3. Arealdelen - Plan

$UHDOGHOHQ 

,QQOHGQLQJ 

Den sentrale problemstillingen i arealdelen er hvordan kommunen bør legge til rette for å dekke det 

utbyggingsbehovet som befolkningsveksten skaper. Byrådets forslag til arealdel fremgår av avsnitt 3.5 

(Mål for Oslos byutvikling mot 2015), avsnitt 3.6 (Arealbruksstrategi for Oslo frem mot 2015) og 

arealkartet på side 43. 

Forslaget er utarbeidet på grunnlag av Plan- og bygningsetatens forslag til arealdel datert 01.02.1999, og 

merknader som er innkommet ved offentlig ettersyn 01.02.1999 - 01.05.1999. 

I avsnitt 3.4 drøftes to av de fire byutviklingsalternativene som Plan- og bygningsetaten beskrev i sitt 

utkast til arealdel: "Boligby langs fjorden" og "Boligby ved bane". De to alternativene som innebærer 

byutvikling i Marka drøftes ikke her ("Boligby i skogkanten" og "Boligby i Marka"). 

6WDWXV 

Kommuneplanen fra 1991 erstattet den tidligere kommuneplanen fra 1984. Under behandlingen av 

kommuneplanen i 1996 ble arealdelen forlenget, slik at arealdelen fra 1991 har vært gjeldende de siste 

åtte årene. 

Arealdelen av kommuneplanen fra 1991 består dels av en strategisk plan for byggesonen, uten juridisk 

bindende arealbruk, dels en juridisk bindende kommunedelplan for Marka. Arealdelen fra 1991 bygger 

på følgende hovedprinsipper: 

• All utbygging skal skje i byggesonen 

• Markagrensen beholdes 

• I byggesonen satses det på konsentrert byutvikling i innsatsområder, og på fortetting i 

småhusområder 

• Viktige overordnede grøntområder bevares og knyttes sammen med et turveinett 

Oslo har siden 1990 hatt en meget sterk vekstperiode. Siden 1990 har befolkningen i Oslo økt med ca 

40.000 personer, dvs ca 5.000 personer i året. Boligbyggingen har ikke hatt samme vekst. Det er bare 

bygget ca 13.700 boliger i samme periode. Dette har ført til et meget sterkt press på boligmarkedet med 

stigende boligpriser. 

Siden 1991 har veksten i antall arbeidsplasser vært sterkere enn veksten i den arbeidsføre befolkningen i 

Oslo, og pendlingen inn til arbeidsplassene i Oslo har økt. Dermed har omfanget av transportarbeid økt, 

med økende problemer i fremkommeligheten på veinettet i rushtiden, til tross for store investeringer i nye 

veianlegg. 

Veksten i antall arbeidsplasser har siden 1991 i stor grad skjedd ved en endring av type arbeidsplasser fra 

arealkrevende og bilbasert virksomhet til kontorvirksomhet med høyere arealutnyttelse. 

I arealdelen til kommuneplanen fra 1991 ble det lagt vekt på næringsutvikling i 12 innsatsområder for 

byutvikling. Det har vært en betydelig næringsutbygging siden da. En gjennomgang av byggeaktiviteten i 

Oslo i perioden 1991-1998 viser at det ikke er en klar sammenheng mellom utbygging for næringsformål 

og avgrensing av innsatsområder, dvs den effekt kommuneplanen har hatt her er beskjeden. Det var i 

perioden stor byggeaktivitet i områder som ikke var utpekt som innsatsområder: Bryn, Alna syd, Helsfyr, 

Sentrum og langs Akerselva. De innsatsområder hvor det har vært en tydelig og offensiv 

næringsutvikling er Skøyen, Sentrumsranden nord, Sentrale Groruddalen og Nydalen. Innsatsområdene 

har hatt liten betydning for boligbyggingen i perioden. 

Kommuneplan 2000 - Arealdelen 

28

Arealdelen fra 1991 er fulgt opp med vedtak av ni kommunedelplaner som inneholder arealdel, bl.a. for 

flere av kommuneplanens innsatsområder for byutvikling: 

• Fjordbruksplanen, vedtatt 1991 

• Oslos del av Oslomarka, endring vedtatt 1992 

• Næringskorridor Oslo syd, endring vedtatt 1993 

• Grøntplan for Oslo, vedtatt 1993 

• Skøyen, revisjon vedtatt 1994 

• Gravplassarealer, vedtatt 1994 

• Sentrale deler av Groruddalen, vedtatt 1997 

• Lofsrud-Mortensrud, vedtatt 1998 

• Byutvikling og bymiljø i indre Oslo, vedtatt 1998 

I tillegg har bystyret fattet vedtak vedrørende strategier/programmer som har betydning for arealdelen i 

kommuneplanen: 

• Strategi for fortetting i småhusområder 1995 

• Service- og senterstrategi 1995 

• Byøkologisk program 1999 

• Strategisk næringsplan 1999 

Fortettingsstrategien er fulgt opp med vedtak av "Reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by". 

$OWHUQDWLYH UHJLRQDOH XWYLNOLQJVPXOLJKHWHU 

5HJLRQDOH XWIRUGULQJHU 

Oslo kommune er en del av den funksjonelle Osloregionen. Både bolig- og arbeidsmarkedet fungerer på 

tvers av kommune- og fylkesgrenser. Beslutninger som gjelder overordnet infrastruktur og arealbruk i 

regionen, kan ha betydning for hvilken arealbruksstrategi Oslo kommune bør velge. Kommunene og 

fylkene i Osloregionen står overfor en rekke felles utfordringer: 

• %HIRONQLQJVYHNVW. Det er forventet en sterk vekst i antall innbyggere og arbeidsplasser i årene som 

kommer. Dette vil øke presset på regionen, og behovet for samarbeid på tvers av de administrative 

fylkes- og kommunegrensene vil øke. Kommunene må sikre nok arealer til å dekke behovet for boliger 

og arbeidsplasser. 

• 7UDILNNYHNVW Befolkningsveksten og fortsatt vekst i bilholdet vil føre til en sterk trafikkvekst i 

regionen. Dette vil føre til økt forurensning, flere ulykker og redusert fremkommelighet på veinettet. 

De transportrelaterte kostnadene vil øke både for den enkelte og for samfunnet. En kollektivbasert 

utvikling vil legge til rette for mer kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger enn en bilbasert 

utvikling. 

• 1 ULQJVOLYHW Arbeids- og kundeintensive virksomheter vil og bør lokaliseres til knutepunkter og 

sentra, og arealkrevende virksomheter vil og bør lokalisere til områder med større tilgang på arealer. 

• 1 ULQJVOLYHWV LQWHUQDVMRQDOLVHULQJ Regionen må møte de utfordringer som skapes av næringslivets 

internasjonalisering og globalisering. Konkurransen og funksjonsfordelingen mellom byregionene på 

tvers av landegrensene blir stadig viktigere. Regionen og kommunene må både dyrke sine fortrinn 

som byregion, og forbedre de trekk hvor man er svakere sammenlignet med andre byregioner. 

• 6WDWOLJ SULRULWHULQJ Kommunene og fylkeskommunene må arbeide for at staten styrker sin innsats for 

å løse storbyområdets sosiale, økonomiske, trafikale og miljømessige utfordringer. Statlige 

rammeoverføringer, rammene for kommunale og fylkeskommunale skatteinntekter, prioriteringen av 

vei- og baneutbygging i Osloregionen, nasjonal politikk knyttet til havner og jernbaneterminaler og 

statlige krav til kommunale og fylkeskommunale tjenester er viktige temaer. 


29

• 0DUND RJ IMRUGHQ Marka og fjorden er viktige rekreasjonsområder og har stor regional betydning. 

Marka og fjorden bidrar i stor grad til Osloregionens positive identitet som byregion. Det er viktig at 

hensynet til frilufts- og naturkvalitetene ivaretas. 

• For Oslo er det særlig behovet for å redusere de negative trengselseffektene som det er viktig å 

fokusere på i et regionalt perspektiv. Det innebærer at den sterke veksten som forventes i regionen, må 

fordeles på en hensiktsmessig måte, og at det regionale transportarbeidet kan avvikles mest mulig 

effektivt og miljøvennlig. 

• Disse regionale utfordringene kan løses på flere måter. For å illustrere alternative regionale 

utviklingsmuligheter, vises tre scenarier for Oslo-regionens utvikling. Scenarier er fremtidsbilder av 

mulige utviklingsveier. De bidrar til å illustrere hva slags fremtidige situasjoner Oslo kommunes 

arealpolitikk vil virke innenfor. 

7UH VFHQDULHU 

6FHQDULR $ 5HJLRQDO E\XWYLNOLQJ 

6FHQDULR % .ROOHNWLYEDVHUW NQXWHSXQNWXWYLNOLQJ 


30 

Reionale forutsetninger: 

• Staten, kommunene og fylkeskommunene i Osloregionen 

har en felles forståelse av dagens og 

fremtidige utfordringer og muligheter. 

• Kommunene har vilje og evne til å forhindre en 

bilbasert byspredning og styre veksten til 

stasjonsbyer langs banenettet. 

• Staten bidrar med tunge investeringer i vei- og 

banenettet for å legge til rette for en miljøvennlig 

byutvikling i regionen. Det etableres en effektiv 

ringbane rundt indre Oslofjord. 

• Forslagene i Oslopakke 2 gjennomføres og 

forsterkes med økt satsing på gang-, sykkel- og 

lokal og regional kollektivtrafikk. 

• Staten bidrar til at havneaktivitetene ut over 

fergetrafikken etableres utenfor Oslo 

Regionale forutsetninger 

• Staten, Akershus fylkeskommune, kommunene 

i Akershus og Oslo kommune har en felles 

forståelse av dagens problemer og ser de 

miljøproblemer som kan utvikle seg over tid. 

• Kommunene har vilje til å styre veksten til 

knutepunkter langs det regionale banenettet, 

men ikke til å prioritere noen få og større 

stasjonsbyer. 

• Forslagene i Oslopakke 2 gjennomføres. Staten, 

Akershus fylkeskommune og kommunene 

bygger opp under de 

infrastrukturinvesteringene som foretas og 

viderefører dem med andre investeringer i 

kollektiv infrastruktur. 

