Juristkontakt 5 • 2010

JURIST 

k o n t a k t 

w w w . J u r i s t k o n t a k t . n o 

nr 5 – 2010 44. ÅrGanG 

Rolf Forsdahl 

driver feriejus 

året rundt 

Bekymret 

for dommer- 

rekruttering 

Sjekk 

studentenes 

drømmejobber 

Møt regjerings- 

advokat Sven Ole 

Fagernæs 

Juristene i 

Himmelblå-landet

Brukere av Rettsdata Total 

- bruker oss mer, er mest fornøyd og opplever 

at de får mest igjen for pengene* 

60% av våre 

brukere på 

Rettsdata Total 

har best totalinntrykk 

av Gyldendal Rettsdata** 

www.rettsdata.no 

Rettsdata Total: 

60% 

* Sammenlignet med brukere av Gyldendal Rettsdata som ikke abonnerer på Rettsdata Total. 

**Resultatet baserer seg på 221 respondenter som bruker Rettsdata Total, og som blir spurt om hvilken leverandør av juridiske 

oppslagsverk de har best totalinntrykk av. 

Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata: Internett: www.rettsdata.no, e-post: rettsdata@rettsdata.no, telefon: 22990420 

Andre leverandører: 

40%

Innhold 

5 

6 

12 

14 

17 

18 

20 

22 

25 

29 

32 

34 

36 

38 

44 

47 

48 

55 

62 

Leder 

Himmelblåjurister 

Siden sist 

Rolf Forsdahl 

Juristenes ferie 

Dommerrekruttering 

Lønnsoppgjøret 

Drømmejobbene 

Justervesenet 

Sven Ole Fagernæs 

Kontraktsjurister 

Danske medlemstilbud 

Hans Petter Graver 

Trafikketaten 

Arbeidslivet 

Magne Skram Hegerberg 

Fag / Meninger / Debatt 

– Gunn kathrine Stangvik 

– nadin askeland Humlen 

– Georg Einar Bellesen 

– Eli F. aubert og Mette Eriksen 

Stilling ledig 

Nytt om navn 

6 

14 

18 

29 

38 

Himmelblå 

tV-serien har gjort 

Brønnøysund kjent. 

Ferieadvokat 

Mens du drar på ferie sitter 

Rolf Forsdahl stand-by. 


Henry tengelsen er bekymret 

over andelen advokater. 

Sven Ole Fagernæs 

Regjeringsadvokatens kontor 

har 700 rettsaker i året. 

Parkering 

trafikketaten i oslo må håndtere 

illsinte bilister. 

” 

Jussen har vist seg i liten grad å være egnet som 

et verktøy for å begrense samfunnskontrollen. 

Årsaken til det er blant annet at juristenes interesse 

ganske raskt dreies mot det å måle regelverk og praksis 

opp mot gitte regelverks oppsatte minimumskrav 

Georg Einar Bellesen

loven 

ril 2004 og bygget på NOU 2002:20 Ny bok 

4). Den andre utgaven, som kom i 2005, var 

rskriften. Den tredje utgaven fra 2007 bygget 

g supplert i samsvar med de endringene som 

ar gjort siden ikrafttredelsen. God bokføringsnspraksisen 

var tatt hensyn til i omtalen av de 

e, og god bokføringsskikkuttalelsene var tatt 

øringsloven og forskriften. 

ppdatert med lovendringen som trådte i kraft 

GBS 12, samt to nye uttalelser, GBS 13 og 14. 

kapsførere, bokføringspliktige og offentlige 

en (Rogaland Revisjon IKS og Universitetet i 

Helen Reidulff (DIB Kunnskap AS) og stats 

Young AS), de to sistnevnte medlemmer i 

en 

ere av både ny og gammel merverdifrem 

til de parallelle bestemmelsene 

kort presentasjon av den nye lovens 

ielle endringene som er angitt i lovrskrift, 

og disse gjengis som vedlegg 

liktige, regnskapsførere, revisorer, 

diavgiftsloven. 

llmektig Kari Elisabeth Christiansen, 

diavgift Margit Kjetsaa, Den norske 

e råd. 

ansvar 

ttet og praktisk orier: 

iske forhold knyttet 

g forholdet mellom 

styremedlemmenes 

ling om eierstyring 

tvalg for Eierstyring 

et kapittel da denne 

aper. 

har styre, og for 

kat fullmektig Anne 

er of Management 

ening. 

ISBN 978-82-7082-294-2 

Bokføringsloven 5. utgave Revisorforeningen 

Merverdiavgiftsloven – en presentasjon 2. utgave 

Styrets arbied og ansvar 4. utgave 

BØKER OG TIDSSKRIFTER fra 

Bokføringsloven 

5. utgave 

Merverdiavgiftsloven 

– en presentasjon 

STYRETS 

arbeid og ansvar 

Konsernregnskap 

Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS 

Konsernregnskap – Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og 

GRS omhandler gjeldende internasjonale regnskapsstandarder 

med fokus på IFRS 3 og IAS 27. Konsekvensene av endringer i 

de reviderte standardene som kom i januar 2008, omtales 

summarisk. Boken vil være relevant også for selskaper som 

anvender norsk god regnskapsskikk. Eksemp lene som er presentert 

i boken, vil i det alt vesentligste være gyldige, men etter 

norsk god regnskapsskikk kan også andre løsninger være mulige. 

De forventede nye høringsutkast for norsk god regnskapsskikk 

er ikke omhandlet i boken. 

Boken er utformet slik at den er anvendelig både for praktiserende 

revisorer og regnskapsansvarlige i konsern, samtidig som den 

egner seg som lærebok for studenter. Boken tar for seg regnskaps 

standardenes krav og belyser konsekvensene av regelverket 

med praktiske eksempler. 

De fi re forfatterne er alle statsautoriserte revisorer med lang erfaring 

fra revisjon av norske og internasjonale selskaper og kjenner 

konsernproblematikk fra praktisk virkelighet. Helge Bettmo er 

pensjonert partner Kr og Anders Gøbel 325,– 

partner i Ernst & Young AS. 

Rita Granlund og Sjur Holseter er partnere i Pricewaterhouse- 

Coopers AS. 

Kr 325,– 

Merverdiavgiftsloven 

– en presentasjon 

En praktisk og nyttig presentasjon av den 

nye merverdiavgiftsloven. Boken inneholder 

også lovspeil, lov og forskrift. Annen utgave 

februar 2010. 

Kr 240,– 

ISBN: 978-82-7082-288-1 

ISBN 978-82-7082-261-4 

9 7 8 8 2 7 0 8 2 2 6 1 4 

Bokføringsloven 

En praktisk veiledning i bokføringsreglene 

med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, 

forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. 

Femte utgave er oppdatert med vårens 

forskrifts endringer. Mai 2010. 

Styrets arbeid og ansvar 

Kortfattet og praktisk orientering om styrearbeid 

i henhold til aksjelovene, regnskapsloven 

og revisorloven. Ny utgave i november 

2009. 

ISBN: 978-82-7082-273-7 

Formålet med boken er å gi en oversikt over 

hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997. 

Det er lagt spesiell vekt på å presentere endringene i 

forhold til tidligere aksjelov av 1976. Boken er rettet opp 

og ajourført med de endringer som har vært underveis. 

I åttende utgave er boken ajourført med lovendringer 

pr. september 2009. Vedtatte lovendringer gjelder blant 

annet selskapenes mulighet for økt bruk av elektronisk 

kommunikasjon med aksjeeierne samt innføring av 

revisjonsutvalg i allmennaksjeselskaper. 

Advokat Tom Larsen i Den norske Revisorforening er 

ansvarlig for oppdateringen av denne utgaven. 

Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS revisorforeningen.no 

Merverdiavgift i regnskapet 2010 

aksjelovgivningen 

8. utgave 

Rita Granlund Anders Gøbel Sjur Holseter Kjetil Rimstad 


Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS 

Merverdiavgift 

i regnskapet 

pr. 1. januar 

2010 

aksje 

lovgivningen 

Kr 490,– 

International Federation of Accountants 

545 Fifth Avenue, 14th Floor, New York, NY 10017 USA 

Postboks 5864 Majorstuen, 0308 Oslo 

Besøksadresse: Wergelandsveien 1, 0167 Oslo 

ISBN 978-82-7082-291-1 


Boken omhandler gjeldende internasjonale 

regnskapsstandarder med fokus på IFRS 3 og 

IAS 27 for regnskapsår som påbegynnes etter 

juli 2009. GRS omhandles i eget kapittel 

hovedsakelig med utgangspunkt i NRS (F) 

Virksomhetskjøp og konsernregnskap (revidert 

mars 2010). Annen utgave april 2010. 

Norwegian VAT Act 

Norwegian VAT Act is an English translation of Act no. 66 of 

19 June 1969 relating to value added tax. It is a combined printedelectronic 

book. This edition is updated as per 1 January 2009. 

Additional updating of the eBook may take place in the event of 

post-publishing amendments. 

Norwegian VAT Act is based on the unoffi cial translation published 

by the Royal Norwegian Ministry of Finance and Customs in 1995, 

modifi ed and updated in 2001 by Den norske Revisor forening. 

Later amendments is made by Den norske Revisorforening and 

Government Authorised Translator Douglas Ferguson, Allegro a/s. 

Norwegian VAT Act er en engelsk oversettelse av lov av 19. juni 1969 

nr. 66 om merverdiavgift. Boken er to produkter i ett: trykt bok og 

elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2009. 

Ytterligere oppdatering av eBoken kan bli gjort ved endringer som 

skjer etter utgivelsen. 

Norwegian VAT Act er basert på en uoffi siell oversettelse utgitt 

av Det kgl. fi nans- og tolldepartement i 1995, revidert og oppdatert 

i 2001 av Den norske Revisorforening. Senere endringer er gjort av 

Den norske Revisorforening og statsautorisert translatør Douglas 

Ferguson, Allegro a/s. 

Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk 

oversettelse: 

Norwegian Bookkeeping Legislation 

Norwegian Accounting Act 

Norwegian Company Legislation 

Kr 210,– 

ISBN: 978-82-7082-277-5 

Merverdiavgift i regnskapet 2010 

Et stikkordsmessig oppslagsverk og nyttig 

supplement til lover, forskrifter, meldinger og 

uttalelser om merverdiavgift. Ny utgave i 

januar 2010. 


Norwegian Company Legislation is an English translation of the two 

Norwegian Companies Acts: 

• Act no. 44 of 13 June 1997 relating to limited liability companies 

• Act no. 45 of 13 June 1997 relating to public limited liability companies 

It is a combined printed-electronic book. This edition is updated as per 

1 March 2010. Additional updating of the eBook may take place in the 

event of post-publishing amendments. 

Norwegian Company Legislation was translated in 1997 by Inter-Set 

and revised in 2000 by Douglas Ferguson, Government Authorised 

Translator, Allegro AS Språktjenester. Later amendments are made by Den 

norske Revisorforening and Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. 

Norwegian Company Legislation er en engelsk oversettelse av 

de norske aksjelovene 

• lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper 

• lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper 

Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). 

Denne utgaven er oppdatert pr. 1. mars 2010. Ytterligere oppdatering av 

eBoken Kr kan bli gjort 275,– 

ved endringer som skjer etter utgivelsen. 

Norwegian Company Legislation ble oversatt i 1997 av Inter-Set og 

revidert i 2000 av statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro AS 

Språktjenester. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening 

og Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. 

Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk 

oversettelse: 

Norwegian Bookkeeping Legislation 

Norwegian Accounting Act 


ISBN 978-82-7082-295-9 

Aksjelovgivningen 

Boken presenterer aksjelovene på en praktisk 

og nyttig måte. Særtrykk av lovteksten 

fi nnes bakerst i boken. Åttende utgave er 

ajourført med lovendringer pr. september 

2009. 

ISA på norSk 


revisorforeningen.no 

NORWEGIAN 

Company 

Legislation 

16297_N_Company_Legisl_omslag.indd 1 17.03.10 11.02 


revisorforeningen.no 

ISA på norSk 

Internasjonale standarder for 

revisjon og kvalitetskontroll 

InternatIonal FederatIon oF accountants 

den norske revIsorForenIng 

NORWEGIAN 

VAT Act 

Kr 445,– 

ISA på norsk 

Internasjonale standarder for revisjon og 

kvalitetskontroll 

En samling av de internasjonale revisjonsstandardene 

(ISA) og kvalitetskontrollstandarden (ISQC), som 

erstatter de norske revisjonsstandardene (RS) og kvalitetskontrollstandarden 

(SK) fra og med revisjonen av 

regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 

og senere. Mai 2010. 

Kr 390,– 


Ny merverdiavgiftslov 2009 i engelsk 

oversettelse, i kombinert papir-elektronisk 

format. Januar 2010. 

Kr 500,– 


Aksjeloven og allmennaksjeloven i engelsk 

oversettelse, i kombinert papir-elektronisk 

format. Niende utgave er ajourført pr. mars 

2010. 

Bestill bøkene på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.

Lave og høye forventninger 

Det har vært mye snakk om 

lønnsforskjeller mellom menn 

og kvinner ved årets lønns oppgjør. 

Skal man tro en undersøkelse 

foretatt blant jusstudenter i oslo og 

Bergen, starter forskjellene tidlig. 

oppe i hodet på studentene. De 

kvinnelige jusstudentene har rett og 

slett lavere forventninger til egen 

begynnerlønn enn sine mannlige 

medstudenter. Forskjellen er på 

rundt 25 000,- kroner i året. 

Undersøkelsen, foretatt av 

selskapet Universum, viser klare 

forskjeller i prioriteringer når 

studentene vurderer hva som er 

drømmejobben og hvilke 

forventninger man har til yrkeslivet. 

Jentene ønsker seg i sterkere grad til 

offentlig sektor. På listen over 

drømmejobber, må man mye lenger 

ned for å finne for eksempel 

advokatfirmaer – enn på tilsvarende 

liste for guttene. Se alle listene 

lenger bak i bladet. 

Det er uansett verdt å merke seg 

at offentlig sektor er sterkt 

representert på den totale listen 

også. Utenriksdepartementet er det 

visst mange som ønsker seg til. Det 

samme gjelder for 

JURISTkontakt 

Juristkontakt arbeider 

etter redaktørplakaten og 

er en del av Fagpressen. 

Redaktør: 

ole-Martin Gangnes 

omg@jus.no 

Journalist: 

Henrik Pryser Libell 

hpl@jus.no 

Justisdepartementet, domstolene og 

ikke minst politiet – som topper 

listen. Blant advokatfirmaene er det 

Wikborg Rein, Ba-HR, Wiersholm, 

Schjødt og thommessen som scorer 

høyest. Høyt opp kommer også 

regjeringsadvokaten. 

Regjeringsadvokat Sven ole 

Fagernæs er for øvrig portrettert 

i denne utgaven av bladet. Han forteller 

at han ønsker flere kvinner ved 

kontoret. – når de unge kvinnene både 

er blitt flere, og gjør det så bra på 

studiene, håper jeg at vi kan få økt 

kvinne andelen, sier han. Fagernæs kan 

glede seg over at Regjerings advokaten 

ligger på fjerde plass på studentenes 

drømmeliste og er et populært valg 

blant de kvinnelige studentene. 

Det nærmer seg ferietid for mange 

av oss. og forventningene er 

selvfølgelig høye. Men askeskyer, 

streiker og matforgiftninger kan 

stikke kjepper i hjulene for 

feriedrømmen og en som vet mye om 

feriejus er advokat Rolf Forsdahl i 

norsk Reiselivsforum, intervjuet i 

denne utgaven. Han kan fortelle at 

vulkan asken fra Island vil gi mat for 

jurister i årevis. Flyselskapene har 

nemlig fått inn over 40 000 klagesaker. 

Design/layout: 

Inge Martinsen, 

07 Gruppen aS 

inge.martinsen@07.no 

Annonsesjef: 

Dagfrid Hammersvik 

dhamme@online.no 

MediaFokus aS 

telefon: 64 95 29 11 

telefaks: 64 95 34 50 

Utgiver: 

Pakkereisenemnden og Flynemnden 

rekker bare å behandle de prinsipielle 

sakene. Selv kan han ikke reise altfor 

langt bort i sommer feriene. Det er 

nettopp i feriene at media skriver om 

ferier – og Forsdahl må kunne stille 

til presseutspill, brannslukking og 

spørsmål om rettigheter og plikter. 

Hvis du som Forsdahl helst holder 

deg innenlands denne ferien, kan 

et reisetips være fantastisk vakre 

Helgelandskysten. Da kan du ta turen 

innom Brønnøysund og hilse på 

juristene i ”himmelblålandet” vi skriver 

om på de neste sidene. For eksempel 

Roald tørrissen, som kom til Brønnøysund 

i 1976 og var eneste advokat. I dag 

er det et helt jusmiljø i Brønnøysund, 

først og fremst takket være Brønnøysundregistrene. 

og tV-suksessen 

Himmelblå brukes for det det er verdt i 

markeds føringen av stedet. Den gang 

de første registrene ble lagt til stedet, 

var det ikke med forventninger om 

noen særlig vekst i arbeidsplasser og 

oppgaver. Men lave forventninger kan 

heldigvis gå motsatt vei. 

Ole-Martin Gangnes 

redaktør 

omg@jus.no 

Abonnement: 

kr 420,- pr. år (9 utgivelser) 

Redaksjonen forbeholder seg 

retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Innsendt stoff til neste nummer 

må være redaksjonen i hende 

innen 16. august 2010. 

Redaksjonen avsluttet 

8. juni 2010 

Forsidefoto: 

Hans olav Elsebø 

Teknisk produksjon: 

07 Gruppen aS, aurskog 

Tips redaksjonen: 

omg@jus.no 

eller 22 03 50 19 

mob. 48 24 83 52 

For annonser: 


tlf.: 64 95 29 11

6 Juristkontakt 5 • 2010 

” 

Det var ingen som 

så for seg den veksten 

vi har hatt 

Der ingen skulle tru 

…at det var 

så mye jobb å få 

Foto: Hans olav Elsebø

Brønnøysund er kjent for 

sine registre – og i tV-suksessen 

Himmelblå var Helgelandskysten 

scenen. Da 

roald tørrissen kom til 

Brønnøysund i 1976 var han 

eneste advokat. i dag rommer 

det lille stedet sorenskriver, 

advokatkontorer, 

tingrett og selvsagt Brønnøysundregistrene 

- med over 

tjue juriststillinger. 

Av Henrik Pryser Libell 

– Da jeg kom her som advokat i 1976 

hadde det ikke vært advokat i Brønnøysund 

på flere tiår. 

Sorenskriver Roald Tørrissen i 

Brønnøy tingrett husker tilbake da 

han ankom det lille tettstedet i Sør- 

Helgeland for 34 år siden. Det som 

trakk ham til et sted så langt vekk fra 

alle naturlige juristarbeidsplasser var 

en kvinne. 

– Min kone er fra Brønnøysund. Vi 

flyttet hit som et eksperiment for å se 

hvordan det var å bo her, sier han. 

Tre tiår senere varer eksperimentet 

fortsatt. 

– Hvis man liker båtliv og friluftsliv 

er det et godt sted å bo, konkluderer 

han. 

Og er man jurist, er det heller ikke 

et vanskelig sted å få jobb. 

Året etter Tørrissens ankomst, 

kom det ytterligere en advokat, og i 

dag er det tre praktiserende advokater 

på stedet. Så kom Løsøreregisteret, 

der Tørrissen tok jobb. Da han begynte 

der i 1979 var han registerets eneste 

jurist - i en forsamling på 20 ansatte. 

Nå er det over 550 ansatte og over 

20 jurister i Brønnøysundregistrene. 

Det ingen overdrivelse å påstå at 

Tørrissen er ansvarlig for mange av 

stillingene. Tørrisen var direktør for 

Brønnøysundregistrene i 15 år. Siden 

1994 har han vært sorenskriver i 

Brønnøy tingrett. Når han om ikke 

altfor lenge går av med pensjon, kan 

han se tilbake på et yrkesliv som har 

forandret den lille bygda fullstendig. 

– Det var registeret som gjorde 

forskjellen, sier han. 

Enorm utvikling 

– I min tid var Brønnøysund som 

arbeidsplass ukjent land for jurister. 

«Hva gjør jurister der?» tenkte man. 

Men man så straks at administrasjonen 

krevde jurister. Likevel var det 

først langt ute på 1980-tallet at vi 

fikk lokale jurister. Da var det var 

mest ferske jurister som hadde en 

spesiell datainteresse, sier han. 

Det har endret seg. Nå kan jo alle 

data. 

– Mange nye jurister er vel mer 

fortrolig med lovdata enn lovboken, 

smiler Tørrissen. 

Han reflekterer over endringene. 

– Det har vært en enorm utvikling 

på alle måter. Den gang løsøreregisteret 

ble lagt hit, var Bill Gates bare 

tjue år og en datamaskin noe som 

krevde luftavkjølte rom og sikkerhetsforanstaltninger. 

En minimaskin 

som hele registeret ble drevet på, tilsvarer 

en tidel av en moderne 

hjemme-PC. 

Hadde man forutsett veksten i 

registrene, og utviklingen innen IT, er 

det ikke sikkert at myndighetene hadde 

lagt en så stor offentlig arbeidsplass 

til et så lite sted, langt fra nærmeste 

større by. 

– Det var ingen som så for seg den 

veksten vi har hatt i registeret. Man sa 

at når bilpanten kom, så kunne kanskje 

registerets størrelse dobles og bli 

til 30-40 arbeidsplasser. 

Registeret var da så lite at det var 

underlagt domstolen. På papiret i 

1998, da registeret ble egen etat, var 

derfor Brønnøy tingrett med 125 

ansatte for en tid landet største tingrett 

etter Oslo, ifølge Tørrissen. 

Mortfikasjon 

Selv gikk han tilbake til tingretten i 

1994, som sorenskriver. 

roald tørrissen kom til Brønnøysund 

som eneste advokat i 1976. som 

tidligere leder av både Brønnøysundregistret 

og nåværende sorenskriver 

har han skaffet det lille stedet mange 

jurist-arbeidsplasser. 

– Det var deilig å jobbe med faget 

igjen. Det ble mye administrasjon på 

registeret. 70 prosent av tiden min går 

nå med til å dømme, sier han. 

Nå er det fem ansatte jurister i 

domstolen, og ikke bare to, slik 

Brønnøy tingretts størrelse skulle tilsi 

– med vel 30 sivilsaker og vel 30 

straffesaker i året og med et sogn på 

vel 13 000 mennesker. 

De mange stillingene skyldes blant 

annet Tørrissens idé om å sørge for å 

få alle landets mortfikisasjonssaker til 

Brønnøysund. 

Domstolen i havgapet har cirka 

1500 mortifikasjonssaker i året - en 

vesentlig del av arbeidsmengden. 

– Hvordan fikk dere mortifikasjonssakene 

lagt hit? 

– Da de endret tinglysningsloven, 

og overførte alle saker til Statens 

kartverk i Hønefoss i 2008, glemte de 

å overføre mortifikasjonssakene til 

retten i Ringerike. Mortifikasjonssakene 

var tidligere spredt utover hver 

enkelt tingrett. Det var vel en forglemmelse 

å ikke legge dem til Ringerike, 

og det brukte vi til å argumentere 

for å samle sakene her, hvor vi har 

kompetanse. Så nå kan man ha en hel 

liten juridisk karriere her i Brønnøysund 

alene, sier Tørrissen, - og har vel 

bevist det med sin egen. 

Juristkontakt 5 • 2010 7

Bruker tV-serien i rekruttering 

Gjennomsnittsalderen på 

juristene i Brønnøysundregistrene 

er lav. interessen 

for båtliv er høy. arbeidsplassen 

på Helgelandskysten 

bruker tV-serien Himmelblå 

for å rekruttere. 

TV-serien som utspilte seg på øyene 

og områdene rundt Brønnøysund 

brukes til å reklamere for Brønnøysund 

som sted. 

– Det er i alle fall blitt lettere å 

forklare hvor Brønnøysund er og 

hvordan det ser ut her, sier Marita 

Hauglid i markedsavdelingen i 

Brønnøysundregistrene. 

Jobbene her har tiltrukket seg 

særlig unge jurister. En av dem er 

Elisabeth Løvland. Hun har jobbet i 

næringsavdelingen siden september 

2008, og kom dit rett fra jusstudiet i 

Bergen. 

– Valget var litt tilfeldig egentlig. 

Jeg skulle bli politijurist, sier hun. 

Og det kan hun ennå bli. Men jobben 

i registeret er altså blitt førstejob- 

kommer i privatfly 

Forretningsadvokater som 

ankommer med chartret fly 

på nyttårsaften er blitt et 

sjeldnere syn etter internett. 

Klokken 12 den 31.12. hvert år. Da 

stenger Brønnøysundregistrene for året, 

og det har hendt at folk har gått langt 

for å rekke den magiske fristen. 

– For noen år siden kom det en bruker 

i privatfly for å få registrert meldingen før 

årsskiftet, forteller jurist Sverre Hovland. 

– Slike ekstremer er sjeldnere etter 


Juristene Elisabeth Løvland, Dag inge Mjelde og sverre Hovland kom alle rett 

fra studiet i Bergen til jobb i Brønnøysund. Hovland planla å bli i seks måneder 

og har vært der i 13 år. 

ben. Løvland sier hun har falt pladask 

for både registerjobben og stedet. 

Èn av mange oppgave er å registrere 

nye årsregnskap. 

– Alle tror at man bare plotter inn 

informasjon her, men det er mye mer 

komplisert enn som så. En del informasjon 

kan ikke bare punches, for det 

er ikke alltid innkommende informasjon 

er like enkel å forstå. Da avklarer 

juristene, forklarer Løvland. 

Hun gjør vanlig saksbehandling, 

men går også vakter som «vakthavende 

jurist», en tjeneste registeret har 

at alt ble elektronisk, men vi opplever 

fortsatt at det kommer en del advokater 

og andre for å levere papirene med rutefly 

i dagene før jul eller i romjula. 

– Vi er nok den offentlig etaten som 

jobber hardest i jula, sier Hovland, og sier 

det hender folk er på jobb før klokken 

syv for å få ting ferdige før børsen åpner. 

– Det hadde nok vært en lenger kø 

av advokatfullmektiger om vi var i Oslo, 

sier Hovland, som på sine 13 år, og med 

fremveksten av Altinn.no, ser at det som 

før kom på papir nå i stadig økende grad 

kommer inn elektronisk. 

– Vi er så fleksible som vi kan for å 

for å svare på spørsmål som førstelinjen 

ikke klarer å svare på. Brønnøysundregistrene 

har hatt en slik juristtelefon 

siden 1994. 

Advokater spør 

– Mange av de vanskeligste spørsmålene 

kommer fra advokater, forteller 

Løvland. 

– Hva spør advokatene om? 

– Alt fra hvor i en lov de finner den 

og den bestemmelsen til mer konkrete 

spørsmål knyttet direkte til frist for 

avholdelse av generalforsamling i for- 

yte mest mulig service innenfor regelverket. 

En gang var det to flyselskap som 

skulle fusjonere, og gjennomføringen 

ønsket de av ulike årsaker registrert 

akkurat ved midnatt, for da hadde ingen 

av dem fly i lufta, sier han. 

– Hvem er det som leverer personlig, 

og ikke elektronisk? 

– Det er vanskelig å si. Men det er jo 

i noen tilfeller meldinger som er svært 

viktig å få registrert på en bestemt dato. 

For eksempel børsnoteringer, store refinansieringer 

og tinglysninger som de vil 

være helt sikre på at er levert og mottatt 

innen fristen, sier Hovland.

hold til en fusjon. I blant ber de oss se 

gjennom meldinger på forhånd. Eksempelvis 

i forbindelse med store transaksjoner 

som involverer børsnoterte selskap. 

Vi foretar ingen forhåndsgodkjennelse, 

men hjelper til med sjekklisten for at 

meldingen skal gå så greit som mulig 

gjennom saksbehandlingen, sier hun. 

Dag Inge Mjelde kom også til 

registeret rett fra studiet i Bergen. 

Han har jobbet der siden mai 2008. 

– Registeret tilbød fagområder fra 

jusen jeg var interessert i, som patentrett, 

tinglysningsrett og familierett, 

forteller han. 

Mjelde arbeider i løsøreavdelingen, 

som blant annet teller løsøreregisteret, 

konkursregisteret og 

gebyrsentralen. 

Juristene er rådgivere ved de registrene 

og avdelingene de jobber, og de 

behandler klager på vedtak. 

– Det er en snittalder på juristene 

her på rundt 30 år, og et ungt miljø. 

Det er et svært sosialt miljø, særlig 

innad på avdelingene, med mange 

som ikke er herfra opprinnelig og som 

er i samme livssituasjon, forteller de. 

– Vi er flinke til å gå på tur, sier 

Løvland. 

– Fjellturer, legger Mjelde. 

– Padle kajakk, sier Løvland 

– Sykling, sier Mjelde. 

Og konserter, er begge enige om. 

” 

Det er et svært 

sosialt miljø 

Fra studiet 

Jurist Sverre Hovland, underdirektør 

og leder for næringsavdelingens rådgivere, 

bekrefter at det alltid har kommet 

flest unge jurister til registeret. 

Inkludert ham selv 

– Jeg skulle bli her i seks måneder. 

Det er 13 år siden nå! 

– Hva skjedde? 

– En kvinne, smiler han, og bekrefter 

at det ikke er utypisk at juristene på 

registeret ofte kommer rett fra studiet. 

Hovland sier at mye av arbeidsoppgavene 

for jurister handler om å 

få jus og IT til å fungere sammen. 

– Det er ikke bare finspisset jus vi 

driver med, men også utvikling av 

rettslige beslutningssystem. Det er 

mange kontroller som er bygget inn i 

både registersystemene og elektroniske 

innrapporteringsløsninger. Her 

kommer juristene inn, forklarer han. 

– Når det for eksempel innføres en 

regel om 40 % av hvert kjønn i styrene, 

blir det registerets oppgave å kontrollere 

dette i praksis, og her må 

konkurser og nyregistreringer 

Brønnøysundregistrene 

fungerer som et slags 

barometer på finanskrise. 

Siden høsten 2008 har konkursregisteret 

måttet ta inn to, tre nye ansatte for å få 

unna det rekordhøye antallet konkurser. 

Nyregistreringer derimot, har falt. 

– Nå for tiden opplever vi en økning 

i antall tinglyste salgspant, det vil si at 

det blir solgt biler som aldri før, forklarer 

jurist Dan Inge Mjelde. 

– Om det er et krisetegn eller et godt 

tegn vet jeg ikke. 

Hovland sier at Brønnøysundsregistrene 

har rasjonalisert arbeidet for bobestyrerne 

av de mange konkursboene. 

Konkursboet tildeles automatisk organisasjonsnummer 

i enhetsregisteret og det 

åpnes en egen boside i Altinn, hvor 

bostyrer får tilgang til informasjon fra 

Brønnøysundregistrene og som også kan 

benyttes til å informere kreditorer og 

andre interessenter om bobehandlingen. 

jurister og IT-folk jobbe sammen for å 

lage automatiske kontroller som ivaretar 

lovens krav. 

Et annet eksempel var innføringen 

av samvirke med samvirkeloven. 

– Det var en ny selskapsform. Da 

er det blant annet juristene som må 

være med å bestemme hvilke opplysninger 

som skal inn i registeret, hvilke 

kontroller som skal bygges inn, hvilke 

brev og rapporter som skal genereres, 

og ulike former for oppfølgning. Vi 

har en dyktig IT-avdeling greier å 

implementert lovendringer i saksbehandlingssystemene 

innen de trer i 

kraft, sier Hovland som mener at 

registerets suksess baserer seg på den 

vellykkede samhandlingen mellom it, 

jus og saksbehandling. 


• 440 271 bedrifter og foretak 

leverte rapport gjennom 

Altinn i 2009. 

• 922 700 var tallet på juridiske 

enheter i Enhetsregisteret 

• 6303 nye enkeltmannsforetak 

• 12842 nye aksjeselskaper 

• 2275 foretak ble sendt til tingretten. 

Den viktigste årsaken 

var manglende revisor. 

• 4985 konkurser, 1490 tvangsavviklinger 

ble registrert 

• 798 432 868 290 norske kroner 

var summen det ble tinglyst 

hefter for 

• 509 290 telefoner eller forespørsler 

kom til Altinn, Opplysningstelefonen 

og 

Narviktelefonene. 

• 551 var ansatt. 

• 430 036 norske jegere stod i 

jegerregisteret 

• 189 sekunder tok en gjennomsnittlig 

samtale på 

Altinns brukertelefon 

• Inntekter: ca. 630 millioner. 

• Utgifter: ca. 390 millioner 

(Kilde: Årsrapport for Brønnøysundsregistrene 

2009) 


Lovbasert arbeidsplass 

Begge direktørene i Brønnøysundregistrene 

har vært 

jurister. 

– Topplederjobben krever ikke i seg 

selv jus, men det er jo en fordel med jus 

fordi vi springer ut av en veldig juridisk 

oppdragsgiver, sier Erik Fossum, direktør 

for Brønnøysundregistrene. 

Selv om Fossum ikke opplever at 

han bruker juristen i seg i den daglige 

ledelsen, er han glad for å ha det som 

bakgrunn ved en så lovbasert 

arbeidsplass. 

– Jus er jo Norges høyeste 

allmennutdanning. 

