3. Arealdelen - Plan

More documents

Recommendations

Info

6FHQDULR & %LOEDVHUW E\VSUHGQLQJ Kommuneplan 2000 - Arealdelen 31 Regionale forutsetninger • Staten prioriterer i stor grad sine infrastrukturinvesteringer andre steder enn i Osloregionen. • Verken staten, Akershus fylke eller kommunene i Akershus prioriterer samordning av areal- og transportplanleggingen i Osloregionen. • Havnesituasjonen i indre Oslofjord defineres som et lokalt anliggende for berørte kommuner, dvs uten statlig prioritering. • Det regionale samarbeidet begrenser seg til områder hvor det er åpenbart at man må samarbeide på tvers av kommune- og fylkesgrenser: Overordnet avløpssystem, vannforsyning, større vei- og baneinvesteringer. • Forslagene i Oslopakke 2 gjennomføres, men kommunene bygger i liten grad opp under de infrastrukturinvesteringene som foretas .RQNOXVMRQ Scenariene viser at utviklingen i Oslo vil bli påvirket av om nabokommunene velger en kollektivbasert eller en bilbasert utvikling. En kollektivbasert utvikling i regionen synes å gi større fleksibilitet og mindre trengselsproblemer i Oslo. Det gir et godt grunnlag for en miljøvennlig og kompakt byutvikling. Byrådet anbefaler at Oslo kommune bygger opp om en robust regional bystruktur, fortrinnsvis en knutepunktbasert utvikling langs hovedkorridorene for infrastruktur mot syd, nordøst og vest. En rekke av høringsinstansene peker på at utfordringene innenfor arealbruk og transport må møtes gjennom bedre regionale løsninger. En viktig forutsetning er at forståelsen av de regionale problemene forbedres, og et det blir et bedre samarbeid for å løse felles problemer. Et vesentlig element må være en regional samordning av areal- og transportutviklingen, blant annet for å gi grunnlag for et velfungerende og attraktivt kollektivsystem. Staten må ta et ansvar for å gjennomføre nødvendige investeringer i infrastruktur, slik de er beskrevet i forslagene til Oslopakke 2. Problemene som den administrative oppsplittingen i hovedstadsområdet medfører, ble analysert i NOU 1997:12 *UHQVHU WLO EHVY U (Hovedstadsutvalget). Flertallet i utvalget anbefalte en administrativ reform som ville innebære at det på lang sikt ble etablert en felles kommune for en større del av hovedstadsområdet (kalt "Hovedstadskommune"). Etter byrådets vurdering vil en slik hovedstadskommune representere et bedre utgangspunkt for muligheten til å håndtere regionale utfordringer gjennom en helhetlig arealpolitikk. Den langsiktige løsningen av havnespørsmålet i regionen vil være avgjørende for Oslos fremtidige muligheter for byutvikling. En utflytting av containerhavnen er nødvendig, men vil uansett være en prosess av langvarig karakter.
Byrådet ønsker i det regionale samarbeidet å arbeide for at disse synspunktene videreføres og legges til grunn for planleggingen i hele regionen. Dette bør være utgangspunktet for Oslo kommunes valg av byutviklingsstrategi. Denne bør likevel være så robust at den også fungerer dersom avgjørelsene på viktige regionale spørsmål som havneløsning og utbygging av infrastruktur utsettes, eventuelt går mot Oslo kommunes ønsker. %\XWYLNOLQJVDOWHUQDWLYHU $UHDOVLWXDVMRQHQ L 2VOR XWIRUGULQJHU RJ PXOLJKHWHU Den arealmessige hovedutfordringen for Oslo fremover er å finne plass til flere nye boliger, med en geografisk fordeling og variasjon i boligtyper og -kvalitet som kan imøtekomme boligetterspørselen. Ut fra hovedalternativet i befolkningsfremskrivningen er behovet for antall boliger frem til 2015 anslått til ca 40.000. Oslo er som