Juristkontakt 5 • 2010

More documents

Recommendations

Info

Siden sist «Er Norge en frihavn for krigsforbrytere?» Det var spørsmålet da røde kors inviterte til debatt. Mats Harlem Politioverbetjent i etterfors- kningsavdelingen for særskilte internasjonale forbrytelser i kRIPoS, kjærsti Helland, statssekretær i justisdepartementet og tidligere statsadvokat ved spesialembetet for krigsforbrytelser, Pål Lønseth, Balkan-professor ved Universitet i oslo, Svein Mønnesland og leder for folkerettsesjonen i Røde kors, Mads Harlem deltok. alle har vært sentrale under innføringen av lovendringene fra 2008 som har gjort de første internasjonale krigsforbrytersakene mulig i norge. Lønseth var aktor under den første saken, og Helland har etterforsket i sakene. – Det er tidkrevende, ressurskrevende etterforskning og komplisert jus. til tross for at vi har rekruttert erfarne etterforskere og jurister, har få spisskompetanse på feltet fra før. Hver sak og hvert land er nybrottsarbeid. Sakene er ofte gamle, vitnene er påvirket, noen emner er tabubelagte, myndighetene og rettsvesenene i andre land opererer annerledes enn norge og ikke minst er det en sterk etnisk konflikt, der det er vanskelig å vurdere objektivitet. og vitner som selv har blod på hendene kan bli sparsomme med opplysninger, sa Helland. – For retten er det en utfordring å forstå konteksten de påståtte overgrep skjer i. om det ikke er vanskelig nok for aktorat og politi som bruker etterforskningen til å forstå, så skal en domstol behandle dette på åtte uker, sa Lønseth, som mente sakene først og fremst bør påtales og dømmes i landene der krigsforbrytelser ble begått. Begges innlegg var et indirekte nei på spørsmålet om norge som en frihavn. Selv om Harlem og Mønnesland ga norge ros for innføringen av 2008-loven - og for å ha gått foran på flere punkter, blant annet ved å heve grensen for barnesoldatbegrepet fra 15 til 18 år – etterlyste Harlem anerkjennelse av at krigens rett skal gjelde i flere 12 Juristkontakt 5 • 2010 væpnede konflikter enn de mellom stater. Lønseth svarte på kritikk fra Mønnesland om at loven fort kan bli skuebrød, fordi foreldelsesfristen i mange saker er ti år, og etter 2010 er det få saker som ikke er foreldet. – Det stemmer at vi har en foreldelsesfrist, men for de forhold som hadde strafferamme over 15 år, så er foreldelsesfristen hele 25 år. Siden den regnes fra 2008 betyr det at vi kan etterforske saker tilbake til 1983. I saker der strafferammen er under 15 år, vil det bli et problem, men prioriteringen vil være slik at vi bare kan ta de alvorligste sakene uansett, sa Lønseth. til dette innvendte Harlem at norsk lov ikke er i samsvar med folkeretten og at folkeretten sier at statene ikke skal ha noen foreldelsesfrist for krigsforbrytersaker. Dette var Lønseth prinsipielt enig, men mente at både jusen rundt den tidligere straffeloven, Grunnloven og de europeiske menneskerettskonvensjonene hindret norge fra å fjerne all foreldelse, selv på visse typer alvorlige saker. Harlem kritiserte også bestemmelsene om å gjøre unntak for reglene i krig ved bruk av terror og terrorliknende handlinger. – I en internasjonal væpnet konflikt kan man ikke snakke om terror, men i konflikter ellers kan man snakke om terror. Da lager man politikk av et område som regulert av felles regler. Det er ikke min mening å legitimerer at taliban skal ha rett til å angripe norske soldater, men Røde kors mener at regler for krig også må gjelde for taliban, så vel som norge, sa Harlem. Røde kors og Røde halvmåne ønsker tilgang til begge sider i en væpnet konflikt. – Respekterer taliban regelverket? nei, de bryter det. Men de overholder det også. Ellers ville ikke Røde kors fått tilgang på