Også hans forgjenger i jobben var 

jurist. 

– Direktørjobben innebærer mye 

forvaltning og ledelse og mindre jus. I 

en så stor organisasjon med gode 

jurister lar man heller juristene stå for 

den juridiske jobben, sier han. 

Men selv var han som han kaller 

det «skikkelig jurist» i én viktig fase av 

direktørjobben. Det var i 1993, da 

han forfattet det meste av stortings- 


Jurist Erik Fossum er direktør på 

Brønnøysundregisteret og har skrevet 

store deler av Enhetsregisterloven. 

Han er stolt av at altinn skal stilles ut 

på verdensutstillingen i shanghai. 

proposisjonen som siden ble 

enhetsregisterloven. 

Loven dannet grunnlaget for registeret 

i dag. 

” 

gjelder registerdrift 

– Med den loven, og måten vi har 

utviklet registeret på etterpå, fikk vi 

til det mange andre land ikke har 

klart og mange har ønsket å kopiere; 

ett samlet sentralt register. Fordelen 

er at informasjonen kan fordeles ut 

igjen derfra, og dermed spare mange 

offentlige etater for arbeid og bedriftene 

for flere innleveringer, sier han. 

Altinn 

Han mener Brønnøysundregistrene 

gjør et viktig arbeid for å samordne 

næringslivets oppgaveplikter. 

– Oppgaveregisteret har oversikt 

over hvilke opplysninger de ulike 

registrene og etatene krever fra de 

næringsdrivende og sammenligner 

skjemaer de ulike etatene sender ut, 

forklarer Fossum. 

Dersom to eller flere etater stiller 

de samme spørsmålene til samme 

Eget postnummer- og kontor 

Brønnøysundregistrene mottar så mye post 

at arbeidsplassen har sitt eget postnummer 

og eget postkontor med tre ansatte. 

Da Posten nedbemannet i Brønnøysund, 

fikk noen av de ansatte i stedet 

jobb på registerets eget postkontor. 

Der er det nemlig behov for sortering. 

I gjennomsnitt mottar postnummer 

8910; som er helt eget for registeret, 

rundt tjue kasser med post hver dag. 

Rekorddagen hittil, var tirsdag 27. 

desember 2005, da postkontoret mottok 

50 kasser med post på én dag. 

Hver morgen skal post åpnes, sorteres 

og scannes. For å få unna all jobben 


er i verdenseliten når det 

har noen av saksbehandlerne rullerende 

vakter i poståpningsrommet. 

Selv om det meste av posten scannes 

inn, er det et unntak for tinglysningene. 

De må mikrofilmes. 

– Er ikke det gammel teknologi? 

– Jo, men det står i tinglysningforskriftens 

paragraf 19 at vi skal mikrofilme 

alt som kommer inn. Vi har mikrofilmet 

alt innkommende materiale siden 1982. 

Vi prøvde oss overfor Justisdepartementet 

for å høre om det var greit å scanne, i 

stedet for å mikrofilme, men det var 

blankt avslag. I så fall måtte vi både scanne 

og mikrofilme, sier Dag Inge Mjelde.

typer bedrifter, skal etatene samarbeide 

om å spørre bare én gang, 

Dette prinsippet, gjennomført med 

internett og IT, ble til tjenesten Altinn. 

no, som åpnet i desember 2003. 14. 

juni i år lanseres Altinns generasjon to. 

– Ingen andre land har et Altinn. 

Brønnøysundregistrene er i verdenseliten 

når det gjelder registerdrift, hevder 

Fossum. 

– Hvem fant på navnet «Alt-Inn»? 

– systemet overlever en krig 

Med et så stort register 

samlet på ett sted, blir konsekvensene 

store for norsk 

næringskiv og forvaltning 

hvis systemet skulle svikte. 

Uten Brønnøysund stopper Norge. 

Det får i alle fall problemer. 

Hele Norge er direkte eller indirekte 

avhengige av to datamaskinrom 

i Brønnøysund. Nylig ble registrene 

oppgradert sikkerhetsmessig til nasjonal 

kritisk infrastruktur. 

– Hva hvis noe skjer med Brønnøysund, 

fysisk? 

– Vi har en omfattende beredskapsplan. 

For det første er datasystemene og 

maskinene hvor informasjonen er lagret, 

svært godt sikret som de er. Skulle vi 

oppleve strømkutt har vi nødaggregater. 

I tilfelle en større ødeleggelse ved brann 

eller krig, hvor alt her ved hovedkontoret 

blir jevnet med jorden, så vil vårt 

andre maskinrom ta over. Hvor det 

befinner seg vil jeg ikke oppgi, men vi 

har planer selv for det verste scenariet, 

sier direktør for Brønnøysundregistrene, 

Erik Fossum til Juristkontakt. 

Det ble ikke streik i år, men 

muligheten ga direktøren og ledelsen 

en skikkelig støkk. 

– Forrige streik var da AF tok ut 

30 stykker til streik for mange år 

siden. Resten av året slet registrene 

med restanse, forklarer Fossum. 

«ingen vil bosette seg der» 

Justisdepartementet trodde ikke at jurister 

ville flytte til Brønnøysund for å jobbe 

ved et register. 

I dag er det 21 jurister ved Brønnøysundregistrene. 

I 1979 var det bare én. I 

1984 var det bare en håndfull. 

– I 1984 sa Justisdepartement at vi 

nok kunne glemme å få flere jurister enn 

vi alt hadde. For det var vel ingen jurister 

som ville bosette seg i Brønnøysund? 

Det forteller juristene som har vært 

ved registeret siden starten. Men der tok 

Justisdepartementet åpenbart feil. 

Og flere jurister kan det bli 

fremover. 

– Det kommer faktisk fra Alternativ 

innrapportering. Vi tenkte på å 

endre det, for det er jo ikke bare 

informasjon inn, men også ut. Men nå 

har jo navnet festet seg og blitt et velkjent 

begrep. 

Fossum har vært med fra starten 

da registrene ble egen etat. 

– Vi startet virkelig fra scratch. Vi 

hadde ikke en gang skikkelige lokaler. 

Ledelsen var spredt i midlertidige 

– Det blir nok like stort behov for 

jurister fremover, om ikke mer, sier jurist 

Sverre Hovland som leder rådgiverstaben 

i næringsavdelingen. 

– For til tross for mer automatisering 

av saksbehandlingen, trengs det desto 

flere jurister for å utvikle og vedlikeholde 

et rettslig informasjonssystem som 

dekker alle våre 17 registre. 

Han sier registrene forholder seg til 

vel 120 lover og 90 forskrifter, etter 

juristenes egen opptelling. 

kontorer mens huseiers lager ble bygd 

om for å huse oss, forteller han. 

Da var fjellveggen utsikten fra 

kontoret hans. Nå er det havgapet 

som åpner seg over Brønnøysund. 

Men selv om utsikten har endret 

seg har entreprenørånden fra 

1980-tallet holdt seg, mener Fossum; 

– Vi drev nybrottsarbeid da, og vi 

gjør det ennå. 

I dag er det enda flere prosesser 

som daglig går gjennom registrene, og 

langt flere enn 30 som kunne gått fra 

jobb på dagen i tilfelle arbeidskonflikt. 

206 av registerets 550 ansatte 

var tatt ut til streik i første runde, 

over 300 i andre. 

– En streik her lammer ikke bare 

registeret, men alle selskapene som er 

avhengig av det. Det vil føre til at feil 

som rapporteres inn ikke blir rettet 

opp løpende, og fører til en enorm 

restanse når streiken er over, som er 

vanskelig å hente inn igjen, sier han. 

– Vi tåler bare et døgns nedetid, så 

er situasjonen uholdbar. De økonomiske 

konsekvensene i hele samfunnet 

blir fort enorme. 


Siden sist 

«Er Norge en frihavn for krigsforbrytere?» 

Det var spørsmålet da røde kors 

inviterte til debatt. 

Mats Harlem 

Politioverbetjent i etterfors- 

kningsavdelingen for særskilte 

internasjonale forbrytelser i 

kRIPoS, kjærsti Helland, 

statssekretær i justisdepartementet 

og tidligere statsadvokat 

ved spesialembetet for 

krigsforbrytelser, Pål Lønseth, 

Balkan-professor ved Universitet 

i oslo, Svein Mønnesland og leder for 

folkerettsesjonen i Røde kors, Mads Harlem 

deltok. 

alle har vært sentrale under innføringen av 

lovendringene fra 2008 som har gjort de 

første internasjonale krigsforbrytersakene 

mulig i norge. Lønseth var aktor under den 

første saken, og Helland har etterforsket i 

sakene. 

– Det er tidkrevende, ressurskrevende 

etterforskning og komplisert jus. til tross 

for at vi har rekruttert erfarne etterforskere 

og jurister, har få spisskompetanse på feltet 

fra før. Hver sak og hvert land er nybrottsarbeid. 

Sakene er ofte gamle, vitnene 

er påvirket, noen emner er tabubelagte, 

myndighetene og rettsvesenene i andre 

land opererer annerledes enn norge og 

ikke minst er det en sterk etnisk konflikt, 

der det er vanskelig å vurdere objektivitet. 

og vitner som selv har blod på hendene kan 

bli sparsomme med opplysninger, sa Helland. 

– For retten er det en utfordring å forstå 

konteksten de påståtte overgrep skjer i. om 

det ikke er vanskelig nok for aktorat og politi 

som bruker etterforskningen til å forstå, 

så skal en domstol behandle dette på åtte 

uker, sa Lønseth, som mente sakene først 

og fremst bør påtales og dømmes i landene 

der krigsforbrytelser ble begått. 

Begges innlegg var et indirekte nei på 

spørsmålet om norge som en frihavn. Selv 

om Harlem og Mønnesland ga norge ros for 

innføringen av 2008-loven - og for å ha gått 

foran på flere punkter, blant annet ved å 

heve grensen for barnesoldatbegrepet fra 

15 til 18 år – etterlyste Harlem anerkjennelse 

av at krigens rett skal gjelde i flere 


væpnede konflikter enn de mellom stater. 

Lønseth svarte på kritikk fra Mønnesland 

om at loven fort kan bli skuebrød, fordi foreldelsesfristen 

i mange saker er ti år, og etter 

2010 er det få saker som ikke er foreldet. 

– Det stemmer at vi har en foreldelsesfrist, 

men for de forhold som hadde strafferamme 

over 15 år, så er foreldelsesfristen 

hele 25 år. Siden den regnes fra 2008 betyr 

det at vi kan etterforske saker tilbake til 

1983. I saker der strafferammen er under 

15 år, vil det bli et problem, men prioriteringen 

vil være slik at vi bare kan ta de alvorligste 

sakene uansett, sa Lønseth. 

til dette innvendte Harlem at norsk lov 

ikke er i samsvar med folkeretten og at folkeretten 

sier at statene ikke skal ha noen 

foreldelsesfrist for krigsforbrytersaker. 

Dette var Lønseth prinsipielt enig, men 

mente at både jusen rundt den tidligere 

straffeloven, Grunnloven og de europeiske 

menneskerettskonvensjonene hindret norge 

fra å fjerne all foreldelse, selv på visse 

typer alvorlige saker. Harlem kritiserte 

også bestemmelsene om å gjøre unntak for 

reglene i krig ved bruk av terror og terrorliknende 

handlinger. 

– I en internasjonal væpnet konflikt kan 

man ikke snakke om terror, men i konflikter 

ellers kan man snakke om terror. Da lager 

man politikk av et område som regulert av 

felles regler. 

Det er ikke min mening å legitimerer at taliban 

skal ha rett til å angripe norske soldater, 

men Røde kors mener at regler for krig 

også må gjelde for taliban, så vel som norge, 

sa Harlem. 

Røde kors og Røde halvmåne ønsker 

tilgang til begge sider i en væpnet konflikt. 

– Respekterer taliban regelverket? nei, 

de bryter det. Men de overholder det også. 

Ellers ville ikke Røde kors fått tilgang på 

taliban-sykehus i afghanistan, sa Harlem. 

På dette svarte Lønseth at det ligger det 

mange uavklarte rettslige spørsmål der. 

– Men prinsipielt mener jeg at når en 

organisasjon jobber systematisk med regelbrudd, 

da mener jeg at man må begynne 

å se på terrorbestemmelsene. 

Lagdommer vant 

nynorskpris 

Lagdommer 

asbjørn nes 

Hansen i agderlagmannsrett 

har fått Juristmållagets 

pris for 2009. 

Prisen går til 

jurister som har jobbet aktivt for å utvikle 

nynorsk innenfor jusfeltet. – nes Hansen 

har vært et forbilde for dommere og andre 

jurister som ønsker å skrive nynorsk jus. 

Høyesterettsdommer og forfatter av den 

nynorske juridiske ordlisten, karl arne Utgård, 

er blant dem som har brukt dommene 

fra nes Hansen og søkt råd hos ham, 

skriver Mållaget på sin hjemmeside om 

grunnlaget for tildelingen. Hansen har 

vært dommer i agder siden 1989 og brukt 

nynorsk i embetet siden da. I fjor fikk jusprofessor 

kåre Lilleholt Juristmållagets 

pris, som har vært utdelt siden 2006. 

Bedriftsjuristenes 

første årsmøte 

Bedriftsjuristene, bedriftsjuristenes egen 

forening under Juristforbundet – Privat, 

hadde sitt første årsmøte 10. mai, og styret 

består av Erik normann Warberg (leder), 

Lillann Bugge, Gjertrud S. Helland, Cecilie 

kjelland og knut B. kjøsnes. Varamedlemmer 

er Frode P. Ettesvoll og thomas Zandjani. 

Bedriftsjuristene arrangerte samtidig 

en temakveld om samfunnsansvar.

Juristforbundet – Privat 

vil ikke endre arbeidstidsregler 

i etterkant av arbeidstilsynets tilsyn 

av advokatbransjen, mener advokatforeningen 

at arbeidstidsreglene må 

endres for å gi ”større fleksibilitet 

enn dagens regelverk gir”. Juristforbundet 

– Privat ser ikke behov for 

lovendring. – uforståelig at advokatforeningen 

allerede nå varsler at de 

ønsker en endring av lovens arbeidstidsbestemmelser. 

Først når firmaene 

har praktisert loven over noe tid, 

vil man kunne ha grunnlag for å vurdere 

behovet for lovendring, sier 

Henry tengelsen. 

arbeidstilsynet har i vår avsluttet de siste 

sakene etter tilsynene hos flere advokatfirmaer 

vedrørende overholdelse av arbeidsmiljølovens 

arbeidstidsbestemmelser. 

Firmaene som ble gitt pålegg har akseptert 

og innrettet seg etter påleggene, 

opplyste arbeidstilsynet til Juristkontakt 

tidligere i år. 

Men advokatforeningen varsler at foreningen 

nå vil jobbe for å endre regelverket. 

– Spørsmålet er om regelverket er egnet 

for kunnskapsvirksomheter. Det er jo en politisk 

debatt, sier generalsekretær Merete 

Smith i advokatforeningen til advokatbladet. 

– Vi er klar over at det ikke er politisk 

vilje til å foreta noen endringer nå. Men vi 

mener likevel at det er behov for enkelte 

endringer for kunnskapsbransjene. Vi har 

tatt kontakt med andre bransjer, og advokatforeningen 

vil følge opp for å se om det 

er mulig å få til en regelendring som gir 

noe større fleksibilitet enn dagens regelverk 

gir, sier Merete Smith. 

Leder av Juristforbundet – Privat, Henry 

tengelsen, er ikke enig i at det trengs en 

slik endring nå. 

– tilsynene, og debatten i kjølevannet 

av disse, viste at advokatbransjen i en årrekke 

hadde neglisjert lovens bestemmelser. 

Firmaene som ble gitt pålegg, har 

akseptert og gitt utrykk for at det er mulig 

å praktisere lovens arbeidstidsbestemmelser. 

Vi tror at tilsynene har medført en 

holdningsendring i advokatbransjen og at 

man innretter seg etter loven. Det er derfor 

viktig at loven får virke i advokatfirmaene. 

Vi forventer også at arbeidstilsynet 

fortsatt vil ha et øye til bransjen, for å se 

om loven også følges over tid, sier tengelsen. 

– Det er uforståelig at advokatforeningen 

allerede nå varsler at de ønsker en 

endring av lovens arbeidstidsbestemmelser. 

Først når firmaene har praktisert loven 

over noe tid, vil man kunne ha grunnlag 

for å vurdere behovet for lovendring, 

sier han. 

– Fra nJ-Privats side ser vi for tiden 

ikke behov for å endre gjeldende lovgivning. 

Loven har en innebygd fleksibilitet. 

Gjennom å etablere tariffavtaler er det 

mulig å finne løsninger som er godt tilpasset 

en kunnskapsarbeidsplass. 

vw 

Juristkontakt for bare 

noen tiår siden ... 

Juristkontakt for 40 år siden 

”For at de statsansatte i sykdomstilfelle ikke 

skal risikere å gå glipp av hele sin ferie, har 

Lønns- og prisdepartementet gitt fagadministrasjonene 

adgang til å samtykke i overføring 

av 4. ferieuke til det påfølgende ferieår 

hvor avviklingen av ferien er blitt forhindret på 

grunn av legitimert sykdom.” 

(Du mister ikke lenger ferien ved sykdom) 


”Utviklingen av EDB-teknikken har på en eksplosiv 

måte utvidet mulighetene for å registrere 

og bruke personopplysninger.” 

(Direktør Helge Seip i Datatilsynet om bakgrunnen 

for den såkalte Dataloven) 


”Jeg finner det uheldig at Dommerforeningen 

stadig forteller oss at rekrutteringen til dommerstanden 

er elendig. Dette er, gitt en slik 

generell form, ikke riktig. (…) Det rettsøkende 

publikum som dommeren daglig er i kontakt 

med, får heller ikke en øket respekt for dommergjerningen 

og dommerstanden gjennom 

formannens stadige nedvurdering av sine kolleger.” 

(Justisminister Else Bugge Fougner) 


”Forholdet til ytringsfriheten er like meget et 

holdningsspørsmål som et rent juridisk 

spørsmål. De tre fellende dommer mot norge 

er pinlig for den norske stat, norges Høyesterett 

og det toneangivende juridiske miljøet.” 

(Advokat Pål W. Lorentzen etter EMD-avgjørelse 

om ytringsfrihet) 

V i o V e r s e t t e r j u r i d i s k e d o k u m e n t e r f o r j u s t i s d e pa r t e m e n t e t, o V e r 

100 adVokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt oVer hele landet. 

tlf: 22 47 44 00, e-post: translations@amesto.com, www.amesto.no 


– Lavprisflyene skapte et 

paradigmeskifte i reiselivet, 

forteller rolf Forsdahl. 


Til tross for vulkanaske og 11. september; 

det var lavprisflyselskapene 

som skapte den største endringen for 

reiselivsbedriftene i de siste to tiårene. 

Advokat Rolf Forsdahl har ledet 

bransjeorganisasjonen siden 1990. 

– «Dette er bare fritidsselskaper» 

sa de store flyselskapene da Ryanair 

og EasyJet kom i 1997, forteller Rolf 

Forsdahl i Norsk Reiselivsforum. 

De tok feil. I løpet av få år hadde 

den typen selskaper snudd både flytrafikken, 

flybransjen og reisebyråbransjen 

på hodet. 

– De store flyselskapene sliter 

ennå med å omstille seg til den nye 

virkeligheten, mener Forsdahl. 

Reisebyråene har klart det bedre, 

etter hans vurdering, ved å gå over til 

færre ansatte og mer bruk av internett. 

Norsk reiselivsbransjes omsetning 

er rekordhøy per hode; 40 milliarder 

kroner - delt på 2500 ansatte. 

Rolf Forsdahl 

• Reiselivsdirektør i HSH og 

leder av Norsk Reiselivsforum 

• Cand. jur: 1975 

• Juridisk karriere: Advokat Torkildsen 

& Torkildsen 1975-78, 

juridisk konsulent i NAF 1976- 

1986, direktør for Bjerke travbane 

1986-88, juridisk sjef i Finansdivisjonen 

i UNI 1988-1990, 

leder i Norsk Reislivsforum fra 

1990 (og verv i ledelsen i HSH) 

• Favorittferie: Skjærgården og 

bilturer i Europa/Norden – fortrinnsvis 

i en liten Alfa Romeo 

Spider med cab’en nede 


Når Forsdahl tror blod vil flyte blant 

selskapene i flybransjen, før markedet 

stabiliserer seg med færre flyselskaper, 

er det fordi han tror Europa kopierer 

utviklingen i USA, der dereguleringen 

begynte allerede på 1970-tallet. 

I USA begynte det med det lille 

selskapet South West Airlines, basert i 

Phoenix i Arizona. Ved å fly passasjerer 

for en brøkdel av prisen sammenliknet 

de store selskapene, nesten som 

ved busstransport, tok både de og flere 

nye selskaper innersvingen på 

PanAm, Delta og Continental. 

– Der det før ble flydd via noen 

store havner, og i visse mønstre sørnord 

og øst-vest, fylte småselskapene 

inn nye ruter, forklarer Forsdahl. 

Antall flyselskaper ble mangedoblet 

i en periode, men i dag er det 

færre flyselskaper i USA enn før dereguleringen. 

Men prisene er blitt permanent 

lavere. 

20 år som 

rolf Forsdahl har ikke selv kunnet dra på en lang sommerferie siden 1990; han 

må oppholde seg et sted det går an å dra tilbake fra på kort varsel. – Det er jo 

nettopp i feriene media skriver om ferier, sier han. For familien blir det derfor 

som regel hytteturer i skjærgården og bilturer i norden og Europa. 

– Før lavprisselskapene kom til 

Europa var det regelrette karteller i 

luften. Konkurransen var illusorisk. 

Hvis et flyselskap ønsket å bygge nytt 

og fancy hovedkvarter, så bare la de på 

prisen. Da reell konkurranse kom, 

måtte de kaste all tidligere kommersiell 

tankegang overbord, og de sliter 

med dette ennå. Selskapene hadde lagt 

seg til lønnsnivåer og kostnader som 

ikke lot seg forene med konkurransen 

de ble stilt overfor, sier Forsdahl. 

Han tror prisene vil gå noe opp 

igjen når røyken har lagt seg, men 

ikke tilbake dit de var. 

Rettigheter 

Reisebyråene opplevde også endringene 

som et paradigmeskifte. De gikk 

fra å få inntektene som provisjon av 

flyselskapene, til å selge over nett og 

tjene penger på å finne den billigste 

reisen for kunden direkte.

eiselivsjurist 

” 

Før lavprisselskapene 

kom til Europa var det 

regelrette karteller i luften 

– Hele forretningsmodellen måtte 

endres. Alt det kommersielle og juridiske 

skiftet karakter, sier Forsdahl. 

Han måtte omstille seg selv også, 

men det hadde han allerede erfaring 

med fra da han gikk fra advokatbransjen 

og NAF til reiselivet. Han hadde 

ikke erfaring med feltet fra før - og 

hadde heller ingen planer om å forbli 

der. 

– Imidlertid har det vært så mange 

spennende problemstillinger, og er 

det fortsatt, så jeg har ingen planer 

om å forlate feltet, sier, Forsdahl. 

Han mener han tok med seg juridisk 

tenkning inn jobben, og at bransjen 

har vunnet på det. Først og 

fremst gjaldt det fokus på rettigheter. 

– Jeg var den første juristen som 

kom inn i forumet. Det er mulig en 

økonom ville sett annerledes på det. 

Jeg har alltid ment at leveransekvalitet 

og kundens rettigheter er sentralt. 

Jeg presset på for at Reislivsforum tok 

inn i vedtektene sine at medlemmene 

må følge nemndens beslutninger. Det 

har vært en vinn-vinn for både selskaper 

og kunder. Man kan lure seg unna 

ansvar i en kort periode, men man 

taper på det i lengden. Og bransjen 

taper på det, sier han. 

Kriser 

Gjennom de siste tjue årene har han 

fulgt norsk reiselivsbransje gjennom 

både store og små kriser. Noen av de 

største krisene var naturlig nok Gulfkrisen, 

9/11, tsunamien og askeskyen. 

Men også lokale kriger, terroraksjoner 

som den i Mumbai og den i London 

og Madrid påvirker bransjen. Og fly- 

og togstreiker. Men i blant er det 

mediene som skaper krisen, mener 

Forsdahl. 

– Det er nok at et norsk par blitt 

slått ned på en strand i et land eller at 

en norsk jente blir voldtatt et annet 

sted i landet. Overskriftene om det 

aktuelle landet som feriested kan utløse 

krise i bestilte reiser dit, sier han. 

Da følger tilhørende presseutspill, 

brannslukking og spørsmål fra medlemmene 

om rettigheter og plikter. 

Derfor har ikke reiselivs- og feriejuristen 

selv kunnet dra på en lang 

ferie siden 1990; han må oppholde 

seg et sted det går an å dra tilbake fra 

på kort varsel. 

– For det er jo nettopp i feriene 

media skriver om ferier, sier han. 

For familien blir det derfor som 

regel hytteturer i skjærgården og bilturer 

i Norden. Asketrygt er det i alle 

fall. 

Vulkanskyen blir juristmat 

Vulkanasken fra island vil gi 

mat for jurister i årevis. Flyselskapene 

har fått inn over 

40 000 klagesaker. Pakkereisenemnden 

og Flynemnden 

rekker bare å behandle de 

prinsipielle sakene. – askeskyen 

vil hvile over domstolene 

i årevis, sier reiselivsbransjens 

leder, jurist rolf Forsdahl. 

Etter vulkanen kommer flodbølgen. 

Av klagesaker. I den første «aske-uken» 

i april svarte advokat og reiselivsdirektør 

Rolf Forsdahl i Norsk Reiselivsforum 

på 165 juridiske spørsmål per 

mail, et par hundre på telefon, samt 

laget noen tyngre notater for bransjeorganisasjonens 

medlemmer. 

– Jeg var akkurat kommet tilbake 

fra Tallinn i Estland dagen før asken 

lammet Europa, forteller han. 

Det var hell for en mann som har 

rundt 100 reisedøgn i året. Forsdahl 

har vært leder av reiselivsbransjeorganisasjonen 

i 20 år og er sjefsjuridisk 

rådgiver for rundt 500 reiselivsbedrif- 

” 

Uansett utfall er 

det en sjanse for at 

mange av dem vil gå 

til domstolen 

ter i Norge. Få i Norge, og knapt noen 

jurist, vet så mye om norsk reiseliv 

som Forsdahl gjør. 

Derfor blir han sentral i jusoppgjøret 

etter asken i både Norge og EU. 

Som direktør for bransjeforeningen 

Norsk Reislivsforum sitter han i lovkomiteene 

til organene som møtes med 


EU-kommisjonen om askesaken. Som 

direktør er han også øverste sjef for 

sekretariatene til både Pakkereisenemnden 

og Flynemndnen. Nemndene dømmer 

etter henholdsvis pakkereiseloven 

og luftfartsloven. Forsdahl er mannen 

bak en lærebok om begge lover. 

Behandles til høsten 

Nå som den verste og akutte stormen 

rundt askefaste passasjerer er løst og 

over, gjenstår det juridiske oppgjøret. 

Pakkereisenemnden og Flynemnden 

er forberedt på saksstormen fra flyselskaper, 

reisebedrifter og forbrukere 

som vil komme til høsten. 

I et normalår behandler Pakkereisenemnden 

250 saker og Flynemnden 

400 saker, i fjor var det 278 og 429. 

Men det var før europeisk flytrafikk 

ble lammet av en askesky i luftrommet, 

og delvis stod stille i tre uker i 

april. På grunn av asken har titusenvis 

av klager havnet hos flyselskapene og 

reisearrangørene de siste månedene. 

– I år ventes en eksplosjonsartet 

mengde saker. Det vil komme inn langt, 

langt flere saker enn vi klarer å realitetsbehandle 

hvis vi ikke skal bruke et tiår 

på det, sier Forsdahl til Juristkontakt. 

De fleste av saken handler om 

utgiftene til mat, opphold og alternativ 

hjemtransport. 

– Et tips for 2010 er 350 pakkereisesaker 

og 550 flysaker – og en ikke ubeskjeden 

berammelsesbunke til 2011. 

– Vi vil velge noen saker som skal 

sette presedens. Det velges blant 

sakene som har minst uklarhet i forhold 

til faktum, bevisføring, dokumentasjon 

og fortolkning, sier han. 

Advokaten tror askeskyen vil holde 

seg mye lenger i juristenes verden 

enn den lå i lufta. 

– De fleste askesakene kommer til 

høsten og vi behandler dem vel over 

jul. Uansett utfall er det en sjanse for 

at mange av dem vil gå til domstolen, 

der de vil bruke lang tid på å avklares. 

Han legger til at den juridiske 

rammen for oppgjøret, EUs passasjerdirektiv, 

er et «juridisk makkverk». 

– Det er skrevet for normale og 


enkle operasjoner, og dekker ikke en 

så uforutsett situasjon som askeskyen. 

Direktivet er så dårlig at EU-domstolen 

selv, i høst, avsa en kjennelse som 

omgjorde selve substansen i det. Det 

sier litt om vagheten, sier Forsdahl. 

EU-direktiv 

– Hvilken rettighet mener du selv de 

strandede passasjerene har til hotell, 

mat og hjemreise? 

– Det vil jo avklares. Men EUs 

direktiv er skrevet ut fra tanken om at 

et og annet fly har teknisk svikt. Når 

halvparten av Europas fly står på bakken 

og det går dager og uker, så vil 

plikten føre til at de fleste flyselskapene 

vil gå konkurs om de skal følge 

den. En del av oss har derfor ment at 

forordningen må settes til side i et 

slikt tilfelle, sier Forsdahl. 

– Det vil EU-domstolen avgjøre 

om to år. Inntil da kommer flyselskapene 

til å stå på sitt. Noen flyselskaper 

har tatt regningen direkte. Dessverre 

tror jeg det blir slik, at de som har vært 

restriktive mens skyen stod på vil få 

rett. Mens de som har tatt godt vare på 

sine passasjerer, ikke har noen måte å 

hente pengene tilbake på dersom 

domstolen beslutter at de ikke hadde 

plikt til å betale mat og hotell. 

– Vil reiseforsikringsselskapene få 

«neste runde», hvis flyselskapene avviser 

å dekke utgifter? 

– Det tror jeg ikke. De fleste reiseforsikringer 

har gjort unntak for tilfeller 

som naturkatastrofer. I så fall vil 

de gå tilbake med regresskrav til 

flyselskapene. 

– Kan det bli aktuelt å saksøke 

luftfartsmyndighetene for å ha vært 

for forsiktige? 

– Spørsmålet har vært reist, men 

det tror jeg ikke er sannsynlig. Det 

måtte være hvis det viser seg at de har 

stengt luftrommet unødig lenge på 

grunn av manglende kunnskap eller 

prosedyrer som ikke har blitt fulgt. 

Selv om det skulle være juridisk hold 

i et slikt søksmål, vet alle som har forsøkt 

å saksøke staten vet at det er et 

langt lerret å blekne. 

Derfor reiser nordmenn 

Ifølge Handels og Servicenæringenes 

hovedorganisasjon (HSH) er 

nordmenn blant verdens mest reisende 

folk, med 3 millioner reiser 

i året. Norge er verdensmester i 

pakketur. I fjor solgte reiselivsnæringen 

1 million pakketurer til 4, 

7 millioner nordmenn. Rolf Forsdahl 

tror noen av årsakene er 

internasjonalisert arbeidsliv god 

privatøkonomi, mange gode pakkereisetilbud 

kaldt klima, fleksibel 

arbeidstid og lange ferier. 

Norsk reiselivsbransje 

Norsk reiselivsbransje omsetter 

for 40 milliarder kroner i året og 

sysselsetter ca 2500 mennesker i 

500 bedrifter. Fem store kjeder 

dominerer blant reisebyråene og 

fire store blant reisearrangørene. 

De fleste reiselivsbyråer er organisert 

i Handels og Servicenæringenes 

hovedorganisasjon (HSH). 

Bedrifter som jobber i «innkommende 

turisme» til Norge har til 

nylig tradisjonelt vært organisert i 

NHO Reiseliv, for å unngå konflikt 

innad i organisasjoner mellom 

bedriftene som ønsker at norske 

turister «blir» og de som 

ønsker at de «drar ut». 

Klagenemnda for rutefly 

Opprettet av Forbrukerrådet og 

Norsk Reiselivsforum. Behandler 

tjenester levert av Norwegian, 

SAS Braathens og Widerøe på 

rutefly og klager på reisebyråenes 

tjenester vedrørende nevnte 

flyselskaper. 

Reklamasjonsnemnda for 

selskapsreiser 

Opprettet av Forbrukerrådet og 

Den Norske Reisebransjeforening. 

Behandler klager av rettslig art fra 

forbrukere på pakkereiser kjøpt 

hos et reisebyrå eller en turarrangør 

i Norge eller i utlandet av en 

norsk turarrangør. De fleste klagene 

gjelder forøvrig standard og 

service på hotellet. 

sÅ LanG FEriE Har JuristEnE

Ferie: 

De fleste har 

fem uker 

Fem ukers ferie er standard i 

offentlig sektor, men også 

vanlig blant jurister i privat 

sektor. En sjette ferieuke er 

vanligst i privat sektor. 


94 % av juristene har minst fem ukers 

ferie hvert år, ifølge tall fra Juristforbundet. 