hovedstad og sentrum i Osloregionen motor for næringsutviklingen i Norge. Arealdelen må også legge til rette for tilstrekkelige arealer med god attraktivitet og tilgjengelighet for å dekke næringslivets fremtidige areal- og lokaliseringsbehov. Byrådet er opptatt av at fremtidig byutvikling i Oslo skal være bærekraftig. Dette betyr bl.a. at man legger vekt på et konsentrert utbyggingsmønster, og en husholdering med arealressursene i byen. Disse prinsippene ble lagt til grunn også ved forrige revisjon av arealdelen i 1991. Byrådet mener at det er et godt bærekraftprinsipp å opprettholde Markagrensen og at byutviklingen fortsetter i byggesonen. Det ville forringe Markas store betydning for friluftslivet i hele regionen dersom det ble åpnet for å bygge ut i Marka, enten utbyggingen skjer ved å ta i bruk mange små arealer i Markas randsone eller som et konsentrerert inngrep i ett eller noen få større områder. Denne vurderingen er i samsvar med Plan- og bygningsetatens konklusjon i høringsutkastet til arealdelen, hvor fire ulike utbyggingsmønstre ble sammenlignet, hvorav to innebar bygging i Marka: %ROLJE\ L VNRJNDQWHQ og %ROLJE\ L 0DUND 6¡UNHGDOHQ Byrådet ønsker å legge til rette for en arealbruksstrategi innenfor byggesonen som ivaretar og videreutvikler Oslos kvaliteter som by, samtidig som den er bærekraftig. De to byutviklingsalternativene innenfor byggesonen som Plan- og bygningsetaten beskrev i sitt høringsutkast til arealdel, ivaretar dette hver på sin måte: %ROLJE\ ODQJV IMRUGHQ og %ROLJE\ YHG EDQH . Alternativene er illustrasjoner som ligger til grunn for drøftingen om valg av arealbruksstrategi. Illustrasjonene bygger på en systematisk gjennomgang av byggesonen for å finne egnede arealer for boligbygging. Det er vurdert arealtyper hvor eiendomsforhold og tekniske forhold er vurdert som realistiske for utbygging i perioden frem til år 2015. Det er i denne omgang fokusert på å drøfte byutviklingsmønstre, og man har i liten grad vurdert "nye" eller "alternative" måter å bruke arealene i forhold til det som har vært vanlig til nå (for eks. høyhus eller omfattende riving og nybygging). En gjennomgang av de ulike arealene i samsvar med 'DJHQV WUHQG , dvs uten en bevisst overordnet strategi som ligger til grunn for behandlingen av enkelte utbyggingssaker, viser at det vil bli vanskelig å oppnå det stipulerte behovet for boliger. Det er antydet at det i år 2015 vil mangle ca 13.000 - 14.000 boliger i forhold til et antatt behov på 40.000. Etter byrådets vurdering viser dette at det viktig å få en bredest mulig oppslutning om kommunens fremtidige arealbruksstrategi. En nødvendig forutsetning for at Oslo skal kunne dekke sitt boligbehov fremover er at denne strategien følges konsekvent opp i plan- og byggesaksbehandlingen. Byrådet har tatt initiativ til å drøfte tempoet i boligbyggingen med representanter for utbyggerne. Kommuneplan 2000 - Arealdelen 32
Page 1 and 2: $UHDOGHOHQ ,QQOHGQLQJ Den sentrale
Page 3: • 0DUND RJ IMRUGHQ Marka og fjord
Page 7 and 8: %\XWYLNOLQJVDOWHUQDWLY ) %ROLJE\ OD
Page 9 and 10: %\XWYLNOLQJVDOWHUQDWLY % %ROLJE\ YH
Page 11 and 12: 9XUGHULQJ DY E\XWYLNOLQJVDOWHUQDWLY
Page 13 and 14: Byrådet mener også det er viktig
Page 15 and 16: Den anbefalte strategien bør etter
Page 17 and 18: 0nO IRU 2VORV E\XWYLNOLQJ PRW %\UnG
Page 19 and 20: 2VOR VNDO KD HQ VDPRUGQHW XWYLNOLQJ
Page 21 and 22: • Det arbeides for å realisere e
Page 23: • Det arbeides for å realisere e

3. Arealdelen - Plan

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?