Gi meg en K - Se Kunst i Nord-Norge

Denne tilrådingen gikk rådsmøtet imot, med den
begrunnelse at midler fra Norsk kulturfond ikke
skal fordeles til institusjoner som får støtte fra Kulturdepartementet.
Det samme skjedde i november
2009, da utvalget tilrådde å gi støtte til et prosjekt
fra Barneombudet. Rådsmøtet fulgte ikke opp
denne tilrådingen.
Det går altså en treleddet behandling av prosjektsøknadene
fra prosjektleder/administrasjon via
fagutvalg til rådsmøtet. At det i overgangen fra første
til andre og fra andre til tredje ledd i denne kjeden
er relativt få vesentlige endringer i innstillinger, kan
fortolkes på flere måter. Det vil for det første si at det
ligger stor definisjonsmakt hos prosjektlederen, men
det kan nødvendigvis også bety at det finnes en samforståelse
mellom disse tre nivåene av hva som
utgjør den støtteverdige kunsten. Samtidig er det
viktig at det i det hele tatt finnes eksempler på
uenighet om tildelinger, fordi det bidrar til å gi legitimitet
til hele ordningen med fagutvalg. Dersom
det var slik at både fagutvalg og rådsmøter kun videreekspederte
de faglige vurderingene til Norsk kulturråds
administrasjon, ville det vært lett å kritisere
to av nivåene for kun å være sandpåstrøingsorganer.
Tildeling og rapportering
De siste leddene i den formelle saksbehandlingen i
Kunstløftet er, i likhet med hvordan øvrige deler av
tilskuddsordningene administreres i Norsk kulturråd,
brev om tildeling eller avslag, samt rapportering.
Prosjektene som mottar støtte, blir bedt om å
rapportere med materiale, både skriftlig materiale og
bildemateriale, som blant annet benyttes til å synliggjøre
prosjektene på Kunstløftets nettsider. Under
overskriften Prosjekter presenteres støttede og fullførte
prosjekter. Det er imidlertid ikke alle de innvilgede
prosjektene som blir presentert her. Pr. mars
2011 er det kun prosjekter fra tildelingsrundene i
2008 og 2009 som presenteres, og flere av de innvilgede
prosjektene disse to første årene er ikke inkludert
i denne presentasjonen. En rekke av prosjektpresentasjonene
er i tillegg rene prosjektbeskrivelser,
og ikke rapporter som er skrevet etter fullføring,
med de erfaringer og resultater det kunne være
naturlig å inkludere i slike rapporter.
De presentasjonene av finansierte prosjekter som
finnes på kunstloftet.no, gir (trolig) ikke noe endelig
bilde av hvordan prosjektene rapporteres. Alle gjennomførte
prosjekter avkreves rapport med hensyn
til både bruk av midlene og kunstneriske resultater
og/eller gjennomføring av prosjektet.
Fra kunstnernes side oppleves det ikke som det er
sterke føringer fra Kunstløftets side tilknyttet de
midlene som bevilges. En kunstner sier det slik,
både om føringene i Kunstløftet spesielt og om
føringer i sammenlignbare støtteordninger:
Jeg opplever vel at det er lite føringer som blir gitt. Jeg opplever
at man søker, og så får man eller så får man ikke. Jeg
kan ikke si at jeg opplever at det er noe spesielt sterke føringer
som blir uttrykt, utover hvorvidt man får ja eller nei.
Mål og ambisjoner
Den avsluttende delen av dette kapittelet dreier seg
om de mål og ambisjoner som er satt opp for Kunstløftet.
Det er flere kilder til formulering av disse
målene. Noen mål er satt opp i Kunstløftets utlysningstekster
og offentlige informasjon, særlig slik
den er formidlet gjennom Kunstløftets og Kulturrådets
nettsider. Vi har også bedt våre informanter
beskrive hvordan de oppfatter formålet med Kunstløftet.
Det finnes også nokså konkret formulerte mål
i de (interne) årsrapportene som Kunstløftet har
produsert til bruk i Norsk kulturråd.
Som tidligere beskrevet er det særlig det følgende
målet som settes opp på nettside og i utlysningstekst:
«heve kvaliteten på, anerkjennelse og interesse
for kunst for barn og unge». Videre beskrives arbeidet
for å nå dette målet som et arbeid langs tre
«handlingsforløp»: prosjektmidler, samlende kommunikasjon
(nettside m.m.) og mønstringer (seminarer,
nettverksmøter).
Når informantene får spørsmål om hvordan de
forstår hovedmålene med Kunstløftet, er det i overveiende
grad varianter over de målene som er satt
opp i den offentlige informasjonen, de refererer til.
Det tyder på at det er en stor grad av samforståelse
mellom prosjektet og aktører som på en eller annen
måte har en tilknytning til Kunstløftet, enten denne
er gjennom arbeid for Kulturrådet, gjennom kunstnerisk
virksomhet eller gjennom tilgrensende former
for kulturarbeid. Vi skal gjengi noen eksempler
på hvordan målene blir forstått.
Et medlem av fagutvalg for barn og unge sier:
Det [Kunstløftet] bør føre til at det blir mer interesse fra det
profesjonelle kunstfelt til å arbeide med barn og unge også i
forskjellige kontekster, sett i forhold til DKS, hvor det er
skolen og kunst i skolen. [Og] [l]øfte refleksjonsnivået
rundt hvordan man lager kunst for barn og unge. Å tenke
på hvordan man aktivt kan involvere denne målgruppen,
35