6 <strong>Juristkontakt</strong> 5 <strong>•</strong> <strong>2010</strong> ” Det var ingen som så for seg den veksten vi har hatt Der ingen skulle tru …at det var så mye jobb å få Foto: Hans olav Elsebø
Brønnøysund er kjent for sine registre – og i tV-suksessen Himmelblå var Helgelandskysten scenen. Da roald tørrissen kom til Brønnøysund i 1976 var han eneste advokat. i dag rommer det lille stedet sorenskriver, advokatkontorer, tingrett og selvsagt Brønnøysundregistrene - med over tjue juriststillinger. Av Henrik Pryser Libell – Da jeg kom her som advokat i 1976 hadde det ikke vært advokat i Brønnøysund på flere tiår. Sorenskriver Roald Tørrissen i Brønnøy tingrett husker tilbake da han ankom det lille tettstedet i Sør- Helgeland for 34 år siden. Det som trakk ham til et sted så langt vekk fra alle naturlige juristarbeidsplasser var en kvinne. – Min kone er fra Brønnøysund. Vi flyttet hit som et eksperiment for å se hvordan det var å bo her, sier han. Tre tiår senere varer eksperimentet fortsatt. – Hvis man liker båtliv og friluftsliv er det et godt sted å bo, konkluderer han. Og er man jurist, er det heller ikke et vanskelig sted å få jobb. Året etter Tørrissens ankomst, kom det ytterligere en advokat, og i dag er det tre praktiserende advokater på stedet. Så kom Løsøreregisteret, der Tørrissen tok jobb. Da han begynte der i 1979 var han registerets eneste jurist - i en forsamling på 20 ansatte. Nå er det over 550 ansatte og over 20 jurister i Brønnøysundregistrene. Det ingen overdrivelse å påstå at Tørrissen er ansvarlig for mange av stillingene. Tørrisen var direktør for Brønnøysundregistrene i 15 år. Siden 1994 har han vært sorenskriver i Brønnøy tingrett. Når han om ikke altfor lenge går av med pensjon, kan han se tilbake på et yrkesliv som har forandret den lille bygda fullstendig. – Det var registeret som gjorde forskjellen, sier han. Enorm utvikling – I min tid var Brønnøysund som arbeidsplass ukjent land for jurister. «Hva gjør jurister der?» tenkte man. Men man så straks at administrasjonen krevde jurister. Likevel var det først langt ute på 1980-tallet at vi fikk lokale jurister. Da var det var mest ferske jurister som hadde en spesiell datainteresse, sier han. Det har endret seg. Nå kan jo alle data. – Mange nye jurister er vel mer fortrolig med lovdata enn lovboken, smiler Tørrissen. Han reflekterer over endringene. – Det har vært en enorm utvikling på alle måter. Den gang løsøreregisteret ble lagt hit, var Bill Gates bare tjue år og en datamaskin noe som krevde luftavkjølte rom og sikkerhetsforanstaltninger. En minimaskin som hele registeret ble drevet på, tilsvarer en tidel av en moderne hjemme-PC. Hadde man forutsett veksten i registrene, og utviklingen innen IT, er det ikke sikkert at myndighetene hadde lagt en så stor offentlig arbeidsplass til et så lite sted, langt fra nærmeste større by. – Det var ingen som så for seg den veksten vi har hatt i registeret. Man sa at når bilpanten kom, så kunne kanskje registerets størrelse dobles og bli til 30-40 arbeidsplasser. Registeret var da så lite at det var underlagt domstolen. På papiret i 1998, da registeret ble egen etat, var derfor Brønnøy tingrett med 125 ansatte for en tid landet største tingrett etter Oslo, ifølge Tørrissen. Mortfikasjon Selv gikk han tilbake til tingretten i 1994, som sorenskriver. roald tørrissen kom til Brønnøysund som eneste advokat i 1976. som tidligere leder av både Brønnøysundregistret og nåværende sorenskriver har han skaffet det lille stedet mange jurist-arbeidsplasser. – Det var deilig å jobbe med faget igjen. Det ble mye administrasjon på registeret. 70 prosent av tiden min går nå med til å dømme, sier han. Nå er det fem ansatte jurister i domstolen, og ikke bare to, slik Brønnøy tingretts størrelse skulle tilsi – med vel 30 sivilsaker og vel 30 straffesaker i året og med et sogn på vel 13 000 mennesker. De mange stillingene skyldes blant annet Tørrissens idé om å sørge for å få alle landets mortfikisasjonssaker til Brønnøysund. Domstolen i havgapet har cirka 1500 mortifikasjonssaker i året - en vesentlig del av arbeidsmengden. – Hvordan fikk dere mortifikasjonssakene lagt hit? – Da de endret tinglysningsloven, og overførte alle saker til Statens kartverk i Hønefoss i 2008, glemte de å overføre mortifikasjonssakene til retten i Ringerike. Mortifikasjonssakene var tidligere spredt utover hver enkelt tingrett. Det var vel en forglemmelse å ikke legge dem til Ringerike, og det brukte vi til å argumentere for å samle sakene her, hvor vi har kompetanse. Så nå kan man ha en hel liten juridisk karriere her i Brønnøysund alene, sier Tørrissen, - og har vel bevist det med sin egen. <strong>Juristkontakt</strong> 5 <strong>•</strong> <strong>2010</strong> 7