Juristkontakt 5 • 2010

More documents

Recommendations

Info

Lovbasert arbeidsplass Begge direktørene i Brønnøysundregistrene har vært jurister. – Topplederjobben krever ikke i seg selv jus, men det er jo en fordel med jus fordi vi springer ut av en veldig juridisk oppdragsgiver, sier Erik Fossum, direktør for Brønnøysundregistrene. Selv om Fossum ikke opplever at han bruker juristen i seg i den daglige ledelsen, er han glad for å ha det som bakgrunn ved en så lovbasert arbeidsplass. – Jus er jo Norges høyeste allmennutdanning. Også hans forgjenger i jobben var jurist. – Direktørjobben innebærer mye forvaltning og ledelse og mindre jus. I en så stor organisasjon med gode jurister lar man heller juristene stå for den juridiske jobben, sier han. Men selv var han som han kaller det «skikkelig jurist» i én viktig fase av direktørjobben. Det var i 1993, da han forfattet det meste av stortings- 10 Juristkontakt 5 • 2010 Jurist Erik Fossum er direktør på Brønnøysundregisteret og har skrevet store deler av Enhetsregisterloven. Han er stolt av at altinn skal stilles ut på verdensutstillingen i shanghai. proposisjonen som siden ble enhetsregisterloven. Loven dannet grunnlaget for registeret i dag. ” gjelder registerdrift – Med den loven, og måten vi har utviklet registeret på etterpå, fikk vi til det mange andre land ikke har klart og mange har ønsket å kopiere; ett samlet sentralt register. Fordelen er at informasjonen kan fordeles ut igjen derfra, og dermed spare mange offentlige etater for arbeid og bedriftene for flere innleveringer, sier han. Altinn Han mener Brønnøysundregistrene gjør et viktig arbeid for å samordne næringslivets oppgaveplikter. – Oppgaveregisteret har oversikt over hvilke opplysninger de ulike registrene og etatene krever fra de næringsdrivende og sammenligner skjemaer de ulike etatene sender ut, forklarer Fossum. Dersom to eller flere etater stiller de samme spørsmålene til samme Eget postnummer- og kontor Brønnøysundregistrene mottar så mye post at arbeidsplassen har sitt eget postnummer og eget postkontor med tre ansatte. Da Posten nedbemannet i Brønnøysund, fikk noen av de ansatte i stedet jobb på registerets eget postkontor. Der er det nemlig behov for sortering. I gjennomsnitt mottar postnummer 8910; som er helt eget for registeret, rundt tjue kasser med post hver dag. Rekorddagen hittil, var tirsdag 27. desember 2005, da postkontoret mottok 50 kasser med post på én dag. Hver morgen skal post åpnes, sorteres og scannes. For å få unna all jobben Brønnøysundregistrene er i verdenseliten når det har noen av saksbehandlerne rullerende vakter i poståpningsrommet. Selv om det meste av posten scannes inn, er det et unntak for tinglysningene. De må mikrofilmes. – Er ikke det gammel teknologi? – Jo, men det står i tinglysningforskriftens paragraf 19 at vi skal mikrofilme alt som kommer inn. Vi har mikrofilmet alt innkommende materiale siden 1982. Vi prøvde oss overfor Justisdepartementet for å høre om det var greit å scanne, i stedet for å mikrofilme, men det var blankt avslag. I så fall måtte vi både scanne og mikrofilme, sier Dag Inge Mjelde.
typer bedrifter, skal etatene samarbeide om å spørre bare én gang, Dette prinsippet, gjennomført med internett og IT, ble til tjenesten Altinn. no, som åpnet i desember 2003. 14. juni i år lanseres Altinns generasjon to. – Ingen andre land har et Altinn. Brønnøysundregistrene er i verdenseliten når det gjelder registerdrift, hevder Fossum. – Hvem fant på navnet «Alt-Inn»? – systemet overlever en krig Med et så stort register samlet på ett sted, blir konsekvensene store for norsk næringskiv og forvaltning hvis systemet skulle svikte. Uten Brønnøysund stopper Norge. Det får i alle fall problemer. Hele Norge er direkte eller indirekte avhengige av to datamaskinrom i Brønnøysund. Nylig ble registrene oppgradert sikkerhetsmessig til nasjonal kritisk infrastruktur. – Hva hvis noe skjer med Brønnøysund, fysisk? – Vi har en omfattende beredskapsplan. For det første er datasystemene og maskinene hvor informasjonen er lagret, svært godt sikret som de er. Skulle vi oppleve strømkutt har vi nødaggregater. I tilfelle en større ødeleggelse ved brann eller krig, hvor alt her ved hovedkontoret blir jevnet med jorden, så vil vårt andre maskinrom ta over. Hvor det befinner seg vil jeg ikke oppgi, men vi har planer selv for det verste scenariet, sier direktør