Nr 4, 2008 - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

32 Lokalhistorisk magasin 4/08 Historelagene som budde der frå før heldt fram med å leva som tidlegare, eller gjekk inn i den norrøne befolkninga gjennom giftarmål. Svært spesielt er det med tinget som vart oppretta i 979 – i alle høve reknar ein dette året som det året då tinget vart grunnlagt. Tingvollen er stadig i bruk. På nasjonaldagen 5. juli marsjerer dei 24 folkevalde som representerer dei 15 ulike distrikta på øya ut gjennom kyrkjedøra i landsbyen St. Johns og går langs paradevegen bort til den oppbygde tingvollen eit stykke unna, på ein grusgang som er dekt av siv og med uniformerte vakter som står i stram giv akt. Overalt på Man er det synlege spor etter den norrøne kulturen, eller «vikingtida» om ein vil. Ei eiga avdeling på museet i Douglas fortel om dei arkeologiske funna som er gjort – einskildfunn som sverd og smykker, og utgravingar av busetnader og graver, m.a. såkalla båtgraver. I ei kistegrav på Ballateare nordvest på øya vart det t.d. gjort interessante funn av ein vikinghøvding som var gravlagd saman med ei trellkvinne som vart funne med knust hovudskalle. På Maughold nord på Man fekk me studera ei rekkje bautasteinar med norrøne solkross. I kyrkja like ved finst eit av dei aller eldste relieffa av dei tre føtene som har vorte sjølve symbolet for Man og som også går att i flagget – eit eldgammalt symbol for venskap. På den same søyla finn me også den doble rosa som var symbolet for Nidaros på 1100-talet. Isle of Man og Suderøyane (Hebridane) var underlagt biskopen av Nidaros. Spor etter det norrøne samfunnet finst såleis alle Bildet til venstre: Dei 32 deltakarane på studieturen til Isle of Man samla på Tynwald ved landsbyen St. Johns. Til høgre: Minne om dei norske vikingane finn ein overalt. Her frå klosteret Rushen Abbey som vart grunnlagt av den norske kong Olav 1. av Man i 1134. (Foto: Knut Rage). stader – også i mange av stadnamna. Apropos musear – på Man kan dei dette med å laga til gode og godt besøkte musear og historiske utstillingar. Det er lagt ned pengar og arbeid på dette feltet som ville vore utenkjeleg heime i rike Noreg. På turen stod høgdepunkta i kø – frå festninga Castle Rushen der ein kan vandra gjennom ein fullt utstyrt og befolka mellomalderborg (som kan måla seg med Tower of London, vert det sagt), via det imponerande House of Mannanan der historia til Man vert levandegjort på ein heilt utruleg måte via elektronisk styrte figurar og datateknikk, til det flotte og meir tradisjonelle museet i Douglas, der ei heil avdeling som nemnd er vigd vikingtida, og til klosteret Rushen Abbey som vart grunnlagd av kong Olav 1. av Man i 1134. Her får ein oppleva klosterlivet slik det var i mellomalderen, då dei tause, kvitkledde cisterciensarmunkane heldt til her. For mange av dei litt eldre vestlendingane i følgjet var eit besøk i Kipper House i den vesle byen Peel eit høgdepunkt. Det vert påstått at Manx kippers har ein høgare internasjonal status enn TT-racet. Her får ein kjøpt lettsalta sild som er røykt over eikespon i 12 timar. Heilt sidan 1882 har Moore's of Peel stått for produksjonen. Noko meir moderne er nok varianten «kippersburger», som gjekk ned på høgkant hos somme av reisedeltakarane. Langt fram på 1900-talet var det kippersproduksjon også på Vest- landet, noko som gav mange arbeidsplassar, særleg til kvinner. Ein annan interessant stad som vart vitja under det fem dagar lange opphaldet var landsbyen Cregneash, som har endra seg lite sidan 1800-talet. Fleire av husa er framleis bebudd, medan andre er opna for publikum. Og det var også i nærleiken av Cregneash at turen enda om ettermiddagen den femte dagen, heilt sør på øya. Her ligg Sound Visitor Centre, som vart opna for fem år sidan med dronning Sonja og kong Harald til stades. Mykje meir kunne vore fortald frå ei særs lærerik og forvitneleg reise. I tillegg gjekk ferda innom York og Durham i England på heimreisa. Det var lagt opp til eit tettpakka program med ein guide som sat inne med store lokalkunnskapar og som verkeleg kunne kunsten å formidla kunnskapane vidare – lokalhistorikaren og forfattaren Frank Cowin. Neste år held reiseprosjektet fram. Kvar ferda går då er ikkje heilt bestemt i skrivande stund – Dublin og Normandie er sterke kandidatar. PS. Men ein ting som er typisk for Man fekk me ikkje med oss – den halelause manx-katten. Det var akk så normale kattar å sjå alle stader… Knut Rage er biblioteksjef i Tysnes kommune, og redaktør for Sunnhordland Årbok, årboka til Sunnhordland Museum og Sogelag.
