3. Arealdelen - Plan

En konsentrasjon av boligene gir også større mulighet for å konsentrere bruken av avbøtende tiltak, noe
som i kombinasjon med redusert trafikk bør redusere omfanget av plager som følger av støy og
luftforurensing.
‘NRQRPL
En kombinasjon av %ROLJE\ ODQJV IMRUGHQ og %ROLJE\ YHG EDQH vil innebære en konsentrert utbygging.
Den kan derfor lettere integreres i den eksisterende byen, og i større grad utnytte kommunens
eksisterende tekniske og sosiale infrastruktur. Sammenlignet med en utbygging i Marka vil en slik
strategi være langt mindre kostnadskrevende for kommunen. I enkelte områder som Gjersrud-Stensrud og
i de frigitte havnearealene vil det være behov for nye investeringer og tjenester. I områder hvor dagens
infrastruktur er utnyttet opp mot kapasitetsgrensen vil det også være behov for investeringer og utbygging
av eksisterende kommunale tjenester. Det vil kunne være kostbart blant annet på grunn av høy pris på
tomtegrunn.
Det bør være et mål å oppnå en best mulig utnyttelse av eksisterende teknisk og sosial infrastruktur og en
mest mulig kostnadseffektiv utnyttelse av nye investeringer og tjenester. Byrådet mener det best kan
oppnås med en kombinasjon av %ROLJE\ ODQJV IMRUGHQ og %ROLJE\ YHG EDQH. Ved å benytte de beste
elementene fra de to alternativene vil kommunen kunne tilby attraktive og sentrale boliger som også vil
bidra til å sikre kommunens skattegrunnlag. Det er viktig for å sikre kommunens økonomi og et
tilfredsstillende velferdsnivå for hele byens befolkning.
$UHDOEUXNVVWUDWHJLHQ
Premissene for arbeidet med arealdelen er blant annet formulert i bystyremelding nr 3/98 Om arbeidet
med kommuneplan 2000 og oppfølging av kommuneplan 1996. Her heter det at Oslo kommune skal
legge til rette for en bærekraftig byutvikling. De to viktigste prinsippene for arealdelen er:
• et konsentrert utbyggingsmønster med mer effektiv bruk av allerede utbygde arealer
• en samordnet areal- og transportutvikling, og særlig at arealbruk og kollektivtransportsystemet
bygger opp om hverandre.
Byrådet vil understreke at en bærekraftig utvikling i Oslo forutsetter at disse prinsippene ligger til grunn
for byutviklingen i hele regionen.
Allerede i kommuneplanen 1991 ble det fokusert på det første av punktene ovenfor, både som grunnlag
for defineringen av innsatsområder for byutvikling og ved fortetting i småhusområder. I hovedsak var det
arealsiden som det ble fokusert på. "Samordnet areal- og transportplanlegging" var ikke sterkt fremme i
diskusjonen. Byrådet mener derfor at det er naturlig at arealdelen nå får en litt annen utforming, hvor det
nettopp er sammenhengen mellom areal og transport som understrekes. Likevel er det flere av de tidligere
"innsatsområdene" som går igjen nå, men med en noe annen betegnelse enn i forrige arealdel.
Med et langt tidsperspektiv er det knyttet usikkerhet til utviklingen. En viktig forutsetning for å
gjennomføre arealbruksstrategien er at kommunen gjør strategiske veivalg og er konsekvent i å følge opp
med nødvendige plan- og gjennomføringsvedtak, i den takt behov og etterspørsel utvikler seg.
Bystrukturen som velges, bør være robust, det vil si at den bygger opp om noen få klare hovedprinsipper
som tåler forskjellig utvikling i økonomi, boligetterspørsel, fordeling mellom ulike formål, også over tid.
Å bygge videre opp om dagens struktur, med tre hovedtransportårer fra Oslo mot vest, nordøst og syd,
supplert med et hovedveisystem og et mer finmasket banenett, og en knutepunktutvikling ved egnede
steder langs hovedårene, er en slik robust bystruktur. Det er realistisk at denne strukturen vil kunne tåle
en utbyggingstakt som er høyere eller lavere enn det fremskrivningen tilsier.
Kommuneplan 2000 - Arealdelen
41