Nr 4, 2008 - Lokalhistorie.no
Nr 4, 2008 - Lokalhistorie.no
Nr 4, 2008 - Lokalhistorie.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
26<br />
Lokalhistorisk magasin 4/08<br />
Tema: Håndverk og arbeidsteknikk<br />
Kulturringen i akershus<br />
I teneste for småfaga<br />
av Hans Hosar<br />
– Småfaga kan gjerne kallast både kulturhandverk og tradisjonshandverk,<br />
seier dagleg leiar Marit Sørlie i Kulturringen.<br />
Ho refererer til rapporten Kulturhåndverk. Avtrykk fra fortiden.<br />
Uttrykk for øyeblikket. Grunnlag for framtiden. Den kom<br />
i fjor haust, og var utarbeidd på oppdrag av Kultur og kyrkjedepartementet.<br />
– Spørsmålet er kva ein skal marknadsføre<br />
desse faga som. Her er vi mest opptekne av det praktiske ved å<br />
skaffe opningar for ungdomar som vil gjere <strong>no</strong>ko med hendene<br />
sine og skape seg levebrød på den måten. Handverk er<br />
næring.<br />
– Vår viktigaste oppgåve har heile tida vore å skaffe læreplassar<br />
for folk som ønskjer yrkesopplæring i handverksfag der<br />
verksemdene er få og små. Ein verkstad med kanskje to-tre<br />
tilsette kan vanskeleg ta på seg forpliktingane og meirarbeidet<br />
som følgjer med ein læreplass. Der kan vi kome inn og hjelpe<br />
til. Det unike med Kulturringen er at vi tek arbeidsgjevaransvaret<br />
for og dekkjer lønna og dei direkte utdanningsutgiftene<br />
til lærlingen. Det er løyvingane frå fylkeskommunen i tillegg<br />
til dei ordinære statlege tilskota som gjer dette mogleg. Det<br />
vanlege er elles at lærlingane inngår kontrakter med vedkomande<br />
bransje sitt eige opplæringskontor. Da er det lærebedriften<br />
som betaler lønna og har arbeidsgjevaransvaret i læretida.<br />
Akershus fylke er aleine om å ha eit slikt tilbod som Kulturringen<br />
står for.<br />
Kulturringen held til i eit lite raudt hus, visst<strong>no</strong>k ein gammal offisersbustad,<br />
i den tidlegare Gardermoen militærleir. Staben der består av<br />
dagleg leiar Marit Sørlie og konsulent Anne Bergitte Pettersen. Sørlie<br />
er utdanna tekstilformingslærar, og underviste i mange år i vidaregåande<br />
skolar i Akershus i faga formgjeving, <strong>no</strong>rsk og kroppsøving. Ho<br />
vart tilsett i Kulturringen i 1999. Anne Pettersen er <strong>no</strong>kså nytilsett i<br />
halv stilling med sekretæroppgåver. (Foto: Hans Hosar).<br />
Er det bruk for småfaga?<br />
Lokalhistorisk magasin undrast på om det kan vere <strong>no</strong>kon særleg<br />
etterspurnad etter desse «sære» handverka med nemningar som<br />
vi knapt <strong>no</strong>k veit kva tyder – gjørtlar, bøkkar, modist osv. Er faga<br />
haldne ved lag med kunstig andedrett for så å seie museale<br />
føremål? – spør vi litt uærbødig.<br />
– Det er lov å undrast, svarar Sørlie. Men på fleire område<br />
har etterspurnaden faktisk auka i seinare år. Hovslagarar har<br />
fått ein renessanse med alle hestane som blir brukt til hobbyriding.<br />
Ja, hovslagarhandverket saman med møbeltapetserar- og<br />
filigranshandverka har faktisk vorte utdefinert som verneverdige<br />
fag, av di talet på lærekontrakter har overstige det minstemålet<br />
som gjeld for dei offentlege særtilskota. Dette minstemålet<br />
er på 15 nye kontrakter over ein treårs periode.<br />
– Elles er det jamt over ein avgrensa, men stabil og vedvarande<br />
marknad. Smedar lagar smijernsportar for villaeigarar.<br />
Modistar lagar damehattar for ein liten krins kundar, men<br />
kanskje mest til teaterverksemda. Forgyllarane får oppdrag frå<br />
kunstsamlarar og galleri, men også frå privatpersonar som skal<br />
ha flikka på ei gammal maleriramme eller andre familiekle<strong>no</strong>diar.<br />
Lærestader også i utlandet<br />
I hovudsak skal Kulturringens arbeid drivast innan Akershus<br />
fylke, og det skal fortrinnsvis takast inn lærlingar med bustadadresse<br />
der. Men Sørlie kan fortelje at dei har hjelpt ivrige ungdomar<br />
også andre stader frå. Dessutan er det innan fleire av faga<br />
nødvendig å leite langt utanfor fylket for å skaffe lærebedrifter.<br />
Ja, i mange tilfelle har ein måtta gå til utlandet. Dette ikkje berre<br />
fordi det er nødvendig, men også fordi lærlingane sjølve ønskjer<br />
å hente impulsar og kompetanse utanfrå, <strong>no</strong>ko som for øvrig har<br />
eldgamle tradisjonar innan hand verks faga.<br />
– I den seinare tid har vi til dømes hatt tre salmakarlærlingar<br />
i England og ein gjørtlar i Sverige. Ein korgbindar har hatt sin<br />
fagansvarlege i Danmark, medan ho sjølv arbeidde i eigen<br />
verkstad i Noreg. Fleire av våre lærlingar har fått det europeiske<br />
Leonardo-stipendet for å ha opplæringsperiodar i andre<br />
land i Europa. Mellom anna hadde ein smedlærling eit opphald<br />
for å studere smedkunst i Ghent (Belgia). Ein lærling i forgyllarfaget<br />
har gått på Meisterschule für das Maler- und Lackiererhandwerk<br />
i München med støtte frå eit anna stipendprogram