• Staten bidrar til at havneaktivitetene ut over 

fergetrafikken etableres utenfor Oslo

6FHQDULR & %LOEDVHUW E\VSUHGQLQJ 


31 

Regionale forutsetninger 

• Staten prioriterer i stor grad sine 

infrastrukturinvesteringer andre steder enn i 

Osloregionen. 

• Verken staten, Akershus fylke eller kommunene 

i Akershus prioriterer samordning av areal- og 

transportplanleggingen i Osloregionen. 

• Havnesituasjonen i indre Oslofjord defineres 

som et lokalt anliggende for berørte kommuner, 

dvs uten statlig prioritering. 

• Det regionale samarbeidet begrenser seg til 

områder hvor det er åpenbart at man må 

samarbeide på tvers av kommune- og 

fylkesgrenser: Overordnet avløpssystem, 

vannforsyning, større vei- og baneinvesteringer. 

• Forslagene i Oslopakke 2 gjennomføres, men 

kommunene bygger i liten grad opp under de 

infrastrukturinvesteringene som foretas 

.RQNOXVMRQ 

Scenariene viser at utviklingen i Oslo vil bli påvirket av om nabokommunene velger en kollektivbasert 

eller en bilbasert utvikling. En kollektivbasert utvikling i regionen synes å gi større fleksibilitet og mindre 

trengselsproblemer i Oslo. Det gir et godt grunnlag for en miljøvennlig og kompakt byutvikling. 

Byrådet anbefaler at Oslo kommune bygger opp om en robust regional bystruktur, fortrinnsvis en 

knutepunktbasert utvikling langs hovedkorridorene for infrastruktur mot syd, nordøst og vest. 

En rekke av høringsinstansene peker på at utfordringene innenfor arealbruk og transport må møtes 

gjennom bedre regionale løsninger. En viktig forutsetning er at forståelsen av de regionale problemene 

forbedres, og et det blir et bedre samarbeid for å løse felles problemer. Et vesentlig element må være en 

regional samordning av areal- og transportutviklingen, blant annet for å gi grunnlag for et velfungerende 

og attraktivt kollektivsystem. Staten må ta et ansvar for å gjennomføre nødvendige investeringer i 

infrastruktur, slik de er beskrevet i forslagene til Oslopakke 2. 

Problemene som den administrative oppsplittingen i hovedstadsområdet medfører, ble analysert i NOU 

1997:12 *UHQVHU WLO EHVY U (Hovedstadsutvalget). Flertallet i utvalget anbefalte en administrativ reform 

som ville innebære at det på lang sikt ble etablert en felles kommune for en større del av 

hovedstadsområdet (kalt "Hovedstadskommune"). Etter byrådets vurdering vil en slik 

hovedstadskommune representere et bedre utgangspunkt for muligheten til å håndtere regionale 

utfordringer gjennom en helhetlig arealpolitikk. 

Den langsiktige løsningen av havnespørsmålet i regionen vil være avgjørende for Oslos fremtidige 

muligheter for byutvikling. En utflytting av containerhavnen er nødvendig, men vil uansett være en 

prosess av langvarig karakter.

Byrådet ønsker i det regionale samarbeidet å arbeide for at disse synspunktene videreføres og legges til 

grunn for planleggingen i hele regionen. Dette bør være utgangspunktet for Oslo kommunes valg av 

byutviklingsstrategi. Denne bør likevel være så robust at den også fungerer dersom avgjørelsene på 

viktige regionale spørsmål som havneløsning og utbygging av infrastruktur utsettes, eventuelt går mot 

Oslo kommunes ønsker. 

%\XWYLNOLQJVDOWHUQDWLYHU 

$UHDOVLWXDVMRQHQ L 2VOR XWIRUGULQJHU RJ PXOLJKHWHU 

Den arealmessige hovedutfordringen for Oslo fremover er å finne plass til flere nye boliger, med en 

geografisk fordeling og variasjon i boligtyper og -kvalitet som kan imøtekomme boligetterspørselen. Ut 

fra hovedalternativet i befolkningsfremskrivningen er behovet for antall boliger frem til 2015 anslått til 

ca 40.000. 

Oslo er som hovedstad og sentrum i Osloregionen motor for næringsutviklingen i Norge. Arealdelen må 

også legge til rette for tilstrekkelige arealer med god attraktivitet og tilgjengelighet for å dekke 

næringslivets fremtidige areal- og lokaliseringsbehov. 

Byrådet er opptatt av at fremtidig byutvikling i Oslo skal være bærekraftig. Dette betyr bl.a. at man 

legger vekt på et konsentrert utbyggingsmønster, og en husholdering med arealressursene i byen. Disse 

prinsippene ble lagt til grunn også ved forrige revisjon av arealdelen i 1991. Byrådet mener at det er et 

godt bærekraftprinsipp å opprettholde Markagrensen og at byutviklingen fortsetter i byggesonen. Det 

ville forringe Markas store betydning for friluftslivet i hele regionen dersom det ble åpnet for å bygge ut i 

Marka, enten utbyggingen skjer ved å ta i bruk mange små arealer i Markas randsone eller som et 

konsentrerert inngrep i ett eller noen få større områder. Denne vurderingen er i samsvar med Plan- og 

bygningsetatens konklusjon i høringsutkastet til arealdelen, hvor fire ulike utbyggingsmønstre ble 

sammenlignet, hvorav to innebar bygging i Marka: %ROLJE\ L VNRJNDQWHQ og %ROLJE\ L 0DUND 

6¡UNHGDOHQ 

Byrådet ønsker å legge til rette for en arealbruksstrategi innenfor byggesonen som ivaretar og 

videreutvikler Oslos kvaliteter som by, samtidig som den er bærekraftig. De to byutviklingsalternativene 

innenfor byggesonen som Plan- og bygningsetaten beskrev i sitt høringsutkast til arealdel, ivaretar dette 

hver på sin måte: %ROLJE\ ODQJV IMRUGHQ og %ROLJE\ YHG EDQH . Alternativene er illustrasjoner som 

ligger til grunn for drøftingen om valg av arealbruksstrategi. 

Illustrasjonene bygger på en systematisk gjennomgang av byggesonen for å finne egnede arealer for 

boligbygging. Det er vurdert arealtyper hvor eiendomsforhold og tekniske forhold er vurdert som 

realistiske for utbygging i perioden frem til år 2015. Det er i denne omgang fokusert på å drøfte 

byutviklingsmønstre, og man har i liten grad vurdert "nye" eller "alternative" måter å bruke arealene i 

forhold til det som har vært vanlig til nå (for eks. høyhus eller omfattende riving og nybygging). 

En gjennomgang av de ulike arealene i samsvar med 'DJHQV WUHQG , dvs uten en bevisst overordnet 

strategi som ligger til grunn for behandlingen av enkelte utbyggingssaker, viser at det vil bli vanskelig å 

oppnå det stipulerte behovet for boliger. Det er antydet at det i år 2015 vil mangle ca 13.000 - 14.000 

boliger i forhold til et antatt behov på 40.000. Etter byrådets vurdering viser dette at det viktig å få en 

bredest mulig oppslutning om kommunens fremtidige arealbruksstrategi. En nødvendig forutsetning for 

at Oslo skal kunne dekke sitt boligbehov fremover er at denne strategien følges konsekvent opp i plan- og 

byggesaksbehandlingen. Byrådet har tatt initiativ til å drøfte tempoet i boligbyggingen med 

representanter for utbyggerne. 


32

2P PHWRGHQ VRP HU EUXNW IRU n DQVOn EROLJSRWHQVLDOH 

Ved beskrivelsen av de to alternativene er følgende arealtyper vurdert som mulige utbyggingsområder for 

boliger: 

• Ubebygde områder som er egnet til boligutbygging. I det vesentlige er dette områder som i plan 

er fastlagt til utbyggingsområder, men enkelte fastlagte "grønne" arealer er tatt med, blant annet 

fjordnære arealer ved Ljan/Mastemyrås og på Bygdøy, Geitmyra skolehage og stasjonsnære 

arealer på Søndre Ås 

• Tre kolonihageområder: Sogn, søndre del av Solvang, Rodeløkka kolonihage. 

• Supplering av boliger i eksisterende boligområder: fortetting, "infill" i indre by 

• Omforming av trafikkområder og byggeområder for næring/institusjoner til boligområder 

• Stasjonsområder egnet for overbyggingsprosjekter 

• To småhusområder (på Skøyen og Bekkelaget) er drøftet for mulig transformasjon til bymessige 

boligområder 

• Havneområder 

Teoretisk har Oslo et enda større potensiale for boligbygging, ved at mer utradisjonelle måter for 

boligbygging tas i bruk. Innenfor det tidsperspektivet som er aktuelt for kommuneplanen, mener byrådet 

at det er ønskelig å legge til rette for boligbygging innenfor de arealtypene som er nevnt ovenfor. 

Boligsupplering i drabantbyer og bygging av høyhus (høyere enn de 4 - 7 etasjer som er vanlig i Oslo) er 

også et mulig potensiale som bør vurderes fremover, men som krever mer detaljerte studier enn det som 

har vært gjort i dette kommuneplanarbeidet. 

Følgende arealreserver er ikke vurdert fordi det etter byrådets mening i for sterk grad bryter med 

grunnleggende forutsetninger for byens miljø og identitet: 

• omfattende omforming av småhusområder til bymessige boligområder (utover de to mindre 

områdene som er nevnt ovenfor) 

• riving av større områder med 1800-tallsbebyggelse i indre by og ny boligbygging 

• en generell heving av utnyttelsen i indre by 

• omfattende utbygging på grønne områder utover det som er nevnt ovenfor 

For hvert av de mulige boligarealene er det gitt et grovt kvantitativt anslag av boligpotensialet med et 

spenn fra lav tetthet til høy tetthet, men innenfor rammene av det som er vanlig ved utbygging i dag. For 

større områder er det tatt hensyn til at arealbehov for fellesfunksjoner (skoler, barnehager, eldreomsorg, 

butikker osv) også skal dekkes i området. For en del av arealpotensialet, med plass til ca 12.000 boliger, 

foreligger allerede godkjenning, eller reguleringsarbeidet er kommet så langt at utbygging kan forventes 

gjennomført. 

