21.07.2013 Views

Nr 4, 2008 - Lokalhistorie.no

Nr 4, 2008 - Lokalhistorie.no

Nr 4, 2008 - Lokalhistorie.no

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

26<br />

Lokalhistorisk magasin 4/08<br />

Tema: Håndverk og arbeidsteknikk<br />

Kulturringen i akershus<br />

I teneste for småfaga<br />

av Hans Hosar<br />

– Småfaga kan gjerne kallast både kulturhandverk og tradisjonshandverk,<br />

seier dagleg leiar Marit Sørlie i Kulturringen.<br />

Ho refererer til rapporten Kulturhåndverk. Avtrykk fra fortiden.<br />

Uttrykk for øyeblikket. Grunnlag for framtiden. Den kom<br />

i fjor haust, og var utarbeidd på oppdrag av Kultur­ og kyrkjedepartementet.<br />

– Spørsmålet er kva ein skal marknadsføre<br />

desse faga som. Her er vi mest opptekne av det praktiske ved å<br />

skaffe opningar for ungdomar som vil gjere <strong>no</strong>ko med hendene<br />

sine og skape seg levebrød på den måten. Handverk er<br />

næring.<br />

– Vår viktigaste oppgåve har heile tida vore å skaffe læreplassar<br />

for folk som ønskjer yrkesopplæring i handverksfag der<br />

verksemdene er få og små. Ein verkstad med kanskje to-tre<br />

tilsette kan vanskeleg ta på seg forpliktingane og meirarbeidet<br />

som følgjer med ein læreplass. Der kan vi kome inn og hjelpe<br />

til. Det unike med Kulturringen er at vi tek arbeidsgjevaransvaret<br />

for og dekkjer lønna og dei direkte utdanningsutgiftene<br />

til lærlingen. Det er løyvingane frå fylkeskommunen i tillegg<br />

til dei ordinære statlege tilskota som gjer dette mogleg. Det<br />

vanlege er elles at lærlingane inngår kontrakter med vedkomande<br />

bransje sitt eige opplæringskontor. Da er det lærebedriften<br />

som betaler lønna og har arbeidsgjevaransvaret i læretida.<br />

Akershus fylke er aleine om å ha eit slikt tilbod som Kulturringen<br />

står for.<br />

Kulturringen held til i eit lite raudt hus, visst<strong>no</strong>k ein gammal offisersbustad,<br />

i den tidlegare Gardermoen militærleir. Staben der består av<br />

dagleg leiar Marit Sørlie og konsulent Anne Bergitte Pettersen. Sørlie<br />

er utdanna tekstilformingslærar, og underviste i mange år i vidaregåande<br />

skolar i Akershus i faga formgjeving, <strong>no</strong>rsk og kroppsøving. Ho<br />

vart tilsett i Kulturringen i 1999. Anne Pettersen er <strong>no</strong>kså nytilsett i<br />

halv stilling med sekretæroppgåver. (Foto: Hans Hosar).<br />

Er det bruk for småfaga?<br />

Lokalhistorisk magasin undrast på om det kan vere <strong>no</strong>kon særleg<br />

etterspurnad etter desse «sære» handverka med nemningar som<br />

vi knapt <strong>no</strong>k veit kva tyder – gjørtlar, bøkkar, modist osv. Er faga<br />

haldne ved lag med kunstig andedrett for så å seie museale<br />

føremål? – spør vi litt uærbødig.<br />

– Det er lov å undrast, svarar Sørlie. Men på fleire område<br />

har etterspurnaden faktisk auka i seinare år. Hovslagarar har<br />

fått ein renessanse med alle hestane som blir brukt til hobbyriding.<br />

Ja, hovslagarhandverket saman med møbeltapetserar- og<br />

filigranshandverka har faktisk vorte utdefinert som verneverdige<br />

fag, av di talet på lærekontrakter har overstige det minstemålet<br />

som gjeld for dei offentlege særtilskota. Dette minstemålet<br />

er på 15 nye kontrakter over ein treårs periode.<br />

– Elles er det jamt over ein avgrensa, men stabil og vedvarande<br />

marknad. Smedar lagar smijernsportar for villaeigarar.<br />

Modistar lagar damehattar for ein liten krins kundar, men<br />

kanskje mest til teaterverksemda. Forgyllarane får oppdrag frå<br />

kunstsamlarar og galleri, men også frå privatpersonar som skal<br />

ha flikka på ei gammal maleriramme eller andre familiekle<strong>no</strong>diar.<br />

Lærestader også i utlandet<br />

I hovudsak skal Kulturringens arbeid drivast innan Akershus<br />

fylke, og det skal fortrinnsvis takast inn lærlingar med bustadadresse<br />

der. Men Sørlie kan fortelje at dei har hjelpt ivrige ungdomar<br />

også andre stader frå. Dessutan er det innan fleire av faga<br />

nødvendig å leite langt utanfor fylket for å skaffe lærebedrifter.<br />

Ja, i mange tilfelle har ein måtta gå til utlandet. Dette ikkje berre<br />

fordi det er nødvendig, men også fordi lærlingane sjølve ønskjer<br />

å hente impulsar og kompetanse utanfrå, <strong>no</strong>ko som for øvrig har<br />

eldgamle tradisjonar innan hand verks faga.<br />

– I den seinare tid har vi til dømes hatt tre salmakarlærlingar<br />

i England og ein gjørtlar i Sverige. Ein korgbindar har hatt sin<br />

fagansvarlege i Danmark, medan ho sjølv arbeidde i eigen<br />

verkstad i Noreg. Fleire av våre lærlingar har fått det europeiske<br />

Leonardo-stipendet for å ha opplæringsperiodar i andre<br />

land i Europa. Mellom anna hadde ein smedlærling eit opphald<br />

for å studere smedkunst i Ghent (Belgia). Ein lærling i forgyllarfaget<br />

har gått på Meisterschule für das Maler- und Lackiererhandwerk<br />

i München med støtte frå eit anna stipendprogram

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!