3. Arealdelen - Plan

2P PHWRGHQ VRP HU EUXNW IRU n DQVOn EROLJSRWHQVLDOH
Ved beskrivelsen av de to alternativene er følgende arealtyper vurdert som mulige utbyggingsområder for
boliger:
• Ubebygde områder som er egnet til boligutbygging. I det vesentlige er dette områder som i plan
er fastlagt til utbyggingsområder, men enkelte fastlagte "grønne" arealer er tatt med, blant annet
fjordnære arealer ved Ljan/Mastemyrås og på Bygdøy, Geitmyra skolehage og stasjonsnære
arealer på Søndre Ås
• Tre kolonihageområder: Sogn, søndre del av Solvang, Rodeløkka kolonihage.
• Supplering av boliger i eksisterende boligområder: fortetting, "infill" i indre by
• Omforming av trafikkområder og byggeområder for næring/institusjoner til boligområder
• Stasjonsområder egnet for overbyggingsprosjekter
• To småhusområder (på Skøyen og Bekkelaget) er drøftet for mulig transformasjon til bymessige
boligområder
• Havneområder
Teoretisk har Oslo et enda større potensiale for boligbygging, ved at mer utradisjonelle måter for
boligbygging tas i bruk. Innenfor det tidsperspektivet som er aktuelt for kommuneplanen, mener byrådet
at det er ønskelig å legge til rette for boligbygging innenfor de arealtypene som er nevnt ovenfor.
Boligsupplering i drabantbyer og bygging av høyhus (høyere enn de 4 - 7 etasjer som er vanlig i Oslo) er
også et mulig potensiale som bør vurderes fremover, men som krever mer detaljerte studier enn det som
har vært gjort i dette kommuneplanarbeidet.
Følgende arealreserver er ikke vurdert fordi det etter byrådets mening i for sterk grad bryter med
grunnleggende forutsetninger for byens miljø og identitet:
• omfattende omforming av småhusområder til bymessige boligområder (utover de to mindre
områdene som er nevnt ovenfor)
• riving av større områder med 1800-tallsbebyggelse i indre by og ny boligbygging
• en generell heving av utnyttelsen i indre by
• omfattende utbygging på grønne områder utover det som er nevnt ovenfor
For hvert av de mulige boligarealene er det gitt et grovt kvantitativt anslag av boligpotensialet med et
spenn fra lav tetthet til høy tetthet, men innenfor rammene av det som er vanlig ved utbygging i dag. For
større områder er det tatt hensyn til at arealbehov for fellesfunksjoner (skoler, barnehager, eldreomsorg,
butikker osv) også skal dekkes i området. For en del av arealpotensialet, med plass til ca 12.000 boliger,
foreligger allerede godkjenning, eller reguleringsarbeidet er kommet så langt at utbygging kan forventes
gjennomført.
Arealene og det stipulerte boligpotensialet er kombinert på to ulike måter som begge skal oppfylle det
antatte behovet, både i antall og kvalitet, i samsvar med byutviklingsalternativene %ROLJE\ ODQJV
IMRUGHQ og %ROLJE\ YHG EDQH . Alle arealene brukes ikke i begge alternativene, men hensikten er
nettopp at de ulike kombinasjonene skal være prinsipielt forskjellige. De gir ulike fordeler og ulemper
som må veies opp mot hverandre i diskusjonen om hvilket utviklingsprinsipp som bør velges. Dersom
utbyggingspotensialet på alle arealene ville bli brukt helt ut, ville dette gitt et boligtall på ca 71.000 i
byggesonen.
Kommuneplan 2000 - Arealdelen
33