Gi meg en K - Se Kunst i Nord-Norge

More documents

Recommendations

Info

Det er også mer genre- og uttrykksbaserte synspunkter på hva som faller inn under Kunstløftet. Det kan gjelde kunsthåndverk, som av et utvalgsmedlem oppfattes å falle utenfor, eller prosjekter som dreier seg om «ren gjennomføring av teknikk». Som tidligere nevnt har det også vært viktig for Kunstløftet å holde en viss avstand til det pedagogiske og til det som oppfattes som instrumentell kunstformidling. Det har blant annet gitt seg utslag i en vilje til å diskutere kvalitetsbegrepet slik det forvaltes gjennom Den kulturelle skolesekken, som i enkelte kritikeres øyne nettopp har representert denne nyttige motstanderen – den pedagogiske og instrumentelle aktøren. Den nevnte undersøkelsen rettet mot DKS’ regionale aktører gikk inn i en slik diskusjon. I tillegg finner vi også på Kunstløftets nettsider et intervju med kulturministeren om lignende spørsmål. Det følgende spørsmål og svar mellom Kunstløftets journalist og kulturministeren er en interessant understreking av forholdet mellom kvalitet, skolesekk og Kunstløftet: 14 Kunstløftets journalist stiller dette spørsmålet: Kunstløftet har òg teke føre seg problemstillingar knytt til kunsten som instrumentelt uttrykk. I arbeidet med barn og unge vil ein finna utøvarar og formidlarar som legg det kunstnarlege innhaldet tett opp til skulen sitt innhald, for at uttrykka skal verta freistande for skulen å henta inn. Somme vil òg hevda at dette er ei form for kvalitet. Andre vil meina at kunsten først og fremst skal ha verdi i seg sjølv, og at den soleis bør vera fri for instrumentelle føringar. Kva synspunkt har du på dette? Kulturministeren svarer slik: Skulesekken skal først og fremst tilby kunstnarlege opplevingar, det meiner eg det er viktig å understreka. Det er ikkje noko mål at ein skal læra matematikk eller andre fag gjennom skulesekken. Ikkje dermed sagt at kunstnarlege uttrykk for barn og unge ikkje skal kunna ta opp aktuelle tema. Kunsten kan vera eit fint utgangspunkt for drøftinga av viktige emne, minoritetsperspektivet er eitt av desse. Men det er grenser for kor mange av skulens mål ein skal fylla gjennom skulesekken. Essensen i skulesekken er kunstopplevinga. Skulesekken vart skipa for å sikra at alle barn får oppleva kunst som held høg kvalitet, og som er utført profesjonelt. Det er det viktigaste målet. Kunstnernes egne beskrivelser av kunsten Når kunstnere som har blitt tildelt prosjektstøtte, blir bedt om å beskrive hvilke prosjekter som hører inn under Kunstløftet samt beskrive sine egne kunstprosjekter, kjenner vi igjen begrepene fra utlysninger, formålsbeskrivelser og informanter knyttet til Kulturrådet. Også kunstnerne beskriver den relevante kunsten som overskridende, grensesprengende, utfordrende o.l. Dette er en interessant, om ikke svært betydningsfull, observasjon, som åpner for et par mulige tolkninger (som har relevans utover Kunstløftet). Den ene består i at (den modernistiske) diskursen knyttet til kunst som nyskapende er så dominerende at den også er internalisert av kunstnerne selv, og at de beskriver og vurderer sitt eget kunstneriske virke innenfor et slikt begrepsapparat. En smalere fortolkning innenfor det samme kan være at Kulturrådets bruk av slike begreper, både i programerklæringer og i forvaltning av støtteordninger, medfører at kunstnere med nødvendighet forholder seg til de samme begrepene. En kunstner oppfatter det slik at Kunstløftet støtter prosjekter som «ikke er tradisjonelle … som gjerne vil lete frem noe annet, som gjerne vil møte noen i en annen type arena, eller som vil bygge opp noe som ikke fins». En annen kunstner beskriver sitt prosjekt som et grenseoverskridende, crossover-prosjekt, hvor blandingen av uttrykk og formidlingsformer var svært viktig. Samtidig uttrykker flere av kunstnerne en oppfatning av at det nyskapende elementet også ligger utenfor kunstuttrykket i seg selv – at det fokuseres på nye arenaer, nye former for formidling og en nyorientering i forhold til målgruppen. En kunstner sier for eksempel at hun gjennom Kunstløftet føler