 

– Slikt kan jo ikke føre til en anstendig kvalitet, sukker 

han. 

En gjesteprofessor fra New Zealand var på besøk 

forrige semester. Han fortalte Bell og hans kolleger at 

studentene der nede jobbet 60 til 70 timer i uken. 

– Da ristet vi bare på hodet, og tenkte med oss selv 

at dette gjaldt nok bare toppene, flirer han. 

Litt senere kom datteren til newzealenderen på 

FOR DÅRLIG NIVÅ: – Dagens studenter er lut late, 

hevder professor Helge Skullerud. Her fortviler han over 

høye strykprosenter. (Arkivfoto: Halldor Gjernes) 

20 Reportasje 

besøk. Hun kunne bekrefte det faren hadde sagt om 

gjennomsnittsstudenten på siv.ing.-studiet på New 

Zealand. 

Bell forklarer at han overhodet ikke forventer seg 

70 timer av trondheimsstudentene, til det er han for 

realistisk. 48 timer derimot, som er antall belastningstimer 

de legger opp til, ville gjort professoren såre 

fornøyd. 

Men er det realistisk? 

KONSERTEN ER OVER, og Storsalen skal kostes. 

– Det verste med å være husmann, sukker Erik før 

han med en rutine på nivå med Dordi Nordby soper 

ølglass fra galleriet. 

Forelesningene begynner om åtte timer, men for Erik 

er det ikke sengetid ennå. Når han dagen etter står opp 

får han såvidt med seg reprisen av God morgen Norge, 

men det er ikke for å gå på forelesning han drar seg 

opp. Samfundet venter også denne dagen på Erik. 

– Denne uka er litt spesiell - med fire abelkonserter, 

altså. Det blir ikke noe skole nå, unnskylder han seg, 

og du får følelsen av at han er mye på forelesning når 

Morten Abel ikke renner ned Samfundet. Men: 

– Husmannjobben tar mer enn 40 timer hver uke. 

Da sier det seg selv at studiene ofte må vike. 

– DAGENS STUDENTER ER RETT OG SLETT LUT LATE. 

Helge Skullerud holder lite tilbake når han blir bedt 

om å beskrive studenten anno 2002. 

Han skylder imidlertid ikke på studentene, som han 

mener er greie, interesserte og ikke mindre intelligente 

enn før. Det er samfunnet det er noe galt med. 

– Studentene gjenspeiler bare det makelighets- og 

velferdssamfunnet vi opplever i dag. Vi har det så godt 

at vi ikke gidder anstrenge oss, men det gjelder stort 

sett alle mennesker, hevder han. 

Dessuten mener han at bakgrunnen fra den videregående 

skolen er dårligere enn før. Studieplanen henger 

ikke sammen med det nivået studentene er på når de 

kommer til Gløshaugen. 

– For eksempel trenger ikke studentene ex.phil. når 

de kommer hit. De har simpelten behov for elementær 

algebra. Pugging og drill er fyord. Alt skal være moro. 

Men for å lære matematik må du gjøre de samme stykkene 

om og om igjen til de sitter. På lik linje med at du må 

trene triksing i fotball, sier han. 

Når det gjelder løsningen på problemet er begge 

professorene samstemte. De må inn med ressursene i 

første klasse, ta studentene i hånden, konvertere dem 

fra elever til studenter og tvinge dem til å jobbe jevnt 

50 timer i uka. De må få personlige veiledere og det må 

settes krav til resultatene. 

– Frem med pisk og gulrot, messer Bell. 

– Slik det er nå kaster vi dem ut på dypt vann, og 

så får de som ikke drukner slepe seg i land selv. Det 

bør vi gjøre noe med, fortsetter han. 

– Vi må ta vare på råvarene fra første stund, hvis 

ikke råtner de, sier Skullerud. 

Så enig, så enig. De to professorene har vært på Gløshaugen 

en mannsalder, og begynte å undervise lenge 

før dagens studenter ble født. Begge er bekymret over 

rekrutteringen til forsker- og lærerstanden. Begge tar 

selvkritikk på forelesernes vegne og mener mange gjør 

en dårlig jobb. Begge opplever kolleger som er både 

sure og leie. Begge forteller om møtene på 

pauserommene der professorene sammen rister på 

hodet over nivået og sier til hverandre at «klarer de 

virkelig ikke denne oppgaven heller». Og begge er 

oppgitt over «gjentaksordningen.» 

– Hvis jeg ble diktator ville jeg ta tak i konten. 

Bell er ivrig. 

– Jeg vet om folk som har strøket minst fem ganger 

i ett og samme fag. Hvis de virkelig ikke kan bedre 

snakker vi om folk som ikke burde vært her. De skulle 

heller gjort noe annet med livet sitt. 

Han er nesten i fistel nå. 

▲

▲ 

– Nå fungerer den som et tredje semester. Slik at 

studentene kan ta det roligere i de to ekte semestrene 

og ta eksamen til sommeren. Hvis det skulle passe seg. 

Vi må sette krav. Vi kan ikke ha folk her som stryker 

gang på gang på gang, og slentrer seg gjennom langt 

over tiden. 

KANSKJE GÅR DET SOM PROFESSORENE VIL. Konten 

er nemlig under vurdering. I løpet av våren blir det 

vedtatt en ny ordning. Studenttingsleder Christian 

Fjellstad lover at konten som brorparten av gløsstudentene 

stifter bekjentskap med i løpet av studietiden, 

skal bestå. For å sikre god gjennomstrømning. Tilbudet 

blir bare kraftig redusert. 

– Mange av problemene vi ser i dag ligger i antall 

studenter, mener Fjellstad. I Universitetsavisa åpnet 

studenttingslederen for lukking av flere studier. 

– Det er for mange studenter i forhold til den kvaliteten 

vi ønsker. Slik det er nå kan vi ta inn så mange 

vi vil. For eksempel er det på noen av de frie fagene 13 

prosent flere studenter enn vi får betalt for. Vi må ha 

en balanse mellom kvalitet og kvantitet. Stikkordet er 

ressurser. Hvis vi ikke får større kake, må vi gjøre noe 

med fordelingen av kaken, sier han. 

Han mener NTNU har et problem når de lar folk som 

i utgangspunktet ikke er kvalifisert bestå en eksamen. 

Når de først har bestått, blir det vanskelig å skille dem 

ut igjen. 

Høy strykprosent til tross, Fjellstad skammer seg ikke 

over å lede trondheimsstudentene. 

– NTNU-studenten er annerledes enn de andre 

studentene i Norge. Best av alt er engasjementet, som 

du ikke finner maken til i hele landet. Kanskje studerer 

du mindre som en følge av engasjementet, men du får 

et annet grunnlag som er gull verdt, smiler han. 

22 Reportasje 

Tydelig stolt over den studentmassen han leder. 

STORSALEN ER TOM. Klubben er tom. Rundhallen er 

tom. Den åpne delen av Huset er tom. Erik kan slappe 

av, alt er i orden. Nå er det klart for en oppsummering 

av kvelden. Erik leder møtet og han bestemmer når 

undersåttene kan begynne på sin leskende drikk. 

– Klare? Bra. Skål! dikterer Erik husmann. 

Det går et befriende sukk gjennom forsamlingen. 

Klokka er halv tre om natta, og humoren likeså. Først 

spør Erik alle hvordan kvelden har vært og så vitses det 

om pølsene som er blitt kokt og kokt og kokt... 

– De er ikke sprukne, de er sprengt. 

Latter. 

– Du trenger ikke lompe, bare putt pølsa i en annen 

pølse. 

Latter. 

Det er en rolig natt på hybelen. Det kommer en 

jobbedag i morgen også. 

SOM TIDLIGERE UKE-SJEF HAR Tobias Drogseth selv hatt 

mange sene netter med arbeid på en liten hybel på 

Samfundet. Han reagerer sterkt på professor Skulleruds 

utsagn om de late studentene. 

– Dagens studenter er ikke late selv om de ikke deltar 

på forelesninger. Det er viktig å engasjere seg, det lærer 

du mye av. Samfunnet trenger ikke studenter som har 

sittet fem år med nesa i bøkene, mener Drogseth. 

Han er selv student, og har full fortsåelse for at 

oppmøtet på forelesninger er dårlig - uansett tid på 

døgnet. 

– Kvaliteten på undervisningen er lav, og forelesningene 

holder et jevnt over dårlig nivå. Personlig 

har jeg nesten sluttet helt å gå på forelesninger, sier 

studenten, som likevel jobber mellom 50 og 60 timer i 

uken med studiene. 

Han mener også at noe av grunnen til de dårlige 

forelesningene er selvopptatte professorer. 

– Om professorer mener vi studenter er late, må jeg 

si at de er like ille. De prioriterer forskning og seg selv 

fremfor undervisning. Jeg vet om flere som studerer på 

Gløshaugen og føler seg lite prioritert av de vitenskapelig 

ansatte. De føler seg neglisjert, raser Drogseth. 

For å gjøre bot på den lave kvaliteten skisserer den 

tidligere uke-sjefen en løsning. 

– En idé kunne være å hente inn ledere fra 

næringslivet i undervisningen. Dette kunne være med 

på å gjøre utdanningen mer relevant i forhold til senere 

jobber. 

Om den høye strykprosenten i matematikk 1 legger 

Drogseth mye av skylden over på opplegget. 

– At mange stryker i matte betyr ikke studentene er 

dummere, det er kanskje heller et tegn på at opplegget 

ikke står i stil med det studentene trenger for å klare 

seg. NTNUs undervisningsopplegg rundt matematikken 

er veldig analytisk lagt opp. Det ville nok vært lurere 

å dreie vinklingen mer mot forståelse av faget. 

ANSVARLIG FOR ALT DETTE, rektor, er fullstendig klar 

over at ikke alt er som det skal være på det forgjettede 

siv.ing.-studiet. Han er ikke så rent lite bekymret for 

ryktet, og har innsett at noe må gjøres. De to professorene 

våre har kanskje rett når de uttrykker sin støtte og tro 

på «den nye rektoren». 

– Klart at når vi har en strykprosent på rundt 40 

prosent i matematikk 1, kan vi ikke bare sitte på sidelinjen 

og se på og late som om det ikke er en del av 

virkeligheten, sier Hiis Hauge og lener seg bakover med 

hendene bak hodet. 

Han påpeker at de fleste studentene på Gløshaugen 

er flinke, men at noen begynner med altfor svake 

forutsetninger. Det verste er ikke at de kaster bort institusjonens 

tid og ressurser, men at de kaster bort år av 

sine egne liv. 

– Vi må gjøre noe for å få slutt på dette. 

Rektoren sitter inne med flere ideer og kan berolige 

de bekymrede professorene med at noe er i ferd med 

å skje. Fortrinnsvis allerede til høsten? 

– Vi skal i løpet av våren utarbeide forslag til 

hvordan vi kan skjerpe opptakskravene. Problemet er 

bare at vi ikke kan gjøre helt som vi vil i den saken der. 

Departementet må godkjenne endringer av opptakskrav. 

Før vi kan komme i gang med en dialog med dem, må 

vi bli enig med oss selv om hva vi aller helst vil, sier 

han. 

Rektoren skisserer løsninger som å sette minimumskrav 

til mattekarakteren fra videregående til fire eller 

ha en minimum poenggrense. 

FAKTA NOEN STRYKPROSENTER FRA SISTE SENSUR 

Algoritmer og datastrukturer: 27 prosent 

Fysikk: 14 prosent 

Generell kjemi: 29 prosent 

Grunnkurs programmering: 46 prosent 

Informatikk basisfag: 29 prosent 

IKT, kultur og samfunn: 26 prosent 

Matematikk 1: 37 prosent 

Matematikk 4N: 36 prosent 

– Så får vi inn kun de som er kvalifiserte. Hvis det 

ikke er nok kvalifiserte søkere på en linje så sorry, to 

bad, da kommer ikke flere inn. Vi kan ikke fortsette å 

satse på studenter som ikke har forutsetningene. 

En annen mekanisme Hiis Hauge ser for seg er å 

lage et system hvor de studentene som har gjort et dårlig 

etter enten første eller andre semester blir huket tak i 

og sendt til studieveileder. Sammen kan de finne ut 

hvorfor det er gått galt og om det kan være lurt av 

studenten å finne seg noe annet å gjøre. 

– Dette krever hjelpsomme og interesserte 

studieveiledere. Så får man kanskje luket ut de som har 

tatt et feil valg og pense dem inn på et lykkeligere liv. 

DET ER TORSDAG NATT. 24 timer er gått siden 

pølsevitsene. 

Se for deg stua di en onsdagskveld. Et koselig rom, 

lyst og rolig. Det er kanskje ti personer som sitter og 

snakker. De spiser litt pølser mens en skål med 

seigmenn, bamsemums og non-stop går på rundgang. 

Det samme rommet, kvelden etter. 50 personer på 

besøk. Dunkel belysning. Møkkete. Rocka. I hjørnet av 

stua står Morten Abel. I sofaen sitter Kaizers Orchestra. 

Ti mann danser på bordene. 

Om mindre enn seks timer begynner forelesningene. 

Det bekymrer ingen. 

Av Gudmund Bartnes (tekst), Gøril Forbord (tekst) og 

Halldor Gjernes (foto) Fride Haram Klykken (foto) 

SKISSERER ENDRINGER: Rektor Eivind Hiis Hauge 

innser at sivilingeniørutdanningen har alvorlige 

problemer. – Det verste er at ikke at studentene kaster 

bort institusjonens tid og ressurser, men at de kaster 

bort år av sine egne liv, mener han. 

FAKTA HVOR MANGE STUDERER? 

Antall studenter har i alt økt fra 101 000 i 1988 til 176 000 i 2000. 

Tallet for universitetsstudenter har økt fra 44 000 til 75 000 i 

samme periode. 

Trenden er at flere studerer, men studentene er mindre og mindre 

effektive. I 1994 produserte hver student ved NTNU i gjennomsnitt 

14,4 vektall per studieår. I 2000 var det tilsvarende tallet 12,3. En 

nedgang på om lag 15 prosent på seks år. 

I 1980 var det 3255 studenter som avsluttet høyere utdanning i 

Norge, dvs. hovedfagsnivå og siv.ing. I 1999 var det 6325 studenter. 

Færre og færre utdanner seg til å bli faglærere. I perioden 1992 til 

1997 har antallet studenter på faglærerstudiet gått ned med 30 

prosent. Samtidig er det like mange flere som blir almennlærere og 

70 prosent flere går inn på førskolelærerstudiet. 

Reportasje 

23

24 Portrett 

Morten Abel 

39 år 

Popstjerne 

portrettet 

Babelsk verdikollisjon 

Vi trodde det var en god idé å diskutere politikk i 100 

minutter med den selvutnevnte verdikommisjonæren 

Morten Abel. Vi tok feil. Helt feil. 

SNART SKAL DU LE av to journalister som blir gjort til 

latter foran 15 fremmede mennesker mens gutta i 

bandet til Abel holder en impromptu pressekonferanse 

om krig og fred og sånt med hovedpersonen selv. Men 

først skal du høre begynnelsen. Og den går omtrent 

som det her: 

La meg se nå. Å enn-to-tre-firr. Morten Abel, en 

gammel mann. Hele byen kjenner ham. Han som 

lever av gamle hits og et band. Mortenmann. 

Fire over fire innfinner Abel seg til lydsjekk i 

manesjen som de siste fire dagene har vært fylt til 

randen av mennesker som vil høre ham synge. 34 

minutter forsinket. Men nå er han altså her, Norges 

mestselgende popmusiker. Den mest velkledde mann 

i kongeriket. Selve Dude-en over alle dude-er. 

– Jeg savner et løft på refrenget her, det må opp et 

hakk. Hysj nå litt, da. Hallo?! Er det noen som egentlig 

hører på meg? Vel, takk for oppmerksomheten! De e’ 

bare pirk, de’kje så møje å pirke på egentlig. 

Men sirkusmanesjen er tom og ingen hører på den 

tidligere gullfiskselgeren. «Norsk på norsk»-artisten som 

alltid gikk aleina med damå. Sønnen som fortalte 

mora at han var blitt kysset. Ham er det ingen som 

lytter til på dagtid. 

