Gi meg en K - Se Kunst i Nord-Norge

More documents

Recommendations

Info

[start kap] KAPITTEL 4 Kunstløftet – organisering, ambisjoner og mål Dette kapittelet beskriver bakgrunnen for Kunstløftet og hvordan prosjektet og søknadsbehandlingen er organisert internt i Norsk kulturråd. Det analyserer videre hvordan Kunstløftets ambisjoner og mål er formulert og forstått. Bakgrunn og oppstart I 2005 vedtok Faglig utvalg for barne- og ungdomskultur at det skulle bevilges midler for å utrede et nytt grunnlag for arbeidet med barne- og ungdomskultur i Kulturrådet. Utgangspunktet var et definert behov for å heve kvaliteten på og kompetansen om arbeidet med kunst og kultur for barn og unge. Ane Aamodt, daværende rådgiver i Kulturrådet, gjennomførte en utredning med tittelen «Kulturrådet og barn og unge – en utredning», og la denne frem i slutten av 2006. Denne utredningen foreslår blant annet muligheten for å dele opp avsetningen for barn og unge i to deler, der en del går til utviklingsprosjekter og en annen del går til generell søknadsbehandling. Faglig utvalg for barne- og ungdomskultur tok initiativet videre gjennom å invitere et av utvalgsmedlemmene, Lars Ove Seljestad, til å skrive en rapport som utdypet diskusjonen i utvalget, og som skulle danne grunnlaget for et utviklingsprosjekt. Prosjektet hadde innledningsvis tittelen «Regionale produksjonsverksteder». Med andre ord var et av utgangspunktene en idé om å etablere et distribuert nettverk for kulturproduksjon, for å sikre en bredere geografisk spredning av slik produksjon. Dette regionale utgangspunktet ser ut til å ha forsvunnet ut av prosjektet. Prosjektet ble omdøpt til «Kunstverket» og siden «Kunstløftet». Seljestads notat ble gitt navnet «Kunstverket – Kunst for barn og unge», og ble behandlet i fagutvalget for barn og unge i mars 2007. I etterkant ble administrasjonen i Norsk kulturråd anmodet om å skrive et notat som konkretiserte et prosjekt på denne bakgrunnen. I dette notatet presenterte administrasjonen tre modeller for et kommende prosjekt: 1. Å utlyse kompetanse- og utviklingsmidler til kunstnere som ønsker å produsere kunst for barn og unge. 2. Å utlyse arenautviklingsmidler til eksisterende virksomheter/miljøer som ønsker å gjennomføre en flerårig, nyskapende satsing på kunst for barn og unge. 3. Å jobbe mot regionale myndigheter og institusjoner med tanke på å etablere regionale kompetanse- og produksjonsverksteder der kunstnere som jobber med kunst for barn og unge, kan prøve ut ideer og prosjekter og innhente nødvendig kompetanse. I rådsmøtet i mars 2007 ble det opprettet en arbeidsgruppe for prosjektet. Denne gruppen bestod av Kulturrådets direktør Ole Jacob Bull, seksjonsleder scenekunst Grete Indahl, fagansvarlig Rom for kunst/Arenautvikling Birgit Bærøe, og fagansvarlige for barne- og ungdomskultur Mariann Komissar og Cathrine Høgset. Rådet bevilget 250 000 kroner til første fase av prosjektet. Det ble noe senere tildelt 420 000 kroner over Kulturrådets avsetning til barne- og ungdomskultur i 2007. Prosjektet ble fra oppstarten forankret i Kulturrådets overordnede strategi for barn og unge, der et av de sentrale målene er å heve kvaliteten på kunst og kultur for barn og unge. KAPITTEL 4 – KUNSTLØFTET – ORGANISERING, AMBISJONER OG MÅL 29
Arbeidsgruppen for Kunstløftet leverte et notat til Kulturrådets møte i september 2007. I dette notatet ble tre hovedmål presentert for prosjektet, som på dette tidspunktet ble foreslått å hete Kunstløftet. De tre målene var: a) etablering og videreutvikling av produksjonsarenaer med rom for utprøvende og nyskapende kunstproduksjon for barn og unge; b) utvikling av kunstproduksjoner og formidlingstiltak for barn og unge der det å prøve ut modeller for samarbeid mellom kunstnere og aktører med barnefaglig kompetanse inngår som en del av prosjektet; c) utvikling av prosjekter som fremmer dialog, debatt og økt kunnskap blant kunstfeltenes aktører om vilkår og utfordringer knyttet til produksjon og formidling av kunst for barn og unge. Det ble videre foreslått at kunstproduksjon for aldersgruppen 0–6 år skulle være et delmål, særlig sett i lys av at Den kulturelle skolesekken primært når barn mellom 6 og 19 år. Beskrivelsene av Kunstløftets mål gjennomgikk et par interessante endringer fra det første til det andre prosjektnotatet. For det første ble ambisjonen om å utvikle regionale produksjonssentre fjernet fra de eksplisitte målene. I det notatet som administrasjonen i Kulturrådet skrev til rådets møte i mars 2007, er regionale kompetanse- og produksjonsverksteder en av de tre modellene som beskrives. For det andre legges det større vekt på kunnskapsutvikling og diskusjon om barnekulturfeltet som sådan – det ønskes kunnskap om «vilkår og utfordringer knyttet til produksjon og formidling av kunst for barn og unge». Arbeidsgruppen anbefalte videre at en prosjektleder for prosjektet ble tilsatt. Ansvarsområdet til prosjektlederen ble foreslått å være: a) utlyse prosjektmidler, kartlegge