Arealene og det stipulerte boligpotensialet er kombinert på to ulike måter som begge skal oppfylle det 

antatte behovet, både i antall og kvalitet, i samsvar med byutviklingsalternativene %ROLJE\ ODQJV 

IMRUGHQ og %ROLJE\ YHG EDQH . Alle arealene brukes ikke i begge alternativene, men hensikten er 

nettopp at de ulike kombinasjonene skal være prinsipielt forskjellige. De gir ulike fordeler og ulemper 

som må veies opp mot hverandre i diskusjonen om hvilket utviklingsprinsipp som bør velges. Dersom 

utbyggingspotensialet på alle arealene ville bli brukt helt ut, ville dette gitt et boligtall på ca 71.000 i 

byggesonen. 


33

%\XWYLNOLQJVDOWHUQDWLY ) %ROLJE\ ODQJV IMRUGHQ 

En mulig utvikling av Oslo kan være at kommunen tar i bruk byens attraktive beliggenhet ved fjorden ved 

å legge til rette for byutvikling med stor andel boliger her. Dette ville være en oppfølging av ideene om 

en regional utvikling av Oslofjordbyen. Det er her vist en mulighet for boligbygging på Skøyen og 

Bygdøy, langs den sentrale sjøsiden fra Filipstad til Loenga i henhold til Plan- og bygningsetatens skisse 

til "Fjordbyen", på Bekkelaget og på de ubebygde områdene ved Ljan-Mastemyrås. I tillegg er det vist en 

boligutvikling som bygger opp om stasjoner på eksisterende banenett, men hvor konfliktfylte områder er 

søkt unngått. Det er også forutsatt at boligutvikling i indre by prioriteres. 

7DEHOO Byutviklingsalternativ F Boligby langs fjorden 

2PUnGHW\SH .RPPHQWDUHU $QWDWW DQWDOO 

EROLJHU 

Områder langs fjorden • Det sentrale havneområdet forutsettes utviklet ihht PBEs 

skisse til "Fjordbyen", med stor andel boliger 

• Østhavna forutsettes utviklet ihht "Fjordbyen" etter år 

2015 (potensiale inntil 7000 boliger ihht utredning fra 

PBE) 

• Bispevika utvikles til variert "bymix" med stor andel 

Stasjonsnære områder 

utenfor fjordområdet 

boliger 

• Loenga bygges ut med boliger 

• Skøyen utvikles til byområde med stor andel boliger på 

Karenslyst (i dag båtopplag), på Hengsenga på Bygdøy 

og ved transformasjon av villaområde v/Tingstuveien til 

bymessig boligområde. Dagens E18 forutsettes overbygd 

eller nedgradert. 

• På Bekkelaget antas etablert et tett boligområde som 

overbyggingsprosjekt, knyttet til ny stasjon på jernbanen. 

• Ubebygde områder på Ljan (Mastemyrås) åpnes for 

boligutbygging med forholdsvis høy utnyttelse, 

fortrinnsvis knyttet til stasjon på ny bane i retning 

Svartskog. 

• Utbygging på slike arealer prioriteres ikke i denne 

strategien, og er bare tatt med i den utstrekning og med 

den tetthet som antas uproblematisk ifht teknikk og 

økonomi (ikke overbyggingsprosjekter), 

grunneierønsker, konflikter med naboskap og hensyn til 

bevaring og grøntstruktur 

• I småhusområder utpekt for bymessig utvikling er det tatt 

med et forsiktig anslag på boliger (50 i hvert område) 

Områder i indre by • Boliger prioriteres i indre by, men slik at 

bevaringsinteresser ivaretas, og grøntområder holdes 

ubebygd. Høy boligandel på tidligere 

nærings/institusjonsområder, høy utnyttelse innenfor 

"kjente" rammer (ikke høyhus). 

Fortetting i 


Andre områder i 

byggesonen 

• (Gjelder ikke stasjonsnære områder) antas fortsatt i 

perioden slik som i de siste 10 årene med ca 450 

boliger/år 

• Disse områdene prioriteres ikke i denne strategien, men 

mange av dem bygges likevel ut fordi plan- og 

utbyggingsprosess er kommet forholdsvis langt 

• Gjersrud-Stensrud og Bånkall antas LNNH bygd ut i 

perioden 


6N¡\HQ %\JG¡\ 

)LOLSVWDG 

)URJQHU 

5HYLHUKDYQD 

%LVSHYLND 

/RHQJD 

%HNNHODJHW 

IMRUGE\ 

/MDQ 

13 300 

9HVW 

‘VW 

6\G 

9HVW 

‘VW 

6\G 

2 500 

10 000 

6 000 

Byggesonen • Boliger godkjent/under bygging 

4 100 

4 100 

Områder i Markas • Markagrensen ligger fast i dette alternativet og områdene 

randsone 

er derfor ikke aktuelle for utbygging. 

0 

Områder i Marka 

727$/7 

• Se punktet ovenfor. 0 

34

Fornebu 

Fornebu 

Røa 

Røa 

3700 

Holmenkollen 

Holmenkollen 

Skøyen- 

Skøyen- 

Bygdøy 

Bygdøy 

Slemdal 

Slemdal 

6000 4100 

Fortetting i 


Vinderen 

Vinderen 

3700 

Kommuneplan 2000 

Ytre Ytre by by vest 

vest 

500 

Frogner- 

Frogner- 

1000 

Filipstad Filipstad Revier- RevierRevier- havna 

havna 

Godkjent / 

under bygging 

Byutviklingsalternativ F 

BOLIGBY LANGS FJORDEN 

Boligområder langs fjorden 

900 

10000 

Andre stasjonsnære boligområder 

Fortetting i småhusområder 

Andre boligområder 

Boligutvikling i indre by 

Boliger godkjent/ under bygging 

Indre Indre By 

By 

Bekkelaget 

Bekkelaget 

Bispevika Bispevika - 

- 

2600 

Nydalen 

Nydalen 

1400 

Loenga 

Loenga 

Holtet 

Holtet 

900 

Ljan 

Ljan 

Svartskog 

Svartskog 

Sæter 

Sæter 

Økern 

Økern 

Ytre Ytre by by syd 

syd 

700 

Antall boliger 

500 

1000 

2000 

10000 

3100 

Mortensrud 

Mortensrud 

Bjørndal 

Bjørndal 

Bjørndal 

Ytre Ytre by by øst 

øst 

1300 

100 

Bånkall 

Bånkall 

Mulig framtidige 

banetraséer 

© copyright 

Grense for byområde 

Markagrense

%\XWYLNOLQJVDOWHUQDWLY % %ROLJE\ YHG EDQH 

I dette alternativet er arealer nær stasjoner på banenettet i ytre by prioritert til byutvikling med fokus på 

boligformål, også dersom arealene er kontroversielle i forhold til rekreasjon, natur- og 

kulturminne/bevaringsinteresser. For indre by utenom havneområdene er boligbygging prioritert 

ytterligere ved et høyere boliganslag på Majorstulokket, og ved at et par grønne arealer antas bygd ut 

(Geitmyra skolehage, Rodeløkka kolonihager). For øvrig ligger samme høye anslag som i Boligby langs 

fjorden til grunn for vurderingen av enkeltarealer. Havneområdene antas bygd ut i perioden, men det er 

stipulert et lavere boligtall enn i alternativ F Boligby langs fjorden. Alternativet forutsetter ingen endring 

av markagrensen. 

7DEHOO Byutviklingsalternativ B Boligby ved bane 

2PUnGHW\SH .RPPHQWDUHU $QWDWW DQWDOO 

EROLJHU 

Områder langs fjorden • Det sentrale havneområdet forutsettes utviklet ihht 

PBEs skisse til "Fjordbyen" eller Havnevesenets 

strategiplan, med stor andel boliger 

Stasjonsnære områder 

utenfor fjordområdet 

• Østhavna forutsettes opprettholdt som havn ihht 

Havnevesenets strategiplan 

• Bispevika utvikles til variert område med stor andel 

boliger 

• Loenga bygges ut med boliger 

• Øvrige fjordnære områder forutsettes ikke bygd ut 

eller bygd ut med beskjedent boligtall i dette 

alternativet 

• Slike arealer er prioritert for boligbygging med relativt 

høy, men varierende tetthet, ihht avstand fra sentrum, 

attraktivitet osv. Mange konfliktfylte arealer: 

ubebygde (friområder, landbruksarealer mv), 

kolonihager, eks. næringsområder (Nydalen, 

Ensjøbyen, Økern), overbyggingsprosjekter 

(Majorstua, Høybråten) . 

• I småhusområder utpekt for bymessig utvikling er det 

tatt med et høyt anslag på boliger (200 i hvert område) 

Områder i indre by • Boliger prioriteres i indre by, men slik at 

bevaringsinteresser ivaretas. Enkelte grøntområder 

antas bygd ut (Rodeløkka kolonihager, Geitmyra 

skolehage). Høy boligandel på tidligere 

nærings/institusjonsområder, høy utnyttelse innenfor 

"kjente" rammer (ikke høyhus). 

Fortetting i småhusområder • (Gjelder ikke stasjonsnære områder) antas fortsatt i 

perioden slik som i de siste 10 årene med ca 450 

boliger/år 

Andre områder i byggesonen • Disse områdene prioriteres ikke i denne strategien, 

men mange av dem bygges likevel ut fordi plan- og 

utbyggingsprosess er kommet forholdsvis langt 

• Gjersrud-Stensrud og Bånkall antas LNNH bygd ut i 

perioden, 


)LOLSVWDG 

)URJQHU 

5HYLHUKDYQD 

%LVSHYLND 

/RHQJD 

9HVW 

‘VW 

6\G 

9HVW 

‘VW 

6\G 

5 800 

9 700 

11 000 

Byggesonen • Boliger godkjent/under utbygging 

4 200 

4 100 

Områder i Markas randsone • Markagrensen ligger fast i dette alternativet og 

områdene er derfor ikke aktuelle for utbygging. 