DET ER VEL KANSKJE derfor turnébussen stamper i 

ettermiddagstrafikken på vei til middag allerede 18 

minutter etter at den først ankom. Og med ryggen til 

resten av restaurantgjestene og februarlyset blinkende 

i de grønne glassperlene i halsen, bestiller Abel torsk 

på en seng av pasta og sjampinjong. 

– Visste du forresten at sopp har en lang kulturhistorisk 

arv i Norge? Vikingene spiste fluesopp, og vi 

husker hvordan det gikk. Andre spiste fleinsopp, og - 

vel, ja. Mens vi moderne menneskene nøyer oss med 

sjampinjong. 

Trommisen på min venstre side bøyer seg forsiktig 

over bordet og ser på Abel. Popprinsen nikker, og legger 

fra seg bestikket. Så starter trommisen: 

– Det var en gang to sopper som jobbet på en 

anleggsplass. Den ene var en sliter som jobbet hardt 

nede på bakken. Den andre satt oppe i en heisekran 

og var sjef. Og så måtte de to samarbeide om å heise 

opp ei palle. Og så plasserte sliteren palla på heisekrana 

og sa: Heis opp! 

Abel ler en lav he-he-he-latter. 

– Heis opp. Hei, sopp! Skjønner du? Jævli løye, 

Panda! 

Så ler han litt til før han tar fatt på sopptorsken igjen. 

– Vi har vært lenge på turné altså, hvisker Panda 

meg i øret. 

DET BEGYNNER Å BLI en stund siden nå, men bildet 

sitter som limt på netthinna. Småsnufsende iført løsbart 

og et antrekk fra en galakse langt, langt unna, lanserte 

Abel ideen om en ny verdikommisjon midt i beste 

sendetid på rikskringkastingen. Med statsminister Kjell 

Magne Bondevik ringside. Millionærposøren ville bli 

verdikommisjonær. 

Det var det egentlige temaet for intervjuet; borger 

eller bohem? Politikk eller butikk? Abel var positiv til 

å begynne med. Så ble alt plutselig verre. Til slutt ble 

det en real møkkakveld. Mer om det senere. Først 

mellomspillet. Borger eller bohem, Abel? 

– Vett’kje heilt. Skal det bare være sangeren? Eller 

kan det være noe annet også? Jeg er interessert i politikk, 

men jeg gidder ikke å dra til regnskogen og møte 

indianere, liksom. Jeg prøver å holde meg borte fra 

konkrete saker. Jeg vil helle sette i gang ting, slik at 

folk må tenke selv. 

– Som verdikommisjonen? 

– Som verdikommisjonen. Det er en masse ubrukte 

ideer ute blant folk som ikke er i det politiske systemet. 

Jeg tror på å ta ting ned på gateplan. 

– Som Attac? 

– Attac er utrolig verdifullt, men jeg tror mange er 

“ 

Jeg har egentlig alltid stemt 

Arbeiderpartiet 

der av feil årsaker. Mange er der fordi de har lyst til å 

kaste stein på politiet. Men samtidig må du slå med 

slegge i dag for å få oppmerksomhet. Og det er et 

problem. 

De lange hendene smyger seg under bordet og lager 

et gråblått silkekryss. Snakker så lavt at man må legge 

fra seg bestikket for i det hele tatt høre hva han sier. 

Sier at han blir forlegen av å snakke om seg selv, og 

at de eneste gangene han bare føler seg som en 

popstjerne er sekundene det tar å gå fra garderoben 

til scenen. 

– Og hvor står du selv, da? 

– Jeg har egentlig alltid stemt Arbeiderpartiet. Det 

e’kje noge fres øve den gjengen te han Bondevik. Han 

vil jo bare bli likt av alle. Fotball og kirke. Yess, 

liksom. 

I løpet av desserten gjør vi oss ferdige med 

situasjonen innad i Ap, og fortsetter med å diskutere 

London. Abel har det siste decenniet hatt Øst-London 

som sitt andre hjem. Og derfor diskuterer vi de rause 

porsjonene på Joe’s Working Man Café i Stoke 

Newington, om klubben 333 i Old Street er bedre enn 

den legendariske Blue Note i Hoxton Square, og om 

▲

▲ 

han kjøpte Gibson-gitaren sin i Denmark Street. 

Selvfølgelig måtte det ta slutt. 

Og starten på slutten kom da Abel tømte flaska, droppa londonpraten og utropte 

Jens Stoltenberg til en politisk bauta og slo fast at Thorbjørn Jagland var en politisk 

visjonær. Bandmedlemmene satt som fjetret rundt bordet. Omtrent samtidig kom 

kaffe og armagnac på bordet. Samt en viftende mikrofon fra radioreporteren som 

lurte på hvordan sopptorsken smakte popstjernen. Da tok det hele slutt. 

Brått slutt. 

OG DET SOM FØLGER, kan verken Abel eller jeg lastes for. Det bare skjedde. 

La oss derfor sette direkte over til pressekonferansen hvor bandmedlemmene leker 

revolverjournalister med frontfiguren som intervjuobjekt. Det er keyboardisten 

som åpner utspørringen: 

– Morten Abel, du er jo popmusiker og en del av The establishment. Men samtidig 

er det et snev av opprør i deg. Hvordan forklarer du det? Og vil du ha forandring 

eller vil du ha det som det er? 

– Jeg tror det har med å gjøre at jeg ser mye krig og elendighet på tv-en. Tror 

det er mye som ligger der.Tja, jeg vil vel ha det som det er, men litt annerledes 

kanskje. 

Bandkompisen fortsetter: 

– Hvordan føler du at musikken din kommuniserer med den moderne kunsten 

av i dag, Abel? 

Morten nipper til det lille glasset. 

– Jeg tror den kommuniserer bra med den moderne kunsten. Og det kommer 

til uttrykk i ulike videoinstallasjoner jeg bruker på scenen. Jeg prøver å skape en 

ny dimensjon, den tredje dimensjonen, til det musikalske landskapet. Med bilder, 

levende bilder. 

Og så faller de i staver. 

– Men vent litt, Abel. Hvor kommer Shetland-Larsen inn i bildet her? 

– Ja, Shetland-Larsen er jo en del av den norske folkesjela på en måte. Som 

OL-smultringene. 

Latter. Jeg ser på radioreporteren og hun på meg. Vi sier ikke stort. Så synger 

gruppa de første linjene fra Ivar Medaas’ Dar kjem dampen med Abel på 

andrestemmen. Ingen av journalistene stemmer i. 

Keyboardist: 

– Hvordan vil du definere smerte, Morten Abel? Og hvordan kommer dette 

til uttrykk i sangene dine? 

– Det er to typer: Den fysiske og den emosjonelle. Sistnevnte kan være mye 

tyngre å bære, og ligger latent i alle mennesker. Jeg prøver å gi smerten et ansikt. 

Samtidig bruker jeg mye hulketeknikk når synger. Æh, æhh, aahh, synger han med 

elvisstemme. 

“ Shetland-Larsen er jo en del av 

den norske folkesjela 

Det begynner å bli lystig rundt bordet nå, men noen holder kjeft. Noen legger 

merke til at Abels høyre pekefinger er unaturlig stor, og at den minner litt om 

E.T.s. Noen lurer også på hvordan keyboardisten klarer å spille når han har 

deformerte hender, for det har han. Noen lurer på hvorfor Abel svarer greit for 

seg når det er en mann som stiller spørsmålene, men blir en gjøgler hvis ei jente 

er spørsmålsstiller Skjønt noen, i hvert fall et par stykker rundt bordet, stiller ikke 

spørsmål. I hvert fall ikke akkurat nå. 

Trommis: 

– Er det ikke sånn at det er vel så mye energi i smerten som i gleden? Kanskje 

smerten er en potensiell venn, Abel? Og er det ikke viktig å kjenne og kontrollere 

den? 

– Jeg tror smerten er en farlig venn, men en venn som du kontrollerer er ikke 

en ordentlig venn. 

– Wow, Morten! Det var godt sagt. 

– Takk, takk. Du vet, en fugl er ikke fri hvis den sitter i bur. Fri som en fugl – 

det er i grunnen helt idiotisk å bruke det uttrykket, fordi det er enormt mange 

fugler som sitter inne i bur. 

Keyboardist: 

– På plata di er det mange lystige sanger, men nå snakker du veldig mye om 

smerte og «to make a grown man cry». Hvor er sammenhengen? 

– Kanskje jeg vil bare skjule meg bak leken. Men under, der er det noe. Hvis 

du skraper av flaxloddet er det stor sjanse for at du taper de tjue kronene. Men 

av og til er det noen få som vinner storpotten. Men det er nesten alltid gamle ektepar 

i 60-åra som ikke trenger pengene. Og hva gjør de? Jo, de bygger ut garasjen. 

Det er enormt urettferdig, synes jeg. Men se på bin Laden. Hallo? Hvor skal han 

bo liksom? I garasjen til de som vant flaxloddet? I don’t think so. 

Av Morten Bertelsen og Anniken C. Mohr (Foto) 

Vekstpotensiale 

Den er ikke vakker 

– men den er et fantastisk 

organ – hjernen vår. 

Man antar at mennesket 

gjennomsnittlig bruker 20 % 

av hjernens kapasitet. 

Det skulle ikke forundre oss 

om den sitrer etter noe mer å 

bite i. 

Riktig bok - til riktig tid - til riktig pris: 

Tlf. 73 59 84 00. Fax. 73 59 84 95. www.tapir.no 

Fagbokhandelen på Internett: www.gnist.no 

Tapir trykkeri 

Call Center: 026 33 

www.kilroytravels.com 

With KILROY Weekend you get the flight and 

accomodation in a big city. 

Weekend i Praha 

fra kr.2.786,- 

Inkl. fly t/r og 2 netter på Vesta youth Hotell. 

Ekstra natt kr 100 per pers. 

Weekend i Barcelona 

fra kr.4.290,- 

Inkl. fly t/r og 2 netter på Hotel Principal. 

Prisene gjelder fra Trondheim og er inkl. avg. pr 11.2.2002 per person i dobbeltrom og 

man må være borte mellom lørdag og søndag natt. Gyldig for ungdom under 26 år 

og studenter under 33 år. Vi tar forbehold om evt. endringer, trykkfeil og ledig kapasitet. 

Trondheim: Jomfrugata 1 

NTHU, Gløshaugen 

Er du smart? 

- Bli studentmedlem i NIF! 

Medlemskap gir deg 

et forsprang! 

Vi hjelper deg med 

jobbsøking og ansettelse. 

Du får gratis 

juridisk hjelp i 

arbeidsforhold 

- også ved 

sommerjobb og 

deltidsjobb. 

Les mer på 

www.nif.no 

S E

På låven sitter skrotnissen 

På Angelltrøa ved Dragvoll befinner det seg en 

låve som skjuler mer enn høy og kumøkk. 

EN BRANNBILRØD LÅVE ligger med langsiden mot 

jordet for å skjerme tunet mot eventuell storm. På 

kortsiden står det med halv-store trebokstaver: «Johans 

Brukthandel». Opp en trapp og inn en dør åpenbarer 

det seg først et rom fullt av vaskemaskiner og kjøleskap 

på den ene siden, og nips og loppemarkedsnurrepiperier 

på den andre. Hallen innenfor er 

proppfull av stoler, bord og skatoll pluss en krok full 

av lamper i alle fasonger. Innerst åpner det seg et virvar 

av sofadeler og godstoler. Et veritabelt kråkeslott i flere 

etasjer som nesten utelukkende består av stue-dekor 

av det edleste skai og lutet furu. 

Etter å ha spanet litt rundt i den beinkalde låven 

dukker plutselig innehaveren selv opp. Han rekker 

fram neven og byr på kaffe inne på sitt lille lune kontor. 

Den bebartete mannen i rød arbeidsjakke forteller 

at han egentlig er utdannet murer og flislegger. Johan 

Rakbjørg legger ut om hvordan alt møbelstyret 

begynte: 

– Jeg og kona hadde vært oppe i Selbu og kjøpte 

en svær hestesko-formet salong, men vi trengte bare 

HJEMMEKOSELIG: Fra sitt kontor har Johan 

oversikt over alle kunder som kommer og går. 

28 Reportasje 

halve og solgte resten. Og da var vi på en måte i gang, 

mimrer han og hiver nedpå med kaffe. 

Derfra bar det til salg fra en fellesgarasje på Risvollan. 

Da eierne måtte spyle den måtte de ut. Så bar 

det til en dobbelgarasje på Eklesbakken. Til låven på 

Angelltrøa flyttet de rundt 1993. 

– Eksen hadde tatt alt jeg eide, så jeg startet med 

tretten store i lomma i ‘93. Kjøpte en åtteogsøtti Ford 

Transit, og hadde etter det circa fem tusen å kjøpe 

varer for, sier han med dårlig skjult stolthet. 

I dag er bygget fullt av ting og tang som han anslår 

til en verdi rundt to milioner kroner. 

Den gedigne låven har visstnok stått tom siden den 

siste kua forlot båsen sin i 1967. I tillegg til bruktvarelåven 

driver han et reparasjonsverksted for hvitevarer. 

Johan påpeker at det slettes ikke bare er én type 

kunder som tar turen innom. Alt fra sosialtjenesten 

til pensjonister og studenter skal ha møbler. En fin 

blanding, mener han selv. 

Bruktsalgskongen tar selvfølgelig dødsbo, skillsmissebo 

og mer til, og mener at yrket kan føre til at 

du blir litt kynisk. Og følger opp denne tankerekken 

med å si: 

– I høytidene er det mye dødsfall, ellers er det 

ganske rolig. 

Så bryter han ut i en 20 minutter lang tirade mot 

spekulative møbelforretninger som gjør folk til 

gjeldsslaver. 

SOM BRUKTHANDLER ER HAN ENE og alene på 

markedet, hevder han. Alle andre som har prøvd å 

etablere seg har han personlig ryddet ut siden de alle 

gikk konkurs. Han utpeker sin eneste konkurrent i 

Frelsesarmeen. 

– De fine møblene kommer folk hit med og får 

penger for. Og så gir de resten til Frelsesarmeen. Dessuten 

gir ikke Frelsesarmeen garanti på hvitevarer, 

smiler han en smule skadefro. 

Rakbjørg påstår at han ikke har fått inn én eneste 

klage opp gjennom årene. Han skyter fort inn at det 

riktignok var en episode da han ble forsøkt korsfestet 

av TV2 hjelper deg. Men det endte med at kunden som 

i utgangspunktet var så misfornøyd tok ham i hånda 

og ga ham en klem foran åpent kamera. 

– Men det har vært mange rare ting som har skjedd 

her opp gjennom åra, flirer han og lener seg godt 

tilbake i stolen. 

– For noen år tilbake var det en ung kvinne som 

skulle kjøpe en sofa som kostet 2500 kroner, men 

kun hadde 2 000. Så da vi hadde båret sofaen opp 

på lasteplanet løftet hun opp skjørtet og foreslo å 

betale resten. Men ikke skriv det, skogg-ler han og 

rister på hodet mens han understreker at han ikke 

benyttet seg av tilbudet. 

En annen gang hadde en dame nettopp kjøpt seg 

leilighet og plukket ut en hel haug med møbler, men 

da de kom fram og skulle sette dem inn viste det seg 

at hun ikke hadde plass til halvparten engang. De 

ble pent nødt å kjøre tilbake et svært lass. 

JOHAN SLUTTET I SKOLEN ALLEREDE etter åttende 

klasse for å jobbe. Selge ting har han gjort hele livet. 

Både biler og båter. Han har til og med vært leksikonselger, 

noe som må være skjebnens ironi for en som 

lider av dysleksi. Men hukommelsen er absolutt 

som den skal være. Han drar i gang en historie fra 

en gang han hadde solgt en vaskemaskin som hadde 

cirka 1400 omdreininger. Det vil si at den gikk 

rimelig fort. Men kjøperen hadde glemt å justere på 

beina, så da den begynte å gå ristet den så den beveget 

seg bortover gulvet. 

– Da hun kastet seg oppå maskinen for å prøve 

å holde den nede føk hun bortover på den, mens hun 

prøvde å ringe oss om hjelp samtidig, humrer han 

og illustrerer ristebevegelser og humping med hele 

kroppen. 

Han insisterer på at mye av gleden av å drive 

bruktforretning er nettopp alt det artige som skjer, 

men at butikken går i bølgedaler. 