interessante søkere, gjøre Kunstløftet kjent, avvikle dialogmøter, hjelpe til med søknader og formidle relevant kompetanse/forskning; b) søknadsbehandling og dialog med råd og utvalg om erfaring fra utlysning og innkomne søknader; 30 GI MEG EN K c) oppfølgingsfase – dialog med bevilgningsmottagere; d) avsluttende fase – rapportskriving m.m. Det ble også anbefalt at det ble avsatt om lag 4 millioner kroner fra Norsk kulturfonds midler til barne- og ungdomskultur, i tillegg til en tilleggsbevilgning på 450 000 kroner til administrasjon og formidling. (Samlet ble det altså bevilget 670 000 kroner i friske midler til Kunstløftet i 2007.) Rådsmøtet sluttet seg til og vedtok innstillingen fra prosjektgruppen. Stillingen som prosjektleder ble utlyst i september 2007, i utgangspunktet som et ettårig engasjement. Daværende teatersjef på Teaterhuset Avant Garden, Silje Engeness, ble ansatt i stillingen. Hun tiltrådte i februar 2008. Organisering av Kunstløftet Kunstløftet hører administrativt til under Kulturrådets arbeid med og avsetning for barn og unge. Norsk kulturråd har ingen egen seksjon for barne- og ungdomskultur. Dette området hører administrativt til i Flerfaglig seksjon. Denne seksjonen har også ansvaret for Billedkunst og kunsthåndverk, Rom for kunst 6 og Andre formål. På det generelle fagområdet Barn og unge er det tilknyttet stillingsressurser på en hel stilling. Det er to rådgivere, som arbeider henholdsvis 60 og 40 % med dette området. I tillegg til dette kommer altså stillingene som er direkte knyttet til Kunstløftet. Kunstløftet ledes av en prosjektleder i full stilling. I tillegg arbeider en webredaktør og skribent med Kunstløftets nettsider. Denne personen er kontraktert med en rammebevilgning og et timeoppsett. Prosjektlederen har et bredt mandat, og er hovedansvarlig for den praktiske gjennomføringen av satsingen. Kulturrådet engasjerte Silje Engenes i denne stillingen fra januar til september 2008, da den ble tatt over av den nåværende prosjektleder Rolf Engelsen. Styringsgruppe og referansegruppe Kunstløftet som prosjekt har både hatt en styringsgruppe og en referansegruppe. I Kulturrådets møte i desember 2007 ble det vedtatt en sammensetning av en referansegruppe for Kunstløftet. Deltagerne i denne gruppen var Leif Hernes – koreograf, Tone 6 Rom for Kunst er en avsetning til infrastruktur og arenaer for kunstproduksjon innenfor billedkunst, scenekunst, musikk, litteratur og såkalt tverrkunstneriske uttrykk. Midlene på denne avsetningen støtter for eksempel oppbygging eller utvikling av scener og andre formidlingsarenaer.
Page 2 and 3: OLE MARIUS HYLLAND, BÅRD KLEPPE OG
Page 4: [start forord] Norsk kulturråd utl
Page 7 and 8: Kulturmeglernes gjennomgang av nett
Page 9 and 10: Man Made, Youngstorget - en del av
Page 11 and 12: har blitt stilt ulike typer spørsm
Page 13 and 14: inger av noen enkeltprosjekter ut f
Page 15 and 16: og unge som en oppsplitting av diss
Page 17 and 18: inger av slike prosjekter. Det har
Page 19 and 20: Det er samtidig enkelte trekk som t
Page 21 and 22: som mange mener god kunst skal gi m
Page 23 and 24: ikke er det, blant annet fordi man
Page 25 and 26: iske tiltak. Det gis videre priorit
Page 27 and 28: i Den kulturelle skolesekken. Som v
Page 29: Tabell 1: Tildelinger i 2008 på ov
Page 33 and 34: typer av prosjekter som etterlyses:
Page 35 and 36: stillingen fra prosjektlederen og u
Page 37 and 38: som mennesker og ikke som barn og u
Page 39 and 40: [start kap] I dette kapittelet pres
Page 41 and 42: Tabell 4: Oversikt over søknader o
Page 43 and 44: Tabell 6: Oversikt over søkere og
Page 45 and 46: [start kap] 44 GI MEG EN K KAPITTEL
Page 47 and 48: nettopp dette målet. Innenfor felt
Page 49 and 50: En lignende forståelse av forholde
Page 51 and 52: empati i Klassekampen og en helside
Page 53 and 54: legger vekt på de estetiske og kun
Page 55 and 56: Etter hvert har ambisjonene om slik
Page 57 and 58: Kunstløftet, tekstproduksjon og te
Page 59 and 60: tidig finner man kuratoraktige pres
Page 61 and 62: To andre kunstnere har erfaring med
Page 63 and 64: • Et annet medlem av utvalget men
Page 65 and 66: [start kap] 64 GI MEG EN K KAPITTEL
Page 67 and 68: talende tegn på den makt og gjenno
Page 69 and 70: Kunstløftet er ikke et prosjekt so
Page 71 and 72: sjekt. Det er likevel en del som ty
Page 73 and 74: Man Made, Youngstorget - en del av
Page 75 and 76: Det kan argumenteres for at feltet
Page 77 and 78: • Kunstløftets organisering, som
Page 79 and 80: [start reglitt] Aslaksen, E.K., J.S
Page 81 and 82:
Dette vedlegget består av de anmel
Page 83 and 84:
oppløses en fysisk objektkarakter.
Page 85 and 86:
det er definitivt det siste som er
Page 87 and 88:
åde villsvin og villsvinbarn, og d
Page 89 and 90:
intuitivt, fordi han har en innenfr
Page 91 and 92:
og forslag til korrigeringer ut fra
Page 93 and 94:
Den siden hvor kunstneren presenter
show all

Gi meg en K - Se Kunst i Nord-Norge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?