0 

Områder i Marka 

727$/7 

• Se punktet ovenfor. 0 

6 000 

36

Holmenkollen 


vest 

4100 

900 

Huseby- HusebyHuseby- skogen 

skogen 

Skøyen 

Skøyen 

Frogner Frogner - 

- 

Filipstad 

Filipstad 

6000 4100 

Fortetting i 



3500 

Ullevål 

Ullevål 

Ullevål 

stadion 

stadion 

Revierhavna 

Revierhavna 

Godkjent / 

under bygging 

Byutviklingsalternativ B 

BOLIGBY VED BANE 


Indre Indre by 

by 

11000 

1000 

andre stasjonsnære boligområder 





Nydalen 

Nydalen 

1300 Bispevika- 

Bispevika- 

Loenga 

Loenga 

S.Ås 

S.Ås 

Økern 

Økern 

Ensjøbyen 

Ensjøbyen 


syd 

2200 


3100 

Mortensrud 

500 

1000 

2000 

10000 

Linderud Linderud leir 

leir 

Bjørndal 


øst 

3400 

200 

Høybråten 

Høybråten 

Byområder 

Markagrense 

© copyright

9XUGHULQJ DY E\XWYLNOLQJVDOWHUQDWLYHQH 

Som grunnlag for byrådets arealstrategi er de to byutviklingsalternativene nøye vurdert. Byrådet går inn 

for en kombinasjon av ulike elementer ved %ROLJE\ ODQJV IMRUGHQ og %ROLJE\ YHG EDQH , supplert med 

utbygging av Gjersrud-Stensrud. Etter byrådets vurdering vil en slik strategi både kunne ivareta de 

overordnede målene om en bærekraftig byutvikling, og befolkningens ønske om å bevare og videreutvikle 

byens og byområdenes kvaliteter, slik de kommer til uttrykk bl.a. i merknadene ved offentlig ettersyn. 

$UHDOHU IRU EROLJHU RJ RIIHQWOLJH WMHQHVWHU 

En kombinasjon av boligutvikling langs fjorden, langs banenettet, i indre by og på Gjersrud-Stensrud vil 

etter byrådets mening gi en god og variert utvikling av boligtilbudet i ulike deler av byen. For en storby 

og et regionalt senter som Oslo er det naturlig å legge til rette for en større andel leiligheter enn i 

nabokommunene. Både de fjordnære og stasjonsnære områdene vil være attraktive for en utvikling med 

forholdsvis høy utnyttelse, i likhet med indre by. Dette er viktig i et bærekraftperspektiv, hvor samordnet 

areal- og transportplanlegging står sentralt. 

Byrådet peker likevel på det potensiale for småhus som ligger i vedtatt strategi for fortetting i 

småhusområdene. Også ved utvikling av enkelte viktige områder øst og syd i byen, bl.a. 

Rommen/Bånkall og Gjersrud-Stensrud, bør det kunne ligge godt til rette for en andel småhus. Dette vil 

være viktig for å bedre balansen i boligtilbudet i disse byområdene. 

Den fremtidige drøftingen av arealbruksprinsippene for byggesonen bør også ta med flere av de punktene 

ovenfor som til nå ikke er gjennomgått, for eksempel fortetting i drabantbyer og bygging av høyhus. 

Dette innebærer at utbyggingspotensialet er større, slik at det også etter 2015 finnes muligheter for 

boligbygging innenfor byggesonen, dersom kommunen fatter nødvendige vedtak om det. 

Byrådet vil også understreke at det har betydning for et stabilt og godt bomiljø i indre by, at området 

tilføres leiligheter av god kvalitet og som er tilrettelagt for barnefamilier. Både tidligere havneområder og 

tidligere institusjons- og næringsområder med attraktiv og trafikksikker beliggenhet har et stort 

potensiale her. Pilestredet Park (tidligere Rikshospitalet) og næringsområdene langs Akerselva er gode 

eksempler på en slik utvikling som byrådet ønsker å videreføre. Det er særlig viktig å etablere et godt 

tilbud på grøntområder og lekeplasser i indre by. 

I vurderingen av de større arealene er det tatt hensyn til behovet for arealer til offentlige tjenester. 

Byutvikling i allerede utbygde strøk fremfor ny feltutbygging av boliger vil være arealmessig gunstig for 

å utnytte arealer og bygninger for offentlige anlegg best mulig. Skoleetaten har utarbeidet en 

konsekvensanalyse av hva arealdelen betyr av fremtidig arealbehov for skoler. Ut fra denne kan det 

konkluderes at arealbehovet dekkes innenfor begge byutviklingsalternativene. 

1 ULQJ 

Oslo har et godt utgangspunkt for å skape en konsentrert, stasjonsnær og miljøvennlig næringsutvikling. 

Byrådet legger vekt på at dette er en del av en allsidig byutvikling hvor det også legges til rette for 

boliger og service. Arealpotensialet i Oslo er stort, med unntak for store og arealkrevende virksomheter. 

Utfordringen er å tilby næringslivet arealer som har riktig kvalitet og tilgjengelighet. For å skape en 

levende og attraktiv by er det viktig at det legges opp til en blandet arealbruk med bolig og næring i 

områder hvor det er mulig. 

En kombinasjon av %ROLJE\ ODQJV IMRUGHQ og %ROLJE\ YHG EDQH vil legge grunnlaget for å etablere 

arbeidsplass- og kundeintensive virksomheter på attraktive arealer i sentrale bydeler og i knutepunkter 

langs banenettet, mens virksomheter med stor mengde varetransport lokaliseres til hovedveinettet. Det er 

viktig for næringslivet å ha et kollektivtilbud som binder arbeidsmarkedet ytterligere sammen. En 

knutepunktorientert næringsutvikling vil styrke grunnlaget for kollektivbetjening. Et styrket 

kollektivtilbud kan bidra til å redusere veksten i veitrafikken og derved øke fremføringshastigheten til 

varetransporten på veinettet. 

Byrådet mener at utflytting av containerhavnen er viktig for å oppnå en konsentrert og miljøvennlig 

byutvikling og vil frigjøre attraktive arealer for boliger, næring og rekreasjon. Det er ikke lenger 

hensiktsmessig at containertransporten skal oppta byens og landets mest attraktive arealer. En frigjøring 

av disse arealene vil være en viktig stimulans for en positiv næringsutvikling og boligutviklingen i 

Osloregionen. 


38

Byrådet mener det er viktig å oppnå en samordnet utvikling av arealbruken og transportsystemet i 

regionen. Korridorene ut fra Oslo mot nord, vest og syd vil få økende betydning for næringsutviklingen i 

regionen. Det er viktig å unngå en tilfeldig og bilbasert utvikling her. Det er sannsynlig at presset på 

arealene mellom Bjørvika og Gardermoen vil øke. Det vil presse opp tomteprisene og behovet for å øke 

utnyttelsesgraden. Det kan føre til utflytting av spedisjonsfirmaene og økt urbanisering. Oslo kommune 

bør spille en sentral rolle i denne utviklingen. 

6DPIHUGVHO 

En kombinasjon av %ROLJE\ ODQJV IMRUGHQ og %ROLJE\ YHG EDQH vil redusere transportbehovene og bidra til 

en mer miljøvennlig trafikkavvikling, med økt gang-, sykkel- og kollektivtrafikk. Økt konsentrasjon kan 

også bety redusert transportarbeid for næringslivet. Redusert personbiltrafikk vil bedre 

fremkommeligheten for varetransporten. 

En kombinasjon av %ROLJE\ ODQJV IMRUGHQ og %ROLJE\ YHG EDQH vil i stor grad bygge opp om det 

eksisterende vei- og kollektivnettet. For å oppnå en kollektivbasert byutvikling er det likevel etter 

byrådets mening avgjørende at samarbeidet mellom Oslo, Akershus og staten om en forsert 

kollektivutbygging (Oslopakke 2) gjennomføres. Noen områder forutsetter kostbare riksveiprosjekter, og 

ønsket om skjerming av boligområder kan kreve miljøtiltak på veier i indre by og i nærheten av 

boligområder. 

En konsentrert byutvikling vil etter byrådets mening forutsette at det gjennomføres tiltak for å dempe 

biltrafikken og miljøproblemene i de sentrale bydelene. Byrådet vil legge frem egen sak om 

parkeringspolitikken. Dessuten er det nødvendig å ruste opp sykkelveiene betydelig. 

Økt konsentrasjon av boliger og arbeidsplasser vil kunne føre til at konfliktene i tilknytning til 

godstransporten øker. Det er nødvendig å finne gode regionale og nasjonale løsninger på hvordan 

godstransporten skal avvikles. Det bør være et regionalt mål å etablere effektive terminalløsninger. 

Tungtransporten må ledes utenom bolig- og byområdene. Disse områdene må betjenes av et effektivt og 

miljøvennlig distribusjonssystem tilpasset de bymessige forutsetningene og utfordringene. 

Nasjonalt og internasjonalt gjennomføres det en rekke prosjekter for å utvikle mer miljøvennlig 

varedistribusjon i byområdene. Byrådet ønsker å trekke lærdom av disse prosjektene og bidra til at det 

etableres mer miljøvennlige distribusjonsløsninger i Oslo. Etablering av et effektivt hovedveinett og bruk 

av informasjonsteknologi og kjøretøy som er tilpasset gatenettet i byen er viktige tiltak i en slik 

sammenheng. 

Flyttingen av hovedflyplassen til Gardermoen kan ses som et ledd i en regional prosess hvor de mest 

arealkrevende og forurensende transportaktivitetene flyttes ut fra de mest sentrale områdene i 

Osloregionen. Industrien flytter ut av byen og lager, terminaler og godstransporten flytter etter. Det er 

lenge siden Akerselva var arnested for industrialiseringen av Norge. 

.XOWXUPLQQHLQWHUHVVHU 

Oslos historie er viktig grunnlag for Oslos identitet også i dag. Byrådet legger vekt på at de historiske 

verdiene tas vare på. Byutvikling i allerede utbygde områder kan skape konflikter i forhold til 

kulturminneinteressene. Byrådet vil søke å finne frem til en god balanse mellom fornyelse og vern, med 

vekt på å ta vare på det unike og særpregede, samtidig som det gis klare rammer for fornyelse. 

