Nr 4, 2008 - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

40 Lokalhistorisk magasin 4/08 Bok og skrift Globalisering gjennom et århundre : norsk aluminiumindustri 19082008 / Johan Henden, Hans Otto Frøland og Asbjørn Karlsen (red.). Bergen : Fagbokforlaget, 2008. 446 s. Denne boka markerer at det er 100-år siden det første gang ble tappet aluminium industrielt i Norge. Dette fant sted på Stangfjorden Elektriske Fabrikker i Askvoll i Sogn og Fjordane. Det er Johan Henden (forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket), Hans Otto Frøland (professor i samtidshistorie ved NTNU) og Asbjørn Karlsen (professor i samfunnsgeografi ved NTNU) som har vært redaktører for denne boka. Sammen med ni andre geografer/ historikere har de bidratt med i alt 12 artikler (kapitler), i tillegg til et innledningskapittel. I innledningskapittelet får vi ei generell innføring i organiseringen (verdikjeden) av Aluminiumsproduksjonen, fra bauksitt til ferdigprodukter. Kapittel 1 handler om A/S Stangfjorden Elektrokemiske Fabrikker. Som var det første aluminiumsverket i Norge, men samtidig også det minste. Kapittel 2 handler om den norske aluminiumsindustrien i mellomkrigstida, sentrale termer er her; marked, kartell og stat. I kapittel 3 blir det franske selskapet Pechineys norske datterselskap presentert under overskriften Det «uønskede barnet». I kapittel 4 drøftes mulighetene, eller mangel av realisme for egen norsk oksidproduksjon. Kapittel 5 gir et innblikk i det tyske ekspansjonsprogrammet for aluminiumsindustrien i Norge. I kapitel 6 ser man på Sunndal verk ut fra perspektivet «Et norsk smelteverk i amerikansk storpolitikk». Kapittel 7 tar for seg skiftet av medeier ved aluminiumsverket i Mosjøen først på 1960-tallet, der Elkem får amerikanske Alcoa inn som medeierer, isteden for sveitsiske AIAG. Kapittel 8 behandler partnerskapet mellom Hydro og amerikanske Harvey. Kapittel 9 og 10 ser på forskningen på lettmetall i Norge. I neste kapittel omhandles ledelse ved to fabrikkoppstarter som Hydro Aluminium gjennomførte i Kina, og til sist ses det på norsk eksport av kunnskap med utgangspunkt i ferdigvareproduk-sjonen på Raufoss. Boka har et globalt perspektiv, men med de mange lokale eksemplene kan den også være interessant lesning ut ifra ei mer lokalhistorisk vinkling, og kan således gi perspektiver for videre lokale studier omkring aluminiumsproduksjon i Norge. (Henv: Fagbokforlaget. Postboks 6050 Postterminalen. 5892 Bergen). Skræk og Exempel : trolldom, dødsstraff og kriminalitet på Agder ca. 1550–1700 / Terje Sødal. Kristiansand: Portal, 2008. 97 s. Boka har som formål å både beskrive og forklare kriminaliteten i Agder-fylkene i tidsrommet 1550 til 1700. Boka baserer seg dels på forfatterens egne kildestudier dels på tidligere publisert litteratur. Boka er av forfatteren tenkt brukt som pensumlitteratur ved et emne ved universitetet i Agder, men forfatteren legger til at boka også er skrevet med tanke på den store interessen for lokalhistorie blant folk flest i Agder. På grunn av det siste har han valgt å skrive om hele Agder. I del 1 «Kriminalitetsmønsteret» får vi en gjennomgang av kildegrunnlaget; bøtelister, tingbøker, diplomer og kildene til høyere rettsinstanser. Videre får vi en presentasjon av de ulike kriminalitetstypene; Vold, ulovlig sex, opposisjon, tyveri, ulovlig handel og næringsdrift. Vi får her også en presentasjon av geografiske forskjeller i kriminalitetsutøvningen i Agder. Del 2 handler i sin helhet om dødsstraff. Her får vi blant annet en gjennomgang av hvordan dødsstraffen ble brukt i Agder, hva lovverket sa om dødsstraff, bibelen og strafferetten og en gjennomgang av henrettelsesmetoder og den idémessige bakgrunnen for disse til dels brutale henrettelsesmetodene. Del 3 tar for seg Trolldomsprosessene både i et europeisk, norsk og regionalt perspektiv for Agder. Her får vi innblikk i forskjellige trolldomsformer, straffeformer (fra bøter til bål) og man følger noen av de personene som ble anklaget og straffet. Det er gitt plass til en del lokale eksempler, fortellinger og redigerte kildeutdrag. De fleste sakene som omtales har ikke vært publisert tidligere. Samtidig har forfatterens ambisjon vært å sette de enkelte episodene inn i en større samfunnsmessig sammenheng. (Henv. Portal forlag Skippergaten 2, 4611 Kristiansand). Navn i Oslo : hvorfor heter det det det heter? / Leif Gjerland. Oslo : Orion, 2008. 