Gi meg en K - Se Kunst i Nord-Norge

More documents

Recommendations

Info

Rørosgaard, U.T. 2006. Oppdagelse og oppdragelse. Den kulturelle skolesekken sett i lys av dannelsesbegrepet. Hovedoppgave i Teatervitenskap, Universitetet i Bergen. Røyseng, S. 2007. Den gode, hellige og disiplinerte kunsten. Forestillinger om kunstens autonomi i kulturpolitikk og kunstledelse. Avhandling for dr.polit.-graden. Telemarksforsking. Bø. Solhjell, D. 1995. Kunst-Norge. En sosiologisk studie av den norske kunstinstitusjonen. Universitetsforlaget. Oslo. St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida. Kulturdepartementet. Oslo. St.meld. nr. 38 (2002–2003) Den kulturelle skulesekken. Kultur- og kirkedepartementet. Olso. St.meld. nr. 39 (2002–2003) «Ei blot til Lyst»: om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen. Utdannings- og forskningsdepartementet. Oslo. St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Kultur- og kirkedepartementet. Oslo. Østberg, T. (red.). 2005. Barnet og kunsten. Norsk kulturråd. Oslo. Østenstad, I. 2003. Autonomiestetikk: Litteraturvitenskapens norm. Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift 02/2003. Aase, T.H. & E. Fossåskaret. 2007. Skapte virkeligheter. Kvalitativt orientert metode. Universitetsforlaget. Oslo. REFERANSER 79
Dette vedlegget består av de anmeldelser og vurderinger som er gjennomført av de tre kommentatorene som er leid inn i dette evalueringsprosjektet: Line Ulekleiv, Tori Skrede og Arne Marius Samuelsen. Disse kommentatorene har stått fritt til å utforme sine vurderinger, og disse er ikke redigert eller endret av Telemarksforsking. Anmeldelse av Sansenes rike Line Ulekleiv Demokratisk sansning Sansenes rike var tittelen på det mest interaktive innslaget i årets utgave av Oslo Arkitekturtriennale – fysiske bygge- og kunstinstallasjoner for romlige opplevelser i det stadig mer aktualiserte offentlige rommet. Årets triennale hadde Bjarne Ringstad som kurator, og tittelen MAN MADE. Den gikk i år av stabelen fra 22. september til 3. oktober, og var den fjerde i sitt slag. Triennalen, med direkte utspring i fjorårets regjeringsmelding om arkitekturpolitikk, ønsket å reise politiske problemstillinger som hvilken arkitektur vi egentlig ønsker oss som rammen rundt vårt liv. Sansenes rike ble definert som et av triennalens viktigste innslag. Tittelen på dette prosjektet kan uten bedre vitende oppfattes som en referanse til Nagisa Oshimas sagnomsuste erotiske film av samme tittel fra 1976. Denne filmen har på sett og vis representert en utfordrende og risikabel kultur; blant annet ble den avvist av Filmtilsynet i 1998. Arkitekturinstallasjonen Sansenes rike spiller definitivt på andre og mindre provoserende strenger – pedagogiske og instruktive fremfor sensuelt ekspanderende. Kunstnerne Christian Sunde og Vibeke Jensen, i samarbeid med arkitekt- og landskapsarkitektstudenter fra Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, 80 GI MEG EN K Vedlegg: Anmeldelser Universitetet for Miljø- og Biovitenskap og Bergen Arkitektskole sto bak prosjektets planlegging og rigging. I sannhet et kollektivt prosjekt, med andre ord. Publikum, med hovedvekt på barn og unge, ble i løpet av en liten uke i september forsøkt trukket inn i en sansende og taktil sfære i form av konstruerte bygningselementer på Youngstorget, en av de sentrale plassene i Oslo. Utover den romslige plassen var det plassert forskjellige stasjoner eller noder, med et basalt rammeverk stort sett strukket med tekstiler i forskjellige farger og mønstre. Dermed oppsto små rom man kunne gå inn i, ofte som små, spisse tipier, og disse fikk karakter etter forskjellige