Utviklingsalternativene %ROLJE\ ODQJV IMRUGHQ og %ROLJE\ YHG EDQH følger opp dette på hver sin måte. 

Ikke minst vil byutvikling på områder langs fjorden bygge opp om Oslos historiske bybilde, og knytte seg 

til middelalderbyen og de mange andre kulturmiljøene langs fjorden. Begge alternativene illustrerer også 

utbygging på enkelte arealer som er svært kontroversielle i forhold til kulturminnevernet. Høy tetthet på 

arealer i indre by og ved banestasjoner kan også være konfliktfylt i forhold til kulturminnevern, men 

ingen av alternativene forutsetter omfattende riving av eksisterende bebyggelse. Byrådet understreker at 

når enkelte konfliktfylte arealer er berørt, innebærer ikke det noen stillingtaken for utbygging av disse 

områdene. Dette må vurderes nærmere gjennom kommunedelplan eller reguleringsplan. 


39

Byrådet mener også det er viktig av hensyn til kulturminneinteressene å formulere en klar og forutsigbar 

strategi for byens utvikling. Det pågår et planarbeid for å avklare rammene for byutvikling og bevaring i 

indre by. 

*U¡QWVWUXNWXU 

Det er en stor utfordring ved fortetting i byggesonen å klare å opprettholde og videreutvikle et godt tilbud 

på rekreasjonsarealer, ikke minst lokalt. Kommunedelplanen for grøntstrukturen (Grøntplanen) gir et 

godt grunnlag for å sikre de overordnede grøntarealene. Det er viktig å få etablert et system for å sikre og 

opparbeide også nærområder for rekreasjon, som ikke omhandles i Grøntplanen. Byrådet legger også vekt 

på å ivareta viktige vassdrag, som grønne strenger mellom Marka og fjorden. 

Etter byrådets vurdering vil byutviklingsalternativ %ROLJE\ ODQJV IMRUGHQ gi gode muligheter for å bedre 

tilgjengeligheten til fjorden, ikke minst i havneområdene. Det forutsettes at viktige naturområder ved 

fjorden beskyttes mot utbygging og sterk ferdsel. I dette alternativet antydes en sterk utbygging på Ljan, 

som vil være i strid med viktige natur- og rekreasjonsinteresser. Også utbygging på Bygdøy (Hengsenga 

og Strømsborgveien) vil være i strid med sterke landbruks- og kulturlandskapsinteresser. En utbygging i 

havneområdet derimot kan gi grunnlag for å etablere nye grønne områder ved fjorden. 

Alternativet %ROLJE\ YHG EDQH innebærer at grøntområder blir bevart. På enkelte områder kan imidlertid 

dette alternativet komme i konflikt med grøntstrukturen ved at arealer som er i bruk og vedtatt som 

"grønne" områder tas i bruk til boligbygging (kolonihager, skolehager, Husebyskogen, Søndre Ås). 

Husebyskogen og et område på Søndre Ås har viktige naturfaglige verdier. Søndre Ås er, som mange har 

understreket ved offentlig ettersyn, et svært viktig sosialt og rekreasjonsmessig senter på Holmlia. 

Også for grøntstrukturen vil en kombinasjon av %ROLJE\ ODQJV IMRUGHQ og %ROLJE\ YHG EDQH være 

gunstigst. Byrådet mener at ingen vedtatte rekreasjonsområder i indre by (friområder, skolehager, 

kolonihager) bør åpnes for utbygging, slik det er vist i byutviklingsalternativet %ROLJE\ YHG EDQH. Også i 

ytre by bør kommunen være svært tilbakeholden med å åpne for utbygging av rekreasjonsområder, selv 

om de ligger nær bane. Etter byrådets vurdering er det i kommuneplanen ikke hensiktsmessig å ta stilling 

til hvilke arealer som bør eller ikke bør bygges ut. Utbygging langs banenettet er gunstig i forhold til 

målene om en bærekraftig byutvikling, og spørsmålet om hvilke arealer som er aktuelle for utbygging, 

bør derfor vurderes i et eget arbeid. 

%\IRUP LGHQWLWHW LPDJH 

Både %ROLJE\ ODQJV IMRUGHQ og %ROLJE\ YHG EDQH vil på grunn av flyttingen av containerhavna og 

byutviklingen langs fjorden, gi grunnlag for en styrket og positiv identitet for Oslo som "den urbane 

fjordbyen". Forutsetningen er at utviklingen skjer med høye krav til funksjonell, arkitektonisk og 

miljømessig kvalitet. Sterk fortetting i indre by stiller store krav til utforming og gjennomføring, for at 

viktige kvaliteter ikke skal gå tapt. 

Byutvikling på åpne områder på Bygdøy/Skøyen og Ljanskollen kan isolert sett være et positivt bidrag til 

"fjordbyen", men byrådet mener at disse områdenes verdier og identitet knyttet til kulturlandskap, 

grøntstruktur og rekreasjon er så viktige at de ikke bør bygges ut. 

Satsing på stasjonsnære områder i %ROLJE\ YHG EDQH kan gi et positivt bidrag til Oslos identitet som "et 

mangfold av steder i byen", og på den måten bidra til byens identitet som en miljøby med ulike, men 

likeverdige bydeler. 

)RUXUHQVQLQJ 

Stor boligbygging i indre by, i havneområdet og i knutepunkter langs banenettet gir godt grunnlag for økt 

gang-, sykkel- og kollektivtrafikk og medvirker til mindre luftforurensning for hele byen enn en bilbasert 

byspredning. Lavere transportvolum betyr også mindre energibruk og klimautslipp. I tillegg vil 

konsentrert utbygging gi mulighet for bedre utnyttelse av fjernvarme. 

Byrådet vil legge særlig vekt på at en økt konsentrasjon av boliger i indre by og ved banestasjoner i ytre 

by må skje på en slik måte at antallet personer som er plaget av støy og luftforurensning minimeres. 

Byrådet legger også stor vekt på at de positive miljøaspektene ved bygging langs fjorden må ivaretas ved 

den konkrete lokaliseringen og utformingen av boligområdene. 


40

En konsentrasjon av boligene gir også større mulighet for å konsentrere bruken av avbøtende tiltak, noe 

som i kombinasjon med redusert trafikk bør redusere omfanget av plager som følger av støy og 

luftforurensing. 

‘NRQRPL 

En kombinasjon av %ROLJE\ ODQJV IMRUGHQ og %ROLJE\ YHG EDQH vil innebære en konsentrert utbygging. 

Den kan derfor lettere integreres i den eksisterende byen, og i større grad utnytte kommunens 

eksisterende tekniske og sosiale infrastruktur. Sammenlignet med en utbygging i Marka vil en slik 

strategi være langt mindre kostnadskrevende for kommunen. I enkelte områder som Gjersrud-Stensrud og 

i de frigitte havnearealene vil det være behov for nye investeringer og tjenester. I områder hvor dagens 

infrastruktur er utnyttet opp mot kapasitetsgrensen vil det også være behov for investeringer og utbygging 

av eksisterende kommunale tjenester. Det vil kunne være kostbart blant annet på grunn av høy pris på 

tomtegrunn. 

Det bør være et mål å oppnå en best mulig utnyttelse av eksisterende teknisk og sosial infrastruktur og en 

mest mulig kostnadseffektiv utnyttelse av nye investeringer og tjenester. Byrådet mener det best kan 

oppnås med en kombinasjon av %ROLJE\ ODQJV IMRUGHQ og %ROLJE\ YHG EDQH. Ved å benytte de beste 

elementene fra de to alternativene vil kommunen kunne tilby attraktive og sentrale boliger som også vil 

bidra til å sikre kommunens skattegrunnlag. Det er viktig for å sikre kommunens økonomi og et 

tilfredsstillende velferdsnivå for hele byens befolkning. 

$UHDOEUXNVVWUDWHJLHQ 

Premissene for arbeidet med arealdelen er blant annet formulert i bystyremelding nr 3/98 Om arbeidet 

med kommuneplan 2000 og oppfølging av kommuneplan 1996. Her heter det at Oslo kommune skal 

legge til rette for en bærekraftig byutvikling. De to viktigste prinsippene for arealdelen er: 

• et konsentrert utbyggingsmønster med mer effektiv bruk av allerede utbygde arealer 

• en samordnet areal- og transportutvikling, og særlig at arealbruk og kollektivtransportsystemet 

bygger opp om hverandre. 

Byrådet vil understreke at en bærekraftig utvikling i Oslo forutsetter at disse prinsippene ligger til grunn 

for byutviklingen i hele regionen. 

Allerede i kommuneplanen 1991 ble det fokusert på det første av punktene ovenfor, både som grunnlag 

for defineringen av innsatsområder for byutvikling og ved fortetting i småhusområder. I hovedsak var det 

arealsiden som det ble fokusert på. "Samordnet areal- og transportplanlegging" var ikke sterkt fremme i 

diskusjonen. Byrådet mener derfor at det er naturlig at arealdelen nå får en litt annen utforming, hvor det 

nettopp er sammenhengen mellom areal og transport som understrekes. Likevel er det flere av de tidligere 

"innsatsområdene" som går igjen nå, men med en noe annen betegnelse enn i forrige arealdel. 

Med et langt tidsperspektiv er det knyttet usikkerhet til utviklingen. En viktig forutsetning for å 

gjennomføre arealbruksstrategien er at kommunen gjør strategiske veivalg og er konsekvent i å følge opp 

med nødvendige plan- og gjennomføringsvedtak, i den takt behov og etterspørsel utvikler seg. 

Bystrukturen som velges, bør være robust, det vil si at den bygger opp om noen få klare hovedprinsipper 

som tåler forskjellig utvikling i økonomi, boligetterspørsel, fordeling mellom ulike formål, også over tid. 

Å bygge videre opp om dagens struktur, med tre hovedtransportårer fra Oslo mot vest, nordøst og syd, 

supplert med et hovedveisystem og et mer finmasket banenett, og en knutepunktutvikling ved egnede 

steder langs hovedårene, er en slik robust bystruktur. Det er realistisk at denne strukturen vil kunne tåle 

en utbyggingstakt som er høyere eller lavere enn det fremskrivningen tilsier. 