168 sider. Boka har sitt bakteppe i en serie om Oslonavn som forfatteren har hatt i NRK Østlandssendingen. Forfatteren søker å forklare opprinnelsen til en rekke stedsnavn i hovedstaden, som i dag er selvbærende egennavn, uten at man vier mange tanker til hva som var bakgrunnen for navnesettinga i si tid. Her får vi en presentasjon av feilskrevne og løgnaktige navn, disse oppstod dels på grunn av de tidligere danske makthavernes vansker med å forstå oslofolks muntlige uttrykksformer på 1600-tallet. Vi får også en beskrivelse av en del navn som kan vekke negative assosiasjoner, eksempelvis Motbakkene, som er et gatenavn på Oppsal. Samtidig får vi innføring i en navnetradisjon med utenlandske navn. Noen navn forteller hvilken plass man er på vei til, eksempelvis Mosseveien. Vi får videre en presentasjon av kallenavn som har satt seg for å bli, eksempelvis Dasslokket, uteserveringa vis-a-vis Stortinget på Karl-Johan. Vi får også kjennskap til en del eldre gardsnavn, som i dag forbindes mest med urbane aktiviteter, eksempelvis Frogner. Vi får også en presentasjon av navn etter utbyggere eller byoriginaler. Eksempelvis Arctander- byen, som ble oppkalt etter ordfører
Sofus Arctanders sosiale boligbyggingsprosjekt fra 1907. Eller Snipp Møllers vei, som er oppklart etter byorginalen Albert Møller, også kalt Snipp. Vi får så en presentasjon av noen navn som har med Oslo som fjordby å gjøre, både havner og navn i fjorden nevnes her. Det gis videre en innføring i navn som setter grenser, eller skulle sette grense. Eksempelvis en av Oslos hovedgater Grensen, som har fått sitt navn siden dette var bygrenseområdet på 1600-tallet. Vi får også en presentasjon av en del navn som er gitt enten i fredens, frydens eller fruenes navn. Her er en gjennomgang av en del firmanavn som har blitt stedsnavn, som Freiaparken, som på 1920-tallet ble anlagt i en slags sen filantropisk tankegang for arbeiderne på Freia sjokoladefabrikk. Så kommer en presentasjon av en del gater som har fått navn etter fornavn. Her finner vi eksempelvis Aslakveien på Røa, oppkalt etter gårdbrukeren Aslak Hansson som var bruker på Søndre Rød gård på 1800-tallet og Sverresgate på Tøyen som er oppkalt etter middelalderkongen Sverre Sigurdson. Forfatteren presiserer i forordet at boka langt fra inneholder alle navn i Oslo, men en får her «en bukett i Oslos store eng av blomstrende navn». Boka er underholdende lesning, men forfatteren presenterer en del historiske vurderinger som må kunne diskuteres. (Henv. Orion forlag. Skippergaten 33, 0154 Oslo). Slektsgranskerens guide til Utvandringen 1825–1930 / Liv Marit Haakenstad. Oslo : Orion, 2008. 352 s. Denne boken er ment å gi ei praktisk veiledning for dem som leter etter «tapte slektninger» blant utvandrere i den nevnte perioden. Den tar for seg kildemateriale fra Norge, England, USA og Canada. Boka gir også tips om hvordan du kan gå fram for å finne den aktuelle utvandreren. I boka får vi blant annet en generell framstilling av utvandrerhistorien, med utgangspunkt i hvordan det gikk med de som reiste fra de forlot Norge til de kom fram til bestemmelsesstedet. Vi får også ei innføring i utvandring gjennom et mellomland, et tema som ikke har vært behandlet i vesentlig grad i tidligere litteratur om temaet. Først får vi en beskrivelse av selve reisen; i Norge, med jernbanen, hvilke havner ble benyttet for utreise fra Norge og reisen via Storbritannia. Deretter gis vi ett innblikk i norsk utvandringslovgivning. Vi får også en presentasjon av agenter og agitasjon for utvandring. Videre følger en gjennomgang av de forskjellige selskapene som sto for reisen. Overfarten blir også beskrevet, og vi får et innblikk i ankomsten. Så kommer tre kapitler som tar for seg møtet med det nye landet. Boka gir oss videre en oversikt over aktuelle nettsteder for videre undersøkelser, samt en oversikt over organisasjoner som kan bistå i arbeidet med å finne aktuelle utvandrere. Til sist får vi en guide i hvordan man kan gå fram for å finne den aktuelle utvandreren man leter etter. (Henv. Orion Forlag AS, Skippergaten 33, 0154 Oslo). Årbokarbeiderens ABC : en veiledning i årbokutgivelse / Kjell Haugland. Trondheim : Landslaget for Lokalhistorie, 2008. 