at det kunstpedagogiske har blitt satt i fokus på en ny måte: Jeg føler at jeg gjennom Kunstløftet har fått synliggjort en type arbeid som jeg har jobbet med i det skjulte med egne midler. Det har vært mange år, der kunstpedagogisk arbeid, det har ikke vært godt nok, eller det har ikke vært interessant, det er kunstnerens egenproduksjon som har vært interessant. Og det at nå kunstpedagogen blir interessant, det åpner nye veier. Samme kunstner legger også vekt på et tett samarbeid med barna i arbeidet med kunsten, og at Kunstløftets midler har åpnet for et slikt arbeid: Vi ser på barna som kollegaer i en kreativ prosess, og vi inviterer dem til å skape små historier sammen med oss. [Jeg] ønsker at barna skal få lov til å være sammen med oss, og fordype seg. Og det er ikke alltid lett å få til, men det er nettopp det som Kunstløftets midler har gjort det mulig å få til. 14 Hentet fra http://www.kunstløftet.no/artikler10/211210_IH_kvalitetsmedviten.php (lesedato 10.04.2011). KAPITTEL 6 – BESKRIVELSER OG VURDERINGER AV KUNSTEN 47
En lignende forståelse av forholdet mellom eget prosjekt og Kunstløftets midler finner vi hos en annen kunstner, som sier at prosjektet «prøver å sprenge grenser for kunstmøter for eller med barn og unge», og at det nettopp derfor passet inn i Kunstløftet. En problemstilling som det er verdt å nevne i denne sammenhengen, er hvordan det kan utvikles en samforståelse mellom Kulturrådets og kunstnernes måte å beskrive kunst på. Mellom de som forvalter støtte og de som søker om støtte, vil det trolig være et gjensidig forhold, hvor man utvikler en form for felles diskurs. Kunstnerne vil nødvendigvis forsøke å beskrive kunsten sin slik at den faller inn under de relevante ordningene. Dersom det etterspørres grenseoverskridende kunst, vil kunstnere beskrive kunsten sin som grenseoverskridende osv. Det stilles nokså høye krav til kunstnerne om evnen til å formulere intensjoner med og beskrivelser av den kunsten som det søkes om støtte til. Anmeldelser og omtale av Kunstløftet-prosjekter Kunsten og prosjektene i Kunstløftet er som alle andre kulturprodukter underlagt det begrensede oppmerksomhetsregime som utgjøres av mediene i sine varierende avskygninger. Medienes ulike kanaler for informasjonsformidling er svært vesentlige for både formidlingen av informasjon om hvilke tilbud som finnes, for formidlingen av vurderingen av de ulike kulturuttrykkene, og dermed også for hvilket allment bilde som skapes av disse uttrykkene. Som en kunstner sier: «Det er klart at vi er veldig avhengig av media for å få forestillingene kjent, ut, at de blir kritisert og drøftet og problematisert gjennom medias interesse.» Det er en ikke uvanlig kritikk mot dominerende massemedier at det gis for liten plass til ikke-kommersiell kultur og til kultur som går noe på siden av en populærkulturell hovedstrøm. En mer spesifikk form for kritikk som blir synliggjort med jevne mellomrom, er den begrensede plassen som gis til omtaler og kritikk av kunst som er rettet mot barn. Flere av kunstnerne er enig i en slik virkelighetsbeskrivelse, særlig målt opp mot den omtalen og oppmerksomheten som har blitt deres egne prosjekter til del. En kunstner sier generelt at hvis barn er med, kan det hende at de får mer oppmerksomhet, for da er de liksom flinke og søte og håpefulle. Men hvis det er for barn, så kan det være vanskeligere. 48 GI MEG EN K En annen kunstner mener den lille presseomtalen som finnes, bare handler om det som foregår i Oslo, og at kunsten som formidles innenfor Den kulturelle skolesekken, er hemmelig og skjult: DKS er en hemmelig garde av hundrevis av kunstnere som får veldig liten oppmerksomhet i pressen. Vi spiller for hundretusenvis av barn i DKS hvis vi er på er på den arenaen, og det er meget sjelden at det dukker opp en avis, og i hvert fall en hovedstadsavis, på disse forestillingene. Så det å få økt kunnskapen og informasjon ut til media, synes jeg er kjempeviktig. For å vurdere det generelle inntrykket av hvordan og i hvilken grad prosjekter blir omtalt, har vi gjennomført en kort gjennomgang av hvilken medieomtale