41

Den anbefalte strategien bør etter byrådets vurdering: 

• bygge på en videreutvikling av transportkorridorene og banesystemet som er ryggraden i 

Osloregionens bystruktur 

• kombinere elementer fra utviklingsalternativene Boligby langs fjorden og Boligby ved bane 

• utvikle de store ressursene for potensiell boligutvikling som Oslo har i havneområdene 

• utnytte potensialet som ligger i Gjersrud-Stensrud 

• legge opp til økt boligandel i indre by og ved omstilling i tidligere næringsområder 

• bygge på en styrket kommunal planberedskap 

• innebære økt samarbeid med private utbyggere 

%\UnGHWV DQEHIDOWH IRUVODJ LOOXVWUDVMRQ DY PXOLJ DQWDOO EROLJHU 

Tabellen nedenfor illustrerer mulig boligpotensiale som ligger i byrådets forslag, sammenlignet med 

Dagens trend og de to alternativene som er beskrevet i avsnitt 3.4. Illustrasjonen viser flere boliger enn 

de 40.000 boligene som er omtalt tidligere. Det er fornuftig å ha en slik reserve bygget inn i forslaget 

blant annet av hensyn til usikkerheten knyttet til det lange tidsperspektivet og til hvor realistisk 

utbyggingen av enkelte arealer viser seg å være. Byrådets forslag er også illustrert på kartet på side 43. 

7DEHOO Mulig antall boliger i byutviklingsalternativene 

Alternative byutviklingsmuligheter - byrådets forslag 

Illustrasjon av mulig antall boliger 

2PUnGHW\SH 'DJHQV WUHQG $OW ) $OW % %\UnGHWV 

%ROLJE\ ODQJV 

)MRUGHQ 


%ROLJE\ 

YHG 

EDQH 

IRUVODJ 

Boligområder langs fjorden 500 13300 5800 7000 

6N¡\HQ %\JG¡\ 

)LOLSVWDG )URJQHU 

5HYLHUKDYQD 

%LVSHYLND /RHQJD 

%HNNHODJHW IMRUGE\ 

/MDQ 0DVWHP\UnV 

Andre stasjonsnære boligområder 2400 2500 9700 8300 

9HVW 

‘VW 

6\G 

Boligutvikling i indre by 4900 10000 11000 9300 

Fortetting i småhusområder kat.2-4 6000 6000 6000 6000 

Andre boligområder 9000 4100 4200 9000 

9HVW 

‘VW 

*MHUVUXG 6WHQVUXG 

6\G IRU¡YULJ 

Boliger godkjent/under bygging 4100 4100 4100 4100 

727$/7 

42

Fornebu 

Fornebu 

Røa 

Røa 

Holmenkollen 

Holmenkollen 

Skøyen- 

Skøyen- 

Bygdøy 

Bygdøy 

6000 4100 

Fortetting i 


Slemdal 

Slemdal 

300 

Vinderen 

Vinderen 

Frogner- 

Frogner- 

Godkjent / 

under bygging 


3500 

Filipstad 

Filipstad 

Byrådets Forslag - 

Mulig Antall Boliger 


Andre stasjonsnære boligområder 





vest 

3200 

Indre Indre By 

By 

9300 

1000 

Revier- RevierRevier- havna 

havna 


900 

Bekkelaget Bekkelaget 900 

Bispevika Bispevika - 

- 

1300 

Loenga 

Loenga 

Nydalen 

Nydalen 

Holtet 

Holtet 

Svartskog 

Svartskog 

Sæter 

Sæter 

Økern 

Økern 


500 

1000 

2000 

10000 


syd 

1800 

3100 


øst 

3300 

Mortensrud 

Mortensrud 

1000 

Gjersrud Gjersrud - 

- 

Stensrud 

Stensrud 

4000 

Bånkall 

Bånkall 

Mulig framtidige 

banetraséer 

© copyright 

Grense for byområde 

Markagrense

0nO IRU 2VORV E\XWYLNOLQJ PRW 

%\UnGHWV YLVMRQ IRU E\XWYLNOLQJHQ XUEDQ IMRUGE\ 

Byrådet vil arbeide for at Oslo skal utvikle sitt særpreg som urban fjordby. Oslo har de senere år utviklet 

sine urbane kvaliteter med et mangfold av kulturer, bymiljøer og ulike tilbud. Ikke minst har det foregått 

en vitalisering og forbedring i indre by. Hovedveiutbyggingen har skånet bomiljøer og sentrale 

byområder for gjennomgangstrafikk, og bidratt til å åpne byen mot fjorden. 

Byrådet ønsker å tilrettelegge for at Oslo skal vokse innenfor dagens byggesone. Byrådet ønsker etter 

hvert å frigjøre hele sjøsiden for byens innbyggere - for bolig, næring og rekreasjon - og styrke den 

urbane boligbyen gjennom fortetting i indre by og ved boligbygging i tidligere industri- og 

institusjonsområder, samtidig som vi bevarer Markagrensen og sikrer grøntområder i byen og langs 

viktige vassdrag fra Marka til fjorden. På dette grunnlag vil byrådet legge følgende tre mål til grunn: 

1. Oslo skal være en attraktiv by å bo i for hele befolkningen 

2. Oslo skal være en konkurransekraftig by for næringslivet 

3. Oslo skal styrke sin profil som internasjonal miljøby og hovedstad 

Byrådet mener at disse tre målene henger nært sammen. Utviklingen av Oslo som miljøby styrker den 

både som en attraktiv boligby og som en internasjonal konkurransekraftig by for næringslivet. Et 

moderne kunnskapsbasert og serviceorientert næringsliv forutsetter også attraktive bomiljøer og en 

mangfoldig og levende by. Byrådet legger derfor vekt på at utviklingen av Oslo som boligby er en 

avgjørende forutsetning for å realisere også de to andre målene. 

2VOR VNDO Y UH HQ DWWUDNWLY E\ n ER L IRU KHOH EHIRONQLQJHQ 

2VOR Pn NXQQH WLOE\ EHIRONQLQJHQ JRGH RJ YDULHUWH EROLJHU L DOOH GHOHU DY E\HQ 

For å møte den forventede befolkningsveksten på 70 000 frem til 2015, er hovedfokus rettet mot 

boligutfordringen i denne kommuneplanen. Boligbyggingen må skje på en måte som ivaretar viktige 

sosiale, miljømessige og estetiske kvaliteter med sikte på å utvikle gode og varierte boligområder i alle 

deler av byen. Indre by må utvikles til å bli en attraktiv urban boligby, som tar vare på strøkskarakter og 

særpreg, men også gir rom for fornyelse. Omstilling i tidligere industriområder kan gi nye attraktive 

boligområder. Det må legges vekt på variasjon i boligtyper og boligstørrelse. I indre by bør det legges 

vekt på å bygge større familieleiligheter, men det bør også kunne bygges ettromsleiligheter, blant annet 

for å lette unges etablering på boligmarkedet. I drabantbyområder preget av ensidig blokkbebyggelse bør 

det ved fortetting legges vekt på økt variasjon gjennom småhusbebyggelse. Dette kan gjøre det mulig for 

flere å skifte bolig innen nærliggende byområder, og bidra til større stabilitet i bomiljøene. Det må legges 

vekt på grøntarealer og tas hensyn til akseptable grenser for støy og luftkvalitet for å bidra til bedre 

bomiljøer. Krav til utearealer, parkeringsnormer etc. må imidlertid vurderes nærmere og differensieres 

etter sted i byen, type bolig m.m. 

2VOR Pn NXQQH WLOE\ EHIRONQLQJHQ JRGW WLOUHWWHODJW RIIHQWOLJ RJ SULYDW VHUYLFH 

Kommunen må tilrettelegge for et bredt sammensatt offentlig og privat servicetilbud i de ulike 

byområdene. Tilbudene bør ha god tilgjengelighet også for bevegelseshemmede. Byrådet anser at 

utbygging av offentlig service og infrastruktur er viktig for å stimulere ønsket boligbygging i nye 

områder og i områder under omstilling. Ved (re)lokalisering av offentlige servicetilbud bør det vurderes 

hvordan dette kan bygge opp under eksisterende infrastruktur, og sammen med private handels- og 

servicetilbud, styrke eksisterende bydels- og lokalsentra. 

2VOR VNDO Y UH HQ NRQNXUUDQVHNUDIWLJ E\ IRU Q ULQJVOLYHW 

2VOR Pn VRP E\ RJ GHO DY HQ VWRUE\UHJLRQ GHILQHUH RJ YLGHUHXWYLNOH VLQH NRQNXUUDQVHIRUWULQQ 

I tråd med mål og retningslinjer i strategisk næringsplan for Oslo (vedtatt av bystyret 16.06.1999), mener 

byrådet det er viktig at Oslo og Osloregionen styrker sin posisjon i konkurransen med andre byregioner 

internasjonalt. Nærheten til marked, arbeidskraft og kunnskapsmiljøer er viktige forutsetninger som 

byrådet mener må ligge til grunn for næringsutviklingen. Knutepunkter med høy arealutnyttelse vil bidra 

til å skape miljøer som fremmer kunnskapsoverføring og faglig personkontakt. Dette vil skape synergi- 

og spin-off-effekter for kompetanse- og kunnskapsbyen som kan videreformidles som et viktig 

lokaliseringskriterium for nasjonale og internasjonale investorer og foretak. 


44

Det pågår en omstrukturering av næringslivet i regionen, som innebærer at arealkrevende og 

miljøbelastende virksomhet søker seg ut av de sentrale byområdene, hvor arealkostnadene og 

arealkonfliktene er store, mens mindre arealkrevende virksomheter, som er avhengig av nær kontakt med 

kunder og kompetansemiljøer, søker mer sentral lokalisering. Dette bidrar til en ny arbeidsdeling i 

regionen, som øker behovet for samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser. 

