Juristkontakt 5 • 2010

More documents

Recommendations

Info

Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no Etikk Juss, etikk og rettferdighet Av Gunn Kathrine Stangvik, jurist med bakgrunn som advokat og tidligere ansatt i Justisdepartementet og NOAS i Dagsavisen 11.11.09 hadde Halvor kjølstad, medlem av tilsynsutvalget for dommere, en tankevekkende kronikk, der spørsmålet var om dommerne er ”hevet over fagetikken?” Kronikken handlet om det siste forslaget til etiske retningslinjer for dommere. Kjølstad tok som sitt utgangspunkt at dommerne er en yrkesgruppe med stor makt, og at dommergjerningen forutsetter et høyt kunnskapsnivå, og et tilsvarende nivå når det gjelder personlig integritet. «Som borgere forventer vi at dommeren i en sak opptrer upartisk, saklig osv., og vi har som utgangspunkt grunn til å tro at dommen som avsies er rettferdig og bygger på gode nok vurderinger.» Fagetikk er viktig. De etiske regler og retningslinjer bør dessuten ha større innflytelse på hvordan juss utøves og praktiseres. Det er en kjent sak i jurist- og advokatkretser, at samfunnsmessige hensyn og hensynet til ivaretakelsen av klientens interesser ikke sjelden står i motstrid til hverandre. Det blir i slike 48 Juristkontakt 5 • 2010 – Jussen blir ikke mer rettferdig enn dens aktører, skriver Gunn kathrine stangvik. tilfeller opp til den enkelte yrkesutøver å balansere de ulike hensyn mot hverandre. Å ha evne til å se at det foreligger en konflikt mellom interesser forutsetter innsikt, refleksjon og modenhet. Å gjøre noe med det forutsetter også mot. Rettferdighet Men hvor mange spør seg om hva som er et rettferdig resultat i den enkelte sak? I Store Norske leksikon står det følgende om rettferdighet; «en av de fire klassiske kardinaldyder og dertil et begrep som står sentralt i all moral, rettsorden og religion, så vel som i dagliglivet. Gjennom sin forbin- ” En mer etisk yrkesutøvelse vil åpenbart få store ringvirkninger delse med menneskerettighetene og med nye nasjoner og underutviklede land i brennpunktet for internasjonal politikk, er rettferdighetsspørsmål en politisk realitet av første rang i vår tid. Det er imidlertid ikke oppnådd enighet om hva rettferdighet egentlig er». Bahá’íene ser ikke på rettferdighet som et mål i seg selv, men som et nødvendig middel for å skape enhet og fred. Den amerikanske presidenten Barack Obama, kom den 10.12.09, i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris, med uttalelser som var knyttet til en etisk forestillingsevne og betydningen av denne i forhold til å utvikle verden. Han mente at det trengs noe mer enn avtaler og støtte til menneskerettighetene for å fremme utviklingen. Han talte om «den fortsatte utvidelsen av vår moralske fantasi, en klar forståelse av at det fins noe ureduserbart som vi alle er med om.» (Dagsavisen 11.11.09) Forståelsen og vektleggingen av den etiske refleksjonsevne og de moralske verdienes betydning for samfunnsutviklingen, er atskillig tydeligere hos Obama enn hos betydningsfulle aktører her hjemme. Hvilken rettferdighet tenker Kjølstad på når han forutsetter at den «dommen som avsies er rettferdig».
Taler Kjølstad om rettferdig i forhold til bevisene i saken eller i forhold til det som faktisk har skjedd? Ikke alle evner å bevise hva som er sakens faktiske side. Juristene sier gjerne at «det hjelper ikke å ha rett, dersom du ikke kan få rett»… Styrkeforhold Jeg finner det i denne sammenheng greit å tilføye, at det ikke sjelden er nettopp forskjellen i styrkeforholdet mellom partene som medfører at bevisene ligger an slik de gjør. For eksempel gjelder det egne etiske retningslinjer for statstjenesten. Målet med disse er å bidra til etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse, noe som anses som en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten. Det burde således være et tema hvilken betydning disse retningslinjene skal ha for statens opptreden i de tilfeller der staten er part i en tvist/rettssak, ofte med enkeltborgere som motpart. Det skjer imidlertid at også staten tilbakeholder/nekter å fremlegge etterspurte opplysninger som kunne ha bidratt til at den andre parten fikk sannsynliggjort sine påstander på en bedre måte. Derved risikerer vedkommende å bli Innkrevning den faktiske taper i et rettsdrama. I den grad staten eller andre samfunnsmessig mektige aktører opptrer på denne måten, vil dette være undergravende i forhold til viktige samfunnsverdier. Det vil også kunne svekke tilliten til sentrale samfunnsinstitusjoner, i strid med de