– Noen ganger er det så mye besøk her at folk 

bare må snu i døra, andre ganger går det mye mer 

trått. Men jeg har selv ei gammel trønderlån fra 1600tallet 

som jeg jevnt og trutt skaffer nye møbler og 

inventar til. Det er min lidenskap, men jo du kan si 

at jeg også har en slags misjon med å drive dette. 

Journalisten prøver å hinte frampå at det muligens 

er litt trangt om plassen på låven, og om han ikke 

har behov for å finne seg et nytt sted å ha ting? 

– Neida. Her er det ikke trangt. Det har vært mye 

verre før. Da krøp folk gjerne langs gulvet for å 

komme fram til det som var helt innerst. Nå er det 

jo ryddig. Noe av sjarmen med å holde på her er å 

ha denne låven. Å skulle ha det et annet sted ville 

på en måte bli feil, sier han og krafser seg i barten. 

Av Henning Wisth og Anders Hanevik (Foto) 

STAPPFULLT: Møblene 

formerer seg som kaniner. 

Her er en sjelden passasje. 

Reportasje 

29

Uplugga 

Førstkommende lørdag kan en lykkelig vinner 

kalle seg offisiell norgesmester i luftgitar. 

MOTÖRHEADS ACE OF SPADES. AC/DCs Thunderstruck. 

«Dåsa fra Snåsa», «Møya fra Frøya» og «Tøsa fra Mjøsa» 

har gjort sitt. Og nå, foran 70-80 utagerende tilskuere på 

Knaus i Studentersamfundet, står en liten jente og rocker 

voldsomt til Alice Coopers Poison. Hun forlater scenen 

til ellevill jubel. Skjalg Holter griper mikrofonen. 

– Så er det en beskjed. Hvis du er trommis i et band 

som heter Cumshots bør du innfinne deg i Storsalen 

snarest. Du skal spille nå. Neste deltager er... 

Om et kvarter skal Kristopher Schau og etter hvert Bare 

Egil Hegerberg innta Studentersamfundets scener. Klubb 

Duplex er på besøk. Men enn så lenge er det offisielt 

norgesmesterskap i luftgitar. Rock. Og røykmaskin. 

– THIS IS ALL ABOUT PEACE AND ROCK, sa regjerende 

verdensmester Zac Monro da han mottok tittelen 24. 

august 2001. Med sin tolkning av Blurs Song 2 slo han 

såvidt fjorårets mester. Kommende august arrangeres 

verdensmesterskapet i luftgitar for sjuende gang. Som alltid 

i Oulu i Finland. Norge har hittil ikke vært representert, 

noe PR-ansvarlig Skjalg Holter i Lørdagskomiteen forsøker 

å gjøre noe med. 

– VM i luftgitar er et arrangement for å fremme 

verdensfred - i den tro at alle vonde ting forsvinner når 

du spiller luftgitar. Vi tenkte som så at «dette må vi ha 

også her i Norge». Og i og med at ingen har tatt intitativ 

til dette før, grep vi muligheten. 

Lørdagskomiteen tok kontakt med arrangørene, og har 

nå fått kontraktfestet at Studentersamfundet er de offisielle 

arrangørene av NM i luftgitar de neste tre årene. 

Sannsynligvis i all ettertid, skal vi tro Skjalg. 

En solbrillekledd Jostein er ferdig med Black Sabbaths 

Iron Man. Publikum er i ekstase. 

KRISTOPHER SCHAU UTAGERER i Storsalen, og det er 

pause i kveldens luftgitarseanse. Sammen med Steinar 

Bjørlykke og Håkon Nyhus skal Vegard Steinsholt dømme 

finalen. De to førstnevnte har bakgrunn som 

bookingansvarlige for Studentersamfundet, mens Vegard 

spiller i band og er en geniun rockentusiast. Luftgitaristene 

spiller to ett-minutts omganger, den ene med en valgfri 

låt og den andre med en låt valgt av arrangøren. Juryen 

vektlegger originalitet, innlevelse, karisma, publikumstekke 

og teknikk. 

– Både det kunstneriske og det tekniske aspektet spiller 

inn. Ren teknikk er ikke nok, du må mene det du spiller, 

forklarer Vegard. 

– Karisma på scenen er utvilsomt viktig. Men du må 

også vite at en gitar - som oftest - spilles med to hender, 

skyter Steinar inn. 

– Hva ser dere etter hos deltagerne? 

– De må kjenne sine rockeklisjeer, fastholder Vegard. 

– Du kan ikke spille AC/DCs Thunderstruck uten å 

vite hva tapping er. Eller Back in black uten å dra Angus 

Young-finta, forklarer Steinar. Vegard utdyper: 

– Det var en av deltagerne som stemte luftgitaren før 

han begynte. Sånt teller som et veldig pluss. 

– Ja. Du må ha mer enn selve gitarspillingen å gå på. 

– God, gammeldags monitorreading, kommunikasjon 

med publikum... Sånne ting. 

– Hvordan har nivået vært i kveld? 

– Litt skuffende. Men vi tror det vil heve seg, for vi 

vet at en del sterke deltagere - som har sett en gitar før - 

kommer på senere. 

KLOKKEN ER TO NATT TIL SØNDAG. Finalen skulle vært 

avholdt, men Klubben er tom. Lørdagskomiteen måtte 

spontantutsette norgesmesterskapet til lørdag 2. mars. 

Fortsatt i Studentersamfundet. På Klubben, etter St. 

Thomas-konserten. 

– Vi hadde planlagt å kjøre hele NM med innledende 

runder og finale i kveld. Men Duplex-gutta gjorde noen 

uforutsette ting, så... eh, ja. 

Skjalg smiler lurt. 

– Vi fikk rett og slett ikke tid, forklarer han idet han 

rydder opp etter Schau-gjengens herjinger i garderoben. 

– Fy faen, så ekkelt, mumler en i ryddegjengen. 

LØRDAGSKOMITEEN SATSER PÅ Å LØFTE luftgitar-sporten 

til nye høyder uken etter istedet. Den ferske norgesmesteren 

vil selvsagt få premie. Seier innebærer en 

sponset tur til Finland for å delta i verdensmesterskapet. 

Lørdagens vinner vil attpåtil slippe de innledende rundene 

der, og gå direkte til finalen i Oulu. En håndfull håpefulle 

fikk gjort sitt i kveld, resten må vente til lørdag. 

– Hvor mange deltagere forventer dere? 

– Pågangen har vært større enn forventet. Jeg tror det 

blir minst tjue på lørdag. 

– Hvilke sjanser har Norge i verdensfinalen? 

– Jeg tror vi har gode sjanser. Det er mange uoppdagede 

talenter her i landet. Særlig fra trondheimsregionen. Jeg 

oppfordrer alle til å delta. 

– Men dette er da bare tøys? 

– Enkelte tar dette på alvor. Men du har selvsagt også 

de som ikke tar det så veldig... seriøst. 

Skjalg påpeker at vinneren tross alt kan skrive offisiell 

norgesmester i luftgitar i telefonkatalogen. 

– Så deltagerne bør absolutt ta dette på alvor. 

Rocken og røykmaskinen er tilbake lørdag. 

Av Erlend Langeland Haugen, Anniken C. Mohr (Foto) 

og Fotogjengen (Foto til høyre)

min studietid blekksprut 

Navn: Martin Ystenes 

Stilling: Professor 

Alder: 45 år 

Utdannelse: Sivilingeniør i 

industriell kjemi (1980) og doktoringeniør 

i uorganisk kjemi (1986) 

fra NTH. Medlem av Mensa. 

– Hvordan var studietiden? 

– Det var en god tid. 

– Var du en flittig student? 

– Egentlig ikke. Jeg var lat i semesteret, veldig 

lat, men jobbet ekstremt effektivt i eksamensperioden. 

Lite flink med øvinger, men bevisst på å gjøre 

skikkelige rapporter. Og så tok jeg ikke notater på 

forelesningene. Eller, hvis jeg tok notater, kastet jeg 

dem etterpå. 

– Hvordan var studentmiljøet på den 

tiden? 

– Det var et miljø der det var lov å være flink. 

Kullet som jeg var i var et dyktig kull, og jeg har fått 

kommentarer i ettertid fra assistenter og lignende om 

at det var litt spesielt hos oss nettopp fordi det var 

lov å være flink. Det hadde vel sammenheng med at 

de toneangivende i miljøet var veldig dyktige faglig. 

– Engasjerte du deg utenom studiene? 

– Jeg bodde på Singsaker studenthjem. Og da 

hadde jeg selvsagt tre punkter i mitt liv; det var 

Singsaker, NTH og Studentersamfundet. Jeg var 

aldri med i en gjeng på Samfundet, men har vært med 

og jobbet i tre UKEr. 

– Hva er de beste minnene? 

– Det er så varierende. Vanskelig å si konkret, 

men jeg har mange gode minner både fra den faglige 

og den sosiale delen av studietiden. 

– Hva tror du har forandret seg siden du 

selv var student? 

– Min følelse er at studentene i dag er mindre 

profesjonelle. De er mindre ambisiøse, det virker som 

om det å være ambisiøs er et problem. Muligens føler 

jeg det sånn fordi mitt kull var noe spesielt. 

– Har du noen tips til dagens studenter? 

– Jeg foreleser jo selv så jeg burde jo ha mange 

tips klare, men... Kanskje det viktigste er rett og 

slett at dere må være bevisste på eget ambisjonsnivå. 

Det er dessverre ofte sånn at medstudentene 

reduserer ambisjonsnivået til den enkelte. Ikke la 

andre bestemme hvilket ambisjonsnivå dere skal ha. 

Av Erlend Langeland Haugen 

Gastronomiens tyranni 

Det begynner å bli både klamt under 

forkleet og stramt under kokkelua. 

KLINGENDE MYNT. OG DÅRLIG SAMVITTIGHET. Sånn kan 

du kort oppsummere mitt forhold til matlaging. Eller; nå 

heter det vel ikke matlaging engang, men «stemningstilbereding» 

eller «råvarepotensiale». Borte er de tidene 

da det var mor sjøl som regjerte på kjøkkenet, og poteter 

med brun saus var nettopp det. Kokebøker var noe hun 

hadde nederst i skuffen under kjevler, visper og sleiver. 

Håndskrevne var de gjerne også, med sirlige nedtegninger 

av Tante Harriets mandelpoteter og lammelår-kasserolle. 

Og bakerst sto alle godsakene; tilslørte bondepiker og 

semulegrynspudding med rød saus. Flekkene på boka anga 

hvor mange kjøkkenøkter den hadde vært igjennom. Jo 

flere, jo bedre. 

Nå for tiden er det ikke mye tilslørt over verken 

bondepikene eller mor sjøl. Hun har blitt byttet ut med 

en energisk ung mann, med sånn passelig med 

universitetsutdannelse og mye mer enn passelig med 

oppfinnsomhet. En middag er ikke lenger det den var. 

Og et kjøkken er ikke lenger bare forbundet med tradisjoner 

og håndverk. Nå dreier det seg om estetikk, sanser og 

ikke minst visuell nytelse. Maten skal ikke bare smake 

fortreffelig, den skal helst glinse av vellyst også. Og vår 

alles kjære Ingrid Espelid Hovig er forkastet til fordel for 

Jamie, Andreas og en fyr som kaller seg Barmen. 

NY-GASTRONOMIEN SEILER PÅ EN BØLGE av jomfruelig 

olivenolje. Intet hjem kan nå kalle seg komplett uten å 

ha investert minst halvannen månedslønn på diverse 

duppeditter i rustfritt, men ei flekkfritt stål. Kaffetrakteren 

har emigrert til fordel for et beist av en espressomaskin 

fra kontinentet, i gilde farger, som eter strøm like effektivt 

som bønnekverna maler de svinedyre importbønnene. 

Intet er som å våkne en tidlig mandagsmorra av at 

samboeren har startet opp noe som lyder mistenkelig likt 

en motorsag der ute på IKEA-kjøkkenet. For vi er da 

sparsommelige nordboere, må vite. Vi går da ikke på 

kaffebar hver dag, når vi kan lage oss nesten like god 

macchiato hjemme. Riktignok med bønner skaffet til veie 

hos den lokale baristaen, men dog… 

MEN KOFFEINRUSEN ER BARE EN AV MANGE små 

mikrobølger som skyller over den jevne husholdning. 

Design har blitt et hverdagsord på linje med kjøttkaker. 

Eller strengt tatt ikke på linje med engang; for ingen 

oppegående mennesker spiser kjøttkaker lenger, gjør vi 

vel? Med mindre bakrusen har skylt oss helt hjem til mor 

på en sliten søndag… 

Men tilbake til designen. Middelaldrende italienske 

menn har aldri betydd mer for den jevne kjøkkensliter 

enn nå. Stikkordene er forunderlig kostbare plastdingser 

fra Alessi, etterfulgt av kjøkkenkniver som ser ut som de 

kommer rett fra TV-Shop og tunge, tyske kasseroller som 

ikke tåler oppvaskmaskin. Til og med interiørverdenens 

svar på Rema 1000, svenskeoppfinnelsen IKEA, har fått 

med seg hva som gjelder ellers i verden, og forsyner den 

skandinaviske mann og kvinne med alt du måtte behøve 

og strengt tatt ikke behøve. Alt i rene farger, stramt design 

og det før nevnte rustfrie stålet. Eller stålfarget plast, alt 

ettersom. 

NÅ HAR DA ALTSÅ DENNE GASTRONOMIBØLGEN nådd 

så langt som til trøndelagen. Selve symbolet på kapitalsterk 

kokkekraft, restaurantkjeden Bølgen & Moi, har inntatt 

Heilag Olavs by. Grunnlegger Trond Moi er mannen bak 

uttalelser som: «Å spise Grandiosa er som å si nei til livet» 

og «Hvis vi bare stapper i oss mat for å stappe i oss mat, 

så oppfører vi oss faktisk mer som dyr enn som tenkende 

og siviliserte mennesker». Dette er forøvrig mannen som 

har lagt under seg såvel hjembygda Kvinesdal som 

hovedstaden på sin gastronomiske signingsferd. Og nå 

har altså turen kommet til trønderne. I form av 

lunsjmenyer, eksklusiv à la carte, ja til og med egne kurs, 

skal den jevne trønder verves til gourmet. Vær dog 

forberedt på et aldri så lite lommeboksjokk. Den som skal 

være med på leken, må være kar nok til å betale blodpris 

for steken. 

NÆRINGSLIVET HAR SELVSAGT FOR lengst skjønt at her 

er det penger å hente. Mat er big business, og især dette 

med kokkeri. Å stå på kjøkkenet er nå Norges mest 

oppadstigende prestisjeyrke, skal vi tro trendviterne. Og 

det gjør vi jo gjerne. Kokkene titter frem bak kjelene og 

sier hei på deg. Gjerne i kjapt klippede tv-programmer 

der de snakker breialt om matretter som ligger i krysningen 

mellom minst tre kontinenter. Forbløffende mange av disse 

er unge menn, men noen hederlige unntak som den 

forfyllede briten Floyd og et par tupper i svensk TV4. 

Kokkene er blitt våre nye favoritt-kjendiser. Og har de 

ikke nådd toppen ennå, så henter de inn noen andre, 

«årntlie» kjendiser som får lage mat sammen med 

wannabe-kjendisene. Okke som, det funker. 

Dessuten skal så å si alle som noensinne har satt sine 

ben på et kjøkken komme med noen ikke alltid 

velformulerte ord, og da helst i bokform. Gjennomstylede 

og glossy er stikkord når det gjelder den nye tids kokebøker. 

Enhver bokhandel med respekt for seg selv har en 

velutstyrt seksjon for mat og vin, der størrelse er synonymt 

med pris. Og de kuleste bøkene er de største og dyreste. 

VI HAR TIL OG MED FÅTT EN EGEN BOKKLUBB kun tilegnet 

det vi putter i munnen, som lyder det bevingede navnet 

Bokklubben Mat- & Vinglede. Omtrent 35 000 av oss er 

slaver av dette månedlige boktyranniet. Undertegnede 

inkludert. Urovekkende mange kroner er brukt på lekkert 

illustrerte kokebøker som kun står og samler matos. De 

pynter godt opp, da... I hvilken grad de har økt evnen til 

å produsere gastronomiske mirakler er usikkert. Mine 

begavelser på kjøkkenet har ikke akkurat økt nevneverdig, 

og i alle fall ikke proporsjonalt med antallet snasne 

matbibler som hoper seg opp over kjøkkenbenken. 