for Brønnøysundregistrene, Erik Fossum til Juristkontakt. Det ble ikke streik i år, men muligheten ga direktøren og ledelsen en skikkelig støkk. – Forrige streik var da AF tok ut 30 stykker til streik for mange år siden. Resten av året slet registrene med restanse, forklarer Fossum. «ingen vil bosette seg der» Justisdepartementet trodde ikke at jurister ville flytte til Brønnøysund for å jobbe ved et register. I dag er det 21 jurister ved Brønnøysundregistrene. I 1979 var det bare én. I 1984 var det bare en håndfull. – I 1984 sa Justisdepartement at vi nok kunne glemme å få flere jurister enn vi alt hadde. For det var vel ingen jurister som ville bosette seg i Brønnøysund? Det forteller juristene som har vært ved registeret siden starten. Men der tok Justisdepartementet åpenbart feil. Og flere jurister kan det bli fremover. – Det kommer faktisk fra Alternativ innrapportering. Vi tenkte på å endre det, for det er jo ikke bare informasjon inn, men også ut. Men nå har jo navnet festet seg og blitt et velkjent begrep. Fossum har vært med fra starten da registrene ble egen etat. – Vi startet virkelig fra scratch. Vi hadde ikke en gang skikkelige lokaler. Ledelsen var spredt i midlertidige – Det blir nok like stort behov for jurister fremover, om ikke mer, sier jurist Sverre Hovland som leder rådgiverstaben i næringsavdelingen. – For til tross for mer automatisering av saksbehandlingen, trengs det desto flere jurister for å utvikle og vedlikeholde et rettslig informasjonssystem som dekker alle våre 17 registre. Han sier registrene forholder seg til vel 120 lover og 90 forskrifter, etter juristenes egen opptelling. kontorer mens huseiers lager ble bygd om for å huse oss, forteller han. Da var fjellveggen utsikten fra kontoret hans. Nå er det havgapet som åpner seg over Brønnøysund. Men selv om utsikten har endret seg har entreprenørånden fra 1980-tallet holdt seg, mener Fossum; – Vi drev nybrottsarbeid da, og vi gjør det ennå. I dag er det enda flere prosesser som daglig går gjennom registrene, og langt flere enn 30 som kunne gått fra jobb på dagen i tilfelle arbeidskonflikt. 206 av registerets 550 ansatte var tatt ut til streik i første runde, over 300 i andre. – En streik her lammer ikke bare registeret, men alle selskapene som er avhengig av det. Det vil føre til at feil som rapporteres inn ikke blir rettet opp løpende, og fører til en enorm restanse når streiken er over, som er vanskelig å hente inn igjen, sier han. – Vi tåler bare et døgns nedetid, så er situasjonen uholdbar. De økonomiske konsekvensene i hele samfunnet blir fort enorme. Juristkontakt 5 • 2010 11
Page 1 and 2: JURIST k o n t a k t w w w . J u r
Page 3 and 4: Innhold 5 6 12 14 17 18 20 22 25 29
Page 5 and 6: Lave og høye forventninger Det har
Page 7 and 8: Brønnøysund er kjent for sine reg
Page 9: hold til en fusjon. I blant ber de
Page 13 and 14: Juristforbundet - Privat vil ikke e
Page 15 and 16: eiselivsjurist ” Før lavprissels
Page 17 and 18: Ferie: De fleste har fem uker Fem u
Page 19 and 20: til dommer bruk av kortere dommerko
Page 21 and 22: sektor utenfor oslo - Hvorfor er de
Page 23 and 24: kende at for eksempel politiet komm
Page 25 and 26: skal avsløre taxi-juks Jurist Chri
Page 27 and 28: eguleres, som for eksempel taksamet
Page 29 and 30: Han tar i mot i resepsjonen humpend
Page 31 and 32: det vi har vedtatt så langt. Jeg m
Page 33 and 34: spesialister Sakhalin - kontraktsfa
Page 35 and 36: kene, bekrefter Lone Grevy, nettver
Page 37 and 38: Forsiden på Hans Petter Gravers si
Page 39 and 40: gå i retten når det trengs. De fl
Page 41 and 42: Jurister som klager Nødrett er ogs
Page 43 and 44: Jusstudentenes Humanitæraksjon 201
Page 45 and 46: statlig lønnsoppgjør i havn Etter
Page 47 and 48: Magne Skram Hegerberg mener Juristk
Page 49 and 50: Taler Kjølstad om rettferdig i for
Page 51 and 52: Datalagringsdirektivet Hvis ikke da
Page 53 and 54: eks. i lys av EMK. Da blir målesto
Page 55 and 56: Fylkesnemndene for barnevern og sos
Page 57 and 58: Christin Bøsterud daglig leder Tax
Page 59 and 60: Med støtte fra Innovasjon Norge bl
Page 61 and 62:
Påtalemyndigheten Den høyere påt
Page 63 and 64:
Borgerud, Ragnhild, tingrettsdommer
Page 65 and 66:
Arbeidsrett for tillitsvalgte - på
Page 67 and 68:
Juristforbundet skap Arbeidsliv Med
show all

Juristkontakt 5 • 2010

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?