Det er viktig at det innenfor regionen kan tilbys arealer for næringslivet som er tilpasset bedriftenes 

areal- og transportbehov. For næringer med et høyt antall ansatte er det viktig at arealene har god 

tilgjengelighet i forhold til kollektivtransport. Næringer som er avhengig av varetransport bør ha god 

tilgjengelighet til hovedveiene, eventuelt jernbane og omlastingsterminaler. Dersom dagens 

yrkesfrekvens legges til grunn, og forholdet mellom arbeidsplasser i Oslo og Akershus holdes konstant, 

vil økningen i antall sysselsatte kreve en økning i næringsarealer på ca 2,3 mill kvm frem til 2015. 

2VOR NRPPXQH Pn L SODQOHJJLQJ RJ E\JJHVDNVEHKDQGOLQJ JL IRUXWVLJEDUH UDPPHU IRU 

Q ULQJVXWYLNOLQJHQ EDVHUW Sn HQ KHOKHWOLJ E\XWYLNOLQJVVWUDWHJL 

Et viktig bidrag til en konkurransekraftig by er klare overordnete rammer fra kommunen. På bakgrunn av 

en helhetlig byutviklingsstrategi bør kommunen, i områder som er attraktive for næringsutvikling, 

utarbeide tilstrekkelig detaljerte rammeplaner som kan følges opp konsekvent i detaljplanleggingen. Det 

er også viktig at planene gir muligheter for nødvendige tilpasninger og endringer i tråd med den generelle 

nærings- og samfunnsutviklingen. 

2VOR VNDO VW\UNH VLQ SURILO VRP LQWHUQDVMRQDO PLOM¡E\ RJ KRYHGVWDG 

2VOR VNDO Y UH HQ WU\JJ RJ nSHQ E\ 

Ønsket om å tilbringe fritiden i urbane omgivelser er økende. Flere og flere - både blant innbyggere og 

tilreisende - oppsøker de mange tilbud som byen kan gi, og er dermed med på å skape et aktivt og 

mangfoldig byliv. Byrommet blir en stadig viktigere arena for kontakt og samvær. Byrådet legger vekt på 

arbeidet med å forebygge vold og kriminalitet. Det er viktig at folk kan føle trygghet når de beveger seg 

rundt i byen. En blanding av boliger og virksomheter, som skaper aktiviteter større deler av døgnet, kan 

bidra til at følelsen av trygghet øker. Områder som er i forfall, eller som preges av dårlig fysisk miljø, kan 

virke negativt i forhold til trygghet og åpenhet. Byfornyelse og miljøforbedringer kan bidra til å snu en 

negativ utvikling. 

2VOR VNDO VW\UNH VLQ EOnJU¡QQH SURILO YHG n WD YDUH Sn 0DUND IMRUGHQ RJ JU¡QWRPUnGHQH L E\JJHVRQHQ 

Byrådet mener Oslos beliggenhet mellom de grønne åsene og fjorden er en landskapsmessig kvalitet som 

byen må ta vare på og bygge videre på. Oslos utforming, visuelle karaktertrekk og miljøkvaliteter er en 

viktig del av byens identitet. Viktige miljøkvaliteter er knyttet til Marka, fjorden, vassdragene som 

forbinder Marka og fjorden og grøntområdene innenfor byggesonen. Dette gir byens innbyggere - voksne 

og barn - muligheter for rekreasjon, opplevelse, lek og utfoldelse. Byens overordnede parksystem og 

turveinett er fastlagt i kommunedelplanen for grøntstruktur i byggesonen (Grøntplanen). Byrådet vil 

bygge på grøntplanen, og supplere med tiltak som sikrer vernede vassdrag, tar vare på vegetasjon, bidrar 

med treplanting, krav til utearealer ved næringsbebyggelse m.m. 

2VOR VNDO IUHPVWn VRP HQ UHSUHVHQWDWLY KRYHGVWDG 

Oslo må som Norges hovedstad ha kvaliteter og funksjoner som på en god måte gjenspeiler land og 

styresett. Byrådet mener at de estetiske kvalitetene må vektlegges i vedlikehold og utbygging av 

bebyggelsen og det offentlige rom. Offentlige og private riksorganer og nasjonale institusjoner bygger 

opp om Oslos status som hovedstad og bidrar til å heve byens arkitektoniske profil. Konsentrasjonen av 

statens, organisasjonenes og næringslivets nasjonale institusjoner bygger opp om Oslos status som 

hovedstad og bidrar til at Oslo er landets viktigste reisemål. 


45

2VOR VNDO KD HQ VDPRUGQHW XWYLNOLQJ DY DUHDOEUXNHQ RJ WUDQVSRUW\VWHPHW 

Befolkningsveksten vil føre til økt trafikk. Byrådet mener det er avgjørende for byens funksjonsdyktighet 

og for dens attraktivitet som boligby, at arealutviklingen skjer slik at en økende andel av reisene utføres 

til fots, med sykkel og med kollektive transportmidler. Kollektivtransportsystemet som betjener 

boligområdene må gi god tilgjengelighet til byens øvrige funksjoner. Byutviklingen må skje slik at det bli 

mer attraktivt å gå og sykle, ikke minst av hensyn til barn og unge. 

$UHDOEUXNVVWUDWHJL IRU 2VOR IUHP PRW 

Byrådet foreslår en arealbruksstrategi for Oslo med fire hovedelementer: 

2VOR VNDO E\JJH RSS RP HQ UREXVW UHJLRQDO E\VWUXNWXU KYRU KRYHGHOHPHQWHW HU HQ NQXWHSXQNWEDVHUW 

XWYLNOLQJ ODQJV NRUULGRUHQH IRU LQIUDVWUXNWXU 

For å kunne imøtekomme den utfordringen som forventet trafikkvekst innebærer, med konsekvenser i 

form av miljøulemper og trafikkfarer, må areal- og transportplanleggingen i regionen og i Oslo 

samordnes slik at trafikkøkningen minimaliseres. Det må være mulig og realistisk at den største delen av 

trafikkveksten tas av et effektivt kollektivtilbud. Den trafikken som må tas på veinettet, skal i størst mulig 

grad kanaliseres til hovedveiene. En slik samordning vil skje best ved å konsentrere byutviklingen til 

trafikknutepunkter, andre stasjonsnære områder langs banenettet, og til egnede arealer i indre by. Oslo er 

funksjonelt en del av Osloregionen, og for at samordnet areal- og transportplanlegging skal ha vesentlig 

effekt, er det viktig at en slik bystruktur ligger til grunn for utviklingen i hele regionen. 

%\UnGHW JnU LQQ IRU DW 

2VOR NRPPXQH VNDO WD LQLWLDWLY WLO HW UHJLRQDOW VDPDUEHLG RP HQ VDPRUGQHW DUHDO RJ 

WUDQVSRUWSODQOHJJLQJ RYHUIRU VWDWHQ EHU¡UWH I\ONHVNRPPXQHU RJ NRPPXQHU 'HW HU HW PnO DW VDPDUEHLGHW 

VNDO NXQQH JL UHVXOWDWHU VRP NDQ EHQ\WWHV L IRUELQGHOVH PHG UXOOHULQJ DY NRPPXQHSODQHQ L 

0DUNDJUHQVHQ E¡U OLJJH IDVW L SHULRGHQ IUHP WLO nU 1¡GYHQGLJ E\XWYLNOLQJ VNDO VNMH LQQHQIRU 

QnY UHQGH E\JJHVRQH 

For å bevare Oslos visuelle karaktertrekk og ta vare på de viktige miljøkvaliteter knyttet til Marka vil 

byrådet holde fast ved Markagrensen. 


*MHOGHQGH NRPPXQHGHOSODQ IRU 0DUND RSSUHWWKROGHV 

'HW XWYLNOHV HQ ODQJVLNWLJ VWUDWHJL IRU UHJLRQDOH KDYQHO¡VQLQJHU +RYHGGHOHQ DY FRQWDLQHUWUDILNNHQ 

E¡U Sn OHQJUH VLNW IO\WWH XW DY E\HQ RJ KDYQHDUHDOHQH IULJM¡UHV WLO E\XWYLNOLQJ 

Av hensyn til verdien av de fjordnære arealene i Oslo og potensiale for rekreasjon, boligbygging og 

næringsutvikling, bør det etableres en langsiktig strategi for regionale havneløsninger. En bør sikre god 

samordning av de ulike transportformene og god effektivitet i godshåndteringen. En annen løsning for 

containertrafikken vil på lengre sikt påvirke lokaliseringen av tilknyttede transport- og 

terminalfunksjoner. 


• 2VOR NRPPXQH Pn WD LQLWLDWLY RYHUIRU VWDWHQ RJ DNWXHOOH I\ONHVNRPPXQHU RJ NRPPXQHU IRU n 

VWDUWH HQ SURVHVV IRU n ILQQH IUHP WLO DOWHUQDWLYH UHJLRQDOH KDYQHO¡VQLQJHU 

• 2VOR NRPPXQH Pn SnVH DW KDYQHIXQNVMRQHQH LYDUHWDV Sn HQ JRG PnWH LQQWLO Q\ UHJLRQDO 

KDYQHO¡VQLQJ HU HWDEOHUW 

'HW OHJJHV WLO UHWWH IRU HQ E\VWUXNWXU L 2VOR L VDPVYDU PHG SULQVLSSHQH IRU VDPRUGQHW DUHDO RJ 

WUDQVSRUWSODQOHJJLQJ 

For å tilrettelegge for en bærekraftig byutvikling i tråd med målene i denne kommuneplanen legger 

byrådet vekt på en utvikling av bolig og næring langs transportkorridorer og banesystemer i tillegg til 

indre by og langs sjøsiden. 


46

En slik bystruktur vil bidra til å redusere transportbehovet og øke kollektivandelene, samtidig som flere 

kan komme frem til fots eller på sykkel. Den vil samtidig styrke den urbane kjernen i byen, og bidra til en 

by som er levende hele døgnet. 

Samtidig må kollektivsystemene og veisystemet utvikles i samsvar med den ønskede utviklingen av 

bystrukturen. Kommuneplanen legger opp til en arealbruk som krever nye kollektivløsninger. Det er 

særlig viktig å gjennomføre banetiltak som sikrer god kollektivtilgjengelighet på de viktigste 

reiserelasjonene. 