DET SOM NÅR ALT KOMMER TIL ALT er et godt utnyttet 

primærbehov, er altså blitt målet for en av de største private 

investeringer vi har sett siden Gerhardsen-ungdommen 

regjerte dette landet. Bortsett fra at dugnaden nå foregår 

på kjøkkenet, og all egenkapitalen vår ligger i gasskomfyrer 

og ikke aksjer. Dette skjer samtidig som Grandiosa er 

Norges mest solgte matrett. Ferdigpizzaene har fortsatt 

ballegrep på sugne nordmenn. En rett som forøvrig ble 

betegnet som «eksotisk» for rundt tredve år siden. 

Nei, det er nesten så en ønsker seg litt god, gammeldags 

nostalgi. Ikke flere av disse anmasende, overprisede 

spradebukkene. Vekk med flamberte jazzpizzaer og 

braisserte svineskanker (hva nå det sistnevnte enn er for 

noe). Ingrid, kom tilbake, alt er tilgitt. La oss sammen 

slå et slag for Old School Matlagning. Persillekvasten lenge 

leve. 

Av Anniken Eid Kjeserud og 

Christian M. Hartmann (Illustrasjon)

34 Kultur 

KULTUR 

Harde forhandlinger 

Studentradio’n i Trondheim deltar i intense forhandlinger om retten til å sende på 

et av byens to sendenett. Adresseavisen bekrefter samtidig at de gjenopptar 

radiovirksomheten fra 80-tallet. 

Store kommersielle selskaper som Radio 1, franske NRJ 

og Adresseavisen kjemper mot mindre lokalradioer som 

Melody FM og Studentradio’n i kampen om de mest 

populære frekvensene på Trondheims to sendenett. 

Redaktør Fredrik Theodor Larsen i Studentradio’n er 

ikke villig til å redusere antall timer på eteren. 

– Vi er 40 mennesker, og har kapasitet til å lage 

langt flere radioprogram i uka enn det vi gjør i dag, 

sier Larsen. 

Det siste året har Studentradio’n kringkastet på 

kveldstid på frekvensene den deler med Radio 1. 

Dette ønsker de å fortsette med. 

– Vi kan ikke gi fra oss noe, det er på kveldene 

studenter hører på radio. Vi står på krava. 

Alle parter har én stemme, og Larsen håper at 

Studentradio’n ikke blir skviset ut. 

Adresseavisen gjenopptar radio 

Det er Statens Medieforvaltning (SMF) som er ansvarlig 

for tildeling av konsesjoner for drift av lokalradio i 

Norge. Adresseavisen ASA fikk i fjor høst avslag på 

sin søknad om radiodrift i Trondheim, og dette 

begrunnet SMF med hensynet til de etablerte 

lokalradioene, samt et ønske om å begrense medieeierskapet 

i konsesjonsområdet. Adresseavisen klaget 

vedtaket inn for det daværende Kulturdepartementet 

og fikk medhold. 

Vanlig praksis er at konsesjonærene samles til 

forhandlinger for å fordele frekvenser og sendetider 

mellom seg. I Trondheim har det derimot oppstått 

uenighet, noe førstekonsulent Ingvil Conradi Andersen 

i Statens Medieforvaltning bekrefter. Saken er i 

skrivende stund under behandling hos SMF. 

Sjefredaktør Gunnar Flikke i Adresseavisen ønsker 

STÅR PÅ KRAVA: Fredrik Theodor Larsen verner Studentradio’ns interesser. (Arkivfoto: Fride Haram Klykken) 

i utgangspunktet å sende lokalradio på hverdager fra 

klokken 06 til 18, og radioredaksjonen vil være den 

samme som for avisa. Flikke motsetter seg SMFs 

argument om bevaring av etablerte lokalradioer ved 

å framholde at Radio 1 i hovedsak kringkaster på 

landsbasis, samt at Melody FM sender fra Bergen. 

Konsentrasjon av medieeierskap ser han heller ikke 

på som et problem. 

– Oppsiktsvekkende 

– Du må tilbake til 80-tallet for å finne monopoltilstander 

innenfor mediene. Adresseavisens radiosendinger 

blir bare én stemme i et hav av informasjon, 

påstår Flikke. 

Når Adresseavisen (ASA) starter lokalradio i 

Trondheim har papiravisa et opplag på drøye 86 000 

eksemplarer. Selskapet eier TVTrøndelag, og nettstedet 

adressa.no har knappe én million treff i uka. 

Forsker Sigurd Allern ved Institutt for journalistikk 

i Fredrikstad fnyser derimot av Flikkes argumenter. 

– Det er jo klart at Flikke selv ikke ser noe problem 

ved at Adresseavisen sitter rundt de fleste bord hos 

mediebedrifter i Sør-Trøndelag. Det er jo forretningsmessig 

lønnsomt, sier Allern. 

– Hovedproblemet ved konsentrasjonen av 

medieeierskap som vi nå ser i Trondheim, er at det 

er umulig å bli redaktør i en seriøs mediebedrift 

dersom du ikke jobber i NRK eller aksepteres av 

ledelsen i Adresseavisen. Det er interessant å observere 

at de høyreorienterte avisene er så konkurranseivrige 

at de ikke ser noe problem ved monopoltilstander, bare 

det er privat, freser den tidligere redaktøren i 

Klassekampen. 

Medieforskeren mener det er tydelig at Norge 

mangler et skikkelig lovverk på området. 

– Det er beklagelig at Kulturdepartementet omgjorde 

Statens Medieforvaltnings opprinnelige vedtak. Og det 

er svært oppsiktsvekkende at en slik sak ikke vekker 

oppmerksomhet i journalistmiljøer. Det virker som om 

journalister i dag er mer interesserte i ølsorter, avslutter 

Allern. 

Av Jonas Skybakmoen 

og Anniken Christina Mohr (Foto) 

RADIO PÅ NYTT: Sjefredaktør Gunnar Flikke i Adresseavisen gjenopptar radiovirksomheten. 

KULTURLEDER 

Brutalt monopolkjør 

Mange gledet seg over nyheten om at Herbie 

Hancock skulle gjeste Olavsfestdagene i Trondheim 

denne sommeren. Hancock er en av fusionjazzens 

tungvektere og en elsket keyboardist. Olavsfestdagene 

og Molde Jazzfestival er to av Norges fire 

knutepunktfestivaler. Disse festivalene har forskjellige 

kulturelle områder de skal fokusere på og 

ivareta. 

Den 14. februar opplyste Adresseavisen at 

Hancock likevel ikke spiller i Trondheim. Molde 

Jazzfestival ønsker nemlig ikke at Olavsfestdagene 

skal ha han på programmet da de onsker å ivareta 

sin status som knutepunktfestival. Har de sitt på det 

tørre rent juridisk? Kan de i kraft av sin status kreve 

at Trondheim gir slipp på Hancock? 

Moldejazzen fortjener klengenavnet «monopolfestival». 

Flere norske festivaler har fått kritikk for 

å kjøre en linje som tenderer mot monopol på 

publikumsmagneter. Situasjonen er både 

skremmende og provoserende. Vel er det hyggelig 

at den internasjonale jazzfestivalen i Molde vekker 

oppsikt i jazzmiljøer verden over. Gledelig er det også 

at populære og renomerte musikere fra hele kloden 

lar nordmenn slippe å reise utenlands for å få høre 

kvalitetsjazz live. Moldejazzen er blitt landets 

stolthet, Molde er en pioner på å fiske artister og 

går som regel med overskudd. Men nå er suksessen 

og statusen som knutepunktfestival tydeligvis gått 

ledelsen til hodet. 

Molde tenker mer på penger og status enn det 

de helst burde være opptatt av, nemlig forholdet til 

publikum og respekten for publikums engasjement 

for jazzmusikk. Er det markedskrefter og maktspill 

som skal styre Norges festivaltilbud? Skal 

kommersielle hensyn komme foran musikkglede? 

Også tidligere har Olavsfestdagene måttet gi 

slipp på store navn, men ikke på grunn av Moldejazzen. 

Som sagt fins det flere norske festivaler 

med skumle hensikter. Konsekvensen av denne 

kulturelle sentraliseringen er at delene av befolkningen 

i Midt-Norge som ikke har muligheten til å 

reise til Molde blir skadelidende. 

Et annet svært interessant spørsmål i denne 

sammenhengen er hvorfor Olavsfestdagene legger 

seg langflate for storebror i Molde. Hvorfor lar de 

en annen festivals ønske om kommersiell og 

økonomisk suverenitet gå ut over sin egen 

musikalske profil? Festivalsjef Per Uddu i 

Olavsfestdagene begrunner det med at de ikke kan 

klare å konkurrere om publikum med en traver som 

Moldejazzen. Tidligere har Uddu sagt til Adresseavisen 

at en artist som Hancock uten problem kan 

fylle både to eller tre konserter i Midt-Norge. Det 

er jo rene selvmotsigelsen. 

Hvis Olavsfestdagene virkelig ønsker å vokse seg 

stor og fet som knutepunktfesstival må de tørre å 

beite på de rette områdene. Men de unnlater i likhet 

med Moldejazzen å tenke på publikum i denne 

saken. Er det i det hele tatt noen som bryr seg om 

brukerne? Det finnes ingen fornuftig forklaring på 

hvorfor trønderne bøyer seg i støvet. Kanskje det 

skyldes mindreverdighetskomplekser. 

Av Karen Moe Møllerop

Åge in memoriam 

Rockin-gründer Åge Jektvik hedres 

med konsert på Blæst 24. mars 

Like før jul døde en av foregangsfigurene innen rock- 

/hardrockmiljøet her i Trondheim. Åge Jektvik (eller 

bare Åge for de mange stamkundene) var mannen bak 

platebutikken Rockin i Nordre gate, og fra 1988 den 

ubestridte leverandøren av hard musikk til det midtnorske 

rockepublikumet. I en bransje som preges av hvem som 

kan tilby den siste Absolute Music-skiva til lavest pris, 

var Rockin et kjærkomment og ofte uunnværlig alternativ. 

Derfor kom det som et sjokk på de fleste da de fikk 

meldinga om at Åge Jektvik var død av hjerteinfarkt, bare 

47 år gammel. Mange fryktet etter dette at det var kroken 

på døra etter 15 år med Rockin. 

Rockin - liv laga 

Heldigvis har nå nye krefter tatt over driften av Rockin. 

Petter Silliseth, mangeårig venn av Åge og stamkunde i 

butikken, har nå i samarbeid med Åges etterlatte, tatt over 

den daglige driften av Rockin og han lover at butikken 

kommer til å drives videre i gründerens ånd. 

– Trondheim trenger Rockin. Selv om det er gått opp 

og ned med butikken økonomisk, har pilen pekt oppover 

de siste årene, forklarer Petter Silliseth inne på Rockin, 

mens han svarer på telefoner, ekspederer kunder og 

henger opp promoplakater for den siste skiva til Immortal. 

Variert heder 

Søndag 24. mars er det klart for konsert i Åges navn på 

Blæst. Det er Hells Angels’ formann Diesel Dahl og 

Scream Magazine-journalisten Håkon Grav som har tatt 

36 Kultur 

VICTORIA PRODUCTIONS AS PRESENTERER: 

Time Out. New York 

OBS! 

Begrenset 

antall 

forestillinger 

OBS! 

OlavsHallen 8 og 9 Mars 2002 

Billettbestilling: Billettservice 815 33 133 

OlavsHallens billettluke tlf. 73 99 40 50 eller posten. 

ÅGE JEKTVIK (1954-2001): - Byen trenger en butikk for heavymusikk, sa Åge da Under Dusken snakket 

med nestoren i forbindelse med temanummeret om hard rock i nummer 7/2000 (Arkivfoto: Christin Hagen). 

initiativ til konserten. Og med navn som blant annet TNT 

og Stage Dolls på plakaten tegner dette til å bli en kveld 

rockemiljøet i Trondheim og Midt-Norge sent vil glemme. 

Den yngre garde er repesentert ved band som Griffin, som 

 

Trondheim-Røros-Gardermoen-Oslo 

50% studentrabatt 

Trafikanten Midt-Norge AS 177 / 73 88 39 00 

www.nor-way.no 

SMS: skriv NBEsend til 1960 

slipper sin siste skive The Side Show i mars og ikke minst 

Lumsk, som nettopp har fått platekontakt med Napalm 

Records i Østerrike. 

Av Jan-Are Hansen 

TrønderBanen 

…hver time 

til Gløshaugen 

TrønderBanen 

Ruteinfo: tlf 177 eller www.nsb.no 

DAGLIG u/lørdag 

avg. Trondheim kl. 2150 

ank. Oslo kl. 0700 

avg. Oslo kl. 2215 

ank. Trondheim kl. 0710 

– Jazz er ikke lukrativt 

Royal Garden vil tjene penger. Trondheim Jazzforum 

flytter ut til fordel for et bredere tilbud ved Blue Garden. 

Direktør Per Paulsen ved Royal Garden, sier at partene 

ikke kom til enighet da avtalen mellom hotellet og 

Midt-Norsk Jazzsenter ble reforhandlet tidligere i år. 

– Vi investerte i oppussing av Blue Garden, og 

ønsket å drive mer lønnsomt. Diskusjonen med Midt- 

Norsk Jazzsenter dreide seg blant annet om disposisjon 

av lokalet, sier Paulsen. 

Jazzklubben flyttet inn da lokalet sto tomt, men 

nå ønsker den nye hotelledelsen å drive Blue Garden 

etter egne prinsipper. Paulsen legger ikke skjul på at 

økonomiske hensyn er blitt viktigere. 

– Det var aldri økonomisk lukrativt å huse jazzen. 

Arrangementene har aldri trukket særlig med folk. 

Samtidig holder han fast på at han gjerne vil 

fortsette samarbeidet med Jazzklubben. 

– Det har aldri vært noen krangel, og vi skilles uten 

dramatikk, fastholder Paulsen. 

Vil tjene penger 

Leder Skjalg Olav Hoel i Trondheim Jazzforum 

bekrefter at uenighet med den nye ledelsen på Royal 

Garden var grunnen til at de trakk tilbake til 

Olavshallen og Kjeller’n. 

– Uenigheten gjaldt disposisjon av dager og utstyr. 

Hotellet ønsket å drive en mer aktiv bookingpolitikk, 

og vi så faren for å bli skviset ut. Ledelsen ved hotellet 

ønsket samtidig å tjene mer penger på Blue Garden, 

forklarer han. 

Hoel fikk inntrykk av at Blue Garden skulle bli en 

slags party-plass. Derfor var det relativt uproblematisk 

å komme tilbake til Kjeller’n. 

– I Kjeller’n er alt som før. Det er et intimt lokale 

som egner seg godt til jazz. Vi er nå inne i en 

omstillingsperiode, men i mars starter vi opp sesongen 

på nytt. 

Inntil nå er det bare under UKA Studentersamfundet 

har hatt anledning til å selge sterkere saker enn øl og 

vin. Torsdag fikk Serveringsgjengen innvilget søknaden 

om spritservering på Selskapssiden. 

– Dette kan innebære en omgjøring av Samfundets 

status fra konsertsted med ølservering til «danserestaurant». 

En slik statusendring vil innebære 

muligheten til å holde åpent til klokka tre og til å få 

en permanent spritbevilgning, forklarer Øyvind Thue, 

koordinator for det nye konseptet på Selskapssiden. 

– Den utvidede skjenkebevilgningen vil i teorien 

gjelde hele huset, men de aktuelle lokalene er i 

hovedsak Selskapssiden, Klubben og Strossa. Vi har 

ikke lyst til å måtte heve aldersgrensen på hele Huset, 

påpeker leder for Serveringsgjengen, Rein Anders 

Apeland. 

Til vanlig vil det derfor kun bli Selskapssiden som 

TILBAKE TIL KJELLER’N: Sjalg Olav Hoel tar med seg Jazzklubben og flytter ut fra Blue Garden. 

- Ikke min avgjørelse 

Barsjef Otto Vinje ved Blue Garden sier til Under 

Dusken at utestedet nå skal ha en allsidig og åpen 

scene, men avviser at profilen er mer kommersielt rettet 

enn før. 