noen utvalgte prosjekter har fått. Vi har valgt ut tre eksempelprosjekter fra hvert av prosjektårene 2008, 2009 og to fra 2010. Prosjektene for 2008 er scenekunstforestillingene Seksuell empati, Ung, ny og naken i helvetesdrittbygda, og konsertforestillingen Tusen millioner stjerner og en venn. For 2009 er prosjektene scenekunstforestillingene And, døden og tulipanen og En stein er en bit av jordkloden, samt foto- og utstillingsprosjektet Se meg! Fra 2010 er de aktuelle prosjektene kunstutstillingen Uten ramme; nye rom og konsertprogrammet Hva kommer nå? Alle de utvalgte prosjektene har vært blant prosjektene med størst støttebeløp i det aktuelle året (300 000 kr eller mer) og er valgt ut for å kunne se nærmere på prosjekter med et høyt ambisjonsnivå og en viss størrelse. Det er følgende metodiske forbehold som bør tas for denne lille delundersøkelsen: Den baserer seg på søk i databasen A-tekst. Denne basen dekker blant annet 84 norske papiraviser og -tidsskrifter og en rekke nettsider. Dette inkluderer en lang rekke lokale og regionalt baserte aviser, i tillegg til de store hovedstadsavisene. Med andre ord dekker denne databasen en vesentlig del av den norske medieoffentligheten. Dermed er det dekning for å hevde at den gir et relativt representativt inntrykk av hvilken medieomtale et gitt prosjekt har fått. Som søketerm har vi benyttet ulike versjoner av prosjektets tittel. Det må imidlertid tas et lite forbehold for endring av prosjekttittel, feilstaving i medieoppslagene m.m. Vi tror likevel at gjennomgangen gir et informativt bilde både av omfanget og av typen omtale disse prosjektene har fått. Seksuell empati: Denne forestillingen ble registrert med fire oppslag og én anmeldelse:
Page 2 and 3: OLE MARIUS HYLLAND, BÅRD KLEPPE OG
Page 4: [start forord] Norsk kulturråd utl
Page 7 and 8: Kulturmeglernes gjennomgang av nett
Page 9 and 10: Man Made, Youngstorget - en del av
Page 11 and 12: har blitt stilt ulike typer spørsm
Page 13 and 14: inger av noen enkeltprosjekter ut f
Page 15 and 16: og unge som en oppsplitting av diss
Page 17 and 18: inger av slike prosjekter. Det har
Page 19 and 20: Det er samtidig enkelte trekk som t
Page 21 and 22: som mange mener god kunst skal gi m
Page 23 and 24: ikke er det, blant annet fordi man
Page 25 and 26: iske tiltak. Det gis videre priorit
Page 27 and 28: i Den kulturelle skolesekken. Som v
Page 29 and 30: Tabell 1: Tildelinger i 2008 på ov
Page 31 and 32: Arbeidsgruppen for Kunstløftet lev
Page 33 and 34: typer av prosjekter som etterlyses:
Page 35 and 36: stillingen fra prosjektlederen og u
Page 37 and 38: som mennesker og ikke som barn og u
Page 39 and 40: [start kap] I dette kapittelet pres
Page 41 and 42: Tabell 4: Oversikt over søknader o
Page 43 and 44: Tabell 6: Oversikt over søkere og
Page 45 and 46: [start kap] 44 GI MEG EN K KAPITTEL
Page 47: nettopp dette målet. Innenfor felt
Page 51 and 52: empati i Klassekampen og en helside
Page 53 and 54: legger vekt på de estetiske og kun
Page 55 and 56: Etter hvert har ambisjonene om slik
Page 57 and 58: Kunstløftet, tekstproduksjon og te
Page 59 and 60: tidig finner man kuratoraktige pres
Page 61 and 62: To andre kunstnere har erfaring med
Page 63 and 64: • Et annet medlem av utvalget men
Page 65 and 66: [start kap] 64 GI MEG EN K KAPITTEL
Page 67 and 68: talende tegn på den makt og gjenno
Page 69 and 70: Kunstløftet er ikke et prosjekt so
Page 71 and 72: sjekt. Det er likevel en del som ty
Page 73 and 74: Man Made, Youngstorget - en del av
Page 75 and 76: Det kan argumenteres for at feltet
Page 77 and 78: • Kunstløftets organisering, som
Page 79 and 80: [start reglitt] Aslaksen, E.K., J.S
Page 81 and 82: Dette vedlegget består av de anmel
Page 83 and 84: oppløses en fysisk objektkarakter.
Page 85 and 86: det er definitivt det siste som er
Page 87 and 88: åde villsvin og villsvinbarn, og d
Page 89 and 90: intuitivt, fordi han har en innenfr
Page 91 and 92: og forslag til korrigeringer ut fra
Page 93 and 94: Den siden hvor kunstneren presenter

Gi meg en K - Se Kunst i Nord-Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?