etiske reglenes uttalte formål. Juss handler ikke om rettferdighet, tenker du? Etter min oppfatning burde vi imidlertid strebe etter en mer rettferdig juss. Hovedproblemet i dag er at vi i for stor grad aksepterer en forståelse og utøvelse av juss som ikke er rettferdig. Ikke sjelden skjer dette til fordel for de som har makt, ikke minst økonomisk. Yrkesutøvelsen Slik Obama talte om en rettferdig fred, kan vi tale om et rettferdig resultat. Det er sjelden reglene det er noe galt med, men den fraværende aksepten av de etiske reglenes innflytelse på den praktiske yrkesutøvelsen. Aktørene spiller også en rolle. Jussen blir ikke mer rettferdig enn dens aktører. Det vil unektelig kunne ta tid å opparbeide en ny kultur jurister. Universitetet i Bergen tegner imidlertid til å bli et foregangsuniversitet. Deka- utleggstrekk i strid med lovgivers vilje? Av Nadin Askeland Humlen, Gjeldsgruppen på Juss-Buss Det er store forskjeller i satsene innkrevningsmyndighetene legger til grunn når de beregner skyldnerens behov for penger til livsopphold i utleggssaker. Dette er et spørsmål som gjeldsgruppen på Juss-Buss lenge har vært opptatt av. I 2009 var det ca 220 000 nordmenn som levde med slike trekk, noe som viser at problemstillingen er høyst reell for mange av oss. Meninger | Fag | Debatt nus Asbjørn Strandbakkens har stilt spørsmål ved riktigheten av at det eneste målet til studentene er å «komme gjennom eksamen». Han vil derfor, i henhold til uttalelser i Juristkontakt 8/2009, rette fokuset mot den samfunnsbyggende rollen jurister kan ha. Dette er en god begynnelse. En påvirkning som har sin kilde i utdannelsen selv vil sannsynligvis ha større overlevelseskraft på sikt. En mer etisk yrkesutøvelse vil åpenbart få store ringvirkninger. Jurister generelt har stor makt og innflytelse til å påvirke enkeltmenneskers liv og levnet på vesentlige samfunnsområder. Om man skulle omsette Obamas etiske forstillingsevne til mantra for dagens jurister, kunne man starte med at de måtte gjøre Arnulf Øverlands velkjente strofe til sine: «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.» Man må dessuten kjempe mot klientens interesser som det eneste gjeldende, uten øye for andre, viktige og verdige interesser. Bare gjennom en dreining av formålet med utdannelsen, herunder en større forståelse for fagetikkens betydning for jussens resultater, kan juristene ha en posisjon som samfunnsbyggende aktører. Et utleggstrekk er et trekk i f.eks. lønnen til en skyldner som en namsmann eller annen innkrevningsmyndighet pålegger arbeidsgiver å foreta på vegne av en kreditor. En skyldner som er underlagt trekk fra en innkrevningsmyndighet skal allikevel ha penger igjen å leve for. Utgangspunktet for hva en skyldner trenger må være Juristkontakt 5 • 2010 49
Page 1 and 2: JURIST k o n t a k t w w w . J u r
Page 3 and 4: Innhold 5 6 12 14 17 18 20 22 25 29
Page 5 and 6: Lave og høye forventninger Det har
Page 7 and 8: Brønnøysund er kjent for sine reg
Page 9 and 10: hold til en fusjon. I blant ber de
Page 11 and 12: typer bedrifter, skal etatene samar
Page 13 and 14: Juristforbundet - Privat vil ikke e
Page 15 and 16: eiselivsjurist ” Før lavprissels
Page 17 and 18: Ferie: De fleste har fem uker Fem u
Page 19 and 20: til dommer bruk av kortere dommerko
Page 21 and 22: sektor utenfor oslo - Hvorfor er de
Page 23 and 24: kende at for eksempel politiet komm
Page 25 and 26: skal avsløre taxi-juks Jurist Chri
Page 27 and 28: eguleres, som for eksempel taksamet
Page 29 and 30: Han tar i mot i resepsjonen humpend
Page 31 and 32: det vi har vedtatt så langt. Jeg m
Page 33 and 34: spesialister Sakhalin - kontraktsfa
Page 35 and 36: kene, bekrefter Lone Grevy, nettver
Page 37 and 38: Forsiden på Hans Petter Gravers si
Page 39 and 40: gå i retten når det trengs. De fl
Page 41 and 42: Jurister som klager Nødrett er ogs
Page 43 and 44: Jusstudentenes Humanitæraksjon 201
Page 45 and 46: statlig lønnsoppgjør i havn Etter
Page 47: Magne Skram Hegerberg mener Juristk
Page 51 and 52: Datalagringsdirektivet Hvis ikke da
Page 53 and 54: eks. i lys av EMK. Da blir målesto
Page 55 and 56: Fylkesnemndene for barnevern og sos
Page 57 and 58: Christin Bøsterud daglig leder Tax
Page 59 and 60: Med støtte fra Innovasjon Norge bl
Page 61 and 62: Påtalemyndigheten Den høyere påt
Page 63 and 64: Borgerud, Ragnhild, tingrettsdommer
Page 65 and 66: Arbeidsrett for tillitsvalgte - på
Page 67 and 68: Juristforbundet skap Arbeidsliv Med

Juristkontakt 5 • 2010

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?