– Det skal være rom for alle mulige sjangre, både 

Brennevin på Samfundet 

Samfundet skal ikke lenger være et tilholdssted kun for 

ølhunder - snart får du servert paraplydrinker og 

flaskesjonglører á la Cocktail på Selskapssiden. 

får servere sterke dråper, men spritbevilgningen gjør 

det mulig å kunne leie ut lokaler i større grad til 

næringslivet - for eksempel ved bedriftspresentasjoner. 

Spørsmålet om spritservering på Samfundet er langt 

fra nytt, men det er ikke før i vår at man har sett det 

som en reell mulighet. Etter at Selskapssiden ble pusset 

opp til UKA-01, med en bar spesialbygd for drinkmiksing 

og paraplytriksing, ligger forholdene optimalt 

til rette for kreative bartendere og kresne kunder. 

Kvalitetsclub 

– Vi vil prøve å tiltrekke en målgruppe som vi har mistet 

til andre utesteder i byen, som for eksempel Blæst og 

Rio, medgir barsjef for Selskapssiden, Andreas Furuseth. 

Og for å nå dette publikummet legger Serveringsgjengen 

seg i selen - både utseende, drikkevarer og 

musikk skal gjøre sitt for å lage et helhetlig konsept 

blues, jazz, rock og stand-up, sier Vinje. Han mener 

det er synd at jazzklubben har flyttet ut, og framholder 

at avgjørelsen ble tatt over hans hode. 

Av Jonas Skybakmoen 

og Halldor Gjernes (Foto) 

som lokker klubberne i 20-åra til seg. 

– Vi kommer til å legge lista høyt - kvalitetsnivået 

skal være godt over en del utesteder ellers i Trondheim. 

Det skal bli et sted med klassiske bartendere og service 

gjort på en riktig måte, bedyrer Rein. 

– Målet er at vi skal kunne lage drinker som er 

interessante for både gjestene og bartenderen, slik at 

hvis du kommer og ber om en vodka battery, skal vi 

kunne si «Nei, i kveld tror jeg heller du trenger...». 

Grunnen til at folk bestiller kjedelige drinker, er jo ofte 

at de ikke kan nok, forklarer Øyvind. 

8. mars er det altså debut for edle dråper på 

Selskapssiden - da vil det vise seg om bartenderne foran 

glassøylen klarer å holde det de lover. 

Av Sigrun Haugen 

Kultur 

37

BØLGEN & MOI Trondheim 

Lunsjcafé 

Rause porsjoner for en rimelig 

penge, alt fra smørbrød til 3-retters 

overraskelseslunsj – eller 

bare en kopp kaffe? 

Brasserie 

Moderne internasjonal à la carte-meny 

i uformelt og stilig miljø. Røff og 

velsmakende mat til fornuftige priser. 

Bar 

Klassiske cocktails, vin på glass, godt 

utvalg av cognac, armagnac, calvados og whisky. 

Egen barmeny med tapas, snacks og 

småretter. Ingen spiseplikt. 

BØLGEN & MOI Trondheim 

Carl Johansgate 5 - 7010 Trondheim 

Telefon 73 56 89 00 

E-mail: trondheim@bolgenogmoi.no 

www.bolgenogmoi.no 

BOOKING TLF. 73 56 89 00 

Restaurant 

Mat og vin på toppnivå i uformelt miljø. 

Våre talentfulle, unge kokker byr på 

4, 5 eller 7 retter etter ditt ønske. 

Ingen à la carte – kun dagens meny. 

Gode muligheter for lukkede arrangementer 

for små og store grupper. 

Bon appetit! 

Virtual Garden Trondheim 

B&M 

Student-TV på husjakt 

Student-TV må forlate lokalene i Vollabakken innen 15. mai. 

I verste fall kan de ende opp i brakker på fengselstomta. 

Student-TV har holdt til i de NTNU-eide lokalene i 

Vollabakken i snart fire og et halvt år. Nå skal 

redaksjonslokalene gjøres om til studentboliger, og TV’n 

må se seg om etter nye lokaler. 

– Vi har hele tiden vært klar over at vi har hatt 

lokalene på midlertidig basis, men den endelige 

oppsigelsen kom først for en uke siden, forteller 

ansvarlig redaktør Eivind Grimsby Haarr i Student-TV. 

Ifølge redaktøren jobbes det nå med flere alternative 

løsninger, men han vil ikke røpe hvilke muligheter som 

diskuteres. 

– I verste fall kan vi ende opp i brakker på fengselstomta 

ovenfor Samfundet - men dette er absolutt siste 

nødløsning, understreker Grimsby Haarr. 

Stadig på flyttefot 

Hittil har Student-TV hatt gratis tilholdssted, og 

redaktøren frykter at en eventuell husleie kan komme 

til å svi. 

– I tillegg er vi avhengige av å kunne flytte over tid, 

slik at produksjonen kan gå som vanlig i flyttetida. 

Derfor håper vi å komme fram til en løsning i god tid 

før 15. mai. 

Student-TVen ble opprettet i Trondheim i 1991, og 

eies av Mediastud AS som også omfatter Studentradio’n 

og Under Dusken. 

Student-TV har vært på flyttefot mange ganger 

tidligere. Mangel på faste lokaler førte de første årene 

til en omflakkende tilværelse. De første redaksjonslokalene 

var det gamle radiostudioet på Moholt 

Studentby. I forbindelse med UKA-93 fikk TV’n 

midlertidige lokaler i Trafobygget ved Samfundet, men 

ble kastet ut på en ukes varsel sommeren -94. 

Stundentsenteret AVH tilbød husvære, og nye lokaler 

ble bygget på dugnad og ferdigstilt i november 1994. 

Heller ikke her fikk de bli lenge, og i slutten av 1995 

ble de tvunget til å avslutte kontrakten med 

Studentsenteret. I januar -96 var TV’n en periode 

tilbake i Trafobygget, før de i oktober 1997 kunne flytte 

inn i de romslige NTNU-eide lokalene i Vollabakken 

15. Som de nå må forlate. 

HÅPER PÅ LØSNING: Redaksjonsleder Ove Raudajoki i samfundet-redaksjonen i STV frykter 

å ende opp i brakker på fengselstomta. Her i samarbeid med Johan Mjønes fra SIT. 

Vintersone 2002 Årets Spellemenn 

Coffee Annan på Kultursenteret ISAK inviterer til 

«Vintersone 2002». Arrangementet begynner mandag 25. 

februar og varer til og med lørdag 2. mars. Coffee Annan 

lokker blant annet med tre playstationkonkurranser på 

storskjerm og filmvisniner. Du får høre ska, reggae og 

hip hop. Det hele kuliminerer i en fem timers seanse lørdag 

kveld kalt «Trøndersk coveraften». 

Av Christin Dammen 

og Halldor Gjernes (Foto) 

Lørdag 1. mars er det klart for den 30. spellemannsprisutdelingen. 

Blant de nominerte er Morten Abel, 

Sondre Lerche, Röyksopp, Kaizers Orchestra, Silje 

Neergaard og trondheimsbandet Krøyt. 

I anledning jubileet deles prisen «Tidenes norske hit» 

ut. Alle seere kan være med på å stemme på hvem 

som skal få hedersprisen, melder VG nett. I alt er 

det 14 nominerte låter av band som Dum Dum Boys, 

De Lillos og DDE. Traverne er blant annet representert 

med artister som Jahn Teigen og Odd Børretzen. 

min anbefaling 

Navn: Kine Westvik 

Alder: 25 

Stilling: Ny vokalist i dancepop-ensemblet 

Soda 

FILM 

Jeg husker ikke en eneste en akkurat nå, men jeg synes 

at Bridget Jones’ dagbok var ganske nusselig. Jeg liker 

sånne nusselige jentefilmer. 

B O K 

Hmmm... Nei, nå spør du vanskelig. Egentlig leser jeg 

bare aviser, så der må jeg melde pass. 

MUSIKK 

Toto, selvfølgelig. Jeg er en stoor, stor fan av Toto. 

Favorittlåta mi er Georgy Porgy. Alle bør kjøpe alt av 

Toto på cd. 

TEGNESERIE 

Nemi er kul. Hun er sånn kul svart jente. Jentehumor 

på sitt beste. 

TV-PROGRAM 

Ricky Lake, kanskje? Nei, jeg kan ikke si det. Jo, Ricky 

er bra. Deilig å se folk som driter seg ut. Neida... 

TEATER 

Har faktisk aldri vært på teater, men det har jeg 

absolutt tenkt å gjøre noe med. For det har jeg veldig 

lyst til å oppleve. 

BILLEDKUNST 

Nei, har ikke peiling. Men jeg har Skrik av Munch og 

Picassos Blå Modell på veggen, og de er jo fine. 

Av Henning Wisth

ANMELDELSER 

Illusjonisten 

40 Anmeldelser 

Teater: Lola av Hans-Magnus Ystgaard, 

Trøndelag Teater, 23. februar - 16. mars 

Henry Oliver Rinnan er mannen med Norges kanskje 

dårligste rykte. Under andre verdenskrig ble han Norges 

fremste Gestapo-agent, under dekknavnet Lola. Han og 

hans Sonderabteilung infiltrerte lokale motstandsgrupper 

og avdekket hemmelige våpenlagre ved hjelp av illegale 

aksjoner, arrestasjoner, tortur og drap. Rinnan ble 

henrettet etter krigen, og hans historie er fortsatt et betent 

kapittel i norsk historie. Den er etter femti år fortsatt så 

kontroversiell at den klarer hva få teaterstykker gjør - å 

skape rabalder og store overskrifter og krav om at det 

må rives av plakaten. 

Denne historien er det altså Trond-Ove Skrødal skal 

forsøke å formidle og nyansere på Trøndelag Teaters 

Gamle Scene. Det ikke tvil om at han makter å fylle 

Rinnans om lag 160 centimeter korte kropp både på langs 

og på tvers. Få kunne gjort en så formidabel prestasjon 

så fullstendig på egen hånd. 

Skrødal makter å skape illusjoner og holde dem 

levende i den spartanske, men usedvanlig velfungerende 

scenografien. Skal han tenne en sigarett, så tenner han 

en sigarett - fiktiv, men faktisk. Han holdes av en kvinne. 

Han omfavnes av sønnen. Han får juling og torturerer. 

Og det til tross for at det kun er ham selv og fire-fem 

trekasser på scenen. En skremt guttunge, en engelsk 

sigarett, to tomme hender og et usedvanlig gjennomtenkt 

kroppsspråk former og forteller historien sterkere, nærere 

og mer troverdig enn om scenen hadde vært befolket av 

alle disse menneskene og rekvisittene. 

Derfor er det synd at han ikke får fortsette denne 

briljeringen gjennom hele stykket. I andre akt ligger 

plutselig en faktisk pistol i skuffen, og statsadvokatens 

stemme sendes over høyttaleranlegget. Idet stokkeslaget 

treffer offeret, illustrert med et overtydelig, sviende 

snapp, blir disse effektene ekstra påtrengende - illusjonen 

ville vært langt sterkere dersom Skrødal fikk kjøre showet 

alene. 

Lola klarer langt på vei å styre unna de verste 

klisjéfellene man beveger seg snublende nær når man 

skal fortelle en historie som denne. Men stykket berger 

ikke fullstendig. Det er en klisjé å bryte musikken brått 

hver gang handlingen tar en dramatisk vending. Og den 

svarte svastikaen mot det røde flagget ville angitt sterkere 

alvor hvis den hadde sluppet å slåss om plassen med 

dårlig lagede, über-arische vindusrelieff. 

Hans-Magnus Ystgaard har skrevet en tekst som 

ikke forsøker å gi den sanne historien om Henry Rinnan, 

den er snarere en mulig historie. Allerede mens han levde, 

var Rinnan omgitt av skrøner, rykter og spekulasjoner. 

Trøndelag Teaters Lola gir derfor én versjon, ett forsøk 

på å forklare hvem Henry Rinnan var og hvorfor han 

tok de valgene han gjorde. Samtidig stilles de evige, 

sjelevrengende spørsmålene: Hva former et menneske? 

Hvorfor tar vi de valgene vi gjør? Og, hvis vi fikk sjansen 

på nytt, ville vi valgt annerledes? 

Lola er et svært godt stykke. Både teksten, 

iscenesettelsen og framfor alt Trond-Ove Skrødals innsats 

gjør dette til en usedvanlig sterk teateropplevelse. 

Av Sigrun Haugen og Margarida Paiva (illustrasjon) 

ANMELDELSER 

Tiltalende Glasskår 

Film: Glasskår av 

Lars Berg, Norge 2002 

Alle tenåringstraumers far, Harald Rosenløw Eeg, er en 

av opphavsmennene bak denne nye norske spillefilmen. 

Eeg er en av disse forfatterne som midtveis i 20-årene 

bestemmer seg for å bli nostalgiske på barndommens 

vegne. Karakterene i flere av bøkene hans, i alle fall de 

mannlige, gjenopplever sin ungdomstid både på godt og 

vondt. Viktor, hovedpersonen i debutboken hans Glasskår 

er intet unntak. 

I løpet av sommerferien mellom to skoleår, vendes 

Viktors verden opp ned. Han oppdager hvorfor det er 

spennende med jenter, hvorfor jenter liker gutter som 

spiller i band - og hvor lite som skal til for å splitte en 

familie. 

Viktors overkule storebror blir nemlig syk. Ole Kristian, 

eller O.K. som han så kjekt kalles, er målmann på det 

lokale ishockey-laget og en innmari ålreit fyr. 

Lojaliteten til laget og forventingene utad er godt 

skildret. Det samme gjelder også tilhørigheten til den lokale 

menigheten, der de sentrale familiene har ulike verv. Slik 

veves de større trådene om liv, tro og død inn i tematikken, 

uten å bli for dominerende. Handlingen er lagt til en småby 

tidlig på 80-tallet, noe som forklarer forkjærligheten for 

kallenavn, høyt hår og pastellfarger. 

Det noe stive samholdet mellom de tre kameratene 

Viktor, Arnor og Roger er flott fremstilt. Hovedrolleinnehaver 

Eirik Evjen har høstet fortjent ros i rollen som 

den usikre, men reflekterte Viktor. Evjen bærer mye av 

filmens kjerne, og dermed balanserer Glasskår på riktig 

side av troverdigheten. Det er særlig i samspillet mellom 

de to Hansen-brødrene at kjemien er best. Jonas Lauritzsen 

Modig duett 

Dokumentarfilm: Alt om min far 

av Even Benestad, Norge 2002 

De aller fleste har vel på ett eller annet tidspunkt - som 

regel i løpet av den sårbare tida mellom barn og voksen 

- vært flaue over foretldrene sine. Derfor har nok også 

de færreste problemer med å forstå hvordan det opplevdes 

for filmskaperen at hans far stadig oftere spankulerte rundt 

i dameklær i småbyen Grimstad. 

Den medievante legen Esben Benestad har i flere år 

framstått som stjerneeksempelet på «vellykket 

transvestitt». Sexologen Elsa Almås har vært ved hans 

side i medias søkelys som den perfekte samlivspartner 

- vekselvis som kone eller venninne, alt ettersom det er 

Esben eller Esther hun forholder seg til. En dokumentarfilm 

om Esben Esther Pirelli Benestad kunne lett blitt en 

glatt affære - et pirrende kikkehull rettet mot en vellykka 

kar som av og til trives best i skjørt og lebestift. 

Sånn ble det heldigvis ikke. I stedet har Even Benestad 

Pressefoto 

gjør en tiltalende storebror, med den rette blandingen av 

dvelende sex-appeal og beskyttende visdom. Det er også 

verdt å merke seg Robert Skjærstads småsnodige versjon 

av en onkel med en uvanlig interesse for sport. Og en 

uventet rolle i familien Hansens mentale puslespill. 

Alt i alt er Glasskår en film du føler for og ikke minst 

tror på. Ikke alt er skildret med like stor innlevelse, og 

enkelte av rollefigurene blir ikke utnyttet nok og blir til 

tider vel standariserte. Remi og hans eksosgjeng blir litt 

for mye av det gode; nesten ufrivillig komisk. 

på egne premisser laget et dypt personlig portrett av faren 

sin. Når ti års konfrontasjoner skvises opp i dagen i løpet 

av fem innspillingsuker er det ikke rart at resultatet er 

blitt så langt fra et overfladisk glansbilde som det er mulig 

å komme. 