Den høye andelen med fem 

ukers ferie kan i stor grad forklares 

med at juristene som er ansatt i 

offentlig sektor har garantert de fem 

ukene med ferie gjennom 

tariffavtalene. 

Juristforbundets tall viser imidlertid 

at også 8 av 10 jurister i privat 

sektor har 5 ukers ferie, til tross for at 

langt færre jurister har slike rettigheter 

nedfelt i sentrale avtaler i privat 

sektor. 

” 

Privat sektor er ikke 

bare konkurransedyktig på 

lønn, men også når det 

gjelder øvrige arbeidsvilkår 

Kun 9 prosent av juristene i privat 

sektor hadde bare fire uker ferie pluss én 

dag. Det er den lovbestemte minsteferien 

i Norge. 11 prosent oppgir «annet». 

Ingen overraskelse 

– Det er ikke uventet at det er noe 

forskjell mellom privat og statlig sektor 

på dette med ferieordninger, men 

det er verdt å merke seg at de langt 

fleste nyter godt av en avtalefestet 

ordning som gir fem ukers ferie også i 

privat sektor, sier forhandlingssjef i 

Juristforbundet, Mette-Sofie Kjølsrød 

til Juristkontakt. 

– Denne og andre undersøkelser 

viser at privat sektor ikke bare er konkurransedyktig 

på lønn, men også når 

det gjelder øvrige arbeidsvilkår og det 

er fristende å påpeke at de såkalte 

spesielle godene som sies å eksistere i 

statlig sektor antakelig er en sagablott, 

sier Kjølsrød. 

Kjølsrød har inntrykk av at det i 

mange offentlige virksomheter fortsatt 

er viktig at jobben utføres på 

kontoret, istedenfor i større grad å 

fokusere på resultatet. Hun etterlyser 

derfor større valgfrihet rundt arbeidssituasjonen 

generelt. 

Valgfrihet i ferieordning er mer 

vanlig i privat sektor enn offentlig. 15 

% av juristene i privat sektor har avtale 

om en ekstra - som regel sjette - 

ferieuke som følge av høy arbeidsbelastning. 

Tilsvarende har bare 3 prosent 

av juristene i staten det samme. 

De 3 prosent antas for det meste å 

være jurister i ledende stillinger. 

De eldste har 6 uker 

For de eldste juristene er det som 

regel seks ukers ferie i året. 92 % av 

alle arbeidsaktive jurister over 60 år 

har en ekstra uke ferie eller andre 

seniorpolitiske tiltak. 

Tallet er neppe overraskende siden 

hovedtariffavtalen i staten gir alle ansatte 

rett til åtte ekstra feriedager i året fra 

det kalenderår man fyller 62. I tillegg til 

dette kan de lokale partene avtale inntil 

seks dager ekstra ferie per år. 

– Regelen er gitt for å motivere 

arbeidstakere til å stå lenger i jobb, 

forklarer Kjølsrød. 

Tallene er hentet fra Juristforbundets 

lønnsundersøkelse. 6415 respondenter 

har svart på undersøkelsen, 

som ble sendt ut i november 2009 for 

privat sektor og i januar 2010 i 

offentlig sektor. 

Leif Øren 

Kriminalteknisk konsulent 

Sertifisert skytevåpengransker 

Org.nr.: 994 255 606 

Tilbyr rådgivning, utredning, 

undervisning, rekonstruksjon 

og begrensede undersøkelser. 

Mob.: (+47) 901 30 798 

E-post: l-oeren@online.no 

www.kriminalteknikk.no 



Færre går fra advokat 

i fjor var det en klar nedgang 

i personer som kom fra 

advokatstilling, blant 

utnevnte dommere til de 

alminnelige domstolene. 

antallet har vært synkende 

de siste årene. Leder av 

Juristforbundet – Privat, 

Henry tengelsen, mener 

trenden er bekymringsfull. 

Av Ole-Martin Gangnes 

Det er siste årsmeldingen fra Innstillingsrådet 

for dommere som viser at 

antallet dommerutnevnte som kommer 

fra advokatstilling har blitt redusert 

fra 42 prosent i 2003 til 19 prosent 

i 2008 – og i 2009 er andelen 

ytterligere redusert til 11 prosent. 

– Innstillingsrådet har foreløpig 

ikke noen nærmere forklaring på disse 

endringene, som ikke skyldes noen 

bevisst endring av Innstillingsrådets 

policy, heter det i årsmeldingen. 

Henry Tengelsen, leder av Juristforbundet 

– Privat, understreker at 

det er viktig at domstolene klarer å 

rekruttere de dyktigste og best kvalifiserte 

juristene fra både offentlig og 

privat sektor. 

– Dette er avgjørende for at domstolen 

skal kunne fremstå som en 

garantist for å trygge rettsikkerheten. 

En slik rekruttering er også nødvendig 

for å sikre høy kvalitet i alle ledd i 

domstolens arbeid, så vel med henhold 

til saksbehandling, som prosesser 

og avgjørelser. Det er bekymringsfullt 

at andelen privatpraktiserende advokater 

som tilsettes har vist en klart 

fallende trend de siste årene, sier han 

til Juristkontakt. 


– Det må iverksettes nødvendige tiltak 

som kan rette opp denne utviklingen, 

sier Henry tengelsen, og mener 

det er bekymringsfullt at andelen privatpraktiserende 

advokater som går 

til domstolene har vist en klart fallende 

trend de siste årene 

En av årsakene kan være lønn. 

– Jeg tror lønnsnivået i domstolen 

er en avgjørende grunn til at det ikke 

er flere erfarne og dyktige privatpraktiserende 

advokater som søker og 

utnevnes til dommerstillinger. For 

flertallet av disse er ikke dommerlønningene 

konkurransedyktige. Dette 

forsterkes ytterligere av den innskjerping 

som har skjedd med henhold til 

dommernes adgang til å utføre betalte 

sidegjøremål, sier han. 

Innstillingsrådet peker på at den 

ekstraordinære nedgangen i 2009 kan 

ses i sammenheng med at det har 

vært en stor andel domstolslederstillinger 

i 2009, og at domstolslederne 

som har blitt utnevnt har kommet fra 

andre dommerstillinger. 

– Det er mulig at noe kan forklares 

med dette, men det endrer ikke 

det faktum at andelen har vært fallen- 

– i oslo tingrett bruker vi tidsbegrensede 

dommerkonstitusjoner bare i 

helt spesielle tilfelle. Vi ønsker at 

hovedregelen skal være en åpen dommerrekruttering, 

uten interne søkere 

som sitter i en dommerkonstitusjon, 

sier Geir Engebretsen. (Foto: thomas 

Haugersveen) 

de gjennom flere år. Det må derfor 

iverksettes nødvendige tiltak som kan 

rette opp denne utviklingen, sier han. 

Åpen rekruttering 

Geir Engebretsen, sorenskriver i Oslo 

tingrett, sier at nedgangen ser ut til å 

skyldes en markert oppgang i andelen 

av dommere som på utnevningstidspunktet 

arbeidet i en annen 

dommerstilling. 

– Hva denne økningen skyldes, er 

vanskelig å si uten en mer grundig 

undersøkelse. Jeg vil tro at det kan 

være en tilfeldighet i 2009. Det kan 

vel uansett legges til grunn at mange 

av disse kom fra advokatarbeid før de 

ble dommere, sier han. 

Men: 

– Dersom dette skyldes en generell 

og varig økning i domstolenes

til dommer 

bruk av kortere dommerkonstitusjoner, 

åpner det for interessante diskusjoner 

omkring vår tradisjon for åpen 

dommerrekruttering. I Oslo tingrett 

bruker vi tidsbegrensede dommerkonstitusjoner 

bare i helt spesielle tilfelle. 

Vi ønsker at hovedregelen skal 

være en åpen dommerrekruttering, 

uten interne søkere som sitter i en 

dommerkonstitusjon. 

Engebretsen sier det er viktig å 

rekruttere en stor andel dommere 

som har hatt domstolsrelevante 

arbeidsoppgaver i sitt yrkesaktive liv. 

– Både advokater og påtalejurister 

får ofte bred domstolserfaring som 

profesjonelle brukere, og det er verdifull 

erfaring for en dommer. Selve 

advokattittelen er imidlertid ikke tilstrekkelig. 

I dagens spesialiserte advokatverden 

arbeider en stadig større 

andel advokater relativt fjernt fra 

domstolshverdagen. Domstolsrelevansen 

av den enkeltes arbeidserfaring 

må derfor selvsagt vurderes 

konkret. 

Han har imidlertid erfart at bredt 

praktiserende advokater, gjerne med 

god prosedyreerfaring, har en verdifull 

ballast å ta med seg inn i en eventuell 

dommerjobb. 

– De er jo ofte gode til å trenge 

inn til kjernen i en komplisert tvist, 

og samtidig dyktige til å behandle 

mennesker i konflikt. Generelt bør 

det være et mål at det hele tiden 

Testamentarisk gave 

til hjerteforskningen! 

” 

Dersom dette skyldes 

en generell og varig økning 

i domstolenes bruk av 

kortere dommerkonstitusjoner, 

åpner det for 

interessante diskusjoner 

omkring vår tradisjon for 

åpen dommerrekruttering 

rekrutteres en stor andel flinke advokater 

til dommerarbeidet, sier Geir 

Engebretsen. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk 

hjerteforskning. Vårt arbeid fi nansieres med innsamlede midler. 

Hjerte- og karsykdommer er årsak til fl est dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker 

på grunn av hjerte- og karsykdommer. 

Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte 

til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for 

arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. 

Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no 


Lønnsoppgjøret i offentlig sektor 

streiket i kommunal 

– ingen streik i staten 

Det store oppgjøret i statlig 

sektor endte ikke i konflikt. 

– Men dette oppgjøret løser 

ikke utfordringene i statlig sek- 

tor, sier Juristforbundets leder. 


Etter forhandlinger som gikk nesten 

elleve timer på overtid, aksepterte 

partene i staten forslaget til løsning. 

Forhandlingsleder for Akademikerne 

stat har vært Juristforbundets leder 

Curt A. Lier. 

Selv om Akademikerne har akseptert 

det fremforhandlede resultatet, 

mener han at årets oppgjør ikke løser 

likelønnsproblematikken og andre 

utfordringer i statlig sektor. 

– Problemene er ikke løst og dette 

er feil medisin i forhold til de utfordringene 

man står overfor i statlig 

sektor. Både når det gjelder likelønnsproblemet 

og det å rekruttere og 

beholde kompetansen som staten 

trenger. Men vi valgte å akseptere fordi 

det tross alt går en god del mer til 

kvinner enn til menn. Resultatet 

totalt sett er det beste vi kunne få til 

nå, sier Lier til Juristkontakt. 

Meklingsresultatet innebærer ifølge 

Akademikernes nettsted et generelt 

tillegg på fra kr 7100 til 21600. 

Det er også lagt inn ca 526 millioner 

til lokale forhandlinger og 584 millioner 

til sentrale justeringer. 

Lønnssamtale 

Akademikerne i staten har i år fått 

gjennomslag for innføring av obligatoriske 

lønnssamtaler. 


akademikere på streikevakt. 20 jurister var tatt ut i første streikeuttak. 

Lønnssamtaler, altså mer enn kun 

en medarbeidersamtale, har ikke vært 

obligatorisk i staten. Ved årets lønnsoppgjør 

i statlig sektor, fikk Akademikerne 

stat gjennomslag for at dette 

skal bli obligatorisk i statlige virksomheter, 

sier Curt A. Lier. 

– Å få gjennomslag for dette prinsippet 

satt langt inne og vi er glad for 

å få dette på plass.

sektor utenfor oslo 

– Hvorfor er det viktig? 

– Det kan være et viktig likelønnsgrep. 

Erfaring viser at menn ber om 

mer penger nær sagt uansett, men at 

kvinner trenger en arena som en obligatorisk 

lønnssamtale. Dessuten er 

det viktig for både menn og kvinner 

at man kan ta opp forventninger 

knyttet til lønn ute på de lokale virksomhetene, 

sier Lier. 

– Men kravet om lokale forhandlinger 

i utvalgte virksomheter, som et 

prøveprosjekt, har dere ikke fått gjennomslag 

for? 

– Nei, det har vi ikke. Men det er 

overhodet ikke en sak Akademikerne 

har lagt død, sier Lier til 

Juristkontakt. 

Akademikerne har lenge kjempet 

for lokale lønnsforhandlinger i staten. 

– Den mest effektive måten å 

oppnå likelønn på er å legge fordelingen 

av pengene ut lokalt. Det er her 

man kan løse likelønnsutfordringene. 

Dagens forhandlingssystem løser ikke 

utfordringene i staten, sier han. 

KS området 

I kommunal sektor er det to tariffområder, 

KS og Oslo kommune. Forhandlinger 

og mekling foregår parallelt 

på begge stedene. 

I Oslo kommune ble partene enig, 

men i KS området endte det i streik. 

– En streik som vi ikke ønsket, sier 

Susanne Eliassen er leder av Juristforbundet 

- Kommune og Juristforbundets 

representant i Akademikerne 

kommune. 

– Vi vurderte at det var mulig for 

oss og komme frem til en løsning, 

men da meklingsmannen ikke fant 

grunnlag for skisse var streik også for 

– Vi er glad for å ha fått gjennomslag 

for obligatoriske lønnssamtaler, sier 

Curt a. Lier. 

oss et faktum. Når det er sagt har vi 

også våre utfordringer i KS, sier hun. 

– Vi ønsker lokal lønnsdannelse 

for alle våre medlemmer, og dette 

spørsmålet er særlig aktuelt for våre 

lektorer som ikke har denne ordninger 

per nå. I tillegg er likelønnsutfordringene 

store. Det er et faktum at de 

største utfordringene finnes i det 

kjønnsdelte markedet ved at våre 

mannlige akademikere jobber i privat 

sektor og våre kvinnelige akademikere 

jobber i offentlig sektor. Her er 

lønnsforskjellene slik at medlemmer i 

offentlig sektor kun tjener 70 % av 

privatansatte medlemmer. Våre medlemmer 

er vanskelig å rekruttere og 

beholde og her må noe gjøres. 

Akademikerne har et streikeuttak 

i Østfold som innebærer at om lag 

300 medlemmer er i tatt ut i streik. 

Ca 20 av disse er jurister. 

Oslo kommune 

I Oslo kommune fortsatte meklingen 

30 timer på overtid og partene kom i 

mål. 

– For det første har vi nå sikret at 

ansatte som er sykemeldt over 12 

uker får full lønn, inkludert full opptjening 

av feriepenger. Før medførte 

sykefravær av en slik lengde reduksjon 

i feriepengegrunnlaget. 

– Den kanskje største seieren kom 

imidlertid på retten til permisjon når 

ansatte får barn. Som første tariffområde 

har nå Oslo kommune like rettigheter 

for homofile foreldre. I tariffavtalen 

omtales disse nå som medmor 

og medfar. Og sist men ikke minst har 

vi fått tariffestet en større verktøykasse 

for sikre muligheten til å holde 

seniorer lengre i jobb. 

Total endte den økonomiske rammen 

på 3.37 %, noe som er litt høyere 

enn for frontfagene og i stat, opplyser 

Eliassen. 

– Sentrale justeringer medfører at 

alle mellom lønnstrinn 1-32 får et 

kronetillegg på 6.000 kr. De med 

lønnstrinn mellom 33-53 får kr 

8.500, og de fra trinn 54 får et prosentvis 

tillegg på 1,8 %. I tillegg er det 

satt av 0,3 % til sentrale justeringer, 

som vil foregå på sensommeren. 

– Og en seier for oss er det faktum 

at det er satt av 0,6 % til lokale forhandlinger. 

Denne potten er betydelig 

og større enn den vanligvis pleier å 

være. Alle elementene har en likelønnsprofil, 

og det er lagt føringer 

både på de sentrale justeringene og de 

lokale forhandlingene. Begge skal ha 

en likelønnsprofil. 


Jusstudentundersøkelse 

Jentene forventer lavere 

startlønn enn guttene 

Politiet topper ønskelisten 

over jusstudentenes framtidige 

arbeidsplasser. Men det 

er klare kjønnsforskjeller 

i valg – jentene ønsker seg 

oftere til offentlig sektor og 

forventer dessuten 25 000,kroner 

lavere begynnerlønn 

enn guttene. 


Resultatene fremkommer i en undersøkelse 

selskapet Universum, i samarbeid 

med Det juridiske fakultetet ved 

Universitetet i Oslo, har foretatt blant 

940 jusstudenter ved fakultetene i 

Oslo og Bergen. Studentene har svart 

på hvilken arbeidsgiver de ønsker seg 

etter endt utdannelse og hvilke prioriteringer 

de har. 

De mannlige og kvinnelige jusstudentene 

tenker ikke likt når de skal 

vurdere arbeidsgivere. Jenter er mer 

opptatt av etikk, god ledelse og samfunnsansvar 

når de skal velge arbeidsgiver. 

De er også opptatt av sikkerhet. 

Guttene vurderer egenskaper som 

prestisje, finansiell styrke og 

markedssuksess. 

Jusstudentene totalt sett, er opptatt 

av etikk, selskapets rykte og at 

arbeidsgiveren leverer spennende 

produkter. 

Jusstudenter er mer opptatt av 

prestisje og etikk enn andre studentgrupper. 

De er også noe mer opptatt 

av å få utfordrende oppgaver og utvi- 


– svarene på lønnsforventninger speiler nok at det er et stykke igjen til likelønn 

i jusverdenen, sier kim Lind Villanger (tredje f.v.) leder av Juristforbundet 

– student. Her sammen med resten av studentstyret. 

klingsmuligheter. Ser man på viktigheten 

av å få reise mye i jobben og å 

få internasjonal erfaring, er ønsket 

noe mindre sammenliknet med andre 

grupper. 

Selv om offentlig sektor dominerer 

øverste del av listen, er resultatet 

annerledes dersom man kun ser på 

«high achievers» – ambisiøse med 

gode karakterer – der er privat sektor 

sterkere representert, ifølge Universum. 

Advokatfirmaene er også sterkere 

representert blant guttenes topp 

ti – der tre advokatfirmaer er inne. 

Jentene ønsker i langt sterkere grad til 

offentlig sektor – man må helt til 11. 

plass for å finne et advokatfirma på 

de kvinnelige jusstudentens 

ønskeliste. 

– Det at offentlig sektor er mer 

populært blant de kvinnelige jusstudentene 

kan ha noe med inntrykket av 

at offentlig sektor legger mer til rette 

for familieliv, sier Kim Lind Villanger, 

leder for Juristforbundet – Student. 

– Det kan være at jentene prioriterer 

det høyere i undersøkelsen. Har 

man planer om å stifte familie er det 

nok mange som ser til offentlig sektor. 

Men samtidig ser man at offentlig 

sektor er attraktivt for begge grupper. 

På arbeidslivsdager er ikke den sektoren 

særlig representert og mange 

snakker om privat sektor, men dette 

viser at det offentlige likevel oppleves 

som attraktivt. Mange ser også at det 

kan gi god erfaring og være bra for 

CVen. Sånn sett er det ikke overras-

kende at for eksempel politiet kommer 

høyt opp, sier studentlederen. 

Lønnsforventninger 

Når det gjelder arbeidsgivernes mennesker 

og kultur, sier jusstudentene at 

det er viktig med god ledelse som 

støtter opp og at det er kultur for å 

kunne balansere karriere og fritid. 

Dynamisk kreativitet er også et 

begrep som brukes. Men også når det 

gjelder arbeidsplassens kultur, er det 

forskjeller på hva jenter og gutter 

synes er viktig. Jenter er mer opptatt 

av at det er en vennlig kultur, mens 

guttene synes det er viktig at man vet 

at arbeidsgiveren rekrutterer de beste. 

Studentene er også blitt spurt om 

karriere, lønn og fremtidig lønn. Her 

viser undersøkelsen at guttene er mer 

opptatt av penger og at jenter er mer 

opptatt av om man får overtidsbetalt 

og at man kan få gode referanser for 

fremtiden. Også totaltallet viser at 

det er viktig å bygge CVen for studentene 

som skal ut i arbeidslivet. 

Når det gjelder forventet startlønn, 

er det et gap mellom kjønnene 

på rundt 25 000,- kroner. 

Gjennomsnittlig ser guttene for 

seg en startlønn på i overkant av 

425 000,- kroner. Jentene ser for seg 

402 000,- kroner 

– Hvorfor har de kvinnelige studentene 

lavere forventninger til 

begynnerlønn? 

– Det speiler vel at man er et stykke 

unna likelønn i jusverdenen og at 

man kanskje svarer ut fra hvordan 

realitetene er i dag. Det er et faktum 

at menn dominerer på partnersiden i 

advokatbransjen, sier Kim Lind 

Villanger. 

Ser man på trender totalt sett, 

tenker den generasjonen som kommer 

ut i arbeidslivet nå annerledes, 

” 

Jusstudenter er mer 

opptatt av prestisje 

og etikk enn andre 

studentgrupper 

ifølge Carlo Duraturo i Universum. 

Selskapet arbeider med arbeidsgiverprofilering 

og foretar verdensomspennende 

undersøkelser på «talentmarkedet» 

med over 350 000 respondenter 

fra 31 land. 

– Generasjonen kalles gjerne 

Y-generasjonen - i motsetning til forgjengeren 

X-generasjonen. Y-generasjonen 

er mer opptatt av etikk, samfunnsansvar 

og «en hånd å holde i». 

X-generasjonen la mer vekt på lønn 

og bonuser, sier Duraturo. 

advokatfirmaene appellerer til guttene 

Færre kvinnelige jusstudenter 

ønsker seg til 

et privat advokatfirma. 

Listen over drømmejobber fordelt på 

kjønn, viser til dels store forskjeller 

mellom kjønnenes valg. Offentlig sektor 

er sterkere representert blant jentene, 

og man må helt til 11. plass for å 

finne et advokatfirma. 

Blant guttene er bildet annerledes 

– der er tre advokatfirmaer inne blant 

de ti øverste. 

Det er flere arbeidsplasser som vurderes 

veldig ulikt mellom kjønnene. 

Arbeidsdepartementet ligger på 

15. plass hos jentene, men er helt 

nede på 46. plass hos guttene. 

McKinsey & Company er oppe på 

14. plass hos guttene, men nede på 

34. plass hos jentene. 

Kvale & Co ligger på 38. plass hos 

jentene og 50. plass hos guttene, 

mens Konkurransetilsynet ligger på 

17. plass hos jentene og 27. plass hos 

guttene. 

” 

Arbeidsdepartementet 

ligger på 15. plass hos 

jentene, men er helt nede 

på 46. plass hos guttene 

Dersom man ser på tallene fordelt 

på kjønn, ser listene over de øverste 

plasseringene slik ut: 

Kvinnelige jusstudenter 

1. Politiet 

2. Utenriksdepartementet 

3. Tingrettene 

4. Regjeringsadvokaten 

5. Justisdepartementet, øvrige 

avdelinger 

6. Justisdepartementet, lovavdelingen 

7. Økokrim 

8. Høyesterett 


9. Statsadvokatembetene 

9. Statoil (like mange som plassen 

over) 

11. Wikborg Rein 

12. Sivilombudsmannen 

13. Wiersholm 

14. BA-HR 

15. Arbeidsdepartementet 

Mannlige jusstudenter: 


2. Justisdepartementet, lovavdelingen 



Den arbeidsgiveren som har 

størst fremgang på listen, 

siden universums tilsvarende 

måling i fjor, er advokatfirmaet 

Hestenes og Dramer. tVserien 

”advokatene” kan ha 

gitt positiv oppmerksomhet. 

– Hva tror dere dette hoppet skyldes? 

– Forklaringen er det selvfølgelig 

vanskelig for oss å gi. Mest nærliggende 

er det vel at vi har flere advokater 

som er synlige i media og flere som er 

aktive i forhold til Universitetet, både 

som veiledere og sensorer og som 

deltagere på seminarer, debatter, forelesninger, 

med mer. Dessuten jobber 

vi jo med spennende saker, svarer 

advokat Frode Sulland i Hestenes og 

Dramer. 

– Tror du hoppet skyldes at Hestenes 

og Dramer fikk sterk eksponering 

på tv i vinter med tv-serien 

«Advokatene»? 

– Det er mulig at tv-serien har 

vært en medvirkende årsak til at stu- 



6. Politiet 

7. Statoil 


9. BA-HR 

10. Wiersholm 


avdelinger 

12. Thommessen 

12. Statsadvokatembetene (like mange 

som plassen over) 

14. McKinsey & Company 

15. Selmer 

tV-serie kan ha gitt fremgang 

– Vi har flere advokater som er synlige 

i media og flere som er aktive i 

forhold til universitetet, sier Frode 

sulland i Hestenes og Dramer. 

denter ble klar over firmaet. Vi hadde 

blant annet inntrykk at det var jusstudenter 

som var spesielt ivrige i nettpraten 

på tv2.no etter serien. 

Politiet topper 

arbeidsstedenes 

topp 50: 

1. Politiet 




5. Justisdepartementet, 

lovavdelingen 

6. Statoil 


avdelinger 


9. Økokrim 

10. Statsadvokatembetene 


12. Sivilombudsmannen 

13. BA-HR 

14. Wiersholm 

15. Schjødt 

16. Thommessen 

17. Selmer 

18. Konkurransetilsynet 

19. Kluge 

20. PricewaterhouseCoopers 

21. Arbeidsdepartementet 

22. McKinsey & Company 

23. Hydro 

24. Artntzen DeBeche 

25. Finansdepartementet 

26. Ernst & Young 

27. Juridisk fakultet, UiO 

28. DnB NOR 

29. Steenstrup Stordrange 

30. Haavind Vislie 

31. Hestenes og Dramer & Co 

32. Aker Solutions 

33. Kommuneadvokaten i Oslo 

34. Deloitte 

35. KPMG 

36. NHO 

37. Kredittilsynet 

38. DLA Piper Norway 

39. Simonsen 

40. Juridisk fakultet, UiB 

41. LO 

42. Hjort 

43. Gjensidige 

44. Telenor 

45. Nordisk skibsrederforening 

46. Kvale & Co 

47. Grette 

48. If 

49. Orkla 

50. Bull & Co

skal avsløre taxi-juks 

Jurist Christian Duus (t.h) og jurist susanne sollie (midten) 

og labsjef Hans arne Frøystein foran apparatet som måler meteren. 

nå skal Justervesenet også passe på taxienes kilometer. 

Fra 2012 skal alle taksta- 

metre være godkjent av 

Justervesenet. Det er ikke det 

eneste etaten kontrol lerer. 


Av 89 ansatte på Justervesenet er det 

to jurister. De langt fleste andre ansatte 

er ingeniører eller fysikere, for dette er 

teknologenes domene: veiing og måling. 

Etaten kontrollerer at en kilo veier 

en kilo og at en meter er en meter. Nå 

skal de også passe på at en kilometer i 

taxi er en kilometer. 

Folk flest kjenner Justervesenet 

best fra deres klistremerker på bensinpumper. 

Merke sertifiserer at 

1 liter bensin på bensinstasjonen er 

den samme 1 liter som den nasjonale 

normalen for liter. 

Men bensinstasjonkontrollene er 

bare toppen av isfjellet for de mange 

måleredskaper som Justervesenet 

hvert år kontrollerer. 

– Vi kontrollerer det meste av 

vekter som brukes til økonomisk oppgjør. 

Det er vekter i butikk, fiskemottak 

og i produksjonslinjer, for bare å 

nevne noen eksempler, forklarer jurist 

i Justervesenet, Susanne Sollie. 

Ny målelov 

Sollie og kollega Christian Duus 

utgjør etatens juridiske team, og 

arbeider i «Avdeling for lovregulert 

måling». Der har det vært god bruk 

for jurister etter at ny lov om målenheter, 

måling og normaltid trådte i 

kraft 1.1. 2008. 

Loven erstattet lover fra 1894 og 

1946. 

– Den gamle loven om mål og 

vekt var blitt gammeldags og umoderne. 

Ny teknologi og nye måleredskap 

medførte at regelverket ble 

uheldig utformet. Alle målredskapene 

var underlagt gitte krav, mens alle 


unntakene var gitt i forskrifter. Det 

ble det komplisert å forholde seg til, 

og dessuten fokuserte den gamle 

loven kun på måleredskapene, ikke på 

målingen og måleresultatet, forklarer 

Sollie. 

Det er mangt som skal måles i 

Norge som ingen andre i Norge enn 

Justervesenet har kunnskapen og spesialutstyret 

til å måle. I Justervesenets 

lokaler på Kjeller ved Lillestrøm i 

Akershus er det 2000 kvadratmeter 

med 35 laboratorier spesielt konstruert 

for pinlig nøyaktig måling. 

– Bygget er konstruert helt uten helninger 

og bygget inn i grunnfjellet for å 

mest mulig unngå påvirkning fra naturkreftene. 

Laboratoriene er enda mer 

nøyaktige bygget. I noen står for eksempel 

bordene på egne søyler som hviler 

på et betongfundament, som hviler på 

et putelag, som hviler på et nytt betongfundament, 

før det hviler på grunnfjellet, 

forklarer Christian Duus. 

Det er så presist konstruert at ikke 

en gang vibrasjonen fra den som går 

på gulvet i rommet skal kunne påvirke 

resultatet. 

I de spesialbygde lokalene finnes 

også den norske kiloen og meteren. 

Meteren, den gamle meteren fra før 

meteren i 1983 ble målt i lys, er en 

platina-iridiumstav. 

Kiloen derimot, er fortsatt en fysisk 

gjenstand. Opprinnelig var kilo det 

samme som «liter rent vann», men dette 

ble gjort om til en gjenstand med masse, 

og denne massen er i dag kiloen. 

Kiloen er rett og slett vekten av den 

originale kiloen – en gjenstand – i Paris. 

En kopi av Paris-kiloen oppbevares i et 

glassmonter på Kjeller. Men den må 

reise til Paris en gang hvert tiende år, for 

å måles opp mot den internasjonale 

kiloen. Neste tur er om fem år. 

– Hvem reiser med kiloen? 

– Noen herfra, forklarer Frøystein. 

– Med spesialkortesje, da? 

– Nei, da. Med taxi fra flyplassen. 

Men det er klart, kiloen tas med som 

håndbagasje, og vi har spesialpakking 

til den, forsikrer laboratoriesjefen. 


susanne sollie og Christian Duus arbeider med juss på millimeternivå 

Normalene 

Med tiden håper man at også kiloen 

skal kunne erstattes av en formel. 

Andre normaler og målenheter Justervesenet 

bevokter er tiden, temperaturen, 

fuktigheten, optikk og elektrisk 

kraft. 

På Kjeller står det fire atomur, og 

normalklokka i verden, UTC, er regnet 

ut av snittet av flere slike atomur 

verden over. På Justervesenets hjemmeside 

ligger den norske normaltiden 

ute. 

– Det har ført spørsmål om vi 

opererer frøken Ur, men det er ikke 

Justervesenet som opererer frøken Ur 

og vi vet heller ikke hvor frøken Ur 

henter tiden fra, forklarer Sollie. 

– Hva annet spør folk om når dere 

forteller om hvor dere jobber? 

– Folk er nysgjerrige. De fleste har 

hørt om Justervesenets kontroll med 

bensinpumper. Noen kjenner også til 

meteren og kiloen i Paris, men resten 

må vi som regel forklare, smiler Duus 

og Sollie. 

– Når vi forklarer vesenets virksomhet, 

forstår folk som regel behovet 

for nøyaktige målinger og kontroll 

av målinger og måleredskaper, sier 

Sollie. 

Både næringsliv, det offentlige og 

forskning trenger nøyaktigheten. Til 

alt fra veiing av fisketonn til Vegvesenets 

fotobokser. De største vektene 

kan veie flere hundre tonn med varer, 

– de minste kan veie fjær. 

Det er brukerne som betaler for 

Justervesenet. Justervesenet lovregulerte 

kontroll er finansiert gjennom 

gebyr fra de som er underlagt lovregulert 

kontroll. 

Først og fremst jobber juristene på 

Justervesenet med utredninger knyttet 

til regelverk, både eksisterende 

regelverk og nye områder som bør

eguleres, som for eksempel taksameter. 

Etter at det ble dokumentert 

omfattende takstameterjuks i Oslodrosjer, 

kom en forskrift om krav til 

taksametre. 

– I utredninger vurderes krav og 

kontrollordninger i et kostnyttperspektiv, 

og det må vurderes hvor nøyaktige 

målinger det er behov for. 

Juristenes rolle er å bidra i de samfunnsøkonomiske 

utredningene, og 

spesielt vurdere hjemmelsgrunnlaget 

for mulige krav og eventuelle skranker 

som følge av EU-direktiv, sier 

Sollie. 

For tiden jobber hun og kollega 

Duus blant annet med utredninger 

om målinger i fiskeriindustrien, ferdigpakninger 

og edelmetall, – om finheten 

i gull og andre edle metaller. 

Gull og bensinpumper 

Edelmetallregelverket ligger i dag 

under Barne- og likestillingsdepartementet, 

men et nytt lovforslag med- 

fører at regelverket skal overføres til 

NHD og at kontrollen skal utføres av 

Justervesenet. Til nå har finheten i 

edelmetall blitt vurdert av en stiftelse 

drevet av bransjen selv. 