Enkelte av de stasjonsnære områdene ligger svært gunstig til for en "knutepunktsutvikling", som vil bestå 

i en konsentrert og variert byutvikling knyttet til minimum en stasjon på jernbane eller T-bane, samt buss 

og/eller trikkelinjer. Byrådet mener at det er ønskelig å utvikle slike områder med en blanding av bolig, 

næring og fellesfunksjoner. Enkelte av disse områdene vil også være naturlige områder for lokalisering 

av undervisning/forskning, gjerne i en kombinasjon med kunnskapsbedrifter og tilknyttede 

servicefunksjoner. 

Både for å unngå overbelastning på veinettet og av miljømessige hensyn er det nødvendig at størstedelen 

av veksten i persontrafikken kan tas ved et styrket kollektivtransportsystem. Nødvendige 

investeringsmidler til infrastruktur og materiell må i hovedsak skaffes til veie gjennom realiseringen av 

en forsert kollektivutbygging i samarbeid mellom staten, Oslo og Akershus (Oslopakke 2). 

Veitiltak må rettes inn mot å forbedre sterkt miljøbelastede områder. Ved vei- og baneutbygging i 

storbyområder stilles det stadig høyere krav til gode miljøløsninger, samtidig som samferdselstiltakene 

må tilrettelegge for ønsket byutvikling. 

Ved avslutningen av perioden for bomringen (31.12.2007), vil det fortsatt være flere store 

hovedveiløsninger som ikke er realisert. Byrådet mener derfor at Oslo kommune i samarbeid med 

Akershus og staten allerede i neste 4-årsperiode må starte planleggingen av hvordan en balansert og 

miljøvennlig hovedveiutbygging kan videreføres. 


• Rammene for byutvikling og bevaring i indre by avklares gjennom eget planarbeid. Det nylig 

igangsatte arbeidet med et "planleggingsprogram" for Hausmanskvartalene kan gi grunnlag for et 

større planarbeid, samtidig som dette planleggingsprogrammet kan gi erfaringer med et nytt og 

mer fleksiblet planverktøy, som kan brukes for å avklare rammene for et utvklings- 

/endringsområde, der flere aktører - private og offentlige - må samhandle for å få i gang en 

utvikling. 

• Det utarbeides planer med sikte på samordnet knutepunktsutvikling og tilrettelegging for boliger, 

næring og fellesfunksjoner for følgende områder: Skøyen, Økern, Bryn, Grorud stasjon og 

Hauketo. Nye områder for omstilling til nye boligområder/blandede områder for næring/bolig 

vurderes, for eksempel Ensjøbyen. Form og omfang på planene på tilpasses den aktuelle 

situasjon, og kan være en kombinasjon av innsendte private planer og egenplaner fra kommunen. 

Det er viktig at plangrunnlaget gir tilstrekkelige avklaring for å igangsette en utvikling og 

nødvendige rammer for utbyggingen, uten at planprosessene blir for omfattende/tidkrevende. Det 

bør legges vekt på samhandling mellom private og offentlige interessenter, og at lokale interesser 

trekkes med. 

• Planleggingen av Gjersrud-Stensrud videreføres med vekt på å bli et attraktivt boligområde med 

variert bebyggelse og avklaring av nødvendige infrastrukturtiltak. 

• Det settes i gang en vurdering av hvilke sjøside- og havneområder som kan benyttes til 

byutvikling - bolig, næring, rekreasjon - etter hvert som havnearealer kan frigjøres. 


47

• Det arbeides for å realisere en forsert kollektivutbygging i et samarbeid mellom staten, Oslo 

kommune og Akershus fylkeskommune (Oslo-pakke 2). Blant de aktuelle kollektivtiltakene kan 

nevnes: 

• T-baneringen og Homansbyen stasjon 

• Nytt dobbeltspor Oslo - Asker 

• Nytt dobbeltspor Oslo - Ski 

• Baneløsning for Fornebu 

• Kombibaneløsning på Alnabanen og flere (lokal)stasjoner på Hovedbanen gjennom Groruddalen 

• Lettbaneløsning mellom Hauketo - Bjørndal og Gjersrud-Stensrud 

• Bane Hauketo - Mastemyr - Svartskog - Vinterbro 

• Oslo kommune i samarbeid med staten og Akershus fylkeskommune bør utrede den videre 

hovedveiutbygging med sikte på at det oppnås et balansert hovedveisystem, hvor det i 

veitiltakene legges vekt på gode miljøløsninger og tilrettelegging for byutvikling. Veisystemet i 

Groruddalen bør utvikles med sikte på en bedre skjerming av bomområdene og bedre 

kanalisering av godstrafikken på hovedårer. 


48

%\UnGHW LQQVWLOOHU WLO E\VW\UHW n IDWWH I¡OJHQGH YHGWDN 

1. Bystyret vedtar Oslo kommuneplan 2000, økonomidel og arealdel, i henhold til §20 i plan- og 

bygningsloven, med følgende mål og strategier: 

0nO 

• Oslo skal være en urban, åpen og mangfoldig by 

• Oslo skal være en attraktiv by å bo i for hele befolkningen 

• Oslo kommune skal ha et serviceorientert, effektivt og sosialt treffsikkert velferdstilbud og en 

kvalitativt god skole 

• Oslo skal være en konkurransekraftig by for næringslivet 

• Oslo skal styrke sin internasjonale profil som miljøby og hovedstad 

6WUDWHJLHU 

Følgende strategier i ¡NRQRPLGHOHQ legges til grunn for å nå målene: 

• Kommunen må kontinuerlig forbedre sin organisering og ressursbruk 

• Kommunen må bidra til å forebygge og dempe de behovsskapende forhold, slik at kommunens 

apparat avlastes og kapasitet frigjøres til de prioriterte hovedområdene 

• Kommunens tjenestetilbud må omstilles i takt med endrede behov 

• Kommunen må bevare og forbedre sin økonomiske handlefrihet 

En DUHDOEUXNVVWUDWHJL med følgende hovedpunkter legges til grunn for å nå målene: 

• Oslo skal bygge opp om en robust regional bystruktur, hvor hovedelementet er en 

knutepunktbasert utvikling langs korridorene for infrastruktur 

• Markagrensen bør ligge fast i perioden frem til 2015. Nødvendig byutvikling skal skje innenfor 

nåværende byggesone 

• Det utvikles en langsiktig strategi for regionale havneløsninger. Hoveddelen av 

containertrafikken bør på lengre sikt flytte ut av byen og havnearealene frigjøres til byutvikling 

• Det legges til rette for en bystruktur i Oslo, i samsvar med prinsippene for en samordnet areal- og 

transportplanlegging 

2. Arealbruksstrategien følges opp slik: 

• Oslo kommune skal ta initiativ til et regionalt samarbeid om en samordnet areal- og 

transportplanlegging overfor staten, berørte fylkeskommuner og kommuner. Det er et mål at 

samarbeidet skal kunne gi resultater som kan benyttes i forbindelse med rullering av 

kommuneplanen i 2003/2004. 

• Rammene for byutvikling og bevaring i indre by avklares i et eget planarbeid, som oppfølging av 

bystyrets vedtak den 02.12.1998 om kommunedelplanen for indre by. 

• Kommuneplanen følges opp med arbeid med sikte på å avklare rammene for planlegging og 

utvikling av "knutepunkter", jf plankartet. 

• Det utarbeides plan (kommunedelplan eller reguleringsplan) med sikte på samordnet 

knutepunktutvikling og tilrettelegging for boliger, næringsvirksomhet og fellesfunksjoner, for 

følgende områder: Skøyen, Økern, Bryn, Grorud stasjon og Hauketo. Som en del av planarbeidet 

i disse områdene skal kommunen i tillegg til ansvaret som plan-myndighet, avklare sin rolle i 

tilretteleggingen av områdene, for at målene for utviklingen skal oppnås. 

• Byrådet legger frem en vurdering av hvilke stasjonsnære arealer som bør utpekes som nye 

boligområder, til hvilken type boliger og med hvilken grad av utnytting. I vurderingen skal bruk 

av virkemidler for gjennomføring av en eventuell utbygging i de ulike områdene inngå. 

Ensjøbyen skal være blant de områdene som vurderes, med sikte på mulig bymessig utvikling 

knyttet til stasjonene Ensjø og Hasle. 

• Planleggingen på Gjersrud-Stensrud videreføres. Boligfordeling og utbyggingsform må avklares i 

lys av bolig- og byutviklingen i byen som helhet (banetilknytning, tetthet og type boliger, hensyn 

til allsidig boligtilbud). 

• Det settes i gang en vurdering av hvilke sjøside- og havneområder som kan benyttes til 

byutvikling - bolig, næring, rekreasjon - etter hvert som havnearealer kan frigjøres. 


49

• Det arbeides for å realisere en forsert kollektivutbygging i et samarbeid mellom staten, Oslo 

kommune og Akershus fylkeskommune (Oslopakke 2). 

• Oslo kommune bør i samarbeid med staten og Akershus fylkeskommune utrede den videre 

hovedveiutbygging med sikte på at det oppnås et balansert hovedveisystem, hvor det i 

veitiltakene legges vekt på gode miljøløsninger og tilrettelegging for byutvikling. 

3. Følgende bestemmelse knyttet til arealdelen i kommuneplan 1991 oppheves: 

"For område (inkl. sjøområde) som ikke omfattes av kommunedelplan, reguleringsplan eller 

bebyggelsesplan, er det ikke tillatt å sette iverk byggetiltak, jfr. plan- og bygningslovens §§81-84 og §93, 

før slik plan foreligger. 

Likeledes kan bygningsrådet nekte deling etter plan- og bygninglovens §63 nr.3 inntil slik plan er vedtatt 

for området, dersom deling kan vanskeliggjøre den videre planlegging." 

4. Gjeldende kommunedelplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner opprettholdes. 

Byrådet, den 19. august 1999 

Fritz Huitfeldt Heidi Larssen 

Trykte vedlegg: 1. Plan- og bygningsetatens sammendrag og kommentarer til høringsuttalelsene 

2. Tabell over mulige arealer for boligbygging, hentet fra høringsutkastet til 

arealdel 

Utrykte vedlegg: Byrådets utkast til kommuneplan og Plan- og bygningsetatens utkast til arealdel 


50

3. Arealdelen - Plan

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?