Esben Benestad er helt åpenbart en sterk og modig 

person som har kjempet - og fortsatt kjemper - en tøff 

og viktig kamp for å kunne framstå som den personen 

han er. Men med en far som ser det som sitt store 

livsprosjekt å «kjempe for det uvanlige menneskets rett 

til å være uvanlig», er ikke det ikke fritt for at familien 

har måttet ta sin del av støyten. Derfor handler filmen 

nesten like mye om hvordan en mor, en sønn og en datter 

har måttet slite på bekostning av én persons 

selvrealiseringsprosess. 

Alt om min far veksler mellom den kronologiske 

framstillingen av Esbens livshistorie og de intense nåtidskonfrontasjonene 

mellom far og sønn. Naken, svart-hvit 

fotografering går over i avslørende fargebilder. Talende 

og ekstreme nærbilder fra intervjusituasjoner flettes 

sammen med reportasjebilder og familienes egne gamle 

amatørfilmer på åtte millimeter. Til sammen utgjør de 

Å lage film i Norge er ikke enkelt. Å lage norsk 

barnefilm som fungerer og når sitt publikum, er en enda 

større utfordring. Lars Berg har med Glasskår turt å vise 

nerve og nærhet, med en hovedrolleinnehaver som på 

en troverdig måte balanserer varme og usikkerhet. En bragd 

som har vakt oppsikt også utenfor landets grenser. Med 

to priser fra Filmfestivalen i Berlin i baklomma, kan 

Glasskår gå ut i verden med hodet høyt hevet. Dette er 

godt jobba. 

Av Anniken Eid Kjeserud 

ulike sekvensene en spennende, informativ og 

underholdende helhet, som samtidig er både avslørende 

og smertefull. 

Sterkest inntrykk gjør kanskje en intens sekvens mot 

slutten av filmen som viser Even i en direkte konfrontasjon 

med faren. Esben Esthers høyeste ønske er at både 

sønnen og omverdenen skal akseptere han/henne som 

både mann og kvinne. Sønnen er imidlertid redd for å 

miste faren, som på sin side ikke vil garantere at ikke 

kvinnen i ham en dag kan komme til å overta fullstendig. 

Og hvor blir det egentlig av faren til Even når Esben 

Benestad framstår som Esther Pirelli? 

Alt om min far skildrer et krasst familieoppgjør, men 

er laget med varme og kjærlighet. Konflikten mellom far 

og sønn rommer også universelle temaer som 

kommunikasjonsproblemer i en familie. Mest av alt 

handler filmen imidlertid om hvor langt det er akseptabelt 

for en forelder å gå i sin selvrealisering - på bekostning 

av sine barn. Filmens leting etter svaret på dette spørsmålet 

er blitt en sterk og sår opplevelse det er verdt å få med 

seg. 

Av Christin Dammen 

Anmeldelser 

41

Jazz med et kick 

Come Shine. Et band som driver 

jazzen til nye høyder. En debutplate 

som har fått kritikerne til å skjelve i 

terningkastarmen. Og nå snart en 

norgesturné. 

Det er ikke bare bare å være en bejublet og fremadstormende 

jazzkvartett. Nede i kjelleren på Blue 

Garden tikker klokken mot overtid. Come Shine er sist 

ute av bandene som skal ha lydprøve før kveldens 

opptreden på trondheimsprisen, gratisavisenes årlige 

fesjå. Bandet ligger allerede en time etter skjema, og 

vandrer avventende rundt på scenen. Det hjelper ikke 

akkurat at trommesettet ikke lever opp til standard, 

og trommis Håkon må hente inn sitt eget. Godt at det 

er improvisasjonen som står i fokus for Come Shine. 

Ut på tur 

Alle bandmedlemmene har bakgrunn fra jazzlinja på 

«Konsen» - Musikkonservatoriet i Trondheim. Live 

Maria Roggen på vokal, Erlend Skomsvoll på tangenter, 

Sondre Meisfjord på bass og Håkon Mjåseth Johansen 

på slagverk. De har også andre musikalske prosjekter 

på gang, av såpass ulik karakter som folkemusikk i 

Meisfjords Flukt og Johansens spellemannsnominerte 

Urban Connection. Fjoråret var en eneste stor opptur 

for bandet som har blåst nytt liv i en gammel sjanger, 

og skapt furore i så vel hardbarkede jazzkretser som 

blant det jevne publikum. 

– Mottakelsen etter debutplata har vært helt enorm, 

smiler bassist Meisfjord. 

– Det varmer godt å få så bra respons på det vi 

holder på med. Etter plateslippet i mai har vi reist 

masse og spilt oss opp en trygghet som er god å ta 

med seg Come Shine har base i trondheimstraktene, 

og møtes «sånn passe regelmessig» for å øve før 

opptredener. 

– Vi skal snart ut på en turné med konserter i 24 

NY-VEIV JAZZ: Bassist Sondre Meisfjord og trommis 

Håkon Mjåseth Johansen holder grooven gående. 

42 Kultur 

INNLEVELSE: Vokalist Live Maria Roggen og pianist Erlend Skomsvoll i Come Shine gjør det med følelse. 

ulike kulturhus over hele Norge. Norsk Kulturhusnettverk 

har booket oss inn sammen med Midnight 

Choir og Hellbillies. Det blir en super anledning til å 

spilt inn det nye repertoaret vårt. 

Kick på klassikere 

Meisfjord må løpe av gårde for å fikse ett eller annet 

i siste liten, og vokalist Roggen fyller inn. 

– Debutplata står for seg selv, men kunne ikke blitt 

til uten de mange live-spillingene vi har gjort. Fremover 

vil vi bruke turneen til å øve inn nytt materiale, og vi 

satser på å være i gang med innspilling av plate 

nummer to til høsten. 

På spørsmål om hvor Come Shine er på vei 

musikalsk, trekker Roggen litt på det før hun svarer. 

– Det er egentlig vanskelig å si helt konkret. For 

oss er det uinteressant å gjøre det samme for lenge. 

Etter denne våren får vi sette oss ned og vurdere hvor 

vi går hen. Alt er mulig, spennende blir det uansett. 

Det som er sikkert er at Come Shine vil fortsette å hente 

inspirasjon fra jazzen. 

– Vi holder oss til et visst klassisk jazz-materiale, 

med mye standardlåter fra 1930- til 50-tallet. Men vi 

har også brukt låter av for eksempel The Beatles. Alt 

dreier seg egentlig om det ligger noe i original-låten 

som vi kan bruke og som noen av oss kicker på, 

forklarer Roggen. 

– En av oss setter i gang et komp eller en groove, 

og hvis resten av bandet trigger på det, er vi i gang 

og arrangementet bygges opp derfra. Så vi jobber 

egentlig ganske bevisst. 

Konstruert på Konsen 

Come Shine tok form på jazzlinja i 1998. Etter to år 

fant Roggen ut at hun ville gjøre en «akustisk 

jazzgreie». Hun fikk med seg Skomsvoll og Johansen, 

samt lærer Terje Venaas på bass. Til tredje års eksamen 

i musikkteknologi, kom bassist Meisfjord inn og «alt 

falt på plass» som Roggen selv uttrykker det. Bandet 

spilte inn en demo som fungerte så godt at de ville 

satse videre. 1999 ble brukt på utallige spillejobber, 

og i mai 2000 var det klart for plateinnspilling. Den 

selvtitulerte debutskiva ble sluppet ett år senere. 

Roggen tror at mye av suksessen til Come Shine 

kommer av den umiddelbare appellen låtarrangementene 

deres gir. 

– Vi spiller nedpå; ikke for høyt og ikke for fort. 

Enkle ideer og enkle akkorder. Men vi ser at det funker 

med låter folk kjenner og har et forhold til. Vi har prøvd 

oss med noen kommersielle 80-talls poplåter, men der 

ligger det ikke like godt materiale som i de gamle 

jazzklassikerne 

Nytt og gammelt 

Med bakgrunn fra en sjanger som har holdt det gående 

mer enn en mannsalder, nytter det ikke å være redd 

for å prøve noe nytt. Likevel har bandet beholdt 

respekten for materialet de bruker. Tangent-traktør 

Skomsvoll poengterer: 

– Nå for tiden er det mye fokus på unge musikere, 

men man må ikke glemme hvor viktig det er å benytte 

seg av den kompetansen som allerede ligger i 

musikkmiljøet. Hvis ikke gjør du deg selv en bjørnetjeneste. 

Vår lærer Terje Venaas la igjen essensiell 

kunnskap, noe vi som band har nytt godt av. Unge 

musikere kan bidra med entusiasme, lekenhet og 

improvisasjon. De som har holdt på en stund har 

erfarenheten og kunnskapen. Uten dette blir det fort 

bare selvgodhet og lite dybde, påpeker Skomsvoll. 

Nettopp fusjoneringen av gamle låter og nytt 

arrangement er det som har løftet Come Shine opp på 

jazz-pidestallen. Groove-bandet fra Konsen gjør gamle 

ting om igjen, til fortjent applaus. 


og Anders Hanevik (Foto) 

Italiensk for begynnere 

Seks uferdige rollefigurer på jakt etter en forfatter og en kidnappet fiatsjef, 

plastisk operert til å ligne en arbeider. I vår byr SIT på to spenstige forestillinger, 

begge skrevet av italienske nobelprisvinnere. 

28. februar går teppet opp for Seks personer søker en 

forfatter av Luigi Pirandello på Knaus. Stykket brøt i 

sin tid med det etablerte realistiske formspråket for teater, 

og premiéren i Roma i 1921 ble en skandale. Et sjokkert 

publikum stormet scenen og begynte å slåss med 

skuespillerne. Senere ble stykket med undertittelen - 

et uskrevet skuespill, en suksess på scener over hele 

verden. 

– Seks personer søker en forfatter sjokkerer nok ikke 

publikum lenger, men stykkets absurde lek med 

virkelighet og teater tar opp spørsmål som gjør stykket 

like aktuelt i dag, mener instruktør Hedda Sandvig. 

Komisk meta-tragedie 

Handlingen utspiller seg under en teaterprøve, der en 

regissør er i ferd med å starte dagens gjennomgang. Da 

dukker det plutselig fram en dyster familie på seks 

personer som viser seg å være uferdige rollefiguerer på 

jakt etter en forfatter og et manus. Skuespillerne forsøker 

å gjenskape det som fortelles, men blir hele tiden 

avbrutt av de seks rollefigurene som mener at framstillingen 

ikke blir «virkelig» nok. 

Hedda Sandvig ser klare paralleller mellom stykkets 

tematikk og dagens diskusjoner rundt fenomenet realitytv. 

– Rollefigurene i Seks personer søker en forfatter er 

avhengige av å få fortalt sin historie for å kunne 

eksistere. Deres dilemma tilsvarer den gamle filosofiske 

problemstillingen om treet som faller i skogen; dersom 

ingen var der og hørte det - skjedde det virkelig? Dagens 

reality-tv-deltagere later til å oppfatte spørsmålet som 

«finnes jeg - dersom jeg ikke er på tv?». 

– Hvordan vil du karakterisere stykket? 

– Stykket er en tragisk komedie eller en komisk 

tragedie, alt etter hvordan du ser det. Historien de seks 

personene ønsker å fortelle er dypt tragisk, men rammen 

rundt gir det hele et komisk skjær, forteller Sandvig. 

Etter premieren på Knaus 28. februar, spilles stykket 

3., 5. - 7., 10. - 11. og 13. mars. 

Full forvirring 

SIT har sjelden oppsetninger i Storsalen utenom UKA, 

men 10. mars blir det premiére på storproduksjonen 

Tut og kjør av Dario Fo. Gjennom sin antikonformisme 

RULLESTOL OG TASTATUR: Fiatkongen Agnelli (Øyvind Brandtzæg) dikterer en 

noe forvirret politisekretær (Hilde Guddingsmo) i Tut og kjør på scenen i Storsalen. 

og sitt sterke politiske og sosiale engasjement på 

venstresida, er Fo blitt trukket inn i utallige kontroverser 

med den italienske staten, politiet, sensuren, fjernsynet 

og Vatikanet. 

– Til tross for at mange kjenner navnet hans, blir 

Fos stykker svært sjelden spilt i Norge, forteller instruktør 

Stian Hovland Pedersen. 

Tut og kjør tar oss til Italia og fiatkongen Agnelli 

som bortføres av terrorister. Arbeideren Antonio, redder 

Agnelli og leverer han på sykehuset incognito. Der tror 

de at det er en svidd utgave av Antonio de lapper 

sammen. Plastisk kirurgi og en dæsj hukommelsestap 

gir to svært så forvirrede hovedpersoner med samme 

navn og ansikt. 

– Ettersom stykket er over 20 år gammelt, har vi 

sett oss nødt til å skrive om en del av replikkene for å 

bevare stykkets intensjon om å kommentere samtida. 

Noe jeg føler at vi har fått til ganske bra, sier Hovland 

Pedersen ubeskjedent. 

Politisk humor 

Fos stykke tar utgangspunkt i virkelige hendelser. I 1979 

ble den italienske politikeren Aldo Moro kidnappet av 

rødebrigadister, som krevde å få løslatt politiske fanger. 

Kravet ble ikke innfridd, og Moro ble levert tilbake i 

bagasjerommet på en bil - skutt. 

– Tut og kjør stiller nemlig spørsmålstegn ved hva 

som ville skjedd hvis det var en mektig forretningsmann 

og ikke en politiker som var blitt kidnappet. 

Konklusjonen er at en mann som Agnelli er langt 

vanskeligere å erstatte enn en politiker som Moro, 

forteller Hovland Pedersen. 

Etter premieren 10. mars, spilles stykket 12. - 13., 

17., og 19. - 20. mars, og Hovland Pedersen håper flere 

enn studentene vil finne veien til Storsalen i mars. 

– Hvordan vil du karakterisere stykket? 

–Tut og kjør er samfunnssatire på sitt beste. Stykket 

ender i rein farse, men blir aldri overfladisk - det er alltid 

en grunn til at misforståelsene skjer. Det er ikke ofte 

publikum har sjansen til å oppleve et politisk stykke 

som er så til de grader morsomt og underholdende, 

avslutter Hovland Pedersen. 

Av Christin Dammen og Halldor Gjernes (Foto) 

litt på siden 

Svenskefaen 

Det skjer noe med jentene her når vi har svensker på 

besøk. Det er jeg sikker på. 

Det var i de dager The Hives inntok Studentersamfundet 

at undertegnede ble utsatt for en heller 

stygg sak. Følgende scene fant sted i etterdønningene 

av storsalskonserten. Det skal legges til at teksten ikke 

er overdrevet. 

Jeg innfinner meg på et fuktig nachspiel på en av 

Samfundets hybler. Det er en del jenter der, men jeg 

- som elsker jenter - bestemmer meg likevel for å ta 

en liten pause fra levenet, for å spille mobiltelefonorm. 

Jeg er en jævel på orm. Ute i gangen står jeg idet en 

jente - vi kaller henne Linda - kommer bort og tar tak 

i armen min og begynner å gni den mot puppene sine. 

Joda, jeg ser sikkert ganske søt ut der jeg står, lettere 

tilbakelent i barnlig fascinasjon over dette geniale 

spillet, og øynene mine er farget som rik, colombiansk 

kaffe - hun ble vel sjarmert? Jeg spiller videre. 

Så lener hun seg fram og hvisker - og la meg 

tilføye at det er med kåthet i både stemme og blikk, 

eller kanskje det er alkoholen som snakker - men 

iallefall, hun betror med hes stemme at hun er 

nymfoman. 

Her aner jeg noe uråd, men hun har vel sine 

grunner, tenker jeg, og spiller videre. Men en rekord 

har jeg forlengst slått fra meg på dette tidspunktet, 

her skjer for mye. 

Noen minutter senere - hun står hele tiden og gnir 

armen min mot seg - kommer det en annen vilt 

fremmed jente bort og spør meg, hei, hvem er du for 

en, hvorpå denne Linda spontant og nokså høylytt 

utbryter, elsker du ham?! Nykommeren vet selvsagt 

ikke helt hva hun skal svare, så hun velger å ikke si 

noen ting. Selv mores jeg av dette surrealistiske 

scenariet, det er ikke hver dag to jenter ender opp med 

å slåss (ikke bokstavelig talt, da) om meg. Det 

nærmeste jeg er kommet noe lignende var da to 

jenter spurte om jeg ville danse med dem nesten 

samtidig. Selvsagt var det svensker i byen da også - 

Håkan Hellström hadde holdt konsert i Storsalen. Jeg 

later som jeg spiller videre, mens «gutten» i meg stille 

prøver å avgjøre hvem som er finest, hvem jeg bør satse 

på. 

