Gi meg en K - Se Kunst i Nord-Norge

[start kap]
64 GI MEG EN K
KAPITTEL 9
Ambisjoner, arbeid og resultater
For å få nærmere innblikk i hvordan arbeidet med å
realisere de ulike målsettingene har foregått, går vi i
dette kapittelet inn på sentrale sider ved Kunstløftets
arbeid. Det gjelder særlig prosjektlederens rolle, fagutvalgets
rolle, samspillet mellom de ulike aktørene
innenfor Kulturrådet, samt det utadrettede arbeidet.
Videre går vi også igjennom ulike vurderinger av
dette arbeidet og av Kunstløftet spesielt, slik det oppfattes
av de eksterne informantene i evalueringen.
Den siste delen av kapittelet dreier seg om hvordan
Kunstløftets resultater kan settes i forhold til
arbeidet og de nevnte ambisjonene. Her inkluderes
også noen refleksjoner over hvordan kvalitative
resultater kan eller bør måles.
Prosjektleders rolle og betydning
Kunstløftet har en arbeids- og organiseringsform
hvor prosjektlederens rolle er svært viktig. Prosjektlederen
har et betydelig handlingsrom og frihet til å
utvikle prosjektet slik han ønsker det. Det er en
løpende dialog med en styringsgruppe som representerer
den interne forankringen, og et fagutvalg
som innstiller og stort sett avgjør fordelingen av prosjektmidlene,
men praksis viser at prosjektlederen
har stor gjennomslagskraft for ideer og initiativ i forhold
til disse øvrige nivåene.
Hvordan oppfattes så prosjektlederrollen av de
ulike aktørene med tilknytning til eller erfaring fra
Kunstløftet? Det er flere av kunstnerne som uttaler
seg positivt om prosjektlederens rolle i arbeidet med
Kunstløftet. En av kunstnerne sier følgende om
samarbeidet med prosjektlederen:
Det har vært veldig positivt, de møtene eller samtalene og de
henvendelsene jeg har fått fra han. […] [D]et jeg også synes har
vært fint med det, er at etter hvert kjenner han, kjenner til meg
som kunstner, meg og mine konstellasjoner, så han har en slags
kjennskap til det man driver med, og det kjennes ålreit, å bli
møtt av en person. Når man får henvendelser, at det ikke bare
er et apparat, men at det er en person, det synes jeg er [bra].
En annen kunstner uttaler seg også positivt om dialogen
med prosjektleder i etterkant av et avslag på en
søknad: «Da har vi blitt møtt veldig ordentlig av
prosjektlederen.»
Samtidig er det også flere av kunstnerne som
påpeker som et mulig problem at prosjektlederen i
så vidt stor grad preger forvaltningen av Kunstløftet
og prosjektmidlene. Denne vurderingen er imidlertid
ikke entydig. Én og samme kunstner sier for
eksempel både at prosjektlederen har preget prosjektet
i stor grad, og at denne posisjonen dermed bør
tidsbegrenses, samtidig som han sier at «Jeg tror ikke
det er noe negativt ved det, for det kan man få
skarpe og tydelige ting ut av» og «Men jeg tror på at
det kan være noe spennende ved det, personer som
får sette litt sånn fingeravtrykk på hva som skjer».
Også andre har oppfattet forholdet mellom prosjektet
og prosjektlederen som tett:
Det oppleves ennå tydeligere, for det er et veldig tydelig prosjekt
for han, han er ennå tydeligere en leder for Kunstløftet,
enn jeg opplever de scenekunstkonsulentene.
En av de ansatte i Kulturrådet er også positiv til den
rollen prosjektleder har, blant annet gjennom å være
til stede «på huset»:
Jeg synes det er utrolig bra at prosjektlederen sitter her på
huset og har kontakt med alle deler av Kulturrådets arbeid.
Dette er ingen selvfølge, alle tidligere prosjektledere på
barne- og ungdomskultur har måttet sitte andre steder.
Samtidig oppfattes også denne rollen som svært
selvstendig av andre ansatte i Kulturrådet. Et begrep
som brukes både av flere informanter og av prosjekt-