Nr 4, 2008 - Lokalhistorie.no
Nr 4, 2008 - Lokalhistorie.no
Nr 4, 2008 - Lokalhistorie.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
10<br />
Lokalhistorisk magasin 4/08<br />
Tema: Håndverk og arbeidsteknikk<br />
Heinrich Lanz ble bygd om for motordrift.<br />
Det var samme utstyr som ble brukt<br />
på korndagen på Litlenget. Etter krigen<br />
ble motoren brukt til å dra et treskeverk.<br />
Man forflyttet seg da fra bruk til bruk, og<br />
det var gjerne mye folk som hjalp til.<br />
Etter hvert kom det også mer raffinerte<br />
metoder for kornrensing. Helsålden<br />
og kastespjeldet gikk ut av bruk og kastemaskinen<br />
overtok. Kastemaskinen er<br />
visst<strong>no</strong>k en kinesisk oppfinnelse. Alle<br />
kvaliteter korn, ugress og halmstubber<br />
ble drysset ned på toppen av maskinen.<br />
På vei nedover passerte materien flere<br />
bevegelige sålder med større og mindre<br />
åpninger. Det gjorde av man fikk separert<br />
halmstubber, korn og ugressfrø. Sveiven<br />
drev samtidig en vifte som blåste bort<br />
rusk og rask. Jeg kan huske at jeg dro<br />
kastemaskinen for min bestefar en gang<br />
på 50-tallet. Det var <strong>no</strong>k for å få best<br />
mulig kvalitet på korn som skulle til<br />
mølla.<br />
Halmen var også en ressurs som ble<br />
tatt vare på. Da den skulle brukes til<br />
dyrefor, ble den først hakket opp til<br />
stubber. I første halvpart av 1800-tallet<br />
hadde man såkalte skjærkister. Det var<br />
en trerenne på føtter med en kniv i ene<br />
enden. Dette hjelpemiddelet ble avløst av<br />
fabrikkfremstilte hakkmaskiner der<br />
halmen ble matet frem mellom to valser<br />
og kuttet av to kniver som satt på et stort<br />
jernhjul. Hakkmaskinen har <strong>no</strong>k også<br />
kuttet mange fingre i årenes løp. Hakkelsen<br />
ble gjerne lagt i bløt og gitt kyrne<br />
med litt mel på toppen.<br />
Kornet ble lagret på stabburet før det<br />
ble kjørt til nærmeste mølle, <strong>no</strong>e som<br />
gjerne foregikk på sledeføre. Mindre<br />
mengder kunne også males på handkvern.<br />
Under siste krig skulle okkupasjonsmyndighetene<br />
ha nøye oppgaver<br />
over hvor mye mel som ble produsert.<br />
Mange steder ble det tatt i bruk gammelt<br />
Øverste bilde: Tresking med sliul. Aktørene<br />
er Einar Sjøli og Audun Dybdahl. (Foto:<br />
Haakon Dybdahl). Nest øverst: Her foregår<br />
sålding. Kato Haarberg med kornskufla, Einar<br />
Sjøli med helsålden fra 1891. Den har i sin<br />
tid tilhørt Hågen Dybdahl. (Foto: Haakon<br />
Dybdahl). Nest nederst: Einar Sjøli sitter på<br />
en lav krakk og kaster korn ved hjelp av et<br />
kastespjeld. Legg merke til at det tyngste<br />
kornet legger seg i en fin bue lengst borte fra<br />
kasteren. (Foto: Haakon Dybdahl). Nederst:<br />
Tresking med piggmaskin. Audun Dybdahl<br />
løser opp bendilen og leverer kornet til<br />
ilegger Einar Sjøli. Svein Skaug (til venstre)<br />
og Kato Haarberg sørger for trekkraft, mens<br />
Martin Hegerberg og Norolv Foss tar unna<br />
halmen med rive og sule. (Foto: Knut Inge<br />
Blix Furuseth).
Change language