Denne Linda har et helvetes konkurranseinstinkt, 

skal det vise seg. Denne kremgutten skal jeg ha, 

tenker hun sikkert, for nå tar hun et halvt skritt 

tilbake, retter seg opp, river av seg toppen og drar av 

bhen. 

Jeg er ikke den som normalt lar seg distrahere av 

ting, mer den typen som alltid har kontroll på 

situasjonene. Men jeg må innrømme, at hvis målet var 

å bringe meg ut av balanse, klarte hun det suverent, 

denne Tanja. Jeg løp iallefall lettere sjokkskadd ut av 

lokalet. Uten å våge meg tilbake. 

Nå i ettertid angrer jeg jo, det er klart. Hun så 

kanskje ikke ut som en kurv med frukt, men det var 

søren meg fine pupper. Det skal hun ha. 

eh...

44 Kultur 

bølgeblikk 

I spalten Bølgeblikk ser vi nærmere på hva som rører seg 

innen samtidens kunst- og kulturfenomener. 

De moderne poetene 

Musikk og lyrikk 

Gjennom en serie på seks foredrag settes 

fokus på musikkens lyriske kvaliteter. 

Arrangementet er et samarbeid mellom Institutt for 

allmenn litteraturvitenskap og Studentersamfundet. 

Først ute var førsteamanuensis Lars Nylander med 

sitt innlegg om Leonard Cohen. Programmet videre 

byr på såpass ulike aktører som Tom Waits, Serge 

Gainsbourg, Robert Hunter, Bob Dylan og avslutningsvis 

Carl Michael Bellmann. Felles for alle er at de er 

anerkjent for sine tekster, såvel som for sin musikalske 

innflytelse. Annenhver torsdag fra 28. februar innbys 

det til en nærmere kikk på noen av mennene bak 

musikkens poesi, og suksessen de har hatt i å 

introdusere lyrikk for et bredere publikum. 

Begrepet «musikkens poeter» henspiller på at alle 

artistene som fremstilles, har valgt musikk som sin 

fremste formidlingsmåte. Flere av de har også 

bakgrunn som lyrikere eller forfattere. Men det er som 

musikere de har høstet mest kommersiell oppmerksomhet. 

Musikkens Poeter ønsker å sette fokus 

på artistenes lyriske kvaliteter, og hvordan de bruker 

poesien som et virkemiddel i sine tekster. Denne 

sjangeren har ikke høstet like stor litterær respekt som 

det trykte ord. 

Arrangør Lars Nylander forteller at det er sterk 

tradisjon for at poesi som kunstform bruker musikk 

eller visuelle hjelpemidler som sang eller dans under 

fremførelsen. Tekster er ofte ment å være del av en 

større kunstnerisk enhet, og utover 1900-tallet har 

vi sett denne foreningen i form av musicals, operaer 

- og etterhvert også i populærmusikk. Denne 

foredragsserien har som mål å belyse båndene mellom 

det skrevne ord og det musikalske uttrykk. 


Ord og toner, poesi og politikk. Enkelte 

musikere formidler mer enn det øret oppfatter 

i øyeblikket. 

Tradisjonen med å framføre poetiske tekster akkompagnert 

av musikk er flere hundre år gammel. 

Renessansens sonetter og romantikkens lieder fortalte 

en hel historie gjennom verselinjene. Ment for øret og 

framført muntlig. Disse fenomenene skulle bli forløpere 

til en tradisjon som lever i beste velgående i det 21. 

århundre. 

Dagens poptekster har altså røtter helt tilbake i den 

gamle verdslige sangtradisjonen. Nå som da skriver 

mange artister tekster som bærer mening ut over øyeblikksopplevelsen. 

Leif Johan Larsen er førsteamanuensis ved Institutt 

for litterturvitenskap ved NTNU. 

– Lyrikken var i utgangspunktet ment for ørene, 

forklarer Larsen. 

Han påpeker at lyrikk ble en kunstart for øyet fra og 

med siste halvdel av 1800-tallet. Den moderne lyrikken 

havnet for alvor på papiret og krevde å bli lest. 

– Paradoksalt nok skjedde dette omtrent samtidig som 

det ble utviklet en teknologi for å lagre det språklige som 

lyd. I høy grad ble dette siste den lavkulturelle lyrikkens 

medium, mens den høykulturelle nærmest utelukkende 

ble lagret og formidlet som skrift. Nå er dette skillet i 

ferd med å bryte sammen, og i dag får man det meste 

av lyrikken gjennom ørene, sier Larsen. 

Blant annet gjennom musikken. Det bor en poet i de 

fleste popmusikere som skriver tekstene sine selv. Likevel 

er det noen som skiller seg ut. Bob Dylan er en av dem. 

Dylan, en annen 

– Historisk sett har Dylan gjort en svært viktig oppgave. 

Han brakte rocken inn i litteraturen og litteraturen inn 

i rocken, sier journalist i NRK P2 og forfatter Petter Myhr, 

oppglødd. 

I mai i fjor ga han ut boka Bob Dylan, jeg er en annen. 

Den følger Dylans samtlige utgivelser i en miks av 

biografi og analyse. 

– På den tiden Dylan startet sin karriere eksisterte 

det ikke like mange gode, seriøse tekster som det gjør i 

dag. Da var det bare «Shubidua» og «I love you». 

Tekstforfatterne hadde ingen litterære forbilder. Dylan 

oppdaget litteraturen, hevder Myhr. 

Han mener at rocken da ble noe tekstmessig nytt. 

Dylan tok opp en annen tematikk enn det som hadde 

vært vanlig, samtidig som det formelle i tekstene hans 

også var noe helt annet. 

– Dylan hadde en veldig påvirkningskraft på midten 

av 60-tallet, blant annet på Beatles og Rolling Stones, 

supplerer Larsen. 

Opprinnelig handlet rocketekster om kjærlighet, 

fortrinnsvis den seksuelle kjærligheten. Svart blues og 

hvit country smeltet sammen og man skildret tenåringslivet 

og arbeiderklassen, på en ny og ofte provoserende 

måte. 

– Dylan hev seg først på visebølgen og i løpet av de 

første lp-ene politiserte han denne musikken. Slik fikk 

han innpass i det intellektuelle mellomlag. Så snudde det 

og tekstene hans ble mer surrealistiske. Man kan ofte 

ha store problemer med å se hva disse handler om. Her 

finner man tradisjonelle modernistiske tema, blant annet 

fremmedgjøring og angst, men også kjærlighet, fortsetter 

Larsen. 

Bevisst provokasjon 

I en periode er hver eneste av Dylans lp-er en vending 

mot noe nytt. 70-tallet karakteriseres som hans kristne 

periode, blant annet med Slow Train Coming. Da var det 

mange faste tilhørere som reagerte med å selge Dylanplatene 

sine. 

– Dylan provoserte bevisst, og brydde seg ikke om 

hva folk mente, sier Larsen. 

Også Myhr trekker fram variasjonen som en av 

Dylans fremste kvaliteter. 

– Hvorfor er Dylans tekster så gode? 

– Han var den første, og han dro alle med seg, var 

en inspirasjonskilde for blant andre John Lennon. Han 

er grunnen til at vi har for eksempel U2 i dag. Dylan er 

et språklig geni, han skriver i utallige litterære former 

og varierer samtidig de musikalske og vokale formene 

etter hva han har å si, hevder Myhr. 

Dylan har beveget seg fra folkrock via elektrisk 

musikk, country og gospel tilbake til folktradisjonen, og 

har like store variasjoner i språket. I starten var det Blowin’ 

in the wind, så symbolisme og videre tekster som kunne 

tolkes på et allegorisk plan. 

– I dag skriver han en helt annen type tekster, 

fortsetter Myhr. 

Inn i akademia 

Å dra populærmusikalske tekster inn i den litteraturvitenskapelige 

forskningen er ikke utbredt her til lands. 

Kanskje er skillet mellom høy- og lavkultur framdeles 

vanskelig å legge på hylla. 

– Egentlig bør alle rock- og poptekster vurderes i 

sammenheng med musikken. Her ligger en voldsom 

utfordring for litteraturvitenskapen. I brede litteraturvitenskapelige 

miljøer i USA, Sverige og Danmark har 

ikke disse tekstene noe B-stempel, man har et avansert 

syn på dem, og tar dem langt mer på alvor enn i Norge, 

mener Larsen. 

Øystein Eide fra Hauge skrev sin hovedoppgave i 

engelsk om Leonhard Cohens tekster. 

– Hvorfor er disse musikalske poetene blitt 

intellektualisert? 

– De er blitt sett på som en forlengelse av beatforfatterne, 

og akademikere har intellektualisert dem. Til 

tider de kanskje litt for sterkt, påstår Eide. 

Leonhard Cohen startet som forfatter i 1956 og det 

skulle gå ti år før han brakte musikken inn i sin karriere. 

I starten var fokus rettet på tekstene, men etter hvert 

smeltet tekst og musikk sammen til en enhet. 

– Cohen var en del av den kanadiske modernismen, 

men refererte til det beat-forfatterne gjorde i USA. Han 

var ikke så åpent kritisk til samfunnet som Dylan, 

påpeker Eide. 

– Hva er det som er så spesielt med Cohens musikk 

og tekster? 

– Jeg vil kanskje ikke overvurdere ham. I min 

hovedoppgave i engelsk skrev jeg om Cohens musikk og 

sangtekster. Cohen har en særegen sangstemme og dette 

medfører at man får en stemning som kler tekstene på 

en utmerket måte. Når en hører på tekstene kan det virke 

som om han har levd det livet han synger om, mener 

Eide. 

Bare ord? 

Det er altså ikke bare lytterne som enes om at noen tekster 

har tyngre kvaliteter enn andre. Litteraturviteren og 

forfatteren mener det samme. Men hva kjennetegner en 

musikalsk poet? 

– Vi lyttere i dag har på en måte en fasit i hendene. 

Vi vet på forhånd at de er poeter. Dylan er jo først senere 

blitt omtalt som musikalsk poet. Men han har aldri kalt 

seg selv poet, det er det akademikere som har gjort, mener 

Eide. 

Larsen mener musikktekster er en sjanger som bør 

vurderes som en egen sjanger. 

– Hvordan definere begrepet «musikalsk poet» for en 

som ikke er litteraturviter? 

– Det ligger en definisjon av kvalitet i begrepet. Det 

er en som har tekster som kan stå på egne ben. Samtidig 

er det urettferdig å sammenligne pop- og rocklyrikken 

med den skriftlige. Dårlig lyrikk kan være fantastiske 

rocketekster. Noen fungerer altså godt med musikk, 

men dårligere alene, forklarer han. 

– Dette er et stort og vanskelig spørsmål å svare på. 

For det første nytter det ikke bare å ha evnen til å sette 

gode ord på en sang. For å kunne bli kalt en musikalsk 

poet må man kunne se det hele som en enhet. For det 

andre kan en slik person få teksten til å fungere på egen 

hånd, mener Eide. 

– I hvilken grad er lytteren i stand til å tolke teksten 

i den umiddelbare opplevelsen av en låt? 

– Lytteren er i stand til å gjøre det, men det er først 

etter et par-tre gjennomhøringer at man får mer ut av 

teksten. Men det er den umiddelbare reaksjonen som får 

lytteren til å ville smake mer på artistens tekster og musikk, 

påstår Eide. 

Litteraturviteren er enig. 

– Dylans tekster kan være fragmentariske, så du 

griper alltid fatt i noen linjer. Du finner punchlines i dem 

som sitter, og er i stand til å synge med når du hører låta, 

sier Larsen. 

Man har sammenlignet Dylan med Shakespeare, som 

hørte til den verdslige kulturen da han levde. Dylan hører 

til det 21. århundres folkekultur. 

– Hvis jeg skal spå tror jeg Dylan som nå tilhører 

popkulturen, senere vil bli universitetspensum. Han vil 

bli forsket på i lange tider, avslutter Myhr. 

Av Karen Moe Møllerop 

og Halldor Gjernes (foto) 

Kultur 

45

Spitposten 

Nr. 04, 2002 5. årgang 

spit (frå lågtysk) 

erting, krenking; spott 

Spitposten registrerer 

…at oppvarmingsbandet Kaizers Orchestra var 

høydepunktet under Morten A b e l S c h n a b e lkonserten. 

…at TV-serien Gutta på tur og tegneserien Tintin 

ifølge en representant for Anarkistisk Kampfront er 

et eneste gigantisk homokomplott, men at 

vedkommendes kronikk om disse oppsiktsvekkende 

forhold ble refusert av Adresseavisen. 

…at Accenture sliter med økonomien, men likevel 

tar de seg råd til fylle 350 datastudenters mager med 

en gigantisk bløtkake på 20 meter. 

…at Norges nye nasjonalhelt Pål Trulsen kunne 

sklidd rett inn i überserien Campingliv. 

…at det kristne studentlaget Laget avslører at 

ingen helt vet hva en prest er på sitt diskusjonsforum. 

…at Samfundets Interne Teater (SIT) hadde 

framførelser av de mest refuserte av alle refuserte 

UKErevy-sketsjer forrige søndag. 

…at Spitpostens utsendte endelig forstod 

hvorfor teateret har ordet interne i navnet sitt, 

men… 

…at den noe surrealistiske seansen etter en del 

øl ble morsommere enn revyene som faktisk ble vist 

offentlig. 

…at disse t e a t e r m e n n e s k e n e har en lei 

tendens til strippe på scenen fullstendig uten grunn, 

og til ha en fryktelig framtredende latter. 

…at Spitposten, Anarkistisk Kampfront og den 

håndskrevne avisa Propheten også har et noe uavklart 

forhold, men at ingen av medlemmene i de respektive 

organisasjonene er homofile. 

…at studiedirektør Jon Walstad fortsatt jobber 

med saken. Hva han jobber med er imidlertid ukjent. 

...at lederen av Studenttinget NTNU heter 

så mye som Christian William Robert Wallace (and 

Grommit) Pollock Fjellstad. 

...at ex-studenttingsleder Ivar Munch Clausen 

fikk brutale fritidsproblemer etter at han ble vanlig 

student. Nå har han gått til det drastiske skritt og 

skaffet seg en kjæreste. En studentpolitikerinne vel 

og merke. 

...at Espen Bredesen fikk muligheten til å lage 

sin drømme-VG-forside her om dagen. Det kunne 

blitt alt fra «fred på jord» til «Kong Bredesen vinner 

OL-gull i comebacket». Men nei. Han trår virkelig til 

og lager «Endelig E18 utenfor Kvål sentrum». 

Spitposten bøyer seg i støvet for en som endelig har 

fått prioriteringene i orden. 

...at det lages en såkalt skoleavis ved det såkalte 

universitetet i Fana. Snuddvest heter avisa. 

Spennende saker, gitt. 

...at Valgerd Svarstad Haugland ikke vil ta 

avstand fra Sirdal KrF, som mener at homofili er et 

psykisk problem som man kan bli kvitt med tung 

medisinering. 

...at Club 4-butikken i Jomfrugaten har etter 

særdeles kort tid blitt erstattet med en ny butikk: 

Tante Klaras Kjøkken. Spitposten lurer fælt på om 

«kjøttkøller med dip» står på menyen der også. 

Schnellspit 

Vor ein par Tage bleibte es rapportiert daß der Landsscwichter 

Johan Mühlegg sich gedopet hatte. Mühlegg sagte: 

– Ja, ja, ich habe zu viele immergute berlinerbollen 

geschpiest. Und ich sollte Johan Olav Koss zin medizintasche 

passen, und darinn habe ich ein norwegische schpermlager 

gefundet. Daß schmeckte nicht gut aber es hat ünderwerker 

mit dem skiform getan. 

Der Rikskansler has gesagt daß Mühlegg hierbei 

landsverwiest in der deutsche republik ist. Daß rapportiert der 

Spiegel. Und der deutsche skitrainier vorzetzt: 

– Wir wurdieren jetzt ob wir schperm gutkennen als 

lebensmittel wollen. Wir wünscht uns doch fhlere skitalenten. 