Holla Historielag 30 år Fra Holla til Taj mahal av Tormod Halvorsen Holla Historielag på Ulefoss i Telemark ble stiftet 28. april 1978. Initiativtaker var Arne Johan Gjermundsen. Han var lagets første formann fram til utgangen av 1985, da nåværende leder, Tormod Halvorsen, tok over. I desember 2003 mottok Halvorsen, på vegne av Holla Historielag, Nome kommunes kulturpris av ordfører Jan Thorsen for lagets store aktivitet gjennom 25 år. 30-årsjubileet ble markert lørdag 26. april i år med over 80 medlemmer til stede. Møtet var samtidig innvielsesfest for lagets nye møtelokale i Slusevokterboligen ved Ulefoss gamle bro. Det er en stor toetasjers bygning med kjeller – eid av Nome kommune – som en dugnadsgjeng fra historielaget har pusset opp. Her er det møtelokale, kjøkken, arkiv, kontor og flere andre nyttige rom. Siden begynnelsen av 1980-tallet hadde laget hatt sine lokaler på nordsiden av Eidselva – hvor sagbrukene har holdt til siden 1500-tallet. Flyttingen over elva til sørsiden, betyr at nærmeste nabo er landets eldste igangværende bedrift, Ulefos jernværk. Den ble etablert som våpensmie under svenskekrigene i 1657. En like nær nabo er Ulefoss sluser, en del av Telemarkskanalen. Historielaget holder dermed til i et svært historisk miljø. Øvre Verketstriden Den direkte bakgrunn for stiftelsen var striden om Øvre Verket, et området med bygninger som huset jernverksfamilier. Det eldste huset er fra 1790-årene. På slutten av 1970-tallet ønsket daværende eier av jernverket å bygge et sagbruk der. Verneentusiastene fikk løftet saken opp på et nasjonalt nivå. Striden ble en nasjonal klassiker fra slutten av 70-tallet, mellom «vern eller arbeidsplasser». Den rene Høyre-regjeringen med Kåre Willoch i spissen, og Wenche Frogn Sellæg som miljøvernminister, fredet de fleste husene i 1982. I dag representerer Øvre Verket, med sine røde hus, en historisk perle i Telemark, med liv og virksomhet året rundt. Siden 1990 har historielaget driftet en egen «museumsleilighet» der. Formålet med den er å vise hvordan folk fra forrige århundreskifte og fram mot 1930 bodde i jernverksmiljøet på Ulefoss og ellers i Norge. Det omfattende inventaret gir et godt bilde av boforholdene. Historielaget har stilt med guider/vakter hvert år siden 1990. I årets sommersesong var over 90 medlemmer engasjerte. Medlemsbrev og kunstprodukter Museumsleiligheten er en av Holla Historielags fire viktigste bærebjelker. De tre andre er møtevirksomheten, bokutgivelsene og turene innen- og utenlands. I tillegg har styrene i alle år vært opptatt å gi medlemmene jevnlige orienteringer om tilbudene. Det har skjedd i form av 6–7 medlemsbrev hvert år siden midten av 80-tallet, og en utstrakt bruk av avisene. Medlemsbrevene – med en forside om kommende møter og en bakside med «historielagsinformasjon» – har lagsleder Tormod Halvorsen skrevet. Medlemmene setter stor pris på disse brevene. Samtidig er det en effektiv måte å «holde på» medlemmene. I dag har laget rundt 400 medlemmer, de fleste bosatt i Holla/Ulefoss-området i Nome kommune, men også i Oslo/Vestfoldområdet, der utflyttede hollasokninger ser på brevene som viktige meldinger «hjemmefra». God økonomi er alfa og omega