objekter og materielle innslag. Her var speileffekter, belger og rør man kunne spille på, hengende tekstiler som rørte seg i vinden, en haug med kosebamser, gressflekker og en uro av bestikk. Sansenes rike ble omtalt både som utstilling og opplevelsestilbud i presentasjonen av triennalen. I så måte kan man si at prosjektet plasserer seg et litt diffust sted mellom skjematisk og spesialisert arkitekturutstilling, med egne interne spilleregler for et allerede interessert publikum, og en mer inkluderende og åpen deltagelse. For de fleste vil dette installasjonslandskapet fortone seg som noe man tilfeldigvis finner i byrommet, som man velger å forholde seg til eller raskt passere. Kunsten knytter stadig tettere relasjoner til en såkalt opplevelsesøkonomi. Vi har i de siste årene sett en rekke utstillinger som vektlegger kunst som orienterer seg rundt betrakterens persepsjon og fysiske innlemmelse. Dette faktum fremstår som én av flere undertekster her. I formidlingen av Sansenes rike ble den sansende aktiviteten som fullgod kvalitet i seg selv vektlagt: Alt som ble bygd, hadde som funksjon å bli tatt på, klatret på, løftet på og krøpet inn i. Denne basale sansningen som mål og middel kan kanskje fremstå som et litt enkelt grep, samtidig som
Page 2 and 3:
OLE MARIUS HYLLAND, BÅRD KLEPPE OG
Page 4:
[start forord] Norsk kulturråd utl
Page 7 and 8:
Kulturmeglernes gjennomgang av nett
Page 9 and 10:
Man Made, Youngstorget - en del av
Page 11 and 12:
har blitt stilt ulike typer spørsm
Page 13 and 14:
inger av noen enkeltprosjekter ut f
Page 15 and 16:
og unge som en oppsplitting av diss
Page 17 and 18:
inger av slike prosjekter. Det har
Page 19 and 20:
Det er samtidig enkelte trekk som t
Page 21 and 22:
som mange mener god kunst skal gi m
Page 23 and 24:
ikke er det, blant annet fordi man
Page 25 and 26:
iske tiltak. Det gis videre priorit
Page 27 and 28:
i Den kulturelle skolesekken. Som v
Page 29 and 30: Tabell 1: Tildelinger i 2008 på ov
Page 31 and 32: Arbeidsgruppen for Kunstløftet lev
Page 33 and 34: typer av prosjekter som etterlyses:
Page 35 and 36: stillingen fra prosjektlederen og u
Page 37 and 38: som mennesker og ikke som barn og u
Page 39 and 40: [start kap] I dette kapittelet pres
Page 41 and 42: Tabell 4: Oversikt over søknader o
Page 43 and 44: Tabell 6: Oversikt over søkere og
Page 45 and 46: [start kap] 44 GI MEG EN K KAPITTEL
Page 47 and 48: nettopp dette målet. Innenfor felt
Page 49 and 50: En lignende forståelse av forholde
Page 51 and 52: empati i Klassekampen og en helside
Page 53 and 54: legger vekt på de estetiske og kun
Page 55 and 56: Etter hvert har ambisjonene om slik
Page 57 and 58: Kunstløftet, tekstproduksjon og te
Page 59 and 60: tidig finner man kuratoraktige pres
Page 61 and 62: To andre kunstnere har erfaring med
Page 63 and 64: • Et annet medlem av utvalget men
Page 65 and 66: [start kap] 64 GI MEG EN K KAPITTEL
Page 67 and 68: talende tegn på den makt og gjenno
Page 69 and 70: Kunstløftet er ikke et prosjekt so
Page 71 and 72: sjekt. Det er likevel en del som ty
Page 73 and 74: Man Made, Youngstorget - en del av
Page 75 and 76: Det kan argumenteres for at feltet
Page 77 and 78: • Kunstløftets organisering, som
Page 79: [start reglitt] Aslaksen, E.K., J.S
Page 83 and 84: oppløses en fysisk objektkarakter.
Page 85 and 86: det er definitivt det siste som er
Page 87 and 88: åde villsvin og villsvinbarn, og d
Page 89 and 90: intuitivt, fordi han har en innenfr
Page 91 and 92: og forslag til korrigeringer ut fra
Page 93 and 94: Den siden hvor kunstneren presenter
show all

Gi meg en K - Se Kunst i Nord-Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?