Praktisch, virkantisch, gut!! abschloßet der trainier. 

Spit in brief 

Greatbritannica’s Alain Baxter is the new loud. He waterfalled 

down to a sensational thrird place in the men’s slalom, after 

very good driving at the hengs. Baxter, a tosser from south of 

the river (or thereabout), says he is considering giving up the 

dayjob at the chippie on the high street. 

– Now it’s highthouse, asthma medicine and Johnny Olauw 

Koss’ medicine bag for me, says the brother-in-law (and son) 

of Eddie the Eagle, another great idrettsmanis from south of 

the river. Whereas in Norway, Paal Trulsen is the new loud. 

Sporting his glorious grillsuit and his four jolly fellows, he is 

made a national hero for pushing a stone about for several 

hours. Trulsen himself weights many stones. 

His not-so-very-royal-highness Ari Behn has given a lot of 

mony to the pour. 

– It´s a disgrace that it is impossible to make wordplay on 

his name in English, thunders Spit In Brief’s Saint Stewart. 

Behn there, done that! 

Leidal Mide Solbelg hal begynt som dagbladvikal, og 

debutelel med toppsaken: «Babbel el bla!» Spitposten 

glatulelel, og ønskel han lykke til videle. 

Snabbspit 

Yes! Campingliv er tilbake! 

Lookalike 

Fru Benestad 

Herr Abel 

Bale bla med tidligele duskenledaktøl 

Dom senasta dagarna har en nordbagga och en svenska 

haft en mycket upphetat debatt om hurvidt Norge har 

övertagit dom ulympiska lekorna, eller om Karl Gustaf 

och hans männ fortfarande är knugarna. 

– Det är typisk norsk att vara god, sagde Åge 

Aleksandersen i sin lite uppsiktsväkkande kommentar lika 

innan dom ulympiska lekarna började där borta i skit-, 

krig- och hamburgär-landet. Men då blev Aftonbladets 

Tasse Babbell hemskt mycket forärgat. 

– Det där är bara skitprat. Dom där nordbaggarna ska 

alltid vära så jävla fula mot svenskorna. Åge ska få äta 

upp sine hemska ord, sagde Babbel tilbaks. Han skrev 

dessutom i sin «tidning» at hormonstaden i Utah förr evig 

och alltids villa markera svenskornas överlegenhet här 

uppe i Nordet. 

– OS bliver en macktdemonstracion frå svensk sida. 

Norge är bara skit. Tretton guld till dom blå och gula, 

visst fan. Det är schysst, sagde Babbell. Men då blev Åge 

arg, förr han vil inte ha fula ord i ett ackademisk debatt: 

– Det är min dag i dag, förr fan. Fyra pils och en pizza! 

Välgard Slafstad Smugland har i eftertid blivit hemskt 

mycked imponerad af Åge, og då dom två möttes på ett 

lugubert efterfest sa hon det, men Åge var lika cool som 

alltids: 

– Jag hörde vad du sa till Tasse! Åh, Åge. Jorden 

skadade! 

– Äh, tagga ner, bruden. 

“Dersom noen av 

studentene ser brudd på 

menneskerettighetene mens 

de er i Tyrkia kan det være 

en nyttig erfaring” 

Håvard Odden, International Business 

Spitposten presiserer 

Pornoprinsen Sasha Gabor ønsket å 

presisere at han slett ikke var på vei 

til Kristiansund for å opptre. Han 

hadde allerede vært der («Kristiansund? 

åh, for en kåt by!»). Aud 

Berggrens eks-mann skulle derimot 

til Horten, ukjent av hvilke grunner. 

Den samvittighetsfulle pornoprinsen 

påpekte også at six-pack-pratens 

utsendte hadde glemt å få med 

«luremus» som ett av hans norske 

favorittuttrykk. På vegne av Sasha 

takker vi for oppmerksomheten og 

beklager feil... nei, vi beklager 

forresten ingenting. Det er de kåte 

kyllingene i Under Dusken (vår argeste 

konkurrent) som legger seg langflate 

for kritikk støtt og stadig, Spitposten 

er av annet materiale. 

Eksklusivt: 

Trändrectoret 

NTNU-rector Eivind Hiis Hauge är det 

fremsta trändsättaret i nordbaggarnas 

näringliv nu för tidet. Med gamla och 

tyscha pilotbrillor gör han stor success 

på catwalket i Stockholm. Här är den fula 

grabben observerat på efterfest - 

trändrectoret trivs i lustigt lag - efter en 

uppträden i Snåsa. 

— Fy tusan va full jag är. Men jag har 

iallefall inte lägat med nån, buldrade 

skaptrönderen. 

— Neej, men du har horat med 

ungefär schutti tusen, tordnade 

spitpostfotografet tilbaks. Men 

trändgubben blev inte arg: 

— Äh, tagga ner, bruden. 

Spitpostet lovar att följa utvicklinget 

i gubbens pilotbrillobruk mycket med 

ärgusglasögon. 

Asketen 

VOMGUTEN: Kristopher Schau er en vennlig, dannet ung mann. Han elsker 

sang- og dansemoro, og skal snart fremføre smektende ballader for Storsalen. 

– Jeg har en mangelfullt utviklet evne til å si nei, sier Kristopher Schau mens han bygger 

ferdig sin tredje Kinderegg-figur. Radiomannen, støvsuger-og-kuk-virtuosen, Cumshotvokalisten 

og forfallsforskeren viser seg å være en sjenert og underfundig kosegutt. 

six-pack 

praten 

Han lener seg mykt bakover mot veggen 

og fyller den fyldige munnen med 

brødskiver med tomat og ost. Lydsjekken 

er unnagjort og Duplex-hurraguttene er 

klare til å gjøgle for Trondheims studenter 

om noen timer. 

Men først vil Schau dele noen av sine 

tanker om tiden vi lever i med Spitposten. 

Kristoffer kan ikke ha kabel-tv i stua si, 

for han simpelthen forguder alle former for 

idrett. Da han hadde sittet oppe en hel natt 

og sett formel 3 kuttet han fysisk av kabelen. 

Kredittkort skaffet han seg for et halvt år 

siden 

– Jeg eier rett og slett ikke viljestyrke, 

bedyrer mannen som helst vil kalles Kris, 

for kosens skyld. 

Ja, han er litt sliten nå, Kristopher. I går 

var det julebord i rikskringkastingens 

program tre, og der var det tydeligvis rikelig 

med punsj. Den nye musikksjefen Håkon 

Moslet var ikke tilstede, og ble dermed heller 

ikke avbildet sovende på nachspiel med 

påtegnede ølbriller. Men den minst tre 

meter høye Schau vil ikke snakke dritt om 

Håkon. 

– Han var et veldig lite kjedelig valg, 

for å si det sånn. Det skal de ha. 

Sæd som pappvin 

– Jeg har sæd som pappvin, jævlig mye, 

men elendig kvalitet, sier Kris, og legger an 

en alvorlig forskermine. 

Til vitenskapens og menneskehetens 

fremgang stilte han sin kropp til disposisjon 

for forskning på forfall. De foreløbige 

resultatene er oppsiktsvekkende: Ting tyder 

på at en degenerert livsstil fører til bedre 

sædkvalitet. 

– Frossenpizza, røyk og stillesitting er 

tydeligvis naturens måte å sikre 

reproduksjonen på, sier gromgutten. 

Kristopher utrykker mild overraskelse 

og smiler kokett når han får vite om Morten 

Abels langvarige besøk på Samfundet. 

– Solgte han ut fire storsaler? Herregud 

for en gal, gal by! Det er visst gode dager 

for homorock nå. Men Abel er bedre enn 

reggae, da. Reggae er tufta på sidrompa takt 

og ondskap. Ond musikk, sier jeg dere, sier 

han oss. Han freser. 

Han gløtter opp på det legendariske 

bildet av en spyttsnørrfrådende Ole Einar 

Bjørndalen og lyser litt opp igjen med et 

guttaktig smil... 

– Det er fryktelig, fryktelig bra det bildet. 

Hvordan får han det til? Tror du gørret fryser 

fast? Det hadde vært utrolig digg å bare 

knekke av en bit og la den smelte på tunga! 

På Karate har brødrene Schau i det 

siste testet ut forskjellige tonic-varianter, 

blant annet tran/tonic, melk/tonic og ikke 

minst bind/tonic, med et ekte brukt 

sanitetsbind. 

– Det optimale hadde vært lik/tonic. Vi 

skulle få tak i en fot fra en død mann og 

marinere den i tonic, men det ble visst ikke 

noe av, sukker han. 

Spitposten tilbyr kosegutten litt øl/tonic, 

men han er for opptatt med kindersmurfen 

og fjernkontrollen til Spitpostens 

aircondition-anlegg til å gjøre groteske ting 

i dag. 

– Hva er det absolutt ekleste ? 

– Grøt! Fy faen. Ondsinnet matrett. Det 

er jo bare hvitt, sleipt spy! Og så det kvalme 

smøret i midten der. Hvem faen spiser 

flytende smør?, tordner tøysemannen. 

En annen ting han har slitt med er å få 

sansen for tobakkens gleder. 

– Klarte du aldri å begynne å røyke? 

– Dere vil nok se meg røyke senere i 

kveld. I går røykte jeg fire sigaretter, og en 

var til og med Prince Mild! 

– Vil du ha en sigarett? 

– Er den skikkelig, skikkelig mild? 

– Den er skikkelig mild. 

– Ja. 

Den lange helten vår tenner en skikkelig, 

skikkelig mild sigarett og skaller hodet i 

solnedgangen. 

Av H. Krem, H.Fjes Due, E. Broccoli, 

samt en mengde sjenerte, men akk så 

sjarmerende og stolte unge menn.

eturadresse 


postboks 6855, Elgseter 

7433 TRONDHEIM 

Kulturkalender 

Samfundets Interne Teater setter opp 

stykkene Seks personer søker en 

forfatter og Tut og kjør. Absolutt verdt 

å få med seg. St. Thomas i Storsalen 

bør du heller ikke gå glipp av. 

Tirsdag 26. februar 

Samfundet: Excenteraften i Sangerhallen med «Arkitektur i 

Trondheim i 100 år» som tema. Innleder er Helge Solberg, 

Fakultet for arkitektur og billedkunst (NTNU), klokka 19 

Coffee Annan: Vintersone 2002 med arrangement hver dag 

frem til lørdag. Det blir playstationkonkurranse, filmvisninger, 

konserter og mye moro 

Onsdag 27. februar 

Trondheim Filmklubb: Hullet klokka 18 og Flesh Gordon 

klokka 21 

Posepilten: Wonderfools kjører coverlåter av Stevie Wonder 

klokka 22 

Blæst: Zoomtour 2002 med bandene Camaros, The Jessica 

Fletchers og Surferosa 

Teaterhuset Avant Garden: Gjensyn med Petruskja 

Teaters figurkrimsuksess, Krim Noir fra forrige vår. Spilles 

frem til lørdag 

Baklandet Skydstation: Konsert med Mats och brudarna 

Torsdag 28. februar 

Samfundet: Cafè Nordsør i Klubben klokka 19. Tema er 

«Burma - hvor går veien videre?». I Storsalen er det 

kortfilmaften. Få med deg blant annet Roy Andersens Herlig 

er jorden klokka 20. Samfundets Interne Teater har premiere 

på stykket Seks personer søker en forfatter klokka 2030 på 

Knaus. Stykket spilles frem til 13. mars 

Blæst: Konsert med Big bang 

Dragvoll: Vitenskapelig Forum. Gunnar Skirbekk foreleser 

om kunnskap og makt i et vitenskapsteoretisk perspektiv. 

Auditorium 7, klokka 1715 

Cinemateket: Kaos klokka 1730 

Fredag 1. mars 

Samfundet: Drivende house fra Trondheims frekkeste dj i 

Bodegaen klokka 22. På Knaus er det femistøypop med 

Twigs klokka 2359 

Olavshallen: Akustisk konsert med Hellbillies klokka 20 

B l æ s t : Adamseplene viser stykket Sånn går no dagan 

klokka 20 

Lørdag 2. mars 

Samfundet: ISFiT 2003: Challenging Attitudes er tema for 

møtet i Storsalen klokka 19. St. Thomas spiller etter møtet. Fete 

toner fra Bomber på Knaus ved midnatt 

Theatercafèen: Improoperatørene klokka 14 

Hotel Radisson: Platemesse 

Cinemateket: Disneys Pinocchio klokka 13 

Olavshallen: Anne Grete Preus klokka 21 

Blæst: Mint Condition 

Trøndelag Teater: Annie Get Your Gun 

Søndag 3. mars 

Samfundet: Linjeforeningene Smørekoppen og Emil kjører 

revyen Gadang Dish - en revy om kjærlighet, fruktkurver og andre 

ting vi higer etter i Klubben klokka 20. Vises frem til torsdag 

Trondheim Filmklubb: Rosetta klokka 18 og den ultimate 

splatterfilmen Braindead klokka 21 

E r k e p i s p e g å r d e n : Ila Brass Band og Trondhjems 

Studentersangforening holder Orient Express-konsert 1830 

Blæst: Releaseparty for den siste skiva til Oscillate 

Leangen Ishall: TIK knuser bønda fra Manglerud/Star 

klokka 17 

www.underdusken.no 

Mandag 4. mars 

Café Magasinet: Improkafe klokka 21 

Olavskvartalet, Kammersalen: «Kaleidoskopera» med 

sangstudenter fra Musikkonservatoriet klokka 1930 

Cinemateket: Maria Maruskja klokka 1630 og A Clockwork 

Orange klokka 1830 

Blæst: Wire - konsert med Hangface 

Tirsdag 5. mars 

Samfundet: Afternoon Tea - Konstgerillan (an underground 

production) på Selskapssiden klokka 20 

NTNU: Aktivitetsuka 02 går av stabelen fra 5. til 7. mars 

Onsdag 6. mars 

T r o n d h e i m F i l m k l u b b : Ventelisten klokka 1800 og 

Mirakelet i Havana klokka 21 

Torsdag 7. mars 

Cinemateket: Barry Lyndon klokka 1730 

Blæst: Konsert med FreeMusicEnsemble 

Fredag 8. mars 

Samfundet: Coax i Klubben. Silje Nergaard i Storsalen 

klokka 21. På Knaus kan du høre Intourium klokka 2359 

T e a t e r h u s e t A v a n t G a r d e n : Bergensgruppa Non 

Comprendo viser stykket Cunts going nowhere 

Olavshallen: Naked Boys Singing - en musikalsk cabaret 

klokka 18. Vises også lørdag 

Blæst: Fet housemusikk med Renault Ræser 

Lørdag 9. mars 

Samfundet: Ledervalg i Storsalen. Møt opp. Ex-Girl i 

Support er Screaming Stukas fra Finland (!!). 

Etter konserten er det Wrock - ståkuk og føzzpedal i Bodegaen. 

Cinemateket: Padre Padrone klokka 13 

Olavshallen: Thalia Teater presenterer Hulemannen med 

Sven Nordin klokka 1630 og 1930 

Søndag 10. mars 

Samfundet: Premiere på Samfundets Interne Teater sin 

oppsetning av Dario Fos Tut og Kjør. Storsalen klokka 21 

T r o n d h e i m F i l m k l u b b : To Die For klokka 18 og 

Akkumulator klokka 21 

Blæst: Konsert med Kaada 

Teaterhuset Avant Garden: Mitt Rom med Snorre Hvamen 

Mandag 11. mars 

Cinemateket: Full Metal Jacket klokka 1830. Og etterpå… 

3B så klart. Nina og Stine svir av studielånene sine på øl - til 

deg 

Blæst: Wire 

Tirsdag 12. mars 

Cinemateket: San Lorenzo-natten klokka 1830 

ISAK: Hot Rats spiller coverlåter av Frank Zappa. Dette blir 

bra. 

Et rykende ferskt nummer av Under Dusken kommer til en 

campus nær deg. Se etter to kjekke sivilarbeidere i en snerten 

Toyota fra National Car Rental, og gi begge en god og lang klem 

Bruk Kulturkalenderen hvis du arrangerer noe andre studenter 

kan være med på. Fristen for neste nummer er 7. mars 

E-post: kulturkal@underdusken.no

Lidenskapens pris s. 19 - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?