3. Arealdelen - Plan

Det pågår en omstrukturering av næringslivet i regionen, som innebærer at arealkrevende og
miljøbelastende virksomhet søker seg ut av de sentrale byområdene, hvor arealkostnadene og
arealkonfliktene er store, mens mindre arealkrevende virksomheter, som er avhengig av nær kontakt med
kunder og kompetansemiljøer, søker mer sentral lokalisering. Dette bidrar til en ny arbeidsdeling i
regionen, som øker behovet for samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser.
Det er viktig at det innenfor regionen kan tilbys arealer for næringslivet som er tilpasset bedriftenes
areal- og transportbehov. For næringer med et høyt antall ansatte er det viktig at arealene har god
tilgjengelighet i forhold til kollektivtransport. Næringer som er avhengig av varetransport bør ha god
tilgjengelighet til hovedveiene, eventuelt jernbane og omlastingsterminaler. Dersom dagens
yrkesfrekvens legges til grunn, og forholdet mellom arbeidsplasser i Oslo og Akershus holdes konstant,
vil økningen i antall sysselsatte kreve en økning i næringsarealer på ca 2,3 mill kvm frem til 2015.
2VOR NRPPXQH Pn L SODQOHJJLQJ RJ E\JJHVDNVEHKDQGOLQJ JL IRUXWVLJEDUH UDPPHU IRU
Q ULQJVXWYLNOLQJHQ EDVHUW Sn HQ KHOKHWOLJ E\XWYLNOLQJVVWUDWHJL
Et viktig bidrag til en konkurransekraftig by er klare overordnete rammer fra kommunen. På bakgrunn av
en helhetlig byutviklingsstrategi bør kommunen, i områder som er attraktive for næringsutvikling,
utarbeide tilstrekkelig detaljerte rammeplaner som kan følges opp konsekvent i detaljplanleggingen. Det
er også viktig at planene gir muligheter for nødvendige tilpasninger og endringer i tråd med den generelle
nærings- og samfunnsutviklingen.
2VOR VNDO VW\UNH VLQ SURILO VRP LQWHUQDVMRQDO PLOM¡E\ RJ KRYHGVWDG
2VOR VNDO Y UH HQ WU\JJ RJ nSHQ E\
Ønsket om å tilbringe fritiden i urbane omgivelser er økende. Flere og flere - både blant innbyggere og
tilreisende - oppsøker de mange tilbud som byen kan gi, og er dermed med på å skape et aktivt og
mangfoldig byliv. Byrommet blir en stadig viktigere arena for kontakt og samvær. Byrådet legger vekt på
arbeidet med å forebygge vold og kriminalitet. Det er viktig at folk kan føle trygghet når de beveger seg
rundt i byen. En blanding av boliger og virksomheter, som skaper aktiviteter større deler av døgnet, kan
bidra til at følelsen av trygghet øker. Områder som er i forfall, eller som preges av dårlig fysisk miljø, kan
virke negativt i forhold til trygghet og åpenhet. Byfornyelse og miljøforbedringer kan bidra til å snu en
negativ utvikling.
2VOR VNDO VW\UNH VLQ EOnJU¡QQH SURILO YHG n WD YDUH Sn 0DUND IMRUGHQ RJ JU¡QWRPUnGHQH L E\JJHVRQHQ
Byrådet mener Oslos beliggenhet mellom de grønne åsene og fjorden er en landskapsmessig kvalitet som
byen må ta vare på og bygge videre på. Oslos utforming, visuelle karaktertrekk og miljøkvaliteter er en
viktig del av byens identitet. Viktige miljøkvaliteter er knyttet til Marka, fjorden, vassdragene som
forbinder Marka og fjorden og grøntområdene innenfor byggesonen. Dette gir byens innbyggere - voksne
og barn - muligheter for rekreasjon, opplevelse, lek og utfoldelse. Byens overordnede parksystem og
turveinett er fastlagt i kommunedelplanen for grøntstruktur i byggesonen (Grøntplanen). Byrådet vil
bygge på grøntplanen, og supplere med tiltak som sikrer vernede vassdrag, tar vare på vegetasjon, bidrar
med treplanting, krav til utearealer ved næringsbebyggelse m.m.
2VOR VNDO IUHPVWn VRP HQ UHSUHVHQWDWLY KRYHGVWDG
Oslo må som Norges hovedstad ha kvaliteter og funksjoner som på en god måte gjenspeiler land og
styresett. Byrådet mener at de estetiske kvalitetene må vektlegges i vedlikehold og utbygging av
bebyggelsen og det offentlige rom. Offentlige og private riksorganer og nasjonale institusjoner bygger
opp om Oslos status som hovedstad og bidrar til å heve byens arkitektoniske profil. Konsentrasjonen av
statens, organisasjonenes og næringslivets nasjonale institusjoner bygger opp om Oslos status som
hovedstad og bidrar til at Oslo er landets viktigste reisemål.
Kommuneplan 2000 - Arealdelen
45