Gi meg en K - Se Kunst i Nord-Norge

More documents

Recommendations

Info

Hva kommer nå, med Eldbjørg Raknes. Vossajazz. Anmeldt i vedlegget. Foto: Per Finne. Oppsummering Kunstløftet ble initiert med utgangspunkt i et formulert behov: et behov for å heve både kvaliteten på og kompetansen om den kunsten som blir produsert for barn og unge. Både organiseringen, saksbehandling, utlysning og målformuleringer må ses i lys av en slik behovsformulering. Infrastrukturen i Kunstløftet er på en del områder parallell med øvrig forvaltning i Norsk kulturråd, men den skiller seg også ut på viktige områder. Det har blitt lagt vekt på selvstendighet, fleksibilitet og frihet i det organisatoriske, og det har blitt lagt vekt på en forankring både innenfor og utenfor kulturrådssystemet med hensyn til det faglige. Prosjektlederstillingen er svært sentral på begge disse to områdene, og er en stilling med et bredt mandat og stor innflytelse på implementeringen av prosjektet. Kunstløftets styringsgruppe representerer noe av forankringen innad i Kulturrådet, mens referansegruppen var intendert som en faglig dialogpartner med representanter for flere kunstuttrykk. Denne referansegruppen har etter hvert blitt mindre viktig og etter hvert avsluttet sin virksomhet. Den viktigste faglige dialogen foregår mellom prosjektlederen og Faglig utvalg for barne- og ungdomskultur. Det nåværende fagutvalget har klare meninger om og forventninger til Kunstløftet. Kunstløftets mål og ambisjoner tydeliggjøres i formålserklæringer, i utlysningstekster, i årsrapporter og i uttalelser fra informanter. Overveiende er de ulike formuleringene av Kunstløftets mål samstemte, hvilket tyder på en gjennomført samforståelse av hva Kunstløftet skal føre til. Samtidig er disse målene også utfordrende å konkretisere, utfordrende å nå og utfordrende å måle. Noen av de relevante kvantitative målene på Kunstløftets arbeid skal vi gjennomgå i det følgende kapittelet. KAPITTEL 4 – KUNSTLØFTET – ORGANISERING, AMBISJONER OG MÅL 37
[start kap] I dette kapittelet presenteres og kommenteres noen relevante tall knyttet til de konkrete søknadene til Kunstløftet. De spørsmålene som stilles, er disse: Hvor mange søknader har Kunstløftet mottatt og hvordan fordeler disse seg i forhold til kunstuttrykk og på søkerkategorier? Hvor stor prosent av søknadene er det som innvilges, og er det systematiske forskjeller mellom de ulike kunstuttrykkene? En annen faktor er hvordan Kunstløftets prosjektmidler dekker i forhold til den tradisjonelle dimensjonen sentrum–periferi. Hvordan fordeler søkerne seg geografisk? Avsetningen til barne- og ungdomskultur Midlene som brukes til Kunstløftet, er en del av avsetningen til barne- og ungdomskultur under Norsk kulturfond. I 2010 var avsetningen totalt på kr 15 780 000, mens den i 2009 var på kr 14 780 000. 10 Den følgende tabellen gir en oversikt over hvordan avsetningen til barne- og ungdomskultur har utviklet seg, samt over forholdet mellom tildelinger og samlet søknadssum. 11 Det ble avsatt 4 millioner kroner til Kunstløftet i 2008. I 2009 var avsetningen til Kunstløftet 6 millioner kroner, og i 2010 var beløpet uendret – 6 millioner. Det var altså en svak økning i avsetningen til prosjektet fra første til andre prosjektår, og ingen endring fra andre til tredje år. For 2011 er det budsjettert med om lag 7 millioner kroner til Kunstløftet. 