for alt organisasjonsarbeid, så også for lokalhistorielagene. Under Arne Johan Gjermundsens formannstid ble kunstneren Kjell Thorjussen bedt om å lage en serie kalt «Hus i Holla». Den ble utgitt både som litografier og porselensplatter fra Porsgrunds Porselænsfabrikk. Serien ga laget en startkapital som ennå kan tæres på. På 90-tallet ble lagets kapital styrket med utgivelsen av en serie litografier fra Holla Historielag har gjennomført rundt 65 turer i inn- og utland. Det er lett å se at folk får større interesse for sin lokale historie etter å ha sett andre forhold, skriver artikkelforfatteren. Her ser vi historielagets sommerturdeltakere foran Taj Mahal i India, dit årets tur gikk. (Foto: Historielaget). Telemarkskanalen av Reidar Fritzvold. Et annet kunstprodukt har vært lokale motiver utformet på små jernplater av jernverket på Ulefoss. En serie med strektegninger fra Holla har også solgt bra. Økonomisk er det sterkt å anbefale andre lokalhistorielag å satse på kunstprodukter med lokale motiver. Det gir avkastning! Samtidig gir god økonomi en trygghet som gjør det mulig å satse på f.eks. bokutgivelser. Slik har Holla Historielag – økonomisk sett – kunnet gi ut 31 bøker fra 1979 til mai 2007. Møter Siden midten av 80-tallet har laget forsøkt å ha ett møtetilbud i måneden til medlemmene. Alle møtene har vært åpne. Det har rekruttert nye medlemmer. Lagslederen – med styrets velsignelse – har tatt på seg ansvaret for å engasjere foredragsholdere som har fortalt om temaer som direkte eller indirekte har hatt relevans til den lokale historien. Den allsidige møtevirksomheten har hatt minst to formål: å gi innsikt i stedets lokalhistorie isolert sett, men også å vise hvordan viktige hendelser og beslutninger på regionalt eller nasjonalt nivå har påvirket lokal utvikling. Samtidig har det vært et viktig mål å gjøre publikum interessert i historie ved å tilby foredragsholdere som frembyr spennende historie. F.eks. om siste verdenskrig, der Gunnar Sønsteby, Claus Hellberg, Jens-Anthon 33 Historielagene Lokalhistorisk magasin 4/08
Page 1 and 2: Har tiden gått fra urmakerne? 04 2
Page 3 and 4: Om magasinet og utgiverne Lokalhist
Page 5 and 6: - Det kan være kunnskap som virker
Page 7 and 8: Bildene til venstre: Det har blitt
Page 9 and 10: Rissa. Sigden hadde et mye rettere
Page 11 and 12: utstyr for å male korn i det skjul
Page 13 and 14: Bildet til venstre: Firmaet Hjemmei
Page 15 and 16: Med enkle strikkemaskiner var det m
Page 17 and 18: m lang, på tvers av stonga, slik d
Page 19 and 20: Taterarbeid til nytte og pynt av To
Page 21 and 22: Diverse handverk I FF er det nemnt
Page 23 and 24: Bildet til venstre: Torvmyr på Jæ
Page 25 and 26: einar Hovdhaugen 100-årsjubileum f
Page 27 and 28: Norsk handverksutvikling på Lilleh
Page 29 and 30: Fosen folkehøgskole Godal var i 10
Page 31: med Hordaland Sogelag i vesterveg H
Page 35 and 36: meråker Historielag 50 år Gods, g
Page 37 and 38: I mye av vår aktivitet har histori
Page 39 and 40: Bildet til venstre er tatt hos fami
Page 41 and 42: Sofus Arctanders sosiale boligbyggi
Page 44: Besøk oss på Internett - www.embl

Nr 4, 2008 - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?