En annen sak på Duus sitt bord er 

vektene på mobile transportbånd i 

pukk- og grusbransjen, og ikke minst, 

bensinpumpene. 

Det kan være man ikke trenger like 

mye kontroll med bensinpumpene 

som i dag. 

– Blir det ikke mange arbeidsledige 

her da? 

– Det tror jeg ikke. Det er mye 

annet som skal kontrolleres, f.eks skal 

det innføres kontroll av taksametere. 

– Forekommer det virkelig juks 

med vektene og måleredskapene? 

– Det er sjelden vi avdekker juks, 

men det forekommer. Det har blitt 

oppdaget enkelte tilfeller av store 

avvik i mengden produkt i ferdigpakninger, 

og det har blitt avdekket 

manipulering av vekter på fiskemottak, 

sier Sollie. 

Juristene bistår kontrollørene hvis 

det oppdages uregelmessigheter. 

– Den vanligste reaksjonen er 

pålegg om retting. I særlige tilfeller 

kan det vedtas stenging og overtredelsesgebyr. 

Juristene behandler også 

søknader om dispensasjoner for å 

bruke målredskaper som ikke er godkjent, 

forklarer Sollie. 

På laboratoriene, bensinstasjonene 

og mottakene er imidlertid juristene 

sjelden. Begge har vært på feltbesøk 

to, tre ganger hver, men den tekniske 

kontrollen er mest for kontrollørene. 

Juristene tar seg bare av jusen. 

– Har dere fått et annet personlig 

forhold til veiing etter at dere kom 

hit? 

– Vi er vel mer bevisst på varer vi 

handler inn, kanskje. Men noe i det 

daglige betyr det ikke, sier Sollie 

– Jeg har ikke en gang løsvekt på 

kjøkkenet, smiler Christian. 

Ikke stempler de ut med atomur 

på jobb heller. 

” 

Etter at det ble 

dokumentert omfattende 

takstameterjuks i Oslodrosjer, 

kom en forskrift 

om krav til taksametre 

Justervesenet 

• Etat under Nærings og 

handelsdepartementet. 

• Ivaretar de nasjonale normaler 

for målenheter samt for kontroll 

av måleredskaper som brukes 

ved økonomiske oppgjør. 

• Omsetning: ca 90 millioner 

(2009) 

• Beliggenhet: Kjeller, Akershus 

og justerkammere i Stavanger, 

Bergen, Trondheim og Tromsø 

• Antall ansatte: 89 (41 

kontrollører) 

• Antall jurister: 2 

• Lover mest brukt: Lov om målenheter, 

måling og normaltid 

• Justervesenets historie i Norge 

kan føres tilbake til en kongelig 

forordning av 1683 om ensartet 

mål og vekt i Danmark-Norge. 

Justervesenet i Norge ble etablert 

i 1832. 

Måler meter og kilo 

I juristenes verden er en meter 

oftest en meter. I fysikken er en 

meter alt fra en ti-milliondel av 

avstanden fra nordpolen til ekvator 

gjennom Paris til 73 bølgelengder 

av radioaktive bølger produsert 

av et krypton-86-atom som 

går fra energinivået 2p10 til 5d5. 

Per i dag regnes den mest presise 

definisjonen av en meter «avstanden 

lys beveger seg i vakuum på 

1/299 792 458 sekund». 


egjerende 

advokat 

28 Juristkontakt 5 • 2010

Han tar i mot i resepsjonen 

humpende på to krykker. En 

idrettsskade påstår han selv. 

regjeringsadvokat sven ole 

Fagernæs har nylig vært i 

Høyesterett, og mener humrende 

at han må ha vært den 

første som har fått tillatelse 

til å sitte mens han holdt sin 

prosedyre for Høyesterett i 

plenum. 

Av Morten E. Mathiesen 

Foto: Stig M. Weston 

For vanlige borgere som havner i konflikt 

med staten, kan Regjeringsadvokatens 

kontor fortone seg som en 

mektig motpart. For store selskaper 

eller rike privatpersoner, som har råd 

til skyhøye salærer, er imidlertid 

Regjeringsadvokaten ikke mer enn en 

middels stor aktør. 

Selv hevder Fagernæs at han tror han 

leder landets beste prosedyrefirma. 

34 advokater og fullmektiger, og 14 

administrativt ansatte har han under 

seg. Og til sammen gjennomfører de 

rundt regnet 700 rettssaker i året. I 

tillegg avgis et stort antall rettslige råd 

til regjering og departementer. 

Juristene ved Regjeringsadvokatembetet 

har hele landet som virkefelt, 

og opptrer på alle nivåene innenfor 

de norske domstolene. Dessuten 

er det Regjeringsadvokaten som fører 

sakene på vegne av Norge i Den europeiske 

Menneskerettsdomstolen i 

Strasbourg og sammen med Utenriksdepartement 

saker for EU-domstolen 

og EFTA-domstolen i Luxembourg. 

– Jeg er imponert av advokatene 

her. Ikke bare er de glimrende jurister, 

men de har også en bred horisont 

utenfor jussen, sier Fagernæs, og legger 

til at lunsjpausen ved kontoret alltid 

byr på spennende diskusjoner. 

– Alle de energiske og morsomme 

medarbeiderne er hovedgrunnen til 

at jeg har vært her så lenge, og ikke 

har ønsket meg noen annen jobb. Ja, 

jeg må vel legge til at det også har 

betydning at arbeidsoppgavene er 

utfordrende og varierte. 

Ønsker flere kvinner 

– Undersøkelser som er foretatt blant 

jusstudentene ved Universitetet i 

Oslo, viser at Regjeringsadvokaten 

scorer svært høyt på listen over ønske 

om arbeidssted etter endt utdanning, 

blant studentene med best karakterer. 

Når de unge kvinnene både er blitt 

flere, og gjør det så bra på studiene, 

håper jeg at vi kan få økt kvinneandelen 

ved kontoret. I dag utgjør kvinnene 

om lag 30 prosent av advokatene, 

sier Fagernæs, og trekker omsider 

pusten. 

– Hvordan er arbeidet ved kontoret 

organisert? Søker man for eksempel 

å bygge opp spisskompetanse på 

de ulike områdene? 

– Kravene til spesialisering vokser. 

Vi har derfor gjort endringer i organisasjonen. 

Lederne er spesialister 

innenfor sine felt, men ellers forsøker 

vi å bruke advokatene på tvers av 

«avdelingene». Mitt syn er at man må 

være generalist for å bli en god skrankeadvokat. 

Man må simpelthen stille 

seg selv de samme spørsmålene som 

dommeren kan tenkes å gjøre. 

– I instruksen for Regjeringsadvokaten 

står det at du selv må ta deg av 

særlig viktige saker. Hvor går grensen 

for hva som er en særlig viktig sak? 

– Denne instruksen ble laget i en 

tid da det var få advokater ved kontoret, 

så instruksens krav er vanskelig å 

oppfylle i dag. På den annen side er vi 

en av de få institusjoner jeg kjenner 

som ikke ønsker å vokse ytterligere. 

– Hvilken type rettssaker er det 

kontoret har flest av i løpet av et år? 

– Trygdesaker utgjør en stor gruppe. 

De siste årene har vi dessuten sett 

en klar økning av saker innen psykisk 

helsevern og utlendingssaker. Særlig 

for sistnevnte har det vært en mar- 

” 

Man må være 

generalist for å bli en 

god skrankeadvokat 

kant økning med en tilnærmet dobling 

av antallet saker. Ellers dekker vi 

så godt som hele rettsfeltet, så vi driver 

en svært variert praksis, sier 

Fagernæs. 

Administrativt sorterer Regjeringsadvokaten 

under Statsministerens 

kontor, men det enkelte departement 

kan ta direkte kontakt. Regjeringsadvokaten 

tar ingen oppdrag for 

Stortinget, fylkeskommunene eller 

kommunene. Heller ikke for statseide 

selskaper, selv om det kan gjøres unntak 

for statsforetakene. 

I fjor var Regjeringsadvokaten 

involvert i 207 rettssaker på oppdrag 

fra Helse- og omsorgsdepartementet, 

mens Utlendingsnemnda fikk bistand 

i 125 rettssaker. På bunnen av statistikken 

befinner Nærings- og handelsdepartementet 

seg med 14 saker. 

I tillegg til rettssaker driver Regjeringsadvokaten 

også utstrakt rådgivningstjeneste. 

Dessuten er Regjeringsadvokaten 

ofte høringsinstans ved 

siden av at man holder foredrag og 

driver undervisning. 

Ryddet i departementet 

– Du har vært i polemikk med tidligere 

leder av Advokatforeningen, 

Anders Ryssdal som påstår at Regjeringsadvokaten 

vinner for mange av 

sakene dere fører for Høyesterett. Er 

det et rettssikkerhetsproblem at 

Regjeringsadvokaten overkjører 

enkeltmennesker som havner i konflikt 

med staten? 

– La meg først si at det er vanskelig 

å utlede noe av statistikk på dette 

området. Det er også vanskelig å operere 

med et måltall for hvor mange 

saker staten skal vinne. Vi foretar en 

sterk siling av de saker som går til retten. 

Norsk forvaltning holder et høyt 


nivå, og det er derfor naturlig at staten 

må vinne flere saker enn private. 

Etter min oppfatning er det en myte 

at staten vinner for mange saker. 

Dessuten er det heller ikke slik at staten 

må vinne for en hver pris, og det 

er en misforståelse at staten ikke gir 

seg. Sett innenfra gjør vi det relativt 

ofte, ved at vi anbefaler klienten å 

inngå forlik, eller ved at vi anbefaler 

at en dom som går mot klienten i en 

lavere rettsinstans, ikke ankes. 

– I hvilken grad gjør Regjeringsadvokaten 

utredninger for staten? 

– Det hender. Men fordi råd fra 

oss – som oftest er avgitt i konkrete 

konflikter - regnes som interne råd, 

og dermed er en del av den interne 

saksbehandlingen, er ikke våre uttalelser 

offentlige. Uttalelser fra Justisdepartementets 

lovavdeling - som er 

av mer generell karakter - er i større 

grad offentlige. 

Sven Ole Fagernæs har vært 

Regjeringsadvokat siden 1996. 

Utdannet cand.jur. i 1972, startet han 

yrkeslivet i lovavdelingen i Justisdepartementet 

fra -73 til 76, men med 

permisjon i en periode for å være 

dommerfullmektig i Sogn. Fra 1976 

har jobbadressen vært Regjeringsadvokatens 

kontor. I ca. tre år, rundt 

tusenårsskiftet, hadde han imidlertid 

permisjon fra embetet for å fungere 

som departementsråd i 

Justisdepartementet. 

Det var tydeligvis en ryddejobb, 

selv om Fagernæs ikke bruker de 

ordene. 

– Det var et svært hendelsesstyrt 

departement. Hver morgen hadde vi 

møte for å gå gjennom viktige forberedte 

saker. De måtte ofte legges til 

side fordi det var massemedia som 

satte dagsorden. Det var tankevekkende, 

forteller han, og legger til at 

Justisdepartementet er et krevende 

departement. 

– Det var nødvendig å gjennomføre 

organisasjonsmessige endringer. Vi 

fikk opprettet Politidirektoratet og 

foretok store struktur- og effektiviseringstiltak. 

I de tre årene ble antall 


ansatte i departementet nesten halvert 

fra 450 ansatte. Det ble også lagt 

stor vekt på å øke farten i straffesakskjeden. 

Vi opprettet hurtigarbeidende 

arbeidsgrupper som skulle forenkle 

reglene for å øke tempoet. Antallet 

institusjoner underlagt 

departementet som var på 217, ble 

redusert kraftig. 

Innsatsen ble belønnet med 

utnevnelse til Kommandør av St. 

Olavs Orden i 2004. 

” 

Menneskerettighetsbegrepet 

har en slik 

kraft at det oppleves 

vanskelig å være kritisk 

Rettigheter overtar 

– Hva er de største forandringene som 

har skjedd ved Regjeringsadvokatens 

kontor siden du ble utnevnt i 1996? 

– Vi har fått en sterkere rettsliggjøring 

av samfunnet med et langt 

sterkere innslag av internasjonale 

rettsregler. Sett fra mitt ståsted synes 

jeg det er bekymringsfullt at en stor 

del av politikken gradvis bindes opp 

av regler og rettigheter. Rettskildebildet 

er mye bredere enn før, både 

nasjonalt og internasjonalt. Reglene 

blir mer sammensatte og kompliserte. 

Forutberegnligheten, som er en bærebjelke 

i jussen, lider under dette. Den 

internasjonale regelutviklingen, ikke 

minst ved Menneskerettighetsdomstolen 

i Strasbourg, er meget dynamisk. 

Dermed blir det vanskelig å forutsi 

hva som er riktig juss. 

– Er det bakgrunnen for at Regjeringsadvokaten 

tilbød Trygve Hegnar 

tre millioner kroner i et forlik for å 

slippe at saken kom opp i Strasbourg? 

– Det gjaldt en ytringsfrihetssak, 

og vi ser vel at domstolen i Strasbourg 

har flyttet en del grenser siden Hegnars 

selskap Periscopus ble dømt i en 

norsk rett i 1999. Rettstilstanden var 

annerledes for ti år siden. 

– Du har tidligere kritisert Menneskerettighetsdomstolen 

i Strasbourg 

i å gå for langt i sin tolkning av 

hva som kommer inn under begrepet 

menneskerettigheter. Er det fordi 

Norge har fått fellende dommer mot 

seg i Strasbourg? 

– Nei, ikke av den grunn, men jeg 

mener at det er viktig å fastholde at 

det er de grunnleggende rettighetene 

som skal ivaretas. Og det er kanskje 

noe av det viktigste som har skjedd i 

etterkrigstiden at vi har fått opprettet 

en slik domstol i Europa. Det jeg 

har advart mot, er tendensen til stadig 

å utvide grensene for konvensjonsrettighetene. 

Dette gjør at 

antallet saker øker, og at den nasjonale 

oppslutning kan svekkes. Men 

menneskerettighetsbegrepet har en 

slik kraft at det oppleves vanskelig å 

være kritisk. 

– Du har også vært uenig i at kystfiskerne 

i Nord-Norge skal ha fortrinnsrett 

til å fiske utenfor kysten, og 

har dermed gått mot et enstemmig 

utvalg, ledet av Carsten Smith? 

– Ja, jeg mener at utvalget har 

strukket folkerettskildene lenger enn 

det var grunnlag for. Selv om jeg skal 

vedgå at det er vanskelig å ha sikre 

oppfatninger om grensedragningen i 

forhold til så vage folkerettskilder. 

Hva man velger å gjøre politisk, er 

imidlertid opp til regjeringen og 

Stortinget. 

Mindre vei og vassdrag 

– Regjeringsadvokaten har, sammen 

med lovavdelingen i Justisdepartementet, 

vært skeptisk til at FNs kvinnekonvensjon 

skal gis fortrinn i norsk 

lov. Er du bekvem med å gå mot din 

egen oppdragsgiver i dette 

spørsmålet? 

– Vel, dette var synspunkter under 

høringsbehandlingen før regjeringen 

hadde tatt standpunkt. Mitt poeng er 

at internasjonale konvensjoner som 

rettskilder kommer inn og styrer 

norsk lovgivning i mye større grad 

enn før, og at vi kanskje har behov for 

å stoppe opp for å se virkningene av

det vi har vedtatt så langt. Jeg mener 

at arbeidet hos Regjeringsadvokaten 

gir et godt observasjonspunkt for å 

vurdere utviklingen, sier Fagernæs. 

– Sett bort fra rettsgrunnlaget, har 

det vært noen store forandringer når 

det gjelder saksfelt? 

– Vi merker at Norge bygges ut 

mindre enn tidligere, det er mindre 

kraftutbygging og veiutbygging. Arbeidet 

med vern har i større grad overtatt. 

Også lovendringer kan få stor betydning 

for vårt arbeid. Tidligere hørte 

rettssaker om barnevern inn under staten, 

men dette ble overført til kommunene. 

På den annen side har staten 

overtatt skattesakene, hvor vi har bygget 

opp et sterkt faglig miljø. 

– Hva med miljøvern? 

– Dette er et område hvor sakstallet 

har økt. På forurensningssiden har 

vi viktige saker, og mange saker om 

erstatning for opprettelse av verneområder. 

Vi har dessuten en del saker 

om forholdet mellom allemannsrett 

og eiendomsrett. 

” 

Jeg mener at utvalget 

har strukket folkerettskildene 

lenger enn det 

var grunnlag for 

I åtte måneder i 2005 hadde Sven 

Ole Fagernæs permisjon for å fungere 

som Sysselmann på Svalbard. Det var 

en fascinerende blanding av representasjon, 

spenning (redning og beredskap) 

og forvaltning, skal vi tro Fagernæs 

rett. 

– Jeg ble begeistret for menneskene 

der, naturen og de flotte ansatte 

ved kontoret. Antallsmessig var de 

offisielle besøkene sommerstid som 

ved de største ambassadene. 

Det er viktig for det generelle forhold 

mellom Norge og Russland, i følge 

Fagernæs, at russere og nordmenn på 

Svalbard kom i tillitsskapende kontakt 

med hverandre. 

– Svalbard var også en vekker for 

meg når det gjelder klima. Det er 

skremmende hvor sårbar naturen er, 

og jeg ble forskrekket over å konstatere 

hvor raskt miljøendringer skjer, sier 

Fagernæs. 

Som regjeringsadvokat har han 

også senere hatt saker fra Svalbard. 

Han trekker fram et eksempel der et 

amerikansk selskap ville ha erstatning 

for tapt oljeutvinning som følge av 

fredning av Hopen. Selskapet påberopte 

seg beskyttelse av eiendomsretten 

i EMK, men vant ikke fram i 

Høyesterett. 

– Men noen åremålsperiode på 

Svalbard søkte du ikke? 

– Det var ikke så lett når samboeren 

bor i Oslo, svarer han litt nølende. 

Og samboeren er høyesterettsdommer 

Kirsti Coward, som trolig er den 

dommeren i landet som oftest må 

vike plassen av habilitetsgrunner på 

grunn av en samboer. En regjeringsadvokat 

kan tydeligvis skape plunder for 

noen og enhver. 


Etterspurt juridisk kompetanse 

– Mangel på kontrakts 

kontraktsfaget er en møte- 

plass mellom forskjellige fag. 

Juristene møter både ingeniører 

og økonomer når store 

kontrakter utarbeides og skal 

styres. kontraktsjuristene 

Jonas Heli og Graham Dyson i 

aker solutions jobber med et 

av selskapets største prosjekter, 

sakhalin-1 prosjektet i 

russland. De forteller at kontraktskompetanse 

er svært 

etterspurt. – Det er mangel 

på kontraktsspesialister både 

i norge og i andre deler av 

verden, sier de. 


Sakhalin er en av de største utbygde 

oljeog gassfeltene i Russland og i 

verden. Sakhalin ligger ved Russlands 

østkyst og er preget av arktiske forhold. 

Her bygger Aker Solutions et 

understell til en offshoreplattform for 

Sakhalin 1 konsortiumet, hvorav et 

ExxonMobil datterselskap, Exxon 

Neftegas Ltd, er den operative 

partneren. 

Jonas Heli og Graham Dyson i 

Aker Solutions kontraktsavdeling 

arbeider med prosjektet. 

– I korte trekk er våre oppgaver å 

ta imot tekniske rekvisisjoner fra våre 

tekniske og administrative kolleger 

for å så utforme, forhandle og administrere 

avtalene i prosjektet. Som 

kontraktsspesialist håndterer man alle 

fasene av kontrakten. Fra å utforme 

anbudsdokumenter til avtaleslutning i 


Jonas Heli arbeider med sakhalin-prosjektet i russland. 

første fasen, administrere kontrakten i 

gjennomføringsperioden i andre fasen 

og til slutt avslutte kontrakten og 

håndtering av eventuelle krav. 

– Noe av arbeidet vårt er konflikthåndtering. 

Dette kan komme i forbindelse 

med endringer som dukker 

opp i prosjektets levetid eller i forbindelse 

med underleveranser. Poenget 

med konflikthåndtering er å være 

proaktiv og å ta tak i problemene før 

de utvikles. 

Flere fag møtes 

Heli og Dyson forteller at det er en 

mangel på kontraktsspesialister både i 

Norge og i andre deler av verden 

– Vi tror at årsakene til at det ikke 

finnes nok kvalifiserte folk, er at jurister 

ikke vet nok om hvor spennende 

vårt arbeid er, men også fordi det er 

ikke en passende utdanning for kontraktsspesialister 

i Norge. En ting er at 

juridiske studenter skriver avhandlinger 

om avltl.§ 36 og lignende, men 

vår inntrykk er at å utarbeide og styre 

store kontrakter vet ytterst få unge 

jurister særlig om, sier de. 

– Det skal legges til at utviklingen av 

de petroleumsrelaterte kontraktene på 

norsk sokkel er blant verdens mest sofistikerte, 

mye takket være Knut Kaasens

spesialister Sakhalin 

– kontraktsfaget kan falle mellom flere stoler, sier Graham Dyson. 

arbeid. Kurset petroleumskontrakter 

som tilbys ved juridisk fakultet ved UiO 

er basert på disse kontraktene og er 

antagelig det nærmeste man kommer en 

innføring i komplisert kontraktsadministrering 

i Norge studiemessig. 

Kontraktsfaget er en møteplass 

mellom forskjellige fag - ingeniørene 

som er eksperter på kontraktsobjektet, 

økonomene på det kommersielle 

og juristene på det juridiske osv. 

– Kontraktsfaget faller derfor mellom 

flere stoler og der blir det liggende 

om ingen profesjon trer inn i det rommet 

for å koordinere og lede utarbeidelsen 

for store kontrakter. En særlig viktig 

del av dette handler om å identifisere 

den faktiske risikoen til kontraktsobjektet, 

matche den mot de juridiske 

ansvars- og skadeløsholdelsesreglene og 

gjenspeile risiko mot de kommersielle 

alternativene for kontrakten. 

De tror at mange jurister ikke er 

klar over at kontraktsfaget strekker 

seg mye lenger enn til avtaleloven, 

kjøpsloven etc. 

– Det er en hel verden å utforske 

og spesialisere seg på - både på det 

juridiske og fagmessige planet, og 

bokstavelig talt ved at man kan reise 

rundt i verden på prosjekter og forhandlinger, 

sier de. 

Etterspurt 

At det er mangel på norske jurister 

med denne type spesialisering, tror de 

kan ha å gjøre med at det ofte ikke er 

en naturlig vei å gå etter studiet og at 

mulighetene ikke er så opplagte. 

– En advokatfullmektig f.eks. 

kommer sjelden tilstrekkelig i dybden 

i store kontrakter, om vedkommende 

i det hele tatt jobber med kontrakter. 

De store bedriftene tar heller ikke så 

ofte inn nyutdannede jurister for fast 

ansettelse kun for å jobbe med kon- 

” 

er en av 

de største utbygde oljeog 

gassfeltene i Russland 

og i verden 

trakter. Dermed går mange nyutdannede 

jurister andre veier i karrieren. 

I kontraktsavdelingen ved Aker 

Solutions har Heli og Dyson kollegaer 

med forskjellig utdanning og erfaring. 

– I tillegg til våre prosjekterings og 

fabrikasjonskollegaer, har vi i vårt 

arbeid grensesnitt med spesialistavdelinger 

som er ansvarlig for eksempel 

for helse, miljø og sikkerhet, planlegging 

og kost kontroll, forsikring, 

finans, skatt. I tillegg kommer det opp 

en rekke spørsmål rundt det lokale 

regelverket, i vårt prosjekt det russiske, 

og andre krav, for eksempel om at 

vi skal følge både norsk antikorrupsjonslovvirkning 

og US Foreign Corrupt 

Practices Act og lignende. 

I tillegg til kontraktsavdelingen til 

Aker Solutions, er det også kontraktsavdelinger 

ute på de store 

prosjektene. 

– Man kan kanskje si at de store 

prosjektene, slik som Sakhalin-1, i seg 

selv er organisert som en stor bedrift, 

men innenfor Aker Solutions. Kontraktsavdelingene 

ute på prosjekt 

består dermed av supplerte kontraktsspesialister 

fra Aker Solutions kontraktsavdeling, 

samt eksterne innleide 

kontraktsspesialister. 

Men til tross for store oppgaver, er 

det altså vanskelig å få tak i 

kontraktsspesialister. 

– Særlig med mye erfaring. Dette 

gjelder ikke bare i Norge, men også 

internasjonalt. Gjennom våre internasjonale 

kanaler for rekruttering er det 

svært vanskelig å finne kvalifiserte 

folk, sier de. 


Lone Grevy og Danmarks 

Jurist- og Økonomforbund 

(DJØF) inviterer norske juristkollegaer 

til danske medlemstilbud. 

Juristforbundets 

medlemmer kan dermed 

blant annet delta i de danske 

maktnettverkene i Europa og 

new York og gå på sommeruniversitet 

i Danmark. 


”Det er dejlig å være norsk” 

inviterer norske 

jurister til danske 

medlemstilbud 


Småprat med styreledere fra Fortune 

500-listen, hør Goldman Sachs forklare 

finanskrisen eller spis lunsj med 

EU-kommissærer. «Det er lov å mingle» 

er stikkordet når fagorganisasjonen 

for jurister i Danmark, DJØF, 

samler medlemmene sine i nettverk i 

Brussel, Paris, New York og London. 

Nettverkene samler ikke bare utearbeidende 

danske jurister, men også 

siviløkonomer, samfunnsøkonomer og 

samfunnsvitere organisert i DJØF. 

Nettverket inkluderer også norske 

kollegaer, selv om ordningen er lite 

kjent blant norske jurister. 

– Vi har en nordisk samarbeidsavtale 

som betyr at medlemmer av Norges 

Juristforbund kan benytte seg av 

en rekke av DJØFs medlemstilbud, 

blant annet de internasjonale nettver-

kene, bekrefter Lone Grevy, nettverksansvarlig 

i DJØF, overfor 


– Nettverkenes primære oppgave 

er å gi medlemmene mulighet for å 

nettverke med hverandre og andre 

gjennom gode faglige og sosiale arrangementer, 

sier Grevy. 

– Vi forsøker å sette sammen en 

hel vifte at arrangementstyper som 

kan utvikle medlemmenes kompetanse. 

Juristforbundets medlemmer er 

velkommen til å delta, de skal bare 

sende oss en e-post på forhånd. 

Toppmøter 

Man kan si at samfunnsviterne blir 

døråpnere for juristene og økonomene 

til politiske kontakter, som ambassadører, 

spesialdiplomater eller EUkommissærer. 

Blant toppolitikerne 

som Brussel-juristene kunne møte i 

år, var for eksempel den nylig tiltrådte 

EU-kommissæren Connie Hedegaard, 

Danmarks tidligere klimaminister og 

ansvarlig for FNs toppmøte om klima 

i København. Økonomene skaffer tilsvarende 

tilgang på næringslivstopper. 

Under opptakten til finanskrisen, i 

november, arrangerte DJØF London 

et foredrag av Erik Nielsen, Managing 

Director og Chief European Economist 

i Goldman Sachs om hvordan 

finanskrisen ville påvirke Europas 

vekst. 

Juristkontakt har tatt et kjapt 

overblikk på nettverkenes hjemmesider. 

I fjor kunne London-nettverket 

by sine medlemmer på besøk ved 

kontoret til CEO-en i Maersk, Danmarks 

største selskap og verdens største 

containerskipfirma, - for øvrig 

også nummer 109 på Fortunes 

500-liste. Brussel-nettverket holdt 

foredragskveld om hva et praksisopphold 

i Brussel kan brukes til når man 

er tilbake i sitt hjemland og det danske 

Paris-nettverket hadde foredragskveld 

med en fransk headhunter som 

snakket om de uskrevne reglene for å 

søke jobb i Frankrike. 

I tillegg kommer faste sosiale nettverksaktiviteter. 

New York-gruppen 

har for eksempel en årlig epleinnhøsting 

i Warwick og London-nettverket 

drikker «netværksdrinks» på baren 

«The Botanist» ved Sloane Square i 

Vest-London. 

Hadde ideen 

En av dem som har dratt nytte av 

DJØF-nettverk er den danske juristen 

Mette Tonsberg, som jobber i Europaparlamentet 

i Brussel. 

– Jeg var selv et av hodene bak 

ideen om Brussel-nettverket da jeg 

var jusstudent i 2000, forklarer hun. 

Ti år senere er det i full gang, med 

over 300 medlemmer. Etter å ha vært 

formann en stund, er hun nå blitt mor 

og har valgt å gå ut av styret – og er 

med som menig medlem. 

– Ingen av DJØFs store faggrupper 

dominerer nettverket mer enn de 

andre. Noen arrangementer er spesielt 

rettet mot jurister, men jeg deltar 

selv også i andre arrangementer, sier 

hun. 

Det er ikke bare fag som er viktig 

for henne, men også det å treffe andre 

skandinaver. 

– Jeg er gift med en franskmann 

og arbeider i et veldig internasjonalt 

miljø. Det er ikke hver dag jeg har 

anledning til å snakke dansk og omgås 

andre fra samme kultur som meg selv. 

Det finnes andre nettverk for jurister 

i Brussel, men jeg har ikke tid til å 

delta i dem. 

Hun kjenner en nordmann, sier hun, 

som etterlyser det samme blant de 

norske. Men nå er det altså lov for 

nordmenn å være dansk – i alle fall i 

Brussel. 

Sommeruniversitet 

Et annet medlemstilbud danskene 

kan tilby norske jurister er deltakelse 

på DJØF Sommeruniversitet. 

– Sommeruniversitetet er en kombinasjon 

av aktuelt innhold på høyt 

faglig nivå og god, gammeldags dansk 

høyskoleånd, forteller norske Torill 

Løebekken, utviklingssjef i DJØF. 

I år avholdes det fra 23.-26. august 

på Comwell Keller Park i Vejle og 

koster DKR 19.500 ekskl. moms. (alt 

inkludert) Kursdeltakerne kan velge 

mellom fire spor: Ledelse, forvaltning, 

personlig utvikling og kultur. Man 

kan skreddersy sitt eget program på 

tvers av sporene. 

– Sommeruniversitetet er utrolig 

inspirerende og setter mange tanker i 

gang. Jeg fikk et kick første gang jeg 

var med. Fra å være advokat/jurist 

med fokus på hardcore juss og relaterte 

emner fikk jeg øynene opp for at 

det var mange måter å se tingene på og 

at andre kompetanser gjør arbeidet 

mer spennende, effektivt, morsomt. 

Som jurister lever vi ikke i et vakuum, 

selv om noen er vanskelige å lure utenfor 

døren. Sommeruniversitetet handler 

ikke om paragrafer eller juss som 

sådan. Det handler om noen av de fagområder 

eller omgivelser som jurister 

skal forholde seg til, sier Løebekken. 

DJØFS storbynettverk 

Medlemmer av Juristforbundet 

har tilgang på disse 

DJØF Belgia/Brussel 

www.djoef.dk/belgien 

Leder: Søren Hyldstrup Larsen 

Medlemmer: 330 

DJØF New York 

www.djoef.dk/newyork 

Leder: Pernille Wichmann 

Christensen 

Medlemmer: ca 80 

DJØF Paris 

www.djoef.dk/paris 

Leder: Dyveke Vestergaard 

Johansen 


DJØF London 

www.djoef.dk/london 

Leder: Anne Kathrine Nielsen 


DJØF Sommeruniversitet 

Medlemmer av Juristforbundet 

betaler dansk medlemspris 

Avholdes årlig – i år 23.-26. august 

på Comwell Keller Park i Vejle. 


Hans Petter Graver ute med sin tredje bok om retorikk 

tar jusspråket ut i lyset 

– Generelt kan juristene bli enda bedre til å argumentere. På den måten kan kvaliteten heves og man kan blant annet 

sterkere motstå manipulering, sier Hans Petter Graver. Han sier han har blitt mer bevisst på etikk under arbeidet med 

retorikkbøkene. 

En analyse av høyesteretts- 

dommeres fortellerteknikk 

ved domsbegrunnelser viser 

at solid kunnskap om retorikk 

er svært viktig for jurister. 


Forsiden på Hans Petter Gravers siste 

bok «Rett, retorikk og juridisk argumentasjon 

- Keiserens garderobe og 

andre essays», viser et tomt garderobeskap. 

Skapet i seg selv er flott, men 

det er bare kleshengeren igjen. 

I sin tredje bok om retorikk er 

professoren og dekanen ved Det juridiske 

fakultet ved Universitetet i 

Oslo opptatt av at skapet skal fylles - 

og hva det fylles med. 


«Jussen er som kjent full av paradokser. 

Jo mer man analyserer retten, 

desto sikrere blir man på standpunkter, 

samtidig som grunnlaget for å 

være sikker blir mindre. De mest 

overbevisende elementene i en argumentasjon 

er ikke argumentene selv, 

men det grunnlaget de bygger på», 

heter det i presentasjonen av boken. 

Og grunnlaget er ofte basert på 

det Graver kaller «den tause kunnskapen» 

jurister sitter med. 

– Det dreier seg om hvordan vi oppfatter 

verden og hva vi legger i ord og 

begreper. Denne oppfattelsen bygger 

dels på felles erfaringer vi har fordi vi har 

vokst opp i Norge og dels på felles erfaringer 

vi har som jurister. Denne tause 

kunnskapen påvirker blant annet hvordan 

vi vurderer hva som er gode analogier 

/ sammenlikninger, sier Graver. 