38 GI MEG EN K KAPITTEL 5 Kunstløftet i tall Tabell 2 : Avsetning og søknadssum, barne- og ungdomskultur, 2000–2009. År Samla søknadssum Samla avsetning Forholdet mellom tildelingar og søknadssum 2000 kr 10 628 095 kr 7 590 000 71,41 % 2001 kr 26 423 238 kr 8 075 000 30,56 % 2002 kr 41 725 426 kr 8 527 000 20,44 % 2003 kr 27 570 200 kr 8 681 000 31,49 % 2004 kr 18 554 401 kr 8 967 000 48,33 % 2005 kr 43 918 246 kr 7 454 820 16,97 % 2006 kr 32 895 642 kr 9 294 000 28,25 % 2007 kr 43 297 454 kr 11 294 000 26,08 % 2008 kr 49 090 187 kr 13 780 000 28,07 % 2009 kr 55 209 625 kr 14 780 000 26,77 % Søknader og søkere til Kunstløftet 2008 var Kunstløftets første operative år. Den første utlysningen av midler til prosjektet ble offentliggjort 11. februar. Dette året mottok Kunstløftet 84 søknader. Antall innvilgede søknader var 23. Dette gir en innvilgelsesprosent på 27. Tildelingssummene varierer nokså mye i størrelse – mellom 25 000 og 570 000. Gjennomsnittlig tildelingsbeløp var 173 913. I 2009 ble søknadsbehandlingen effektivisert gjennom bruk av et digitalt saksbehandlingssystem der søknader fortløpende kunne vurderes og kommenteres av utvalget. Bruken av dette systemet har også gjort det enklere å få en god oversikt over prosjekter, søknadssummer, behandling osv. Vi har derfor valgt å se litt grundigere på søknadene for årene 2009 og 2010. I 2009 kom det inn 156 søknader om midler til Kunstløftet, med en samlet søknadssum på 10 Frem til budsjettåret 2010 ble hovedfordelingen mellom de ulike avsetningene innenfor Norsk kulturfond foretatt av Kulturdepartementet. Fra og med budsjettåret 2011 er det Kulturrådet selv som foretar denne fordelingen (jf. Prop. 1 S (2010–2011)). 11 Tabellen er hentet fra nettsidene til Norsk kulturråd.
Page 2 and 3: OLE MARIUS HYLLAND, BÅRD KLEPPE OG
Page 4: [start forord] Norsk kulturråd utl
Page 7 and 8: Kulturmeglernes gjennomgang av nett
Page 9 and 10: Man Made, Youngstorget - en del av
Page 11 and 12: har blitt stilt ulike typer spørsm
Page 13 and 14: inger av noen enkeltprosjekter ut f
Page 15 and 16: og unge som en oppsplitting av diss
Page 17 and 18: inger av slike prosjekter. Det har
Page 19 and 20: Det er samtidig enkelte trekk som t
Page 21 and 22: som mange mener god kunst skal gi m
Page 23 and 24: ikke er det, blant annet fordi man
Page 25 and 26: iske tiltak. Det gis videre priorit
Page 27 and 28: i Den kulturelle skolesekken. Som v
Page 29 and 30: Tabell 1: Tildelinger i 2008 på ov
Page 31 and 32: Arbeidsgruppen for Kunstløftet lev
Page 33 and 34: typer av prosjekter som etterlyses:
Page 35 and 36: stillingen fra prosjektlederen og u
Page 37: som mennesker og ikke som barn og u
Page 41 and 42: Tabell 4: Oversikt over søknader o
Page 43 and 44: Tabell 6: Oversikt over søkere og
Page 45 and 46: [start kap] 44 GI MEG EN K KAPITTEL
Page 47 and 48: nettopp dette målet. Innenfor felt
Page 49 and 50: En lignende forståelse av forholde
Page 51 and 52: empati i Klassekampen og en helside
Page 53 and 54: legger vekt på de estetiske og kun
Page 55 and 56: Etter hvert har ambisjonene om slik
Page 57 and 58: Kunstløftet, tekstproduksjon og te
Page 59 and 60: tidig finner man kuratoraktige pres
Page 61 and 62: To andre kunstnere har erfaring med
Page 63 and 64: • Et annet medlem av utvalget men
Page 65 and 66: [start kap] 64 GI MEG EN K KAPITTEL
Page 67 and 68: talende tegn på den makt og gjenno
Page 69 and 70: Kunstløftet er ikke et prosjekt so
Page 71 and 72: sjekt. Det er likevel en del som ty
Page 73 and 74: Man Made, Youngstorget - en del av
Page 75 and 76: Det kan argumenteres for at feltet
Page 77 and 78: • Kunstløftets organisering, som
Page 79 and 80: [start reglitt] Aslaksen, E.K., J.S
Page 81 and 82: Dette vedlegget består av de anmel
Page 83 and 84: oppløses en fysisk objektkarakter.
Page 85 and 86: det er definitivt det siste som er
Page 87 and 88: åde villsvin og villsvinbarn, og d
Page 89 and 90:
intuitivt, fordi han har en innenfr
Page 91 and 92:
og forslag til korrigeringer ut fra
Page 93 and 94:
Den siden hvor kunstneren presenter
show all

Gi meg en K - Se Kunst i Nord-Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?