taliban-sykehus i afghanistan, sa Harlem. På dette svarte Lønseth at det ligger det mange uavklarte rettslige spørsmål der. – Men prinsipielt mener jeg at når en organisasjon jobber systematisk med regelbrudd, da mener jeg at man må begynne å se på terrorbestemmelsene. Lagdommer vant nynorskpris Lagdommer asbjørn nes Hansen i agderlagmannsrett har fått Juristmållagets pris for 2009. Prisen går til jurister som har jobbet aktivt for å utvikle nynorsk innenfor jusfeltet. – nes Hansen har vært et forbilde for dommere og andre jurister som ønsker å skrive nynorsk jus. Høyesterettsdommer og forfatter av den nynorske juridiske ordlisten, karl arne Utgård, er blant dem som har brukt dommene fra nes Hansen og søkt råd hos ham, skriver Mållaget på sin hjemmeside om grunnlaget for tildelingen. Hansen har vært dommer i agder siden 1989 og brukt nynorsk i embetet siden da. I fjor fikk jusprofessor kåre Lilleholt Juristmållagets pris, som har vært utdelt siden 2006. Bedriftsjuristenes første årsmøte Bedriftsjuristene, bedriftsjuristenes egen forening under Juristforbundet – Privat, hadde sitt første årsmøte 10. mai, og styret består av Erik normann Warberg (leder), Lillann Bugge, Gjertrud S. Helland, Cecilie kjelland og knut B. kjøsnes. Varamedlemmer er Frode P. Ettesvoll og thomas Zandjani. Bedriftsjuristene arrangerte samtidig en temakveld om samfunnsansvar.
Juristforbundet – Privat vil ikke endre arbeidstidsregler i etterkant av arbeidstilsynets tilsyn av advokatbransjen, mener advokatforeningen at arbeidstidsreglene må endres for å gi ”større fleksibilitet enn dagens regelverk gir”. Juristforbundet – Privat ser ikke behov for lovendring. – uforståelig at advokatforeningen allerede nå varsler at de ønsker en endring av lovens arbeidstidsbestemmelser. Først når firmaene har praktisert loven over noe tid, vil man kunne ha grunnlag for å vurdere behovet for lovendring, sier Henry tengelsen. arbeidstilsynet har i vår avsluttet de siste sakene etter tilsynene hos flere advokatfirmaer vedrørende overholdelse av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Firmaene som ble gitt pålegg har akseptert og innrettet seg etter påleggene, opplyste arbeidstilsynet til Juristkontakt tidligere i år. Men advokatforeningen varsler at foreningen nå vil jobbe for å endre regelverket. – Spørsmålet er om regelverket er egnet for kunnskapsvirksomheter. Det er jo en politisk debatt, sier generalsekretær Merete Smith i advokatforeningen til advokatbladet. – Vi er klar over at det ikke er politisk vilje til å foreta noen endringer nå. Men vi mener likevel at det er behov for enkelte endringer for kunnskapsbransjene. Vi har tatt kontakt med andre bransjer, og advokatforeningen vil følge opp for å se om det er mulig å få til en regelendring som gir noe større fleksibilitet enn dagens regelverk gir, sier Merete Smith. Leder av Juristforbundet – Privat, Henry tengelsen, er ikke enig i at det trengs en slik endring nå. – tilsynene, og debatten i kjølevannet av disse, viste at advokatbransjen i en årrekke hadde neglisjert lovens bestemmelser. Firmaene som ble gitt pålegg, har akseptert og gitt utrykk for at det er mulig å praktisere lovens arbeidstidsbestemmelser. Vi tror at tilsynene har medført en holdningsendring i advokatbransjen og at man innretter seg etter loven. Det er derfor viktig at loven får virke i advokatfirmaene. Vi forventer også at arbeidstilsynet fortsatt vil ha et øye til bransjen, for å se om loven også følges over tid, sier tengelsen. – Det er uforståelig at advokatforeningen allerede nå varsler at de ønsker en endring av lovens arbeidstidsbestemmelser. Først når firmaene har praktisert loven over noe tid, vil man kunne ha grunnlag for å vurdere behovet for