– Alle konklusjoner har sammenheng 

med argumentasjonen, men det 

finnes alltid elementer av valg. Den 

tause kunnskapen kan betydning for 

disse valgene. Derfor er det viktig 

med kunnskap om valgene og at dette 

kommer opp i dagen. Bare da kan det 

undersøkes. 

Hva styrer valgene? Og hva betyr 

de for argumentasjonen? I boken har 

Graver samlet essays om det psykologiske 

grunnlaget for retten, om prinsippenes 

betydning i juridisk argumentasjon, 

om fortellerperspektiver 

og stil. 

Ulike fortellinger 

Han har også sett på fire konkrete 

saker fra Høyesterett, der saksfremstillingen 

i domsbegrunnelser viser 

relevansen av retorikken. Han analy-

Forsiden på Hans Petter Gravers siste 

bok om retorikk viser et tomt garderobeskap. 

skapet i seg selv er flott, 

men det er bare kleshengeren igjen. 

serer fortellerteknikken til Høyesterett 

i sakene om «Bokhandleren i 

Kabul», «Mulla Krekar», erstatningssaken 

etter raset i Hanekleivtunnelen 

og en sak om skifte mellom ektefeller. 

Graver viser hvordan de ulike 

– Jurister har nok hatt en tendens til å 

oppfatte yrkesetikken som et sett av 

regler. Men det svarer ikke nødvendigvis 

på hva som er etisk riktig å gjøre. 

Etikken er jo det som er bortenfor 

reglene og her kommer karakteregenskaper 

inn, sier han. 

– Hvilken betydning bør det ha 

ved for eksempel utnevnelse av 

høyesterettsdommere? 

” 

Vært en tendens til 

å tone ned betydningen 

av enkeltpersoner og det 

ikke-argumentative 

dommerne tilnærmer seg og argumenterer 

forskjellig i de samme sakene. 

I eksempelet om skifte mellom 

ektefeller får for eksempel en dommers 

bruk av språklig passivform 

«fortellingen» til å etterlate et annet 

inntrykk enn den fra dommeren som 

ikke bruker det. 

I bokhandler-saken var det spørsmål 

om saken skulle bedømmes etter 

afghansk eller norsk rett og dessuten 

en dissens om hva regelen generelt 

skal være i saker om erstatning på 

grunnlag av personvernkrenkelser. 

Graver kommer her med eksempler 

på hvordan de ulike dommerne velger 

forskjellige innfallsvinkler. 

I Krekar-saken var det blant annet 

spørsmål om Krekar representerte en 

fare for rikets sikkerhet om han fikk 

bli i Norge. 

– I Krekar-saken leder ikke argumentrekken 

frem til konklusjonen. 

Likevel oppfatter de fleste Krekar 

som en representant for islamisme og 

at nærhet representerte en fare, sier 

Graver etter analysen. 

– Betyr alt dette at enkeltpersonene 

er viktigere enn det mange jurister 

hevder? 

– Både ja og nei. Det er viktig fordi 

vurderinger skal gjøres av enkeltpersoner. 

På den annen side er norske 

jurister en ganske homogen gruppe. 

Det har sammenheng med at Norge 

tross alt er et homogent samfunn. 

Dessuten er nok juristene ganske ensrettet 

som gruppe. Men samtidig; I 

Norge har det vært en tendens til å 

tone ned betydningen av enkeltpersoner 

og det ikke-argumentative. 

– Er juristene bevisste på retorikk? 

– Dyktige prosedyreadvokater er 

nok bevisst på språklige grep, men 

generelt kan juristene bli enda bedre 

til å argumentere. På den måten kan 

kvaliteten heves og man kan blant 

annet sterkere motstå manipulering. 

– Blitt mer bevisst på etikken 

Hans Petter Graver sier han 

” 

har blitt mer bevisst på etik- Det legges opp til en 

ken etter å ha arbeidet med styrking av etikken i studiet 

retorikkbøkene. 

– Jeg tror prosessene der er gode i 

dag og at det sikrer at de som utnevnes 

har gode egenskaper. Problemstillingen 

er nok mer aktuell i forhold til 

andre og mer vanlige juriststillinger. 

Her er for det første ikke utvelgelsene 

så strenge og man får etiske utfordringer 

på en annen måte. 

– Hvilke egenskaper skal en jurist 

ha? 

– I den klassiske dydstenkningen 

er god dømmekraft en av egenskapene. 

Mot er en annen. Man vil ikke løse 

problemer med moralsk uenighet en 

gang for alle, men juristene kan være 

bedre rustet til å håndtere etiske 

utfordringer når de kommer, hvis de 

har de rette egenskapene. 

– Hvilke konsekvenser har det for 

jusstudiet? 

– Jusstudiet er som kjent under 

omlegging og det legges opp til en 

styrking av etikken i studiet. 


Min arbeidsplass 

Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. 

Vil parkere 

misforståelser 

og dårlig image 

trafikketaten i hovedstaden 

skal rydde opp og holde 

orden når plassen er knapp, 

- og det gjør den ikke alltid 

like populær. Juristkontakt 

har møtt parkeringsjuristene 

i oslo. 


– Vi jobber med omdømmet. Vi er jo 

en etat folk kan bli sinte på. 

Jurist og sjef for Trafikketaten i 

Oslo, Per Morstad, leder en etat på 

vel 180 ansatte som tar seg av parkeringspolitikken 

i Oslo kommune. De 

fleste av dem er parkeringsbetjenter, 

og det er langt fra en trygg jobb. Parkeringsbetjentene 

må gå med en nødknapp 

med direktelinje til politiet, og 

risikerer å bli utsatt for både trusler 

og i verste fall vold. De groveste sakene 

er tilfeller der en betjent ble dratt 

etter en bil, en sak med spytting og en 

sak med balltre involvert. 

– Vi har nulltoleranse for trusler 

mot betjentene, sier Liv-Marit Bøtun 

Johansen, jurist og sjef for seksjon for 

klagebehandling. Der arbeider det 17 

stykker, fem av dem er blant etatens 

ni jurister. Blant arbeidsoppgavene 

deres er å anmelde alle tilfeller av 

vold mot offentlig tjenestemann, og å 


Ønsker du å fortelle om 

din arbeidsplass? 

kontakt omg@jus.no 

Per Morstad er jurist 

og leder for oslo 

kommune trafikketatens 

180 ansatte.

gå i retten når det trengs. De fleste 

volds - og trusselsakene ender i bøter. 

– Blir det straffesak, blir de som 

regel dømt, ifølge Johansen. 

Hennes jurister går også i retten i 

forbindelse med klagesaker på parkeringsgebyrer. 

Det er forholdsvis sjelden, 

30-40 saker i året av 14210 klager 

i fjor. Etaten representerer seg selv 

i tingretten. Blir den anket, er det 

kommuneadvokaten som representerer 

etaten. 

Aggressive 

I tillegg har juristene i oppgave å 

behandle erstatningssaker og begjæring 

om innsyn. Juristene gir også råd 

om offentlige anskaffelser for etaten – 

som handler tjenester, varer, skilt og 

parkeringsautomater for 50-60 millioner 

kroner i året. 

Mens betjentene er ute i felten, 

gjør juristene det meste av jobben fra 

sine skrivebord i Trafikketatens lokaler 

på Grønland i Oslo, med unntak 

av en befaringsdag i uka. Dessuten er 

juristene med betjentene ut i gatene 

to ganger i året, på «hospitering». 

– Formålet er at juristene på kontorene 

skal kjenne hverdagen til 

betjentene som er i felt hver dag, sier 

Bøthun Johansen. 

I tillegg får trafikkbetjentene se 

hvordan saksbehandlingen foregår. 

Jurist i klageseksjonen, Sadia Zaka, 

var sist på befaring på Jernbanetorget 

ved Oslo sentralstasjon og Iolanta 

Johansen var samme måned på befaring 

på Frogner. 

” 

Jeg er sjokkert over 

hvor aggressive og direkte 

vanlige folk kan bli mot 

betjentene 

– Jeg er sjokkert over hvor aggressive 

og direkte vanlige folk kan bli 

mot betjentene, sier Zaka. 

For parkeringsregler er ikke spesielt 

populært å håndheve. Men etaten 

insisterer på hvor viktig det er for 

fremkommeligheten og for trafikksikkerheten 

i byen. 

– Gebyr på piggdekk aksepterer 

folk mye lettere enn parkeringsgebyr. 

Kanskje fordi det er et miljøgebyr. 

Folk skjønner at piggdekk fører til 

forurensing, sier Per Morstad. 

– Men det folk ikke alltid husker, 

eller i alle fall ikke alltid føler, er at 

parkeringsgebyrene og kontrollene er 

der av samme grunn – til det felles 

beste. Feilparkeringer fører til at 

andre biler ikke kommer frem – eller 

trikken, vareleveringer, sykebiler eller 

brannbiler. I verste fall kan feilparkeringene 

føre til ulykker, sier Morstad, 

og viser blant annet til at parkering 

for nært gangfelt fører til at bilister 

ikke ser små barn på vei ut i krysset. 

Sperrer for trikk 

Biler som sperrer for trikken er noe av 

det Trafikketaten oftest må ordne opp 

i. Sporveisfirmaet Ruter har utpekt 

18 problemområder der Trafikketaten 

nesten alltid er i nærheten. Biltauingsfirmaene 

prioriterer trikkeskinnerydding 

foran de fleste andre jobber, 

så under normale værforhold skal en 

trikkesperrende bil være tauet vekk 

på under et kvarter. 

Nå skal etaten i gang med en kampanje 

for å informere om arbeidet de 

gjør. 

– Vi har fått en avtale med reklamebyrået 

TRY om en kampanje. 

Målet er å øke forståelsen for parkeringsreglene 

og hvorfor det er viktig 

Trafikketaten i Oslo 

kommune 

Den største parkeringsetaten i 

Norge. Skal sikre at Oslo er en trafikksikker, 

fremkommelig og miljøvennlig 

by, blant annet gjennom 

parkeringsregulering og håndheving, 

samt kontrollere at gårdeiere 

og næringsdrivende følger reglene 

for renhold, forsøpling, brøyting, 

strøing og reklame iht. politivedtekt 

for Oslo. 

Antallet ansatte: 180 

Antall jurister: 9 

Utgiftsbudsjett 2009: 167 

millioner 

Gebyrer 2009: 275 millioner 

(hvorav parkering 120 mill., 

avgifter 105 mill.) 

Leder: Per Morstad, jurist 

Trafikketaten har egen internshipordning 

for jusstudenter. 

at de håndheves. Vi vil ha frem både 

hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og 

hvordan det gjør byen bedre, sier 

Morstad. 

Håpet er at forståelsen og 

omdømmet skal bedres. 

– Det er for alles beste at vi håndhever 

reglene, og at reglene finnes. 

Vår etat tjener ikke penger på gebyrene, 

sier han. 

Trafikketaten skriver ut gebyrer på 

vel 300 millioner kroner i Oslos gater 

og på sine nesten åtte tusen parkeringsplasser. 

Inntektene av dette går 

ikke til Trafikketaten selv, men til 

«Parkeringsfondet», som brukes til 

formål som veihold, snørydding og 

nye veier eller sykkelstier. Og bortauing 

er ingen lønnsom business, ifølge 

Morstad. 

– Folk tror vi tjener penger på å 

taue bort bilene, men det er helt feil. 

Det er stort sett tap for alle parter, så 

vi tauer bare når vi er absolutt nødt. 

I tillegg til rundt tusen herreløse 

biler som taues inn i året fordi de er 

blitt forlatt, blir de fleste bilene tauet 

inn i forbindelse med rengjøring eller 


Juristene på trafikketaten: alf arne iversen, nina Josefine Halsne, sadia Zaka, Liv Marit Bøthun Johansen, iolanta 

Johansen og Øyvind Collet skog. Petter kjørstad og Gard rødsand kvernmo var ikke tilstede da bildet ble tatt. 

” 

snørydding av gater mellom februar 

og 17. mai. 

– Mange glemmer at det i Oslo 

faktisk er bileierens plikt å sjekke parkeringsskilting 

minst én gang i døgnet, 

sier etatslederen. 

Politivedtekter 

Morstad overtok ledelsen av etaten for 

fem år siden. Det har skjedd flere små 

revolusjoner innen parkeringsfaget i 

hans ledertid. Parkeringen kan nå betales 

med mobiltelefonen – som varsler 

eiere på sms dersom tiden løper ut. 

Betjentene har fått papirblokkene 

erstattet av en PDA med direktekobling 

mot bilregistre og piggdekkregistre. 

Digital lagring av gebyrer og overtredelser 

har gitt statistikker og bedre 

styringsinstrumenter for planleggerne. 

Dessuten har el-bilen kommet inn i 

bilparken for alvor de siste fem årene. 

– Oslo er Europas fremste by på 

el-billadestasjoner, sier Morstad, og 

tar på etatens vegne en del av æren 

for det. 


Det eneste interessante 

i saken for oss er 

faktum og jus. Jurister 

som klager er slående 

lite flinke til å skjønne 

dette selv 

Trafikketaten har også siden 2004 

hatt ansvaret for miljøbestemmelsene 

i politivedtekten for Oslo, det gjelder 

blant annet forsøpling, strøing, piggdekk, 

kommersiell reklame på lyktestolper, 

søppel utenfor butikker og 

hoteller og rydding av gatebildet 

generelt. Til og med istapper og snø 

på tak angår Trafikketaten. 

– Rent juridisk er det faktisk slik 

at man kan bli bøtelagt av Trafikketaten 

for å spytte tyggegummi på gata, 

sier Morstad. 

– For juristene i etaten har utviklingen 

gitt fem år med økt rettsliggjø- 

ring – og en styrking av rettsikkerheten 

til den parkerende, mener 

Morstad. 

Sadia Zaka og Iolanta Johansen er 

blant juristene som behandler klagene. 

Jobben er å sjekke at både trafikkbetjent 

og bilfører har fulgt loven. 

Hvis trafikkbetjenten har gjort feil, 

skal gebyret oppheves. Hvis trafikkbetjenten 

for eksempel har oversett 

et nytt skilt, skal juristene sørge for at 

ikke bare klagerens gebyr oppheves, 

men også gebyrene til alle andre som 

fikk det på samme grunnlag og ikke 

har klaget. 

Imidlertid er det bare tre av ti som 

erfaringsmessig får medhold i klagen. 

Det skyldes, sier de to, at de fleste klager 

på et grunnlag som ikke er gyldig. 

– Det vi hører oftest er «Jeg skulle 

bare», sier Zaka. 

«Skulle bare» holder ikke hos 

juristene dersom parkeringen kan forårsake 

en ulykke, eller hindre ambulansen 

i å komme frem.

Jurister som klager 

Nødrett er også en gjenganger som 

klagegrunn. 

– For eksempel mannen som måtte 

parkere bilen ulovlig, for å hente 

vann til radiatoren på bilen. Han fikk 

en bøtte vann i en butikk. Dette fikk 

han ikke gebyr for. Men så brukte han 

tid til blant annet å kjøpe en pølse 

mens bilen ennå var parkert feil. Det 

fikk han gebyr for, sier Zaka. 

Eller damen som skulle kjøre en 

syk venninne til Lovisenberg sykehus. 

Hun påberopte seg nødrett for parkeringen, 

men Trafikketaten godtok ikke 

tilfellet som nødrett i straffelovens 

forstand, og mente det var en ordinær 

persontransport. 

Det hender ikke sjelden at det er 

advokater som klager på parkeringen. 

De klager da som regel på advokatbyråets 

brevpapir. 

– Har det noen effekt? 

– Det har ingen påvirkning på 

behandlingen, heller ikke tittelen 

«møterett for Høyesterett». Det eneste 

interessante i saken for oss er faktum 

og juss. Jurister som klager er slående 

lite flinke til å skjønne dette selv. 

Hvis bilfører har misforstått faktum 

er saken som regel enkel å avgjøre. 

Men i mange tilfeller er det ikke 

faktum det står på, men trafikkjus. 

Eller tolkningen av de reelle forholdene. 

For eksempel hva et veikryss er. 

– Vi har en prinsipiell dom fra 

Høyesterett fra 1997 om definisjonen 

av veikryss, sier Bøthun Johansen. 

Andre vanskelige tilfeller kan 

dreie seg om å avgjøre hvor en innkjørsel/utkjørsel 

slutter, hva som er 

en port og hva som er en garasjedør. 

Fotomanipulasjon 

Den vanligste klagen gjelder gebyr for 

parkering i strid med skiltet «Parkering 

forbudt». Nest vanligst er klager 

på parkering nærmere enn 5 meter 

fra veikryss. 

Dokumentasjon er i fokus i alle 

sakene. Juristene er de i de siste årene 

blitt mer og mer vant til bilder som 

en del av klagesaken. Både trafikkbetjentene 

og bilførere bruker digitalkamera 

stadig oftere. Det har trent 

juristene til å bli gode på å se detaljer 

i bildene som avslører at de er manipulert. 

Som regel er de manipulert på 

Hva gjorde du før lunsj? 

Liv Marit Bøthun Johansen 

– Hatt planleggingsmøte med 

avdelingsdirektør Alf Arne Iversen 

og gått gjennom seminarlisten for 

et seminar i Fredrikstad og et seminar 

i London neste uke. Jeg har 

pratet med EPC, European Parking 

Collection, som er parkeringsbransjen 

samarbeidsorganisasjon i London. 

I tillegg har jeg pratet med et 

firma som kanskje kommer med et 

oppdrag for etaten. 

Sadia Zaka 

– Jeg har skrevet to anmeldelser 

på vold mot offentlig tjenestemann 

hvor trafikkbetjent har blitt 

forulempet verbalt og rasistisk. 

Iolanta Johansen 

– Jeg har skrevet ut et møtereferat 

fra et møte i Klagenemnden for 

transport for forflyttingshemmede, 

som Trafikketaten er teknisk sekretariat 

for. Jeg jobbet også på en 

agenda for møtet med Næringsetaten, 

som er det faglige sekretariatet, 

og så måtte jeg ta noen telefoner 

i forbindelse med en som skal 

vitne i en sak jeg skal ha i retten. 

den måten at de ikke er tatt på kontrolltidspunktet 

slik fører oppgir. 

Juristene er også trent på å 

behandle søknader om innsyn. 

Gebyrklagene er som regel unntatt 

offentlighet, men det hender journalister 

ber om innsyn i andres 

klagesaker. 

– Hvis det er en rettssak Trafikketaten 

har tapt, må vi tåle mye kritisk 

oppmerksomhet fra pressen. Det er 

populært å kritisere trafikkbetjentene 

og det er alltid populært stoff for 

pressen om vi taper en sak i retten, 

sier Bøthun Johansen. 

Noen av klagerne truer derfor 

gjerne med pressedekning. «Jeg går til 

media», er noe juristene ofte hører fra 

klagere. 

Men trusler om media gjør like 

lite inntrykk på parkeringsjuristene 

som klager på advokatpapir, sier de. 


Jusstudentenes Humanitæraksjon 2010 

HumAk, Advokatfirmaet Haavind AS og Norges Juristforbund inviterer til: 

HumAk-forum 2010 

HumAk-forum er en fagkonferanse tirsdag 31. august for jurister og advokater 

– med foredragsholdere på internasjonalt nivå. Overskuddet fra konferansen 

går uavkortet til HumAk 2010, jusstudentenes humanitæraksjon. Se humak.no. 

Etikk i næringslivet – og juristers rolle 

Praktisk arbeid med etiske retningslinjer 

i en internasjonal virksomhet 

Om etiske retningslinjer og rammeverk i Telenor. Hvordan arbeider 

Telenor med dette? Hvilke erfaringer har de med dette arbeidet? 

Pål Wien Espen, juridisk direktør i Telenor 

The role of Global Lawyers in ensuring Social Responsibility, 

Human Rights and the International Legal Order 

Lawyers are the “moral entrepreneurs” who effectively facilitate the 

most important developments in human rights, transnational regulation 

and corporate social responsibility. It is time to consider 

directly their role and the ethical obligations it implies in the denationalization 

of the lawyer. 

Professor Catherine Rogers, Penn State Law, Pennsylvania, 

USA og Università Commerciale Luigi Bocconi, Milano, Italia 

Gransking – en løsning eller et onde? 

Rettssikkerhetsproblemer ved gransking. Spørsmål som vil bli reist 

er bl.a. kontradiksjon, partsinnsyn, alminnelig dokumentoffentlighet, 

eventuell forklaringsplikt. 

Professor dr juris Johan Giertsen, Det juridiske fakultet i Bergen 

Med praktiske erfaring fra nasjonale og internasjonale granskinger 

drøfter foredragsholderne når granskinger bør foretas, hvilken prosess/metode 

som er hensiktsmessig og grunnleggende rettssikkerhetsgarantier. 

Et viktig element er hvordan man som advokat bistår 

den som blir gransket. Dessuten blir det tatt opp hva som skiller 

granskinger som fører til en løsning fra granskinger som blir et 

”onde”. Forholdet til media vil også bli belyst. 

Partner Sten Foyn og senioradvokat Nicolai Skridshol, Advokatfirmaet 

Haavind AS 

Konferanseleder: 

Professor dr juris 

Hans Petter Graver, 

dekanus ved Det juridiske 

fakultet i Oslo. 

Partner 

Sten Foyn, 

Haavind AS 

Senioradvokat 

Nicolai Skridshol, 

Haavind AS 

Åpningsforedrag: 

Sivilombudsmann 

Arne Fliflet 

Praktisk informasjon 

Tid og sted: 

Tirsdag 31. august 2010 kl 09.00–15.00 (registrering fra kl 08.30) 

Edderkoppen Teater, St. Olavs plass 1, 0130 Oslo. 

Påmelding: 

E-post: humakforum@humak.no. Påmeldingsfrist 27. august 2010. 

Deltakeravgift: 

Kr 1800,- for ordinære deltakere, kr 1000,- for universitetsansatte og 

kr 300,- for studenter. Lunsj og kaffe er inkludert i deltakeravgiften. 

Betaling: 

Bekreftelse på registrert påmelding og betalingsinformasjon sendes 

ut etter påmelding. 

Avmelding: 

Avmelding innen 18. august 2010 gir full refusjon. Ved senere 

avmelding refunderes ikke deltakeravgiften. 

Informasjon: 

Nettstedet www.humak.no eller e-post humakforum@humak.no. 

HumAk-forum er godkjent som etterutdanning, hvorav to timer etikk. 

Professor Catherine 

Rogers, Penn State 

Law, Pennsylvania, 

USA og Università 

Commerciale Luigi 

Bocconi, Milano, Italia 

Professor dr juris 

Johan Giertsen, 

Det juridiske fakultet 

i Bergen 

Pål Wien Espen, 

juridisk direktør 

i Telenor

Jusstudentenes Humanitæraksjon 2010 

HumAk støtter Røde Kors’ juridiske innsats 

HumAk 2010 samarbeider med Røde Kors. Innsamlingsformålet 

er International Disaster Response Law (IDRL), som er et folkerettslig 

prosjekt som bruker jussen for å få riktig hjelp så raskt 

som mulig inn i katastroferammede områder. Problemet er at 

nødhjelpen ofte ikke kommer inn i landet eller forsinkes på 

grunn av det katastroferammede landets egne regler, som nasjonale 

toll- og visumregler. Det er behov for regler som tilrettelegger 

for god koordinering, slik at den hjelpen det er størst 

behov for kommer frem først. 

TESTAMENTARISKE GAVER 

Kreftforeningen er fritatt for arve 

avgift på testamentariske gaver. 

Bidraget kommer derfor i sin helhet 

kampen mot kreftsykdommene til 

gode. 

Kreftforeningens arbeid er basert 

på gaver og innsamlede midler. 

Testamentariske gaver utgjør her 

et meget viktig bidrag. 

Kontonummer 7032.05.11168 

GAVER GIR SKATTEFRADRAG 

Gaver til kreftforskning som drives 

under medvirkning av Staten, kan 

føres til fradrag i selvangivelsen 

(skattelovens § 642). 

Kontonummer 5005.05.11011 

Kreftforeningen 

Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo 

servicetorget@kreftforeningen.no 

tlf: 07877 

Tilsluttet Innsamlingskontrollen 

i Norge, 

registreringsnummer 007 

Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative 

Et av hovedmålene med IDRL er å fjerne slike rettslige hindringer, 

dessuten kvalitetssikring av bistand og organisasjoner i forkant. 

IDRL Guidelines (retningslinjene) ivaretar disse aspektene 

og er enstemmig vedtatt av alle medlemmene av Røde Kors og 

Rød Halvmåne, dvs. nesten alle land i verden. Midlene fra 

HumAk går til IDRL pilotprosjekter i Afrika, som går ut på nettopp 

å tilpasse lokal lovgivning til IDRL-retningslinjene. 

NÅ OVERLEVER SEKS AV TI KREFT 

For 40 år siden overlevde kun 3 av 10. Dette viser at kreftforskning nytter. Målet er 

at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlings metoder. 

Hjelp oss med å nå målet. 

FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938 

Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende 

medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreft rammede 

og pårørende. 

Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i 

forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av 

testament. Tilbudet er gratis. 

Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken 

> Sammen skaper vi håp 

juristkontakt_halvside_jan10.indd 1 1/14/2010 3:08:22 PM

Arbeidslivet 

Den verdifulle sommerjobben 

sommeren og ferietiden 

nærmer seg, og like sikkert 

som spørsmålene om feriepenger 

dukker opp for oss 

som er i fast jobb, kommer 

spørsmålene om hva som er 

rette og rimelige lønns- og 

arbeidsvilkår for den som tar 

sommerjobb. 

Av Ragnhild Bø Raugland, advokat 

Sommerjobb gir 

et kjærkomment 

tilskudd til økonomien. 

Er man 

heldig, får man 

også med seg nyttig 

arbeidserfaring 

og relevant praksis. 

I tillegg vil vi i Juristforbundet 

trekke frem viktigheten av å få med 

seg referanser, relasjoner, nettverk og 

attest fra sommerjobben. Dette kan 

være avgjørende for yrkesvalg og nødvendige 

kontaktpunkter i jobbsammenheng 

senere. Det å opptre ryddig, 

være pålitelig og fleksibel vil derfor 

kunne vise seg å være verdifullt, ikke 

bare for sommerjobben der og da, 

men også for senere arbeidsforhold. 

De fleste sommerjobber er av midlertidig 

karakter, med en tidsavgrenset, 

midlertidig stilling. Innenfor de grunnleggende 

rettsområder skiller ikke 

arbeidsmiljøloven mellom midlertidi- 


ge eller faste stillinger. Retten til en 

skriftlig arbeidsavtale gjelder i alle 

arbeidsforhold, uavhengig av varighet. 

Varer arbeidsforholdet mindre enn en 

måned, skal arbeidsavtalen foreligge 

umiddelbart. Det naturlige er at en 

signerer en avtale i sammenheng med 

at en inngår avtale om jobb, alternativt 

at en på dette tidspunkt skriftlig, for 

eksempel i en mail, bekrefter sentrale 

punkter ifht hva en har avtalt. Når en 

får på plass en arbeidsavtale, skal denne 

bla innholde opplysninger om 

hvem som er parter i avtalen, hvem 

som er arbeidsgivers representant, 

hvor arbeidsstedet er lokalisert, når 

arbeidet skal starte, og evt hvor lenge, 

lønn, daglig arbeidstid og oppsigelsesfrister. 

Det er også krav om at en angir 

stillingens tittel og stillingskategori, for 

eksempel «sommervikar på advokatkontor». 

Det er ikke klart definert hvor 

langt en skal gå i å definere arbeidsoppgavene, 

utover det som er muntlig 

angitt på intervju mv. Det naturlige er 

at dette blir definert som for eksempel 

servitør eller saksbehandler, så følger 

mer detaljer av en stillingsinstruks 

eller oppgavedefinisjon som et vedlegg 

til avtalen. 

Det er ikke uvanlig at man ved kortvarige 

arbeidsforhold ikke tar seg bryet 

med å inngå en skriftlig avtale. 

Dette kan skape kjedelige situasjoner, 

og øker sjansen for at en ikke får med 

seg etablerte rettigheter, som for 

eksempel sykepenger. Et ryddig 

arbeidsforhold skaper normalt en ryddig 

ramme, partene vet hva de har å 

forholde seg til og det bidrar igjen til 

en hyggeligere erfaring for alle parter. 

Juristforbundets eksperter gir deg råd. 

Og i sommerjobber som ellers; «det 

er lønnen man jobber for». Loven krever 

at lønnen skal fremgå av avtalen, 

men loven sier imidlertid ikke noe 

om lønnsnivå. I denne type arbeidsforhold 

er lønnen ofte tariffbestemt. 

Det kan imidlertid være muligheter 

for å forhandle seg frem til en bedre 

lønn, evt andre vilkår, som for eksempel 

betalt spisepause. Avtalt lønn 

omfatter som hovedregel ikke feriepenger. 

Disse skal komme i tillegg. 

Dersom fastsatt lønn skal omfatte 

feriepenger, må grunnlaget for dette 

fremgå av avtalen, og komme klart 

frem. 

Når det gjelder tjenestepensjon, er 

det egne regler for kortvarige ansettelsesforhold, 

jf her bedriftens 

pensjonsordning. 

Et spørsmål som går igjen ved kortvarige 

arbeidsforhold, er retten til sykepenger 

og lønn ved sykdom. Etter folketrygdloven 

har man krav på sykepenger 

må en ha vært i jobb i minst 

fire ukers. De første 16 dagene etter 

at man blir syk, er det arbeidsgiver 

som må betale lønn. Sykdomsfravær 

utover dette gir rett til sykepenger 

utbetalt fra nav. Maksgrensen på 

sykepenger er 6G. 

Med utgangspunkt i det vi sa innledningsvis, 

vil vi minne om viktigheten 

av å få med seg en utfyllende attest, 

og forhøre seg om muligheten til å få 

en sentral person i virksomheten til å 

stille som senere referanse. Med dette 

kan sommerjobben få en verdi utover 

året sommer.

statlig lønnsoppgjør i havn 

Etter mekling på overtid, endte 

hovedtariffoppgjøret i staten 

med enighet for alle hovedsammenslutningene 

torsdag 

formiddag den 28. mai. 

Av Rikke C. Ringsrød, forhandlingsleder 

Oppsummeringen 

er at det er et 

oppgjør som 

innebærer flere 

positive elementer 

og gjennomslag 

for mange av 

Juristforbundets 

krav, men som 

også er et stykke fra hva vi kunne 

ønske på enkelte områder. Særlig gjelder 

dette at vi ikke fikk prøveprosjekter 

og at likelønnspotten ikke blir lagt 

ut på virksomhetsnivå. 

Økonomi 

Rammen for oppgjøret endte på 3,3 %, 

altså 0,3 % over oppgjøret i privat sektor. 

På årsbasis innebærer dette en fordeling 

hvor 1,53 % gis på tabellen (2,3 % pr. 

01.05.10), 0,5 % til sentrale justeringer 

(1 % pr. 01.07.10) og en avsetning til 

lokale forhandlinger på 0,27 % (0,9 % 

pr. 01.09.10) inkludert resirkulerte midler. 

I kroner tilsvarer dette om lag 526 

millioner til lokale forhandlinger og 584 

millioner til sentrale justeringer. 

På tabellen vil våre medlemmer få 

et tillegg på kr. 9 700 opptil lønntrinn 

60, og for de over 60 et prosentvis tillegg 

på 2,1 %. 

Av rammen til justeringene avsettes 

tre hundre millioner, hvorav kvinner 

skal ha mer enn 66 %, til særskilte 

likelønnstiltak som i hovedsak tilgodeser 

stillingskoder med mer enn 60 

% kvinner og hvor av flertallet har 

treårig utdanning eller mer. 

For resten av potten til sentrale 

justeringer gis en føring slik at kvinner 

får minst 60 %. Justeringsforhandlingene 

gjennomføres 28. og 29. 

juni. 

Virkingstidspunktet for justeringene 

er 1. juli, og for lokale forhandlinger 

1. september. Lokale forhandlinger 

skal gjennomføres innen 31. 

oktober. 

Andre elementer 

Juristforbundet hadde som et av sine 

sentrale krav prøveprosjekter i 5 statlige 

virksomheter. Dette kravet var 

med helt til siste slutt, men fikk mye 

motbør av de tre øvrige hovedsammenslutningene 

og ble ikke en del av 

protokollen. Men til tross for at prøveprosjektene 

ikke ble en del av oppgjøret, 

vil staten innkalle til et videre 

arbeid knyttet til forsøksordninger. 

Dette arbeidet vil Juristforbundet ha 

fokus på i tiden som kommer. 

Lønnssamtaler, som har vært 

fremmet både i dette og tidligere 

oppgjør, har vunnet frem, og er plassert 

under fellesbestemmelsene i § 3, 

nr. 5 med følgende formulering: 

«Arbeidstaker har rett til årlig samtale 

om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. 

Samtalene skal bidra til 

likelønn mellom kjønnene». 

En annen viktig endring er under 

2.3.8, nr. 3, hvor «i virksomheten» er 

fjernet. Etter hver tilsetting, kan 

arbeidstaker be om en vurdering av 

lønn innen 12 måneder. Dette er en 

viktig forbedring som gir en reell 

mulighet for vurdering også innenfor 

store landsdekkende virksomheter 

som bla NAV, skatt og politiet. 

