3. Arealdelen - Plan

En slik bystruktur vil bidra til å redusere transportbehovet og øke kollektivandelene, samtidig som flere
kan komme frem til fots eller på sykkel. Den vil samtidig styrke den urbane kjernen i byen, og bidra til en
by som er levende hele døgnet.
Samtidig må kollektivsystemene og veisystemet utvikles i samsvar med den ønskede utviklingen av
bystrukturen. Kommuneplanen legger opp til en arealbruk som krever nye kollektivløsninger. Det er
særlig viktig å gjennomføre banetiltak som sikrer god kollektivtilgjengelighet på de viktigste
reiserelasjonene.
Enkelte av de stasjonsnære områdene ligger svært gunstig til for en "knutepunktsutvikling", som vil bestå
i en konsentrert og variert byutvikling knyttet til minimum en stasjon på jernbane eller T-bane, samt buss
og/eller trikkelinjer. Byrådet mener at det er ønskelig å utvikle slike områder med en blanding av bolig,
næring og fellesfunksjoner. Enkelte av disse områdene vil også være naturlige områder for lokalisering
av undervisning/forskning, gjerne i en kombinasjon med kunnskapsbedrifter og tilknyttede
servicefunksjoner.
Både for å unngå overbelastning på veinettet og av miljømessige hensyn er det nødvendig at størstedelen
av veksten i persontrafikken kan tas ved et styrket kollektivtransportsystem. Nødvendige
investeringsmidler til infrastruktur og materiell må i hovedsak skaffes til veie gjennom realiseringen av
en forsert kollektivutbygging i samarbeid mellom staten, Oslo og Akershus (Oslopakke 2).
Veitiltak må rettes inn mot å forbedre sterkt miljøbelastede områder. Ved vei- og baneutbygging i
storbyområder stilles det stadig høyere krav til gode miljøløsninger, samtidig som samferdselstiltakene
må tilrettelegge for ønsket byutvikling.
Ved avslutningen av perioden for bomringen (31.12.2007), vil det fortsatt være flere store
hovedveiløsninger som ikke er realisert. Byrådet mener derfor at Oslo kommune i samarbeid med
Akershus og staten allerede i neste 4-årsperiode må starte planleggingen av hvordan en balansert og
miljøvennlig hovedveiutbygging kan videreføres.
%\UnGHW JnU LQQ IRU DW
• Rammene for byutvikling og bevaring i indre by avklares gjennom eget planarbeid. Det nylig
igangsatte arbeidet med et "planleggingsprogram" for Hausmanskvartalene kan gi grunnlag for et
større planarbeid, samtidig som dette planleggingsprogrammet kan gi erfaringer med et nytt og
mer fleksiblet planverktøy, som kan brukes for å avklare rammene for et utvklings-
/endringsområde, der flere aktører - private og offentlige - må samhandle for å få i gang en
utvikling.
• Det utarbeides planer med sikte på samordnet knutepunktsutvikling og tilrettelegging for boliger,
næring og fellesfunksjoner for følgende områder: Skøyen, Økern, Bryn, Grorud stasjon og
Hauketo. Nye områder for omstilling til nye boligområder/blandede områder for næring/bolig
vurderes, for eksempel Ensjøbyen. Form og omfang på planene på tilpasses den aktuelle
situasjon, og kan være en kombinasjon av innsendte private planer og egenplaner fra kommunen.
Det er viktig at plangrunnlaget gir tilstrekkelige avklaring for å igangsette en utvikling og
nødvendige rammer for utbyggingen, uten at planprosessene blir for omfattende/tidkrevende. Det
bør legges vekt på samhandling mellom private og offentlige interessenter, og at lokale interesser
trekkes med.
• Planleggingen av Gjersrud-Stensrud videreføres med vekt på å bli et attraktivt boligområde med
variert bebyggelse og avklaring av nødvendige infrastrukturtiltak.
• Det settes i gang en vurdering av hvilke sjøside- og havneområder som kan benyttes til
byutvikling - bolig, næring, rekreasjon - etter hvert som havnearealer kan frigjøres.
Kommuneplan 2000 - Arealdelen
47