Juristkontakt 5 • 2010

nivå, og det er derfor naturlig at staten
må vinne flere saker enn private.
Etter min oppfatning er det en myte
at staten vinner for mange saker.
Dessuten er det heller ikke slik at staten
må vinne for en hver pris, og det
er en misforståelse at staten ikke gir
seg. Sett innenfra gjør vi det relativt
ofte, ved at vi anbefaler klienten å
inngå forlik, eller ved at vi anbefaler
at en dom som går mot klienten i en
lavere rettsinstans, ikke ankes.
– I hvilken grad gjør Regjeringsadvokaten
utredninger for staten?
– Det hender. Men fordi råd fra
oss – som oftest er avgitt i konkrete
konflikter - regnes som interne råd,
og dermed er en del av den interne
saksbehandlingen, er ikke våre uttalelser
offentlige. Uttalelser fra Justisdepartementets
lovavdeling - som er
av mer generell karakter - er i større
grad offentlige.
Sven Ole Fagernæs har vært
Regjeringsadvokat siden 1996.
Utdannet cand.jur. i 1972, startet han
yrkeslivet i lovavdelingen i Justisdepartementet
fra -73 til 76, men med
permisjon i en periode for å være
dommerfullmektig i Sogn. Fra 1976
har jobbadressen vært Regjeringsadvokatens
kontor. I ca. tre år, rundt
tusenårsskiftet, hadde han imidlertid
permisjon fra embetet for å fungere
som departementsråd i
Justisdepartementet.
Det var tydeligvis en ryddejobb,
selv om Fagernæs ikke bruker de
ordene.
– Det var et svært hendelsesstyrt
departement. Hver morgen hadde vi
møte for å gå gjennom viktige forberedte
saker. De måtte ofte legges til
side fordi det var massemedia som
satte dagsorden. Det var tankevekkende,
forteller han, og legger til at
Justisdepartementet er et krevende
departement.
– Det var nødvendig å gjennomføre
organisasjonsmessige endringer. Vi
fikk opprettet Politidirektoratet og
foretok store struktur- og effektiviseringstiltak.
I de tre årene ble antall
30 Juristkontakt 5 • 2010
ansatte i departementet nesten halvert
fra 450 ansatte. Det ble også lagt
stor vekt på å øke farten i straffesakskjeden.
Vi opprettet hurtigarbeidende
arbeidsgrupper som skulle forenkle
reglene for å øke tempoet. Antallet
institusjoner underlagt
departementet som var på 217, ble
redusert kraftig.
Innsatsen ble belønnet med
utnevnelse til Kommandør av St.
Olavs Orden i 2004.
”
Menneskerettighetsbegrepet
har en slik
kraft at det oppleves
vanskelig å være kritisk
Rettigheter overtar
– Hva er de største forandringene som
har skjedd ved Regjeringsadvokatens
kontor siden du ble utnevnt i 1996?
– Vi har fått en sterkere rettsliggjøring
av samfunnet med et langt
sterkere innslag av internasjonale
rettsregler. Sett fra mitt ståsted synes
jeg det er bekymringsfullt at en stor
del av politikken gradvis bindes opp
av regler og rettigheter. Rettskildebildet
er mye bredere enn før, både
nasjonalt og internasjonalt. Reglene
blir mer sammensatte og kompliserte.
Forutberegnligheten, som er en bærebjelke
i jussen, lider under dette. Den
internasjonale regelutviklingen, ikke
minst ved Menneskerettighetsdomstolen
i Strasbourg, er meget dynamisk.
Dermed blir det vanskelig å forutsi
hva som er riktig juss.
– Er det bakgrunnen for at Regjeringsadvokaten
tilbød Trygve Hegnar
tre millioner kroner i et forlik for å
slippe at saken kom opp i Strasbourg?
– Det gjaldt en ytringsfrihetssak,
og vi ser vel at domstolen i Strasbourg
har flyttet en del grenser siden Hegnars
selskap Periscopus ble dømt i en
norsk rett i 1999. Rettstilstanden var
annerledes for ti år siden.
– Du har tidligere kritisert Menneskerettighetsdomstolen
i Strasbourg
i å gå for langt i sin tolkning av
hva som kommer inn under begrepet
menneskerettigheter. Er det fordi
Norge har fått fellende dommer mot
seg i Strasbourg?
– Nei, ikke av den grunn, men jeg
mener at det er viktig å fastholde at
det er de grunnleggende rettighetene
som skal ivaretas. Og det er kanskje
noe av det viktigste som har skjedd i
etterkrigstiden at vi har fått opprettet
en slik domstol i Europa. Det jeg
har advart mot, er tendensen til stadig
å utvide grensene for konvensjonsrettighetene.
Dette gjør at
antallet saker øker, og at den nasjonale
oppslutning kan svekkes. Men
menneskerettighetsbegrepet har en
slik kraft at det oppleves vanskelig å
være kritisk.
– Du har også vært uenig i at kystfiskerne
i Nord-Norge skal ha fortrinnsrett
til å fiske utenfor kysten, og
har dermed gått mot et enstemmig
utvalg, ledet av Carsten Smith?
– Ja, jeg mener at utvalget har
strukket folkerettskildene lenger enn
det var grunnlag for. Selv om jeg skal
vedgå at det er vanskelig å ha sikre
oppfatninger om grensedragningen i
forhold til så vage folkerettskilder.
Hva man velger å gjøre politisk, er
imidlertid opp til regjeringen og
Stortinget.
Mindre vei og vassdrag
– Regjeringsadvokaten har, sammen
med lovavdelingen i Justisdepartementet,
vært skeptisk til at FNs kvinnekonvensjon
skal gis fortrinn i norsk
lov. Er du bekvem med å gå mot din
egen oppdragsgiver i dette
spørsmålet?
– Vel, dette var synspunkter under
høringsbehandlingen før regjeringen
hadde tatt standpunkt. Mitt poeng er
at internasjonale konvensjoner som
rettskilder kommer inn og styrer
norsk lovgivning i mye større grad
enn før, og at vi kanskje har behov for
å stoppe opp for å se virkningene av