Godskrivningsregelen for akademikere 

er hevet fra lønnstrinn 42 til 45 

med virkning fra 1. mai. Dette innebærer 

at de som ansettes etter denne 

dato for eksempel som førstekonsulent, 

skal minimum ha ltr. 45. 

Lønnstabellen er utvidet med tre 

lønnstrinn og går nå til lønnstrinn 98. 

Når det gjelder omfangsbestemmelsen 

(§ 1) hvor Juristforbundet krevde 

at også arbeidstakere i utlandet skal 

omfattes, vil dette bli arbeidet med i 

perioden. 

Norskproduserte og 

spesialtilpassede 

Dommer- og advokatkapper 

(Dame og herremodell) 

Protokollførerkapper 

Kappene lages 

i førsteklasses materialer, 

og har helforet 

forstykke. 

Kr. 3 600,eks. 

mva. 

og frakt 

Skrefsrudsgt. 2, 2615 Lillehammer 

Tlf: 61 25 40 50, Mobil: 959 35 603 

E-post: pallansom@online.no, Web: www.pallansom.no 

Postadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer 

Juristkontakt 5 • 2010 45 

annonse.86x86.pallan.indd 1 10-03-09 11:59:36

Bli med på årets store begivenhet? 

Juristdagen 2010 er i år lagt til lørdag 4. september kl 11.00-15.00. 

Alle jurister er velkommen til å være med på denne 

kjempemønstringen av juridisk kompetanse. 

Meld deg på med en gang til aw@jus.no 

Hva er Juristdagen? 

Det er femte året på rad Norges 

Juristforbund arrangerer Juristdagen. 

Kort fortalt: Du gir gratis juridisk 

veiledning. Gjennom Juristdagen får 

vi vist hvor viktige jurister er for 

rettssikkerheten i samfunnet 

Juristdagen 2010: 

23 stands fordelt på 15 fylker, det er 

ny rekord. I 2006 var 11 byer med, 

nå er det 23! 

Hvor er Juristdagen i 2010? 

Harstad 

Bodø 

Stjørdal 

Trondheim 

Molde 

Leikanger 

Bergen 

Haugesund 

Stavanger 

Kristiansand 

Larvik 

Sandefjord 

Tønsberg 

Holmestrand 

Moss 

Drøbak (NY) 

Ski 

Kongsberg (NY) 

Drammen 

Oslo, Grønland 

Hamar (lørdag 28. august) (NY) 

Det jobbes også med 

å få Juristdag i: Tromsø og Sogndal 

(NY). Lyst å være med å arrangere? 

Faglig givende – fordi du gir folk på gata gratis jusshjelp. 

Sosialt – fordi det er gøy å stå sammen og gjøre noe positivt for hele samfunnet. 

Engasjement – fordi det styrker vår profesjons omdømme. 

Ved å bygge opp juridisk kompetanse som merkevare, 

øker etterspørselen og verdien! 

Lykke til med Juristdagen 10! 

Les mer om Juristdagen på www.juristforbundet.no 

NORGES JURISTFORBUND 

PRIVAT

Magne Skram Hegerberg mener 

Juristkontakts faste kommentator er generalsekretær i norges Juristforbund. 

Led oss inn i fristelse 

disse dager foreligger European Employee Index (EEI) 2010, 

I som undersøker medarbeidertilfredshet, motivasjon og lojalitet 

blant 25000 medarbeidere i 23 land over hele verden. EEI er 

utviklet av Ennova og tolket og formidlet i samarbeid med HR 

Norge, og 5100 personer har svart på undersøkelsen i Norge. 

Hvorfor er jeg opptatt av denne? Fordi dette er (nok) en 

anledning til å skaffe oss fersk og troverdig informasjon om 

”hva som virker” når det gjelder arbeidsglede, motivasjon og 

prestasjoner. Og det er vel det vi som ledere, ansatte og 

tillitsvalgte åpenbart skal være opptatt av? Jeg vil konsentrere 

meg om noen funn som har avgjørende betydning: arbeidsglede, 

arbeidsinnhold, ledelse og medarbeidersamtaler. Ingen 

”kioskveltere” akkurat, men du verden så avgjørende for de beste 

prestasjonene. 

Arbeidsgleden skapes primært av ”det daglige arbeid” - de 

daglige arbeidsoppgaver og innholdet i jobben. Det er ikke 

noe nytt, men det som er verdt å merke seg er at det som skaper 

arbeidsglede for medarbeiderne også er det samme som 

arbeidsgiverne etterspør – nemlig løsning av arbeidsoppgaver. 

Ikke overraskende er det selve jobbinnholdet og at jobben er 

meningsfull som betyr mest - uansett jobb. Hvis vi som ledere 

ikke evner å skape et jobbinnhold som gir mening for de ansatte, 

er det en sikker vei til lav motivasjon, lavt engasjement og høy 

turnover. 

Det er ingen bombe at man skifter jobb på grunn av sin 

nærmeste leder. Iflg EEI vil medarbeidere som er meget 

utilfreds med sin leder med meget stor sannsynlighet (opp til 

60%) finne en annen jobb. Langt verre er det imidlertid hvis 

medarbeiderne er utilfredse med arbeidsoppgavene: Da stiger 

sannsynligheten for at de finner en annen jobb til nesten 100%.. 

Nøkkelen til å skape en meningsfylt jobb er innflytelse på 

eget arbeid. Det stiller store krav til nærmeste leder. I tillegg 

til å gi ansatte innflytelse, handler det om å sette arbeidet inn i en 

sammenheng som gir mening. Videre handler det om å gi 

konstruktive tilbakemeldinger på utført arbeid, og ha en åpen 

dialog om hvordan medarbeiderens innsats kan forbedres. Jo 

større innflytelse medarbeidere har på eget arbeid, desto høyere 

er lojaliteten til arbeidsplassen. Det er igjen utvilsomt nærmeste 

leder som har størst mulighet til å påvirke de ansattes 

arbeidsinnhold. Og: De lederne som gir medarbeiderne 

handlingsrom og fullmakter får igjen for investeringen: 

Medarbeidere med høy innflytelse har en betydelig større tillit til 

ledelsen enn medarbeidere med lav innflytelse. 

Så til det absolutt mest bekymringsverdige: Annenhver norske 

medarbeider mener at deres leder ikke burde være leder, fordi 

lederen ikke har evner som leder. Hver femte norske 

medarbeider betegner deres leder som svak, og mener at lederen 

verken er faglig eller ledelsesmessig kvalifisert til å være leder. 

Nesten hver tredje medarbeider mener at deres leder mangler 

evner som leder, men anerkjenner lederens faglige kvalifikasjoner. 

Da tenker jeg umiddelbart vi i praksis har 3 alternativer: bygge 

ned antall ledere, utvikle dem eller erstatte dem med nye. 

Så til et velbrukt og til dels utskjelt virkemiddel: 

Medarbeidersamtalen. Undersøkelsen viser at medarbeidere 

som har opplevd en god medarbeidersamtale har markant 

høyere arbeidsglede og er markant mer engasjert i arbeidet enn 

medarbeidere som ikke har hatt noen medarbeidersamtale, eller 

som har hatt en dårlig eller halvgod medarbeidersamtale. 

Medarbeidere som har opplevd en god medarbeidersamtale er 

også mer lojale og mer positive overfor sin arbeidsplass enn de 

som ikke har hatt medarbeidersamtaler, eller som har hatt en 

dårlig samtale. Forskning viser at medarbeidere med høy 

arbeidsglede har færre sykedager, er mer produktive, leverer 

høyere kvalitet i arbeidet og gir høyere kunde- og 

brukertilfredshet. En god medarbeidersamtale lønner seg med 

andre ord definitivt. 

Hva er det som gjør at en medarbeidersamtale oppleves som 

god? Ikke noe hokus-pokus det heller: Det som går igjen er 

langsiktig fokus på faglig og personlig utvikling og relevante 

utviklingsmuligheter. Disse medarbeiderne roser spesielt sin 

leder for at denne hjelper dem å utvikle sine sterke sider, bidrar 

til at de utvikles i sitt daglige arbeid, diskuterer med dem 

hvordan de kan prestere bedre og gir konstruktiv tilbakemelding 

på jobben de gjør. 

Hva så med prestasjonskulturen? Medarbeidere som har hatt 

et godt utbytte av medarbeidersamtaler har en klart mer 

positiv oppfattelse av de dimensjoner som er avgjørende for en 

velfungerende prestasjonskultur enn de som har hatt en dårlig 

medarbeidersamtale. Dette kan leses som at medarbeidere med 

gode medarbeidersamtaler i høyere grad har mulighet for å skape 

fremragende resultater enn medarbeidere med dårlige 

medarbeidersamtaler. EEI legger disse elementer i begrepet 

prestasjonskultur: Mulighet for å påvirke, fokus på prestasjon, 

oppfølging av prestasjon, belønning og virksomhetens verdier. 

Og det skulle vel stort sett fungere som 

prestasjonselementer i de fleste organisasjoner 

i alle sektorer, er min vurdering. 

Til slutt en ekstra godbit: 

Medarbeidere som trives og 

gleder seg til å gå på jobb har bare 

halvparten så mange sykedager 

som medarbeidere som ikke trives. 

Dette er også dokumentert i årets 

EEI-undersøkelse. Så hva venter vi på? 

La oss rett og slett lede hverandre inn 

i fristelse. 

Magne Skram 

Hegerberg 


Meninger | Fag | Debatt 

Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. 

Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller 

du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. 

Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. 

Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no 

Etikk 

Juss, etikk og rettferdighet 

Av Gunn Kathrine Stangvik, jurist med bakgrunn som advokat 

og tidligere ansatt i Justisdepartementet og NOAS 

i Dagsavisen 11.11.09 hadde 

Halvor kjølstad, medlem av 

tilsynsutvalget for dommere, 

en tankevekkende kronikk, 

der spørsmålet var om dommerne 

er ”hevet over fagetikken?” 

Kronikken handlet om det siste forslaget 

til etiske retningslinjer for 

dommere. Kjølstad tok som sitt 

utgangspunkt at dommerne er en 

yrkesgruppe med stor makt, og at 

dommergjerningen forutsetter et 

høyt kunnskapsnivå, og et tilsvarende 

nivå når det gjelder personlig integritet. 

«Som borgere forventer vi at 

dommeren i en sak opptrer upartisk, 

saklig osv., og vi har som utgangspunkt 

grunn til å tro at dommen som 

avsies er rettferdig og bygger på gode 

nok vurderinger.» 

Fagetikk er viktig. De etiske regler 

og retningslinjer bør dessuten ha større 

innflytelse på hvordan juss utøves og 

praktiseres. Det er en kjent sak i jurist- 

og advokatkretser, at samfunnsmessige 

hensyn og hensynet til ivaretakelsen av 

klientens interesser ikke sjelden står i 

motstrid til hverandre. Det blir i slike 


– Jussen blir ikke mer rettferdig enn 

dens aktører, skriver Gunn kathrine 

stangvik. 

tilfeller opp til den enkelte yrkesutøver 

å balansere de ulike hensyn mot 

hverandre. Å ha evne til å se at det 

foreligger en konflikt mellom interesser 

forutsetter innsikt, refleksjon og 

modenhet. Å gjøre noe med det forutsetter 

også mot. 

Rettferdighet 

Men hvor mange spør seg om hva 

som er et rettferdig resultat i den 

enkelte sak? I Store Norske leksikon 

står det følgende om rettferdighet; 

«en av de fire klassiske kardinaldyder 

og dertil et begrep som står sentralt i 

all moral, rettsorden og religion, så vel 

som i dagliglivet. Gjennom sin forbin- 

” 

En mer etisk 

yrkesutøvelse vil åpenbart 

få store ringvirkninger 

delse med menneskerettighetene og 

med nye nasjoner og underutviklede 

land i brennpunktet for internasjonal 

politikk, er rettferdighetsspørsmål en 

politisk realitet av første rang i vår tid. 

Det er imidlertid ikke oppnådd enighet 

om hva rettferdighet egentlig er». 

Bahá’íene ser ikke på rettferdighet 

som et mål i seg selv, men som et 

nødvendig middel for å skape enhet 

og fred. 

Den amerikanske presidenten 

Barack Obama, kom den 10.12.09, i 

forbindelse med utdelingen av Nobels 

fredspris, med uttalelser som var 

knyttet til en etisk forestillingsevne 

og betydningen av denne i forhold til 

å utvikle verden. Han mente at det 

trengs noe mer enn avtaler og støtte 

til menneskerettighetene for å fremme 

utviklingen. Han talte om «den 

fortsatte utvidelsen av vår moralske 

fantasi, en klar forståelse av at det fins 

noe ureduserbart som vi alle er med 

om.» (Dagsavisen 11.11.09) 

Forståelsen og vektleggingen av 

den etiske refleksjonsevne og de 

moralske verdienes betydning for 

samfunnsutviklingen, er atskillig 

tydeligere hos Obama enn hos betydningsfulle 

aktører her hjemme. 

Hvilken rettferdighet tenker Kjølstad 

på når han forutsetter at den 

«dommen som avsies er rettferdig».

Taler Kjølstad om rettferdig i forhold 

til bevisene i saken eller i forhold til 

det som faktisk har skjedd? Ikke alle 

evner å bevise hva som er sakens faktiske 

side. Juristene sier gjerne at «det 

hjelper ikke å ha rett, dersom du ikke 

kan få rett»… 

Styrkeforhold 

Jeg finner det i denne sammenheng 

greit å tilføye, at det ikke sjelden er 

nettopp forskjellen i styrkeforholdet 

mellom partene som medfører at 

bevisene ligger an slik de gjør. For 

eksempel gjelder det egne etiske retningslinjer 

for statstjenesten. Målet 

med disse er å bidra til etisk kvalitet 

på tjenesteyting og myndighetsutøvelse, 

noe som anses som en forutsetning 

for at innbyggerne skal ha tillit 

til statstjenesten. Det burde således 

være et tema hvilken betydning disse 

retningslinjene skal ha for statens 

opptreden i de tilfeller der staten er 

part i en tvist/rettssak, ofte med 

enkeltborgere som motpart. Det skjer 

imidlertid at også staten tilbakeholder/nekter 

å fremlegge etterspurte 

opplysninger som kunne ha bidratt til 

at den andre parten fikk sannsynliggjort 

sine påstander på en bedre måte. 

Derved risikerer vedkommende å bli 

Innkrevning 

den faktiske taper i et rettsdrama. I 

den grad staten eller andre samfunnsmessig 

mektige aktører opptrer på 

denne måten, vil dette være undergravende 

i forhold til viktige samfunnsverdier. 

Det vil også kunne 

svekke tilliten til sentrale samfunnsinstitusjoner, 

i strid med de etiske reglenes 

uttalte formål. 

Juss handler ikke om rettferdighet, 

tenker du? Etter min oppfatning burde 

vi imidlertid strebe etter en mer 

rettferdig juss. Hovedproblemet i dag 

er at vi i for stor grad aksepterer en 

forståelse og utøvelse av juss som ikke 

er rettferdig. Ikke sjelden skjer dette 

til fordel for de som har makt, ikke 

minst økonomisk. 

Yrkesutøvelsen 

Slik Obama talte om en rettferdig 

fred, kan vi tale om et rettferdig resultat. 

Det er sjelden reglene det er noe 

galt med, men den fraværende aksepten 

av de etiske reglenes innflytelse på 

den praktiske yrkesutøvelsen. Aktørene 

spiller også en rolle. Jussen blir ikke 

mer rettferdig enn dens aktører. 

Det vil unektelig kunne ta tid å 

opparbeide en ny kultur jurister. Universitetet 

i Bergen tegner imidlertid 

til å bli et foregangsuniversitet. Deka- 

utleggstrekk i strid med lovgivers vilje? 

Av Nadin Askeland Humlen, Gjeldsgruppen på Juss-Buss 

Det er store forskjeller 

i satsene innkrevningsmyndighetene 

legger til 

grunn når de beregner 

skyldnerens behov for 

penger til livsopphold 

i utleggssaker. 

Dette er et spørsmål 

som gjeldsgruppen på 

Juss-Buss lenge har vært 

opptatt av. 

I 2009 var det ca 220 

000 nordmenn som levde 

med slike trekk, noe som viser at 

problemstillingen er høyst reell for 

mange av oss. 


nus Asbjørn Strandbakkens har stilt 

spørsmål ved riktigheten av at det 

eneste målet til studentene er å 

«komme gjennom eksamen». Han vil 

derfor, i henhold til uttalelser i Juristkontakt 

8/2009, rette fokuset mot 

den samfunnsbyggende rollen jurister 

kan ha. Dette er en god begynnelse. 

En påvirkning som har sin kilde i 

utdannelsen selv vil sannsynligvis ha 

større overlevelseskraft på sikt. 

En mer etisk yrkesutøvelse vil 

åpenbart få store ringvirkninger. Jurister 

generelt har stor makt og innflytelse 

til å påvirke enkeltmenneskers 

liv og levnet på vesentlige samfunnsområder. 

Om man skulle omsette 

Obamas etiske forstillingsevne til 

mantra for dagens jurister, kunne man 

starte med at de måtte gjøre Arnulf 

Øverlands velkjente strofe til sine: 

«Du skal ikke tåle så inderlig vel, den 

urett som ikke rammer deg selv.» 

Man må dessuten kjempe mot klientens 

interesser som det eneste gjeldende, 

uten øye for andre, viktige og 

verdige interesser. Bare gjennom en 

dreining av formålet med utdannelsen, 

herunder en større forståelse for 

fagetikkens betydning for jussens 

resultater, kan juristene ha en posisjon 

som samfunnsbyggende aktører. 

Et utleggstrekk er et trekk i f.eks. 

lønnen til en skyldner som en namsmann 

eller annen innkrevningsmyndighet 

pålegger arbeidsgiver å foreta 

på vegne av en kreditor. En skyldner 

som er underlagt trekk fra en innkrevningsmyndighet 

skal allikevel ha penger 

igjen å leve for. Utgangspunktet 

for hva en skyldner trenger må være 



en konkret vurdering av vedkommendes 

utgifter. Det er likevel slik at 

mange skyldnere mangler oversikt 

over egen økonomi, herunder utgifter, 

og er henvist til standardsatser for 

nødvendig livsopphold som innkrevningsmyndighetene 

fastsetter. I dag er 

disse livsoppholdssatsene ikke regulert 

i lov eller fastsatt sentralt, men 

opp til hver innkrevningsmyndighets 

egen vurdering. Disse vurderingene 

har vist seg å være svært ulike både 

fra sted til sted, og fra innkrevningsmyndighet 

til 

innkrevningsmyndighet. 

Ulikheter 

I diskusjoner om livsoppholdssatsene 

blir det ofte tatt opp at skyldnere må 

forvente å leve svært nøkternt dersom 

de selv har satt seg i en situasjon der 

de har gjeld de ikke klarer å betjene. 

Alle vil være enige i at en skyldner 

ikke kan forvente å leve et liv på røde 

roser på bekostning av kreditorene 

sine, men poenget her må være at en 

skyldners behov for penger til livsopphold 

må beregnes ut fra hva som 

rent faktisk er nødvendig. 

For skyldnerne oppfattes det svært 

urettferdig at det man har å leve for 

avgjøres etter hvor man bor, eller 

hvem som er kreditor. I en rettstat 

som Norge hersker det prinsipper om 

likhet og rettferdighet. Ulikheter i 

livsoppholdssatsene på opp til 4000kr 

i måneden kan ikke sies å være i tråd 

med disse prinsippene. 

Undersøkelser som er foretatt 

viser at en skyldner kan få avsatt alt 

fra 6000kr til 10000kr i måneden å 

leve for, avhengig av hvor man bor og 


hvilke kreditor som begjærer trekk. 

En undersøkelse foretatt av Gjeldsofferalliansen 

viser at satsene hos 

Namsmannen i Oslo på 6500kr i 

måneden er de laveste i landet. Man 

kan spørre seg om hva som skal legges 

til grunn for utregningen av hva en 

person skal kunne greie å leve på. Statens 

institutt for forbruksforskning 

(SIFO) er et statlig forvaltningsorgan, 

og er eneste forskningsinstitutt som 

utelukkende arbeider med forbruksforskning. 

Det vil være naturlig å legge 

deres beregninger for hva en rimelig 

livsførsel medfører av kostnader til 

grunn. Dette utgjør per dags dato 

7246 kr, og legges i dag tilgrunn ved 

innkrevning gjennom NAVI og Statens 

innkrevningssentral. 

Samordning 

Det er ikke bare hensynet til skyldneren 

som taler for å samordne livsoppholdssatsene. 

Også hensynet til kreditorene 

taler for en slik samordning. 

Dersom en kreditor krever inn 

kravet gjennom Namsmannen i Oslo 

vil de kunne kreve alt skyldneren tjener 

eller mottar som overstiger 

6500kr., med tillegg av utgifter til 

bolig. Derimot vil andre innkrevningsmyndigheter 

kun trekke dersom 

inntektene overstiger alt fra 7246kr. 

til 10 000kr, med tillegg av boligutgifter. 

Dette er uheldig. 

I dekningsloven har lovgiver selv 

tatt stilling til prioritet for noen typer 

krav. Dette henger blant annet 

sammen med at noen kan komme i 

situasjoner der de ufrivillig er blitt 

kreditor. Et eksempel på dette kan 

være at en person har blitt utsatt for 

” 

Samordning ville gitt 

skyldnere forutsigbarhet 

og kreditorene prioritering 

i samsvar med loven 

en kriminell handling og deretter blir 

berettiget til et erstatningskrav der SI 

er innkrevningsmyndighet. De fleste 

vil se at et slikt krav bør dekkes før 

for eksempel et krav om tilbakebetaling 

av forbrukslån som Namsmannen 

krever inn. En finansinstitusjon som 

har lånt ut penger til en som senere 

viser seg å være lite kredittverdig burde 

hatt alle forutsetninger for å vurdere, 

og gardere seg mot, risikoen for 

at lånet ikke blir betalt tilbake allerede 

på utlånstidspunktet. Likevel blir 

en slik lovfestet prioritering av krav 

illusorisk når namsmennene enkelt 

kan forrykke prioritetsrekkefølgen 

ved å sette livsoppholdssatsen lavere 

enn den innkrevningsmyndigheten 

som skal kreve inn slike prioriterte 

krav. 

Ulike satser har uheldige konsekvenser 

for begge parter i utleggssaker. 

Dersom innkrevningsmyndighetene 

hadde hatt et felles utgangspunkt 

for beregning av kostnader til 

livsopphold, ville man unngått uheldige 

situasjoner som både for kreditor 

og skyldner oppfattes som ubegrunnet 

forskjellsbehandling. En samordning 

ville gitt skyldnere forutsigbarhet 

og kreditorene prioritering i samsvar 

med loven, og viktigst av alt; 

rettferdighet for alle parter.

Datalagringsdirektivet 

Hvis ikke datalagring, så: 

«kalde spor og løse tråder»? 

Av advokat Georg Einar Bellesen 

i sin høringsuttalelse avveier 

og oppsummerer riksadvokaten 

sin oppfatning av 

sakens kjerne, (gjengitt i 

Juristkontakt 4/10) – formulert 

i spørsmålet: «skal politiet 

i fremtiden miste tilgang 

til informasjon som man i 

dag kan benytte?». Jeg har 

en del synspunkter på dette, 

- og kanskje et svar på 

spørsmålet. 

Det har ikke fra noe hold i debatten 

vært antydet forsøk på å ville frata 

politiet et verdifullt etterforskningsvirkemiddel. 

Selve metoden med å 

etterforske i trafikkdata har politiet 

hjemmel for. Den er blitt akseptert og 

blir videreført. Det er omfanget av 

grunnlagsmaterialet for bruk med 

denne metoden som DLD utvider, og 

måten dette materialet skaffes til veie 

på – gjennom private tredjemenn – 

som er det nye. Dette fremhever riksadvokaten 

også selv som noe nytt. 

Spørsmålet er m.a.o.: Skal denne innsamlingsmåten 

aksepteres – innhentet 

ved hjelp av e-komtilbyderne? 

Hittil har ikke lagring/unnlatt sletting 

blitt lovpålagt noen – bortsett fra 

i «frys»-tilfelle, men da for en periode 

i et gitt og allerede for politiet tilgjengelig 

materiale. Materialet er her ikke 

samlet inn som følge av noe politivirkemiddel. 

I slike tilfelle utsettes slettingen 

til politiet har fått hånd om 

DATALAGRINGSDIREKTIVET 

Departementet har fått inn 

en rekke høringssvar om 

datalagringsdirektivet. Det er 

overvekt av motstand mot 

direktivet. Juristene har ulikt 

syn. Innad i Juristforbundet 

er meningene delte, viser 

høringssvarene. Politijuristene 

og NJ-Privat har forskjellig 

syn, og har levert 

hver sine høringssvar. 


En stor andel av høringsuttalelsene er 

negative til at datalagringsdirektivet 

innføres i norsk lov. Over femti av 

dem som har uttalt seg om direktivet 

sier nei, mens seksten er tydelige på at 

direktivet bør innføres. Resten etterlyser 

grundigere utredninger og mer 

informasjon eller velger å ikke svare. 

Advokatforeningen, Forsvarergruppen 

av 1977 og Den internasjonale 

juristkommisjon er blant dem 

som sier klart nei til direktivet. Det 

gjør også Datatilsynet, LO, presseorganisasjonene, 

NAV og Barneombudet 

med flere. 

Juristene i politiet, politiorganisasjonene 

og påtalemyndigheten ønsker 

direktivet innført, og advarer mot 

konsekvensene av å la være. Underholdningsbransjen, 

NHO og HSH 

ønsker også direktivet innført. 

Blant juristene er meningene delte 

– Norges Juristforbunds ulike foreninger 

og seksjoner er ikke enige i 

saken og har levert ulike høringssvar. 

Juristforbundet sentralt, har uttalt seg 

gjennom Akademikerne, som gir en 

forbeholden støtte til direktivet. Det 

gjør også Juristforbundets medlemsforening 

Politijuristene. Men Juristforbundets 

seksjon for privatansatte – 

NJ-Privat – går imot direktivet. 

Akademikernes ja 

Meningsforskjellene har gjort spørsmålet 

om direktivet til en vanskelig 

sak i Juristforbundet, og man har ikke 

kunnet forenes i et felles standpunkt. 

I et vedtak i Juristforbundets 

hovedstyre fra 17. mars ble det slått 

fast at man ikke kunne gi et entydig 

svar i saken, på grunn av «betydelig 

grad av uenighet om spørsmålet». 

– Styret ønsker at det skal utarbeides 

en balansert uttalelse der ulike 

interne synspunkter skal reflekteres. 

Det vil derfor heller ikke kunne konkluderes 

entydig i spørsmålet om 

implementering eller ikke, het det i 

vedtaket i Juristforbundet. 

Det ble også vedtatt man skulle 

uttale seg gjennom hovedsammenslutningen 

Akademikerne, der Juristforbundet 

er med. 

Nå foreligger høringssvaret fra 

Akademikerne. 

– Akademikerne er forbeholdent 

positive til innføring av Datalagringsdirektivet, 

heter det i høringssvaret derfra. 

Dermed støtter også Juristforbundet, 

gjennom Akademikernes hørings- 

materialet. Denne metoden vil også 

fortsatt være tilgjengelig. Det er heller 

ikke snakk om å innføre noen ny 

etterforskningsmetode, selv om dette 

nok vil kunne komme, enten DLDmaterialet 

finnes å ligge til rette for 

det eller ikke. Kampen mot kriminalitet 

stopper jo ikke. 

Politiets utfordring ligger, som alltid, 

i å finne elektronisk materiale 

som kan knyttes til den straffbare 

handlingen under etterforskningen. 

Politiet har øvrige spor som det vet 

kan knytte handlingen til personer – 

eller omvendt, men trenger ytterligere 

bevismidler for å få denne tilknytningen 

bekreftet, - «når noen med 

skjellig grunn mistenkes for en handling» 

jfr. reglene i Straffeprosessloven 

§§ 216 a og b. Letemetodene etter 

strprl. kap.16a er derfor målrettede, 

man vet hvem eller hva man leter 

etter. 


Motstand mot datalagrings 

direktivet i høring 

svar, en implementering av direktivet. 

Juristforbundets leder, Curt A. 

Lier, forklarer forskjellen i de to vedtakene 

slik: 

– Hovedstyret i Juristforbundet avga 

en balansert argumentasjon til Akademikerne 

i stedet for en klar høringsuttalelse. 

Akademikerne konkluderte på sin 

side med en forbeholden støtte til datalagringsdirektivet. 

Vi har gjort innad i 

Akademikerne det hovedstyret i Jurist- 

NJ-Privats nei 

forbundet sa vi skulle gjøre, og prosessen av datalagringsdirektivet, hevder at 

munnet ut i det høringssvaret som Aka- utsatt sletting av trafikkdata er prinsidemikerne 

nå har avgitt. Akademikerne pielt galt. Imidlertid kan ingen prin- 

landet på dette synspunktet etter en sipper vurderes uten å ta hensyn til 

grundig politisk behandling og Juristfor- konsekvensene. Konsekvensene av 

bundet støttet høringssvaret. Det er pri- manglende innføring av datalagringssen 

for å være en del av et større system direktivet vil bli negative, merkbare 

og det må respekteres, sier han til og vil øke over tid. For vår del er dette 


perspektivet avgjørende, og vi støtter 

derfor den foreslåtte innføringen, 

skriver Politijuristene. 

Men selv om Juristforbundet har uttalt Juristforbundets leder Curt A. 

seg som en del av Akademikerne, har Lier, sier det er bra at flere synspunk- 

Juristforbundsgrupperinger som Polititer innad i forbundet blir synlige. 

juristene og NJ-Privat sendt egne 

– Det er bra med meningsbrytnin- 

høringssvar i tillegg. Politijuristene sier ger. Vi har takhøyde for politisk debatt 

ja til direktivet, mens juristene i privat og uenighet og er ikke avhengig av å 

sektor, NJ-Privat, sier nei. Sistnevnte fremstå med entydige meninger i alle 

sendte inn sitt høringssvar på overtid. saker. Jeg mener at Juristforbundet skal 

– Vi anbefaler at direktivet ikke bli en tydeligere aktør og da skal vi ha 

implementeres i norsk rett, konklude- et system som skal tåle meningsforrer 

NJ-P. 

skjeller. Det skal være rom for flere 

Juristene i privat sektor, som oppfatninger, men man må ha også ha 

representere rundt 6000 av Juristfor- respekt for en demokratisk beslutning i 

bundets medlemmer, peker på en et i hovedstyre, sier forbundsleder Curt 

rekke forhold de mener er problema- A. Lier om prosessen i Juristforbundet. 

tisk ved direktivet. 

– Det er hevet over tvil at det nå vil 

lagres typer informasjon som man ikke Alle partier på Stortinget, med unn- 

har lagret tidligere. Dessuten er omfantak av Arbeiderpartiet og Høyre, er 

get av opplysninger svært stort. Fra et motstandere av å implementere data- 

personvernmessig standpunkt er det lagringsdirektivet i norsk rett. I Høyre 

åpenbart at de typer av data som direk- er det delte meninger, og Arbeidertivet 

angir er svært omfattende. En slik partiet må ha støtte fra Høyre for å få 

gjennomgripende registrering er uhel- saken gjennom. 

dig, skriver NJ-P i sitt høringssvar. 

Saken er sendt ut til høring i Høy- 

Juristene i politiet i Juristforbunres partiorganisasjon, med svarfrist 

det, Politijuristene, er på sin side klare 27. august. Partileder Erna Solberg 

på at direktivet må implementeres. ønsker ikke noe vedtak om datalag- 

– Datatilsynet, og andre kritikere ringsdirektivet på landsmøtet i mai, 

Høring i Høyre 

” 

Vi har takhøyde for 

politisk debatt og uenighet 

og er ikke avhengig av 

å fremstå med entydige 

meninger i alle saker 

men det vil bli lagt opp til en bred 

debatt om direktivet. 

Unge Høyre sier nei til direktivet 

og det samme gjør medlemmer i stortingsgruppen 

som leder i Oslo Høyre 

Michael Tetzschner, Nikolai Astrup 

og Torbjørn Røe Isaksen. 

Fremskrittspartiet sier nei til direktivet, 

men enkelte i partiet mener 

standpunktet må diskuteres på ny. 

Dermed er Ap avhengig av Høyre, 

og eventuelt Frp, for å hindre Norges 

første EØS-veto. Regjeringen har varslet 

en proposisjon om saken til høsten. 

Faksimile Juristkontakt 4 / 2010. 

12 Juristkontakt 4 • 2010 Juristkontakt 4 • 2010 13 

” 

DLD viser seg 

å handle om noe mer 

enn politiets behov, – også 

borgerne har sine behov for 

et godt personvern og et 

åpent samfunn 

I DLD-modellen vet man ikke 

det. Her blir alle landets elektroniske 

kommunikatører satt under «skjellig 

grunn til mistanke» i 

lagringsperioden. 

Dagens aktuelle overvåking: 

1) E-handelsdirektivet (Direktiv 

2000/31/EF9) inneholder i art. 15, et 

forbud mot å pålegge tjenesteyterne 

av overførings- og lagringstjenester 

«en generell plikt til å overvåke den 



informasjonen de overfører eller 

lagrer eller en generell plikt til aktivt 

å søke etter fakta eller forhold som 

tyder på ulovlig virksomhet». 