91 s. Boka har sin bakgrunn i flere henvendelser fra Landslagets medlemslag om mer skolering i forhold til å skrive i årbøker. Lokallagene ville få flere til å skrive, «det var så mange som vegret seg for å skrive selv om de hadde mye å fortelle», var en melding som ofte ble gitt. Den foreliggende boka gir detaljert informasjon om hvordan man skal redigere ei årbok, men er også en veiledning om hvordan man kan skrive artikler som skal publiseres i årbøker. Siste kapittel er viet nettopp dette. Første delen av boka tar for seg årboka som fenomen, dette kapittelet er også illustrativt nok kalt «Årboka – hundre års kulturdugnad». Andre hoveddel gir tips om hvordan man kan skaffe medarbeidere, og hvilke stofftyper som egner seg for å sette sammen ei årbok. Så følger en del som tar for seg redaksjonene eller redaktørens arbeid, og disse/dennes kontakt med artikkelforfatterne. Femte hoveddel tar for seg den praktiske redi- geringen av boka, her blir det gitt råd om hvordan boka bør se ut, språkvask, foto og forskjellige plikter man har som utgiver m.m. Neste kapitel tar for seg økonomien i et årbokarbeid. Helt til slutt får man en oversikt over nettadresser man kan benytte seg av i forbindelse med arbeid med årbøker. Her finnes også en del forslag til arbeidsoppgaver om boka skal benyttes i studieøyemed. (Henv. Landslaget for lokalhistorie, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, 7491 Trondheim, e-post: post@historielag.org). Historie i bruk / Ola Svein Stugu. Oslo : Samlaget, 2008. 159 s. I denne boka finner vi drøftinger, gjennom eksempler, på hvordan historie har blitt brukt i ulike politiske og kulturelle sammenhenger. Vi får kjennskap til hvordan forestillinger og fortellinger om fortida kan ha ulike bruksområder og funksjoner. På den ene måten kan historia brukes til økt selvforståelse, på den andre måten kan den brukes til sjåvinisme og undertrykking. Forfatterens utgangspunkt er at dette er et tverrfaglig forskningsfelt, der begrep som minne, myte og identitet står sentralt. Vi får her en oversikt over teoretiske tilnærminger til disse begrepene. Forfatteren søker å avklare en del av disse begrepene slik at de kan bli mer håndterbare i bruk for personer som arbeider med temaer om og fra fortida. For en aktivt produserende lokalhistoriker, lek eller lærd, vil boka være nyttig for å få en større forståelse av det materialet som en ofte støter på i lokalhistorisk granskning. Dette både som bakteppe for å forholde seg til tidligere utgitt lokalhistorisk litteratur, men også for håndtering av minnestoff som tidligere ikke er utgitt. Boka er utgitt i Det norske Samlaget sin serie Utsyn>Innsikt. Serien er ment på en kortfattet måte å flette sammen realhistorie og forskningshistorie, og således føre leseren fram til forskningsfronten innenfor det aktuelle emnet. (Henv. Det Norske Samlaget, Postboks 4672 Sofienberg, 0506 Oslo. E-post: det.norske@samlaget.no). 41 Bok og skift Lokalhistorisk magasin 4/08
Page 1 and 2: Har tiden gått fra urmakerne? 04 2
Page 3 and 4: Om magasinet og utgiverne Lokalhist
Page 5 and 6: - Det kan være kunnskap som virker
Page 7 and 8: Bildene til venstre: Det har blitt
Page 9 and 10: Rissa. Sigden hadde et mye rettere
Page 11 and 12: utstyr for å male korn i det skjul
Page 13 and 14: Bildet til venstre: Firmaet Hjemmei
Page 15 and 16: Med enkle strikkemaskiner var det m
Page 17 and 18: m lang, på tvers av stonga, slik d
Page 19 and 20: Taterarbeid til nytte og pynt av To
Page 21 and 22: Diverse handverk I FF er det nemnt
Page 23 and 24: Bildet til venstre: Torvmyr på Jæ
Page 25 and 26: einar Hovdhaugen 100-årsjubileum f
Page 27 and 28: Norsk handverksutvikling på Lilleh
Page 29 and 30: Fosen folkehøgskole Godal var i 10
Page 31 and 32: med Hordaland Sogelag i vesterveg H
Page 33 and 34: Holla Historielag 30 år Fra Holla
Page 35 and 36: meråker Historielag 50 år Gods, g
Page 37 and 38: I mye av vår aktivitet har histori
Page 39: Bildet til venstre er tatt hos fami
Page 44: Besøk oss på Internett - www.embl

Nr 4, 2008 - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?