lovendring, sier han. – Fra nJ-Privats side ser vi for tiden ikke behov for å endre gjeldende lovgivning. Loven har en innebygd fleksibilitet. Gjennom å etablere tariffavtaler er det mulig å finne løsninger som er godt tilpasset en kunnskapsarbeidsplass. vw Juristkontakt for bare noen tiår siden ... Juristkontakt for 40 år siden ”For at de statsansatte i sykdomstilfelle ikke skal risikere å gå glipp av hele sin ferie, har Lønns- og prisdepartementet gitt fagadministrasjonene adgang til å samtykke i overføring av 4. ferieuke til det påfølgende ferieår hvor avviklingen av ferien er blitt forhindret på grunn av legitimert sykdom.” (Du mister ikke lenger ferien ved sykdom) Juristkontakt for 30 år siden ”Utviklingen av EDB-teknikken har på en eksplosiv måte utvidet mulighetene for å registrere og bruke personopplysninger.” (Direktør Helge Seip i Datatilsynet om bakgrunnen for den såkalte Dataloven) Juristkontakt for 20 år siden ”Jeg finner det uheldig at Dommerforeningen stadig forteller oss at rekrutteringen til dommerstanden er elendig. Dette er, gitt en slik generell form, ikke riktig. (…) Det rettsøkende publikum som dommeren daglig er i kontakt med, får heller ikke en øket respekt for dommergjerningen og dommerstanden gjennom formannens stadige nedvurdering av sine kolleger.” (Justisminister Else Bugge Fougner) Juristkontakt for 10 år siden ”Forholdet til ytringsfriheten er like meget et holdningsspørsmål som et rent juridisk spørsmål. De tre fellende dommer mot norge er pinlig for den norske stat, norges Høyesterett og det toneangivende juridiske miljøet.” (Advokat Pål W. Lorentzen etter EMD-avgjørelse om ytringsfrihet) V i o V e r s e t t e r j u r i d i s k e d o k u m e n t e r f o r j u s t i s d e pa r t e m e n t e t, o V e r 100 adVokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt oVer hele landet. tlf: 22 47 44 00, e-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Juristkontakt 5 • 2010 13
Page 1 and 2: JURIST k o n t a k t w w w . J u r
Page 3 and 4: Innhold 5 6 12 14 17 18 20 22 25 29
Page 5 and 6: Lave og høye forventninger Det har
Page 7 and 8: Brønnøysund er kjent for sine reg
Page 9 and 10: hold til en fusjon. I blant ber de
Page 11: typer bedrifter, skal etatene samar
Page 15 and 16: eiselivsjurist ” Før lavprissels
Page 17 and 18: Ferie: De fleste har fem uker Fem u
Page 19 and 20: til dommer bruk av kortere dommerko
Page 21 and 22: sektor utenfor oslo - Hvorfor er de
Page 23 and 24: kende at for eksempel politiet komm
Page 25 and 26: skal avsløre taxi-juks Jurist Chri
Page 27 and 28: eguleres, som for eksempel taksamet
Page 29 and 30: Han tar i mot i resepsjonen humpend
Page 31 and 32: det vi har vedtatt så langt. Jeg m
Page 33 and 34: spesialister Sakhalin - kontraktsfa
Page 35 and 36: kene, bekrefter Lone Grevy, nettver
Page 37 and 38: Forsiden på Hans Petter Gravers si
Page 39 and 40: gå i retten når det trengs. De fl
Page 41 and 42: Jurister som klager Nødrett er ogs
Page 43 and 44: Jusstudentenes Humanitæraksjon 201
Page 45 and 46: statlig lønnsoppgjør i havn Etter
Page 47 and 48: Magne Skram Hegerberg mener Juristk
Page 49 and 50: Taler Kjølstad om rettferdig i for
Page 51 and 52: Datalagringsdirektivet Hvis ikke da
Page 53 and 54: eks. i lys av EMK. Da blir målesto
Page 55 and 56: Fylkesnemndene for barnevern og sos
Page 57 and 58: Christin Bøsterud daglig leder Tax
Page 59 and 60: Med støtte fra Innovasjon Norge bl
Page 61 and 62: Påtalemyndigheten Den høyere påt
Page 63 and 64:
Borgerud, Ragnhild, tingrettsdommer
Page 65 and 66:
Arbeidsrett for tillitsvalgte - på
Page 67 and 68:
Juristforbundet skap Arbeidsliv Med
show all

Juristkontakt 5 • 2010

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?