Bestemmelsen er til hinder for et 

generelt overvåkingspåbud, men ikke 

for å pålegge tjenesteyter plikt til å 

overvåke spesielle deler av datatrafikken, 

f.eks. den hittil målrettede - av 

politiet - kontrollvirksomhet for å 

avdekke barnepornografi. Men fordi 

man ikke på forhånd vet hvilken tjeneste 

som eventuelt er aktuell, kreves 

det også ved målrettet oppdagelse og 

varsling en generell kontroll av datatrafikken. 

Spørsmålet er vel her faktisk 

også om e-handelsdirektivet art. 

15 er til hinder for slik kontrollvirksomhet. 

Men siden barnepornografi 

på nettet er noe som de fleste tar 

umiddelbart sterk avstand fra, er vel 

ikke dette spørsmålet reist. Et springende 

punkt her er om «å overvåke» 

har en referanse til faktisk kunnskap 

hos tjenesteyter om ulovlig virksomhet 

– dvs. om han vet om virksomheten, 

eller om det også omfatter de 

rent automatiserte prosessene. Hvis 

det sistnevnte er tilfelle representerer 

forbudet mot slik automatikk en 

begrensning, som også innvirker på de 

målrettete tiltakene for å avdekke kriminalitet. 

I norsk rett er forbudet 

gjennomført i loven, nokså ordrett 

etter E-handelsdirektivets formuleringer. 

Se ehandelsloven § 19. 

2) Den overvåkingsplikten som gjennom 

lov er pålagt finansinstitusjonene, 

går ut på at de må bruke sine egne 

interne elektroniske overvåkingssystemer 

– «spyware» - for å avdekke og 

rapportere mistenkelige transaksjoner. 

Selve rapporteringsplikten som ble 

innført i 1994, anså man som et hensiktsmessig 

verktøy i bekjempelsen av 

økonomisk kriminalitet, herunder 

hvitvasking og korrupsjon. Plikten til å 

bruke elektroniske overvåkingssystemer 

(som ble innført i 2003) var ment 

til å effektivisere denne rapporteringsplikten 

gjennom automatiserte funksjoner 

for avdekking og varsling til 


relevant myndighet om mistenkelige 

transaksjoner. Rapporteringsplikten 

var opprinnelig hjemlet i hvitvaskingsforskriften 

av 7. februar 1994 nr. 118, 

gitt med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven 

(lov nr. 40/1988). 

Reglene ble i 2003 flyttet over til hvitvaskingsloven, 

med hvitvaskingsforskriften 

av 10. desember 2003 nr. 

1487. Reglene er resultatet av et 

utstrakt internasjonalt samarbeid. 

Kontrollformålet, 

personvern og EMD 

Det foreligger – som man ser ovenfor 

- to motsatte prinsipper for reguleringen 

av alle våre tjenesteyteres overvåking 

for å avdekke kriminalitet. Mens 

økonomi-bransjen pålegges en alminnelig 

overvåkingsplikt, er utgangspunktet 

det motsatte for 

ekom-bransjen. 

Begrunnelsen for denne ulikheten 

kan man gjerne diskutere, men slik er 

det. Det blir derfor en selvstendig diskusjon 

om alle tjenesteytere også skal 

kunne overvåke annen «alvorlig kriminalitet» 

etter samme metoden som 

mot økonomiovertredelser og barnepornografi. 

Man er hittil vært villig til 

å overvåke noe, men ikke alt. Det er 

«samfunnstemperaturen» som vil 

avgjøre dette spørsmålet. En slik diskusjon 

er politisk og formålsorientert, 

slik DLD-debatten også er det. En slik 

formålsglidning i både foreliggende – 

og mulig kommende – ekom-materiale 

er derfor nærliggende, dersom situasjonen 

i samfunnet endrer seg. 

Et spørsmål som melder seg er om 

en diskusjon om slik overvåking er 

det samme som en diskusjon om personvern. 

Hvis så er tilfelle handler 

debatten i realiteten om den alminnelige 

praksis for og om reglene for 

behandlingen av personopplysninger i 

samfunnet. Da blir jo overvåking som 

tema uten selvstendig interesse, - det 

blir ikke brukt om noe annet enn som 

en av måtene å behandle personopplysninger 

på. 

En slik «reduksjon» av begrepets 

kontrollformål, til det rent rettstek- 

nisk beskrivende er farlig, - etter min 

oppfatning. Man kan komme i skade 

for å miste diskusjonen om kontrollformålet 

av syne, og anse samfunnets 

sikkerhetsforanstaltninger omkring 

personopplysningene, som noe som 

også beskytter mot overvåking. Kontrollformålet, 

begrunnet i slikt som 

bekjempelse av «alvorlig kriminalitet», 

avdempes da til en diskusjon om 

tilstrekkelig informasjonssikkerhet, og 

hvor man uten videre tar overvåkingsformålet 

for gitt. Da blir diskusjonen 

rent rettsteknisk, og man tar 

også samtidig kontrollformålet for 

gitt, - «alle er jo imot «alvorlig 

kriminalitet». 

Selve diskusjonen om kontrollformålet 

er egentlig en drøfting av samfunnsmessige 

forhold, som ligger til 

politikkens verden og som det ikke er 

tjenlig å si noe om i en systemdebatt 

som dette – annet enn at man må 

holde greie på begrepene. Det er dette 

siste jeg har prøvd i si noe om. 

Kanskje kan denne henvisningen til at 

dette egentlig er politiske spørsmål 

tjene som en påminnelse om at politikerne 

plikter å arbeide for et rettssikkert 

samfunn, dvs. et av 

de formålene som nettopp skal 

begrunne lovsatte inngrep, jfr. EMK 

art. 8.2. 

Når lovgiver bruker samfunnssikkerhet 

som et rettslig argument ved 

innføringen av nye ordninger til bruk 

for kontrollformål, oppstår det en 

risiko for å ikke vise at innføringen av 

nye metoder skyldes politiske valg. 

Da blir spørsmålet om gode politikere 

viktig, - viktigere enn jussen. Likevel 

kan jussen bidra med å påvise rettspolitiske 

T-korsveier, men den har vist 

seg i liten grad å være egnet som et 

verktøy for å begrense samfunnskontrollen. 

Årsaken til det er blant annet 

at juristenes interesse ganske raskt 

dreies mot det å måle regelverk og 

praksis opp mot gitte regelverks oppsatte 

minimumskrav når spørsmålet 

om et inngrep er rettslig holdbart 

kommer på banen og blir analysert, f.

eks. i lys av EMK. Da blir målestokken 

gjerne en rettspraksis utledet av 

saker som enten fremstår som minimumsavvik 

i et ellers bra rettssystem, 

- eller som er et varsel om at noe er 

grunnleggende feil. Og som EMD flere 

ganger har uttalt, er det tale om å 

opprettholde en minstestandard 

(«minimum safeguards»). 

Der er i DLD-saken grunn til å 

undersøke om vi ikke er kommet dithen 

at noe kan være fundamentalt 

feil, - når et direktiv til bruk i kriminalitetsbekjempelse 

skal gi grunnlaget 

for å kunne etterforske hele befolkningens 

kommunikative adferd uten 

at den selv kan kontrollere dette 

grunnlaget, - annet enn å avstå fra å 

kommunisere. Dette forhold er i alle 

tilfelle mer enn «minimum safeguards», 

- og også et brudd på forholdsmessighetsforutsetningen. 

Derfor 

bryter DLD med kravene i EMK. 

Men, hva er ikke politisk mulig? 

Jeg er derfor ikke like så sikker 

som riksadvokaten i at «uten implementering 

av datalagringsdirektivet 

mister politiet og påtalemyndigheten 

et sentralt og viktig virkemiddel», når 

man ikke har hatt slike innsamlingspålegg 

tidligere. At der blir mange 

«kalde spor og løse tråder» i dag er vel 

ikke mer enn hva som kan skje i all 

normal etterforskning. Derfor er der 

grunn til å poengtere at man ikke kan 

miste noe man ikke har hatt (pålagt 

innsamling), selv om man får mindre 

av noe man for tilfelle har hånd om. 

Politijuristenes høringsuttalelse: 

«Ved overgang til ny teknologi, som vi 

tror vil bli mer og mer merkbar, får 

politiet tilgang til stadig færre spor fra 

tradisjonell telefoni. Kommunikasjonskontroll 

og trafikkdata-ananlyse 

henger ofte sammen. Det er nødvendig 

å kunne identifisere brukeren bak 

en IP-adresse, men loggen som kan 

knytte en abonnent til en IP-adresse 

på et bestemt tidspunkt, slettes kontinuerlig, 

etter null til 21 dager. Politiet 

risikerer derfor å sitte igjen med kalde 

spor og løse tråder, samtidig som 

internett og telefoni i praksis blir 

totalanonymt. Enkelte har tatt til 

ordet for at dette problemet avhjelpes 

ved bruk av kommunikasjonskontroll. 

En utvidelse av adgangen til 

kommunikasjonskontroll vil ikke 

hjelpe, hvis en ikke har mulighet til å 

identifisere hvem kommunikasjonskontrollen 

skal rette seg mot.» 

Dette er beskrivelse av en personfokusert 

leting/spaning etter brukeren 

av et kommunikasjonsanlegg. Foranledningen 

for letingen er at han er 

mistenkt for noe. Dette «noe» har 

man mye opplysninger om, det gjelder 

bare å knytte denne personen til 

det. 

Om det deretter blir nødvendig «å 

identifisere» vedkommende er vel en 

sak for seg, - det viktige blir vel i første 

omgang å finne hvem som kan stå 

bak dette «noe». Man vet foreløpig 

ikke hvem dette er, - det vil jo vise seg 

når man har funnet vedkommende. 

Da kan han eventuelt siktes, varetektsfengsles 

osv. for å sikre bevismidlene. 

Før dette siste stadium er det 

kun spor som kan lede til videre forfølgning 

av noen. 

Politijuristene snakker om at 

mulighetene for å finne – eller å forfølge 

– ytterligere spor er noe man 

mister p.g.a. det etter hvert spinkle 

grunnlaget for taktisk analyse gjennom 

at sporene slettes og etter hvert 

totalanonymiseres. Dette er vel den 

generelle utfordringen politiet har i 

mange andre saker, og som ikke spesielt 

gjelder for saker hvor informasjonsteknologi 

er et av de mislige – 

både subjekter og objekter – som er 

gjenstand for etterforsking. Dette er 

også grunnen til at mange saker ender 

med «kalde spor og løse tråder», og er 

vel også grunnen til at politiet nå 

ønsker innført en utvidelse av etterforskningsgrunnlaget 

gjennom en 

implementering av Datalagringsdirektivet 

til å omfatte all tele- og datakommunikasjon, 

slik at de lagrede 

data er tilgjengelige – om enn for en 


periode. Det er klart forståelig at politiet 

ønsker seg dette, men den viktige 

saken om implementering av DLD 

viser seg å handle om noe mer enn 

politiets behov, - også borgerne har 

sine behov for et godt personvern og 

et åpent samfunn. 

Gjennom slik omfattende behandling 

av personopplysninger – bredt 

anlagt lagring, sporing og avdekking 

av kommunikasjonen mellom en større 

gruppe mennesker i et visst område, 

med henblikk på å søke etter mistenkelig 

trafikk blant denne gruppen 

av mennesker, hvor de fleste av dem 

ikke er mistenkt på noe vis – ønsker 

politiet å lete etter både noe og noen. 

Kalles ikke dette for «spaning» i politiet? 

Man trenger vel ingen mistenkt 

for å drive spaning, heller ikke i saker 

hvor tele- og datakommunikasjon er 

en del av det mislige forhold? Om slik 

spaning er overvåking, - eller også om 

overvåking er spaning kan vel egentlig 

gå ut på det samme, - man ønsker i 

alle tilfelle å «knytte en abonnent til 

en IP-adresse på et bestemt tidspunkt», 

m.a.o. å få en bekreftelse på 

en mistanke som er oppnådd gjennom 

spaning. 

Overskuddsinformasjon 

En viss illustrasjon av problemstillingen 

ligger i en hendelse på Nærbø på 

Jæren i 2004, hvor politiet i et halvt 

år avlyttet alle samtaler til og fra to 

telefonkiosker i forbindelse med 

etterforskningen i en stor narkotikasak. 

I alt skal omlag 10.000 høyst private 

telefonsamtaler blitt tatt opp og 

lagret på 61 CD-plater i en samling 

på totalt mellom 25 og 30000 enkeltsamtaler. 

I forbindelse med bruk av 

materialet er det kommet fram at 

materialet ikke har gitt noe avgjørende 

bevis til bruk under en senere 

rettssak om hovedforholdet, men har 

avslørt samtaler av svært privat 

karakter. 

Det er nylig foreslått å utvide 

adgangen til å bruke slik overskuddsinformasjon 

fra lovlige skjulte kontrollmetoder 

som bevis i alle typer 



straffesaker. Dette vil føre til at opplysninger 

som er irrelevante for den 

opprinnelige etterforskningen kan 

brukes som bevis i alle andre saker, 

herunder også å kunne danne grunnlag 

for å innlede etterforskning i nye 

straffesaker, - noe som åpenbart vil 

stride imot formålsbestemthetsprinsippet, 

hvoretter personopplyninger 

bare kan benyttes til konkrete, forhåndsdefinert 

formål. Dette prinsippet 

gjelder også for politiet. 

Som i tilfellet nevnt ovenfor vil 

politi og påtalemyndighet kunne bli 

sittende med massive mengder overskuddsinformasjon. 

Dette gjelder 

gjerne i saker hvor det ikke stilles et 

krav om at noen må være mistenkt, 

og hvor tiltaket kan rettes mot en stor 

Ledelse 

Det snakkes og skrives mye 

om ledelsesteorier som over 

tid skifter til innovative teorier, 

men som innholdsmessig 

er lite endret. i Juristkontakt 

nr 3 fremkommer det av 

Magne skram Hegerbergs 

kommentar at forskning vet 

hva som virker. underforstått 

hva gjør at dagens ledere 

ikke bare følger dette? 


gruppe mennesker. For det tilfellet at 

DLD blir implementert som del av 

norsk rett, vil slik informasjonsinnhenting 

– både hos informasjonsleverandørene 

og politiet – kunne bli 

enorm i denne sammenhengen. 

Etter min oppfatning bekrefter dette 

bildet av problemstillingen min mistanke 

om at politiet egentlig ønsker en 

overvåkingsmulighet gjennom spaning 

i det samlede trafikkgrunnlaget på 

telekommunikasjonsområdet. 

En analyse av begrepet overvåking 

viser en betydelig variasjon i bruken 

av ordet, men en samlende forklaring 

synes å være at det er utøvelse av 

kontroll over noe ved bruk av personopplysninger. 

Innenfor denne betydningen 

av begrepet kan man skille 

mellom forskjellige overvåkingsformer 

avhengig av overvåkingsgrunnlaget. 

Men det er uansett kontroll ved 

bruk av personopplysninger som er 

kjernen i begrepet. 

Politi og påtalemyndighet mister 

ikke sin tilgang til informasjon som 

benyttes i dag, men må belage seg på 

å etterforske i den informasjon som er 

tilgjengelig – som i dag – uten å kunne 

etterforske i en ny, klausulert 

informasjonsmengde, som vil omfatte 

alt av trafikkinformasjon om brukerne 

av digital kommunikasjon, som de 

ikke vet om de har behov for på tidspunktet 

for innsamling, men som 

likevel blir pålagt informasjonsleverandørene 

å samle inn for seg. 

Ledelsesteorier - et viktig verktøy i hverdagen 

Av Eli F. Aubert og Mette Eriksen, deltagere i Justitias Døtres pilotprosjekt om ledelse og styreerverv 

I dag er det populært å være en 

«lærende» organisasjon, hvor alle spiller 

på lag. Alle skal motiveres og en 

leder skal være lydhør. Medarbeiderne 

er bedriftens viktigste ressurs. Det 

snakkes om ønske om en tilgjengelig 

leder. 

Som deltagende i et pilotprosjekt i 

regi av Justitias Døtre har 16 kvinnelige 

jurister og advokater nylig avsluttet 

modul 1 om Ledelse, hvor vi har 

gjennomgått sentrale ledelsesteorier, 

strategisk, administrativ og operativ 

ledelse, selvledelse samt fått en innføring 

i ulike ledelsesverktøy. Læringen 

har i stor grad bestått av selvstudium, 

oppgaveløsning, coaching samt teoretisk 

undervisning. 

Ansvaret for foredragene og oppgavene 

har blitt fordelt mellom delta- 

gerne i pilotprosjektet. Vår erfaring er 

at selvstudium ikke innebar så mye 

nytt for deltagerne som hadde flere 

års erfaring som ledere, men det ga 

imidlertid en sterk bevisstgjøring 

samt et nytt perspektiv på ledelse 

som fag. 

Ved å sette navn på mønstre og 

handlinger ga dette ett utgangspunkt 

for nyttige diskusjoner som de fleste 

av deltagerne har tatt med seg videre 

inn i sitt daglige arbeid. 

Det er ingen som er født som den 

perfekte leder, men ledelsesteorier er 

med på å gi oss et nyttig verktøy for å 

la våre medarbeidere bli sett og verdsatt. 

«Knagger» som må/bør brukes i 

praksis for å tilfredsstille de krav som 

stilles til dagens leder.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ble etablert 1. januar 1993 og er frittstående, domstollignende 

organer som avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om sosiale tjenester. Det er i dag tolv fylkesnemnder; 

den enkelte fylkesnemnd dekker ett eller to fylker. Fylkesnemndene er statlige organer som i faglige 

spørsmål har en uavhengig stilling til departement og fylkesmann. Fylkesnemndenes vedtak kan bare overprøves 

av domstolene. 

Fylkesnemndene er organisert i fi re regionale enheter med en fylkesnemndsleder med administrativt ansvar 

(regionleder) for hver region. Nemndene ledes administrativt av den nyopprettede Sentralenheten for fylkesnemndene. 

For mer informasjon; se www.regjeringen.no. 

FYLKESNEMNDENE FOR BARNEVERN OG SOSIAL SAKER 

Fylkesnemndsleder med 

regionlederansvar (jurist) 

Region vest – Stavanger 

Arbeidet som fylkesnemndsleder byr på utfordrende oppgaver 

og stiller store krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, 

god skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide 

under press. Søker må ha juridisk embetseksamen, fylle 

kravene til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil 

bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til 

fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Ledererfaring 

eller åpenbare lederegenskaper vil bli tillagt stor vekt. Politiattest 

må fremlegges. 

Region vest har til sammen 29 ansatte hvorav 18 fylkesnemndsledere 

og 11 administrativt ansatte. Fylkesnemndene i regionen 

har kontorsted i Kristiansand, Stavanger, Bergen og Molde. 

Vi ser etter en regionleder med ønske om å bidra til å videreutvikle 

fylkesnemndene faglig og administrativt. Du vil under 

nåværende struktur inngå i et lederteam rundt direktøren for 

Sentralenheten. I forbindelse med etableringen av denne 

enheten vil det bli arbeidet målrettet med videreutvikling av 

arbeidsformer, organisering og ledelse, og som regionleder vil 

du være en viktig bidragsyter til dette arbeidet. Opprettelse av 

Sentralenheten kan medføre endringer i ledelsesstrukturen, og 

endringer av arbeidsoppgavene kan bli aktuelt. 

For nærmere opplysninger om stillingen kan følgende personer kontaktes: 

Visindi v/Agnethe Ellingsen, tlf: 907 78 398. Visindi v/Heidi Wiggen, tlf. 916 56 103 

Direktøren for Sentralenheten for fylkesnemndene, Ingunn-Sofi e Aursnes, tlf. 957 27 305. 

For å søke stilling, gå til www.visindi.no – ”Stillinger”. Søknadsfrist 22. juni i 2010. 

Magasinet for hele jus-Norge 

Det må påregnes utstrakt reisevirksomhet. Ved eventuell tilsetting 

som regionleder av en som allerede er fylkesnemndsleder, 

vil det bli ledig en fylkesnemndslederstilling et annet sted. Vi 

ber om at søkere opplyser om de ønsker å komme i betraktning 

også for fylkesnemndslederstilling uten regionlederansvar. 

Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet 

(IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt 

for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige arbeidsstyrken 

skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. 

Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert 

alders- og kjønnssammensetning og å rekruttere personer 

med innvandrerbakgrunn. 

Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli 

offentliggjort, selv om søkeren har anmodet om ikke å bli 

oppført på offentlig søkerliste. 

Fylkesnemndslederstillingen er lønnet etter statens lønnsregulativ 

A-79, 688 000 med tillegg B-21, 16 800. 

For regionlederfunksjonen gis et tillegg pr. år B-63, 50 400. Fra 

lønnen blir det trukket innskudd til Statens pensjonskasse. 

ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! 

Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no

OSLO 

TINGRETT 

Oslo tingrett er 

landets største domstol 

med ca 100 

dommere og dommerfullmektiger 

og 130 

saksbehandlere. 

Vi holder til i gode 

lokaler i Oslo tinghus. 

Domstolen ledes 

av sorenskriver og er 

inndelt i 8 rettsavdelinger 

og en administrasjonsavdeling. 

Oslo tingrett behandler 

hvert år ca 2500 

sivile saker og 12000 

straffesaker. Vi legger 

stor vekt på høy 

kvalitet i alt vårt 

arbeid, effektivitet 

og god service 

overfor alle brukere 

av domstolens 

tjenester. 

Dommerfullmektig 

Oslo tingrett har nå ledig flere engasjementer 

som dommerfullmektig. Engasjementene er 

for ett år av gangen, men med mulighet for 

forlengelse. Vi kan tilby store faglige utfordringer 

på en hektisk og hyggelig arbeidsplass. 

72 embetsdommere og ca 25 dommerfullmektiger 

utgjør et mangfoldig og godt fagmiljø. 

Omfattende saksmengde og stor variasjon i 

sakstyper gir muligheter for bred faglig og 

personlig utvikling. 

Vi ønsker oss engasjerte og reflekterte dommerfullmektiger 

som er fleksible og har høy 

arbeidskapasitet. Gode faglige kvalifikasjoner 

og relevant yrkeserfaring er viktig for oss. 

Vi ansetter søkere både med og uten dommerfullmektigerfaring. 

Søkere med 2 års praksis 

tilsettes som dommerfullmektig I og avlønnes 

i ltr. 58 (ltr. 62 og 65 etter henholdsvis et og to 

års tjeneste). Søkere med kortere praksis enn 

to år avlønnes i henhold til den generelle 

dommerfullmektigavtalen. 

Det vil på vanlig måte bli innhentet uttømmende 

politiattest for kandidater som ansettes. 

Nærmere henvendelse til 

sorenskriver Geir Engebretsen eller 

HR-leder Britt Stine Strand 

på telefon 22 03 52 00. 

Generell informasjon om domstolene finnes på 

www.domstol.no. Der finnes også henvisninger 

til Oslo tingretts nettsider. 

Søknadsfrist: 21. juni 2010 

Det henstilles om at det søkes elektronisk 

via www.jobbnorge.no. 

ADVOKATFULLMEKTIG/ADVOKAT 

Søkes for snarlig tiltredelse 

Vi søker etter 1-3 advokatfullmektiger/advokater. Vi ser 

gjerne at enkelte søkere har noe portefølje. 

Vi er åpne for å diskutere ulike tilknytningsformer. 

Søknader imøteses innen 25. juni. 

A D V O K A T F I R M A E T 

K L O M S Æ T & C O 

A K S J E S E L S K A P 

Storgaten 10 B, 0155 Oslo 

Tlf: 24 14 18 00 – Telefaks: 24 14 18 01 

advokat@klomsaet.no 

www.klomsaet.no 

Jobbnorge.no 

Ved Husleietvistutvalgets kontor i Oslo er det ledig ett års 

vikariat for erfaren jurist som 

tvisteløser event. 

seniorrådgiver 

Husleietvistutvalget er et domstolslignende tvisteløsningsorgan 

som behandler tvister mellom utleier og leier av bolig. 

Tvistene kan dreie seg om oppsigelser, fastsetting av husleie, 

erstatningskrav osv, og løses enten ved megling mellom 

partene eller ved avgjørelser fattet av utvalget. Ved avgjørelser 

deltar tvisteløser og to utvalgsmedlemmer. Husleietvistutvalget 

er en statlig etat under Kommunal- og regionaldepartementet. 

Lønnsspenn for tvisteløser er 571.500 - 667.100 

(lønnstrinn 71 – 78) 

Lønnsspenn for seniorrådgiver er 446.700 - 558.000 

(lønnstrinn 58 – 70) 

For særlig kvalifiserte søkere kan høyere lønnsplassering 

vurderes. 

Tiltredelse etter avtale. 

Nærmere opplysninger ved direktør Stein Stavrum 

eller tvisteløser Ellen Strømodden, telefon 22 59 31 50. 

Søknadsfrist er 24. juni 2010. 

Fullstendig utlysningstekst på www.htu.no under ledige stillinger. 


ANNONSÉR 

I JURISTKONTAKT! 

Ring: 64 95 29 11 

dhamme@online.no

Christin Bøsterud 

daglig leder Tax 

Ernst & Young Tax er et av Norges ledende private kompetansemiljø innenfor skatt, avgift og 

tilknyttede områder som selskapsrett, regnskapsrett og transaksjoner. Vi er over 160 medarbeidere 

på 15 kontorer i Norge og er tett integrert med vårt globale nettverk bestående av over 20 000 

med arbeidere i 130 land. Vår kundeportefølje består av ledende aktører i norsk og internasjonalt 

næringsliv. Internasjonal Tax Review kåret oss nylig til bl.a. “Norwegian Tax Firm of the Year”. 

Ernst & Young Tax 

Vi søker nå 12–15 dyktige jurister eller økonomer i Oslo, Trondheim, Buskerud, 

Vestfold og Agder/Telemark. Vi ser også etter deg som har erfaring fra 

skatteetaten eller lignende arbeid. 

Fagområder: 

• selskapsbeskatning 

• internasjonal skatt 

• transaksjonsrådgivning 

• personbeskatning 

• performance and reward 

• internasjonal avgift/handel 

• merverdiavgift 

Les mer om oss og stillingene på www.ey.no/karriere og send inn din søknad! 

Søknadsfrist: 22. juni 

Vi tilbyr: 

• gode betingelser 

• faglig utvikling 

• spennende karrieremuligheter 

• internasjonalt miljø 

ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG 

Advokatene i Tollbodgada er et kontorfellesskap bestående av 8 advokater. 

Vi driver variert praksis innen de fleste rettsområder. 

Senum, 

På grunn av stor oppdragsmengde søker vi faglig dyktig advokat 

og/eller advokatfullmektig. Ulike tilknytningsformer er mulig. Hübert 

Ansettelsesvilkår og tiltredelse etter avtale. 

Bjørn 

Spørsmål om stillingene kan rettes til advokat Monica Haugedal på Bryge, 

tlf 38 17 89 40, ev. advokatassistent Marit Hansen. 

Søknad vedlagt CV, vitnemål/karakterutskrift sendes snarest Andreas 

og senest innen 28. juni til post@tollbodadvokatene.no eller per 

post til: Advokatene i Tollbodgada, Postboks 740, 4666 Kristiansand. Olav 

Øystein Vikstøl, Sven J. Stray, Jakob Bakka, 

Sveinung S. Johnsen, Alf Å. Breive 

og Monica Haugedal.

Kystverket er en nasjonal etat for kystforvaltning og samferdsel til 

sjøs. Etaten har ansvar for fiskerihavner, farleier, navigasjonsinstallasjoner, 

lostjenesten og trafikkontroll. Virksomheten dekker 

også maritim sektor av nasjonal transportplan samt myndighets- og 

forvaltningsoppgaver i tilknytning til lover og regelverk for havner, 

farleier og losplikten. Kystverket har også ansvar for statens 

beredskap mot akutt forurensning. 

Kystverkets hovedkontor i Ålesund søker 

Jurister 

• Har du lyst til å arbeide med spennende juridiske 

oppgaver på direktoratsnivå? 

• Kan du tenke deg å ta utfordringen her hos oss ved 

Kystverkets hovedkontor? 

Vi skal tilsette jurister i faste stillinger og i vikariater i: 

• 





Sjøsikkerhetsavdelingen 

Beredskapsavdelingen 

Kystforvaltningsavdelingen 

Stab for personal og organisasjonsutvikling 

Stab for tilsyn, revisjon og kvalitet 

Søknadsfrist: 1. juli 2010 

Fullstendig utlysning og kontaktinformasjon finner du på 

www.kystverket.no 


ANNONSÉR 


Ring: 64 95 29 11 


Fylkesnemndene 

for barnevern 

og sosiale saker 

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittstående 

domstollignende organ som administrativt er 

underlagt den nyopprettede Sentralenheten for fylkesnemndene. 

Fylkesnemndene avgjør saker etter barnevernloven, 

sosialtjenesteloven og smittevernloven. Over 90 % 

av sakene som behandles er saker etter barnevernloven. 

Det er på landsbasis 12 fylkesnemnder som er inndelt i 

fire regioner, Region øst, Region Oslo og Akershus, 

Region vest og Region nord. Hver region ledes av en 

regionsleder. Fylkesnemndene har 48 fast ansatte fylkesnemndsledere, 

og 36 fast ansatte administrasjonsansatte. 

Fylkesnemndene i Region vest har følgende stilling ledig: 

Fylkesnemnda i Rogaland, kontorsted Stavanger 

Fylkesnemndsleder – jurist (fast). 

Fylkesnemndene i Region nord har følgende stilling ledig: 

Fylkesnemnda i Trøndelag, kontorsted Trondheim 

Fylkesnemndsleder – jurist (fast) 

Arbeidet byr på utfordrende oppgaver og stiller store 

krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god 

skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å 

arbeide under press. Søker må ha juridisk embetseksamen, 

fylle kravene til dommere, samt ha relevant 

arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra 

domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig 

egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges. 

Reisevirksomhet inngår i stillingen. 

Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet 

(IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt 

for personer med redusert funksjonsevne. Den 

statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile 

mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk 

mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, 

og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. 

Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for 

tiden A-79 og B-21. Fra lønnen blir det trukket innskudd 

til Statens pensjonskasse. 

Nærmere opplysninger om stillingen i Region vest gis 

ved fungerende regionsleder Hilde Heggelund, tlf: 

51 68 53 50 / 97 12 67 08. Nærmere opplysninger om 

stillingen i Region nord gis ved regionsleder Eva 

Sjaastad, tlf: 73 19 94 33/ 91 83 31 38 

Elektronisk søknad merket ”Fylkesnemndsleder Rogaland” 

og/eller ”Fylkesnemndsleder Trøndelag” sendes 

Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartementet 

innen 30. juni 2010 - se www.bld.dep.no.

Med støtte fra Innovasjon Norge ble juristfirmaet RETT OG RIMELIG 

etablert på Notodden våren 2004. Firmaet tilbyr rimelig rettshjelp 

og sakførsel til privatpersoner og bedrifter, og utvides til en 

landsdekkende kjede. 

Varemerket og konseptet RETT OG RIMELIG har ført til betydelig 

etterspørsel. Virksomheten er tildelt pris fra Språkrådet (se 

reportasje i Juristkontakt nr.1/2008) og har vært omtalt 

i Aftenposten, Båtliv, Dine Penger, Finansavisen, NRK og Seilas, 

i tillegg til diverse nettsteder, samt regions- og lokalaviser. 

Vi består nå av et kollegium på totalt 11 jurister med virksomheter 

i Alta, Bergen, Kongsberg, Larvik, Notodden, Oslo, Ski, Son og Verdal. 

Ytterligere kontor er under etablering og vi mottar kontinuerlig 

søknader fra hele landet. Vi fortsetter veksten og rekrutterer dyktige 

Jurister / rettshjelpere 

/ advokater 

Aktuelle kandidater tilbys selvstendige funksjoner som 

franchisetakere. Det blir lagt vekt på faglig dyktighet, etiske 

holdninger, sosiale evner, selvstendighet og IKT-ferdigheter. 

Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert og 

fleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring. 

Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke. 

Søknad med CV, vitnemål og attester sendes: 

RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden. 

For ytterligere informasjon kontakt daglig leder Jon Eivind Svagård 

på telefon 988 64 800 fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post til 

jes@rettogrimelig.no. 

Se også informasjon på www.rettogrimelig.no/franchise 


Ved Lister tingrett blir det ledig stilling som dommerfullmektig 

med tiltredelse etter nærmere avtale i løpet av 

høsten 2010. 

Lister tingrett er en fullfaglig domstol med 1 sorenskriver, 

1 tingrettsdommer, 1 dommerfullmektig og 4 saksbehandlere. 

Tingretten holder til i moderne lokaler i Farsund. Tilsetting på 

vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet. Nærmere opplysninger 

ved henvendelse til sorenskriver Harald Jølle eller 

tingrettsdommer Robert Versland på telefon 38 79 45 50. 

Søknadsfrist: 30.06.2010 

Postboks 80 | 3671 Notodden | tlf: 988 64 800 

post@rettogrimelig.no | www.rettogrimelig.no 

Søknad med CV og kopi av vitnemål og eventuelle attester 

sendes : 

Lister tingrett, Barbros gate 21, 4550 Farsund 

eller til e-post: lister.tingrett@domstol.no 

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er landets største 

profesjonsforening for medlemmer med teknisk og teknisk/ 

naturvitenskapelig utdanning på masternivå og har mer enn 

53 000 medlemmer. Teknas generalsekretariat ligger i Vika i 

Oslo og består av vel 100 medarbeidere. Vi har også 10 

distriktskontorer i de største byene. 

ADVOKAT - vikariat 

Vi søker en advokat som kan vikariere ved vårt juridiske 

kontor fra 1. september 2010 til 1. april 2011. 

Teknas jurister gir råd og veiledning til foreningens 

medlemmer i spørsmål knyttet til deres arbeidsforhold. 

Juridisk kontor bistår også foreningens tillitsvalgte, blant 

annet ved forhandlinger. Våre jurister bidrar dess uten i 

forbindelse med kompetanseheving blant medlemmer og 

tillitsvalgte som foredragsholdere på Teknas kurs. Vi har 

et godt juridisk miljø med bl.a. 10 advokater. 

Vi søker en person med gode kunnskaper innen arbeidsrett, 

kjennskap til pensjonsrett og immaterielle problemstillinger 

vil være en fordel. Arbeidsoppgavene vil bl.a. 

omfatte bistand og rådgiving til enkeltmedlemmer og 

lokale tillitsvalgte og deltakelse i forhandlinger. Stillingen 

medfører utstrakt kontakt med foreningens medlemmer, 

så du må være utadvendt og serviceinnstilt. God 

skriftlig og muntlig fremstillingsevne på norsk og bra 

engelskkunnskaper er en fordel. 

Stillingen stiller store krav til fleksibilitet og evne til å 

arbeide selvstendig. Noe reisevirksomhet må påregnes. 

Vi kan tilby gode ansettelsesbetingelser. 

Spørsmål om stillingen kan rettes til forhandlingsdirektør 

Marianne Gran Juriks, tlf. 22 94 75 30 / 

932 59 530 eller leder av juridisk kontor 

Arne Frønes, tlf. 22 94 75 32 / 920 12 932. 

Kortfattet søknad med CV sendes til 

Gry-Bente Fagerhus, gry@tekna.no 


ANNONSÉR 


Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT 

STILLING LEDIG 

Stipendiat i rettsvitskap ved 

Det juridiske fakultet 

Prosjekt med tema fortrinnsvis innanfor 

erstatningsrett. 

Søknadsfrist: 20.08.10 Ref. 2010/1962 

Fullstendig kunngjering og elektronisk søknadsskjema 

nst på: www.jobbnorge.no 

uit.no/tavla jobbnorge.no 

Dommarfullmektigar 

Sunnhordland tingrett er ein førsteinstans domstol for 

Sunnhordland, som omfattar kommunane Bømlo, Fitjar, 

Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Hovudkontor er på 

Leirvik, Stord. 

Sunnhordland tingrett har ledig to stillingar for dommarfullmektig. 

Den eine stillinga er ledig straks og den andre frå 01.08.10. 

Retten har full fagkrins med to embetsdommarar og to 

dommarfullmektigstillingar. 

Tilsetjing skjer etter dommarfullmektigavtalen. Politiattest 

kan bli innhenta. 

Nærare opplysningar kan ein få ved å venda seg til sorenskrivar 

Knut Gramstad, telefon 53 45 60 60. 

Søknad med CV og kopi av vitnemål og evt attestar skal 

sendast til Sunnhordland tingrett, postboks 54, 5401 Stord 

evt pr e-post til sunnhordland.tingrett@domstol.no. 


Gjennom den selv- 

stendige stillingen 

og den høye faglige 

kvaliteten er domstolene 

samfunnets 

fremste konflikt- 

løsningsorganer. 

domSTol 

AdmInISTrASjonen 

Ledige dommerembeter 

• Tingrettsdommer 

ved Aust-Agder tingrett 

• Tingrettsdommer 

ved Inntrøndelag tingrett 

• Konstitusjon som 

tingrettsdommer ved 

Hammerfest tingrett 

Fullstendig utlysing, med blant annet 

kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no 

og www.domstol.no/innstillingsradet 

Søknadsfrist: 1. juli 2010 

Jobbnorge.no 


Dommerfullmektigstillingen i ”Himmelblå”-land blir ledig 

fra ca desember 2010. 

Domstolen har p.t. en gammel sorenskriver, en dommerfullmektig 

og seks dyktige saksbehandlere. 

Retten holder til i tidsmessige lokaler sentralt i Brønnøysund 

og embetet har full fagkrets. I tillegg er vi tillagt oppgaven 

som sentral mortifikasjonsdomstol. Vi deltar også i et samhandlingsprosjekt 

mellom tingrettene på Helgeland og allsidig 

praksis kan påregnes. 

IT-kompetanse og domstolsrelevant praksis vil bli vektlagt. 

Politiattest vil bli innhentet. Vanlige ansettelsesvilkår. 

For nærmere opplysninger se vår hjemmeside eller ta 

kontakt med sorenskriver Roald Tørrissen , tlf. 75 43 17 10. 

Søknadsfrist: 1. juli 2010. 

Brønnøy tingrett 

Postboks 10, 

8901 Brønnøysund 

Rådgiver/ 

førstekonsulent 

Om stillingen: Skriftlig saksbehandling, herunder særlig 

oversendelse av klager over tvangsfullbyrdelse til tingretten, 

samt utferdigelse av anmeldelser til påtalemyndigheten. 

Kvalifikasjonskrav: Juridisk embetseksamen/master i 

rettsvitenskap. 

Arbeidssted: NAV Innkreving, Bjørnevatn 

Ref.nr. 9401-2010-08 


Fullstendig utlysning: www.nav.no/navstillinger 

eller ring: 800 33 166 

NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med 17 000 

medarbeidere. Vi leverer tjenester og stønader til 2,8 millioner 

mennesker. Gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være i 

arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. Vi ser etter deg 

med pågangsmot og engasjement, og som ønsker å gjøre en 

forskjell.

Påtalemyndigheten 

Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og et 

nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim. Riksadvokaten og statsadvokatene 

har en overordnet faglig ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene 

og i politiets særorganer. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse 

av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten 

i Norge. Sentrale oppgaver for statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål, 

klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinstanser og å utøve fagledelse 

av straffesaksbehandlingen i politidistriktet. 

Hordaland statsadvokatembeter – Embetsleder 

Hordaland statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/embetsleder 

og har i tillegg 6 statsadvokater og 4,5 kontorstillinger. 

Embetet har en sentral og viktig posisjon i Den 

høyere påtalemyndighet. Embetskretsen omfatter Hordaland 

politidistrikt. 

Embetslederstillingen er ledig fra 1. januar 2011. Det stilles 

høye krav til lederegenskaper, samarbeidsevner, integritet 

og juridiske kunnskaper. Vedkommende vil øve stor innflytelse 

på straffesaksbehandlingen i regionen og stillingen innebærer 

betydelige muligheter og ansvar. Tilfredsstillende vandel 

er en forutsetning. 

Stillingen lønnes i trinn 80 – 90 i statens lønnsregulativ og 

det trekkes pensjonsinnskudd. Spørsmål kan rettes til riksadvokat 

Tor-Aksel Busch eller ass. riksadvokat Knut H. Kallerud 

(telefon 22 47 78 50). 

Søknad med CV sendes Riksadvokatembetet, Postboks 

8002 Dep, 0030 OSLO innen 20. august 2010. 

Riksadvokatembetet – Statsadvokater 

Ved Riksadvokatembetet er det ledig to faste embeter som 

statsadvokat og en konstitusjon som statsadvokat, foreløpig i 

6 måneder fra 1. september 2010. Det kan også bli ledig en 

mer langvarig konstitusjon fra samme dato. 

Spørsmål om stillingene kan rettes til riksadvokat Tor- 

Aksel Busch eller ass. riksadvokat Knut H. Kallerud (telefon 

22 47 78 50). Søknad sendes Riksadvokatembetet, Postboks 

8002 Dep, 0030 OSLO. 

Oslo statsadvokatembeter – Statsadvokater 

Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig flere konstitusjoner 

av ulik varighet fra 1. oktober 2010. 

Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/ 

embetsleder og er organisert i fire avdelinger som hver ledes 

av en førstestatsadvokat/avdelingsleder. Embetskretsen dekker 

Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold fylker, og kontoret 

ligger i Oslo. 

Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestatsadvokatene 

Lasse Qvigstad eller Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00. 

Søknad sendes Oslo statsadvokatembeter, Postboks 8021 

Dep, 0030 OSLO. 

Vestfold og Telemark statsadvokatembeter 

– Statsadvokat 

Ved Vestfold og Telemark statsadvokatembeter er det ledig 

en konstitusjon som statsadvokat i ett år fra 1. august 2010. 

Vestfold og Telemark statsadvokatembeter ledes av en 

førstestatsadvokat/embetsleder og har i tillegg 4 statsadvokatembeter 

og 3 kontoransatte. Embetskretsen dekker 

Vestfold og Telemark fylker, og kontoret ligger i Skien. 

Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokat 

Arnfinn Hval på telefon 35 58 88 58. 

Søknad sendes Vestfold og Telemark statsadvokatembeter, 

Postboks 313, 3701 Skien. 

---------- 

Søknadsfristen til samtlige av statsadvokatembetene er 

10. juli d.å. Søkere til statsadvokatembetene må ha juridisk 

embetseksamen og det stilles høye krav til faglig dyktighet, 

samarbeidsevner og integritet. Tilfredsstillende vandel er 

påkrevet. CV skal følge søknaden. Det ønskes opplyst om 

søkere behersker begge målformer. Det gjøres oppmerksom 

på at søkerne vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og at man 

kan be om politiattest. Stillingene lønnes i trinn 73–86 i 

statens regulativ og det trekkes pensjonsinnskudd. 

---------- 

Riksadvokatembetet – Administrasjonssjef 

Stillingen som administrasjonssjef er ledig fra 1. september 

2010. Til stillingen tilligger ansvaret for den daglige administrative 

drift av Riksadvokatembetet og for administrative 

funksjoner overfor statsadvokatembetene, herunder økonomi/budsjett, 

personal og HMS, IKT, lokalsaker og etatsledelse. 

Det kreves utdanning (master) innenfor økonomi/administrasjon 

og gode datakunnskaper. Stillingsinnehaver må ha 

evne til å lede, være selvstendig, systematisk, nøyaktig og 

resultatorientert og ha god muntlig og skriftlig fremstillingsevne. 

Det er ønskelig med erfaring innenfor 

ansvarsområdene. 

Administrasjonssjefen har en meget viktig funksjon ved 

Riksadvokatembetet og er en av riksadvokatens nærmeste 

medarbeidere. Den høyere påtalemyndighet består av ca 150 

ansatte, fordelt på anslagsvis 90 jurister og resten innenfor 

kontorsektoren. Budsjettet i 2010 er på vel 127 millioner 

kroner. 

Stillingen lønnes i trinn 70–80 i statens regulativ, det 

trekkes pensjonsinnskudd. 

Spørsmål om stillingen kan rettes til adm.sjef Ingrid 

Solberg på telefon 22 47 78 50, eventuelt til riksadvokat 

Tor-Aksel Busch eller ass. riksadvokat Knut H. Kallerud. 

Søknad med CV sendes Riksadvokatembetet, Postboks 8002 

Dep, 0030 OSLO innen 10. juli 2010. 

---------- 

Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig 

grad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen 

ellers i samfunnet når det gjelder kjønn og etnisk bakgrunn.

Nytt om navn 

Vi gratulerer med dagen! 

85 år 

22.08.1925, Ole Christian Aspen, 

politiinspektør 

24.08.1925, Per Vike, avdelingsdirektør 

80 år 

17.08.1930, Tove Friis-Petersen, 

tingrettsdommer 

20.08.1930, Viggo Dolva 

75 år 

03.07.1935, Olaf Refvik, advokat 

09.08.1935, Elisabeth Tveten Nielsen, 

rådgiver 

70 år 

17.07.1940, Stein Schjølberg, 

sorenskriver, Moss tingrett 

23.07.1940, Ragnhild Münter Rolfsen, 

advokat 

30.07.1940, Edith Midelfart, advokat, 

Norges Rederiforbund 

01.08.1940, Ingar Stenrud, rådgiver, 

Asker kommune 

04.08.1940, Jørn Dagfinn Bjørnhaug, 

advokat 

12.08.1940, Lars Stemshaug, 

tingrettsdommer 

13.08.1940, Nils H Korshavn, rådmann 

30.08.1940, Robert Robertsen, advokat, 

Advokatfirmaet Robertsen 

03.09.1940, Pål-Erik Skarpaas Berg, 

statsadvokat, Oslo 

statsadvokatembeter 

60 år 

04.07.1950, Monica Olsson, 

seniorskattejurist, Skattedirektoratet 

08.07.1950, Terje Engebretsen, advokat, 

Advokat Terje Engebretsen 

09.07.1950, John Jonassen, advokat, 

Advokatfirmaet Jonassen 

14.07.1950, Baard Syrrist, advokat, 

Nordea Bank Norge ASA 

15.07.1950, Ole-Marthin Ohlgren, 

advokat, Halden Sparebank 

15.07.1950, Oddvar Hanssveen, ass. 

rådmann, Eidsvoll kommune 

15.07.1950, Odd Erik Haakonsen, 

advokat, Advokatfirma Haakonsen & 

Haaland DA 

16.07.1950, Kjell Martin Olsen, 

rettshjelper 

19.07.1950, Grethe Larsen, advokat, 

Advokatforum 

19.07.1950, Jon Birger Rødde, advokat, 

SpareBank 1 SMN 

19.07.1950, Inger Grette, 

avdelingsdirektør, Landbruks- og 

matdepartementet 

27.07.1950, Harald Karlsnes, 


nemndleder, Utlendingsnemnda 

27.07.1950, Ådne Håland, konsulent, 

Stavanger kommune 

02.08.1950, Jan Martin Haugen, advokat, 

Advokatfirmaet Riisa & Co ANS 

04.08.1950, Ingrid Skaanes Sørensen, 

advokat, Kluge Advokatfirma DA 

07.08.1950, Ole Christian Reusch, 

direktør, Helse Førde HF 

08.08.1950, Arild Haugan, advokat, 

Advokat Arild Haugan 

08.08.1950, Egil Skarveland, daglig 

leder/direktør, Kreditorforeningen 

Vest 

21.08.1950, Karen Blomli, advokat, 

Tromsøadvokatene DA 

26.08.1950, Jahn Mydland, sorenskriver, 

Nedre Telemark tingrett 

26.08.1950, Jan Munthe Magnus, 

avdelingsdirektør, Skattedirektoratet 

27.08.1950, Magnus Landmark, rådgiver, 

Riksantikvaren 

28.08.1950, Anna Lie, spesialutreder, 

Skattedirektoratet 

30.08.1950, Finn Stormfelt, advokat, 

Norske Boligbyggelags Landsforbund 

(NBBL) 

02.09.1950, Randi Vennes, 

avdelingsdirektør, Kommunal- og 

regionaldepartementet 

03.09.1950, Anne Catrine Trebler, 

seniorrådgiver, Oljeskattekontoret 

50 år 

02.07.1960, Ellen Cathrine Greve, 

statsadvokat, Hordaland 

statsadvokatembeter 

02.07.1960, Henrik Svane, advokat, Kvale 

Advokatfirma da 

04.07.1960, Jan Martin Fjellestad, 

advokat, Advokatfirmaet Ræder DA 

05.07.1960, Johnny Christian Schill, 

advokat, Advokatene i Kvartal 48 

07.07.1960, Lars Christen Stensrud, 

advokat, Sparebanken 1 Hedmark 

08.07.1960, Tomas Berg, 

ekspedisjonssjef, 

Arbeidsdepartementet 

10.07.1960, Mona Søyland, advokat, 

SIMONSEN Advokatfirma DA 

15.07.1960, Anders Johnsen, 

politiadvokat, Hordaland politidistrikt 

15.07.1960, Geir Uglumm, 

seniorrådgiver, Fornyings,- 

administrasjons- og 

kirkedepartementet 

16.07.1960, Geir Egil Lilletvedt, advokat, 

Norges Motorsportforbund 

16.07.1960, Terje Korneliussen, advokat, 

Advokatsenteret 

17.07.1960, Toril Marie Øie, 

høyesterettsdommer, Norges 

Høyesterett 

20.07.1960, Gro Aarli, avdelingssjef, 

Helse Bergen HF, Haukeland 

universitetssykehus 

21.07.1960, Eva Louise Jørlo, rådgiver, 

Helse Sør-Øst RHF 

22.07.1960, Tor Jacob Aabelvik, advokat, 

Advokatfirma Aabelvik 

22.07.1960, Anne Marit Brett 

25.07.1960, Reidun Slåen, 

seniorrådgiver, Fornyings,- 

administrasjons- og 

kirkedepartementet 

26.07.1960, Nina Dahl, seniorrådgiver, 

Mattilsynet - Regionkontoret for 

Hordaland og Sogn og Fj 

28.07.1960, Gro Smogeli, seksjonssjef, 

Oslo politidistrikt 

31.07.1960, Morten Berg, 

tingrettsdommer, Nord-Troms 

tingrett 

01.08.1960, Trond Solvang, advokat, 

Nordisk Skibsrederforening 

01.08.1960, Kai Hallgren, advokat, 

Advokatfirmaet Hallgren & Hallgren 

AS 

01.08.1960, Siv Songedalm, juridisk 

seniorrådgiver, Oslo kommune - 

Bystyrets sekretariat 

02.08.1960, Roar Kjøsnes, advokat, 

Advokatfirmaet Erbe & Co DA 

06.08.1960, Harald Sverdrup, advokat, 

Forsikringsklagekontoret 

07.08.1960, Pål Corneliussen, 

kommuneadvokat, Kongsberg 

kommune - Kommuneadvokaten 

09.08.1960, Torunn Våge, 

spesialkonsulent, Statoil ASA 

15.08.1960, Hæge Andenæs, 

ekspedisjonssjef, 

Miljøverndepartementet 

18.08.1960, Mariken Vinje, 

avdelingsdirektør, Norges 

Forskningsråd 

20.08.1960, Wenke Kyvik, Haugesund 

kommune - Barneverntjenesten 

21.08.1960, Christian F. Bonnevie Hjort, 

advokat, Advokatfirmaet Hjort DA 

21.08.1960, Øystein Horneland, advokat, 

Advokatfirmaet Schjødt DA 

23.08.1960, Dag Jørgen Hveem, advokat, 

Hveem Consulting AS 

24.08.1960, Helge Haatveit, advokat, 

Advokatene Helge Haatveit og Sile 

Stenvik DA 

24.08.1960, Svanhild Stedjan 

26.08.1960, Jan Egil Presthus, sjef, 

Spesialenheten for politisaker 

30.08.1960, Hege Bjølseth, daglig leder, 

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet 

Ansettelser & utnevnelser 

Austad, Knut Halvard, advokat, 

Advokatene Ekern, Evensen, Gjone, 

Austad og Bille 

Bakke, Edvard Holm, advokat, LOs 

juridiske avdeling 

Barder, Ena Aarseth, dommerfullmektig, 

Oslo tingrett 

Baukhol, Hilde Heide, personalrådgiver, 

Nord-Fron kommune 

Bijl, Irmela van der, dommerfullmektig, 

Follo tingrett 

Bjugn, Stine Mari, rådgiver, Troms 

fylkeskommune 

Borchgrevink, Ragnhild, adm direktør, 

Viken Skog BA

Borgerud, Ragnhild, tingrettsdommer, 

Sarpsborg tingrett 

Breivega, Ane Rongen, legal director, 

Pfizer AS 

Buan, Anne, dommerfullmektig, Fosen 

tingrett 

Cordt-Hansen, Kristin, avdelingsdirektør, 

Helsedirektoratet 

Dahle, Lillian M., seniorrådgiver, HELFO 

- Helseøkonomiforvaltningen, region 

sør 

Endal, Håvard, advokat, Advokatfirmaet 

PricewaterhouseCoopers AS 

Fagermo, Tor Magnus, advokat, 

Advokatfirmaet Saeme 

Fjeld-Nielsen, Siri, advokatfullmektig, 

Visma Services Advokater AS 

Fjelnseth, Janne, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Wulff AS 

Flod, Marit Kristensen, rådgiver, Statens 

landbruksforvaltning 

Faafeng, Jo Heine Meyer, sen. judicial 

officer, OSCE Presence in Albania 

Haugen, Kristin Avenstroup, advokat, 

Advokatfirmaet Schjødt DA 

Herberg, Hans Mikkel, advokat, NHO 

Innlandet 

Hirsch, Nina Helene von, 

advokatfullmektig, Familiens Advokat 

Holwech, Astrid, rådgiver, Tønsberg 

kommune 

Hvidsten, Siv, avdelingsdirektør, HELFO 

- Helseøkonomiforvaltningen, 

Hovedkontoret 

Håvemoen, Marit, advokat, LOs juridiske 

avdeling 

Kanebog, Sicilie Kristin, rådgiver, 

Forbrukerrådet Aust-Agder og Vest- 

Agder 

Kuburic, Dejan, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Bugge, Arentz- 

Hansen & Rasmussen 

Lamvik, Ane Sylvelin, rådgiver, 

Samferdselsdepartementet 

Langlete, Nils Ingulf, rådgiver, 

Direktoratet for Arbeidstilsynet 

Larsen, Ingve, juridisk rådgiver, 

Kriminalomsorgen Stavanger fengsel 

Lønseth, Pål Kulø, statssekretær, Justis- 

og politidepartementet 

Løseth, Hanne Kristensen, 

seniorrådgiver, Justis- og 

politidepartementet 

Mehus, Torill Cecilie, skattejurist, Skatt 

Nord - Bodø 

Mellingen, Arvid Vamråk, 

advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Tollefsen 

Midtbø, Lone Veel, førstekonsulent, 

Justis- og politidepartementet 

Moe, Susanne, advokatfullmektig, 

Sørlandsadvokatene da 

Monstad, Helge, ekstraordinær 

lagdommer, Borgarting lagmannsrett 

Myhrsveen, Bjørn Ove, advokat, Actor 

Fordringsforvaltning AS 

Nergård, Heidi, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Krogstad Ans 

Rasmussen, Thomas Aasberg, 

advokatfullmektig, SIMONSEN 

Advokatfirma DA 

Riegels, Asmund, politiadvokat, 

Haugaland og Sunnhordaland 

politidistrikt 

Ruland, Mats Wilhelm, 


Haavind AS 

Sandvik, Marit, rådgiver, Skatt Vest - 

Stavanger 

Scheel, Marianne, advokat, Lexit Advokat 

DA 

Slåttå, Arne, advokat, Tieto Norway AS 

Steffensen, Sølve Monica, 

avdelingsdirektør, Kommunal- og 

regionaldepartementet 

Stene, Bjørn, advokat, Advokathuset 

Sandefjord 

Stenseng, Lilian Wæhler, seniorrådgiver, 

Arbeidstilsynet Indre Østland, 

Tilsynskontor Drammen 

Stokka, Trond Sigve Seime, 


Nidaros DA 

Stræte, Jørgen Thorsen, 

seniorskattejurist, Skattedirektoratet 

Sæter, Helen, leder, Kommisjonen for 

gjenopptakelse av straffesaker 

Østby-Deglum, Lars, advokat, 

Advokatfirmaet Consensus ANS 

Aasebø, Ina, jurist, Askøy kommune 

Aass, Eirik, advokat, Advokatfirmaet 

Selmer DA 

Nye medlemmer av Juristforbundet 

Bjørge, Gudrun, konsulent, Bergen 

kommune - Kemneren i Bergen 

Brox, Katja, førstekonsulent, 

Likestillings- og 

diskrimineringsombudet 

Furuseth, Stian S.K., førstekonsulent, 

NAV Frogner 

Heggelund, Silje H., førstekonsulent, 

Justis- og politidepartementet 

Hrenovica, Haris, politifullmektig, 

Romerike politidistrikt 

Haaland, Haakon Løvaas, rådgiver, 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus 

Krokaas, Fredrik, førstekonsulent, 

Utlendingsnemnda 

Lillebø, Matti Anders, utleggsfullmektig, 

Namsfogden i Oslo 

O`Fahey, Dominic Michael, rådgiver, 

Utlendingsdirektoratet 

Selnes, Trine Elisabeth, jurist 

Solbakken, Linn-Kristin, konsulent, 

Bergen kommune - Kemneren i 

Bergen 

Svartveit, Merete Astrup, 

tingrettsdommer, Oslo tingrett 

Svendsen, Are Lövenörn, medeier, eget 

firma 

Nye studentmedlemmer i 

Juristforbundet 

Ajdinovic, Ermina, Høgskolen i Buskerud 

Alvestad, Sophie Jansen, Universitetet i 

Oslo 

Baklid, Ingrid, Universitetet i Bergen 

Berdal, Ragnhild Klungervik, 

Universitetet i Bergen 

Berg, Nikolai, Universitetet i Oslo 

Bergh-Jacobsen, Sissel, Universitetet i 

Oslo 

Bjørnerud, Cecilie, Universitetet i Oslo 

Brandsås, Elisa Eylands, Universitetet i 

Bergen 

Brandt, Torbjørn, Universitetet i Oslo 

Gamlem, Stein-Ivar, Universitetet i 

Bergen 

Gavle, Kai- Inge, Universitetet i Bergen 

Granli, Sigurd Olsen, Universitetet i 

Bergen 

Granrud, Benedicte, Universitetet i Oslo 

Grønvold, Elise, Universitetet i Bergen 

Hagen, Camilla, Universitetet i Bergen 

Homb, Ellen, Universitetet i Oslo 

Haaberg, John, Universitetet i Bergen 

Jakobsen, Tove, Universitetet i Oslo 

Johannesen, Fredrik Borg, Universitetet 

i Bergen 

Jordbakke, Hege, Universitetet i Oslo 

Karlstad, Annette Victoria, Høgskolen i 

Lillehammer 

Kolnes, Linn Therese, Universitetet i 

Oslo 

Larsen, Jon Erik Graven, Universitetet i 

Bergen 

Lund-Ness, Tine, Universitetet i Bergen 

Mariero, Sunniva, Universitetet i Bergen 

Meitzner, Kathrine, Universitetet i 

Bergen 

Moldekleiv, Hilde, Universitetet i Bergen 

Munthe-Kaas, Linn, Universitetet i Oslo 

Myklebust, Aleksander Dypvik, 

Universitetet i Oslo 

Myrmel, Vibeke, Universitetet i Oslo 

Neraal, Helge, Universitetet i Oslo 

Nilsen, Ingvild Høgenes, Universitetet i 

Oslo 

Norstrøm, Torkil, Universitetet i Oslo 

Olsen, Camilla H., Universitetet i Bergen 

Rasheed, Warvin, Universitetet i Bergen 

Rosmer, Marie, Universitetet i Bergen 

Stabel, Jørgen, Universitetet i Bergen 

Stave, Marianne, Universitetet i Oslo 

Stenseth, Håkon, Universitetet i Oslo 

Stokland, Silje, Universitetet i Bergen 

Strømmen, Maria, Universitetet i Oslo 

Sørlie, Kristoffer, Universitetet i Bergen 

Tandberg, Anita Valla, Universitetet i 

Oslo 

Toseth, Silje, Universitetet i Oslo 

Viul, Henriette Wergeland, Universitetet 

i Oslo 

Vågsvær, Øyvind, Universitetet i Bergen 

Walstad, Gry, Universitetet i Bergen 

Wang, Lill-Ann Emilie, Universitetet i 

Bergen 

Westby, Ingeborg, Universitetet i Oslo 

Winsnes, Katrine Richter, Universitetet i 

Oslo 

Øverby, Lars, Universitetet i Oslo 

Aae, Elisabeth, Universitetet i Bergen 


Kurs for tillitsvalgte 

Arbeid i innstillings- 

og ansettelsesråd 

Kurstittel: Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd 

Målgruppe: Tillitsvalgte i statlig sektor 

Fra: Torsdag 14. oktober 2010 kl. 10.00 

Til: Fredag 15. oktober 2010 kl. 15.00 

Sted: Quality Hotel Leangkollen, Asker 

Kursnummer: 2010660 

Kurset er praktisk for våre tillitsvalgte som sitter 

i innstillings- og ansettelsesråd i statsetatene. 

På dette kurset lærer du om: 

• Regelverket 

• Rollen som tjenestemannsrepresentant fra deltakelse i 

stillingskunngjøringen, selve innstillings- og ansettelsesprosedyren, 

stillingsintervjuer, vurdering av søkere, 

ankemuligheter m.v 

Undervisningen foregår ved foredrag og praktisk trening 

med tid til spørsmål og diskusjon omkring de temaer som 

behandles. 

Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter 

dekkes etter billigste reisemåte. 

Påmeldingsfrist: 2. august 2010. 

Kommunikasjon 

og påvirkning 

Kurstittel: Kommunikasjon og påvirkning 

Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer og kontaktpersoner 

i private virksomheter 

Fra: Torsdag 21. oktober 2010 kl. 10.00 

Til: Fredag 22. oktober 2010 kl. 14.00 

Sted: Quality Hotel Leangkollen, Asker 


Kurset skal sette søkelys på kommunikasjon 

og påvirkning som virkemiddel til å bli tryggere 

i rollen som tillitsvalgt. 

Kurset vil ta utgangspunkt i vanlige utfordringer tillitsvalgte 

møter. Kurset vil også bidra til å identifisere utviklingsområder 

for den enkelte deltaker. 

Kursleder er Long Litt Woon. Hun er sosialantropolog fra 

Malaysia. Hun har ledererfaring både fra offentlig og privat 

sektor. Konsulenterfaring fra prosjekter i forbindelse med 

omstilling i Norge og utlandet. Innsikt i offentlig forvaltning 

og politiske prosesser. Forskerkompetanse. Spaltist. 

Kursets inneholder følgende bolker: 

• Introduksjon 

• Kommunikasjon 

• Hersketeknikk 

• Påvirkning 

• Konflikt 

Programmet vil veksle mellom korte innlegg og praktisk 

oppgaveløsning. Rollespill, rolletrening, dilemma-oppgaver, 

tilbakemelding og selvrefleksjon vil inngå i kurset. 


dekkes etter billigste reisemåte av deltakernes foreninger. 

Påmeldingsfrist: 2. august 2010.

Arbeidsrett for tillitsvalgte 

– påbygging 

Kurstittel: Arbeidsrettslige temaer II 

Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer 

Fra: Torsdag 11. november 2010 kl. 11.00 

Til: Fredag 12. november 2010 kl. 14.00 

Sted: Thon Hotell Vettre, Asker 


En mengde lover og andre bestemmelser regulerer 

arbeidstakernes rettigheter og plikter i 

arbeidsforhold. Dette kurset er oppfølging av kurset 

”Arbeidsrettslige temaer I” og vil ta for seg 

sentrale enkelttemaer innen arbeidsretten. 

På dette kurset lærer du: 

• Å sette tillitsvalgtrollen i forhold til ulike, aktuelle 

situasjoner som kan oppstå på arbeidsplassen. 

Kurset er primært tilpasset tillitsvalgte i staten, men det 

vil også være nyttig for tillitsvalgte i andre sektorer. 


dekkes etter billigste reisemåte av deltakernes foreninger. 

Påmeldingsfrist: 2. august 2010. 

Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no (under Tillitsvalgte). 

Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09, 

e-post: sdk@jus.no 

Kurskalender 

høsten 2010 

Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten 

25.-27. august, Klækken hotell, Hønefoss 

Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor 

Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten 

6.-8. september, Sundvolden Hotel, Krokkleiva 


Økonomiforståelse 

9.-10. september, Holmen Fjordhotell, Nesbru 

Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer 

Forhandlingsteknikk 

23.-24. september, Thon Hotel Vettre, Asker 


Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd 

14.-15. oktober, Quality hotel Leangkollen, Asker 


Kommunikasjon og påvirkning 

21.–22. oktober, Quality hotel Leangkollen, Asker 


Arbeidsrettslige temaer II 

11.-12. november, Thon Hotel Vettre, Asker 


Konflikthåndtering 

2.-3. desember, Clarion Bergen Airport 


NORGES JURISTFORBUND 

PRIVAT

Norges Juristforbund 

Kristian Augusts gate 9 

0164 Oslo 

Sentralbord: 22 03 50 50 

www.juristforbundet.no 

Hovedstyret 

Curt A. Lier, leder 

Karianne Løken, nestleder 

Susanne Eliassen (NJ-Kommune) 

Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat) 

Kjetil Gjøen (NJ-D/Dommerforeningen) 

Tina Elisabeth Ravn 

Henry Tengelsen (NJ-Privat) 

Kim Lind Villanger (NJ-Student) 

Jon Ole Whist 

Rikke C. Ringsrød (ansattes repr.) 

Sekretariatet 

Generalsekretær 

Magne Skram Hegerberg (generalsekretær) msh@jus.no 

Spesialrådgiver 

Erik Graff (spesialrådgiver) eg@jus.no 

Forhandlings- og bistandsavdelingen 

Mette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.no 

Nina Bergsted (advokatfullmektig) nb@jus.no 

Ragnhild Bø Raugland (advokat) rbr@jus.no 

Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) rcr@jus.no 

Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.no 

Roar T. Wægger (advokatfullmektig) rtw@jus.no 

Kommunikasjons- og profesjonsavdelingen 

Jan Lindgren (kommunikasjons- og profesjonssjef) jl@jus.no 

Karen Oppegaard Haavik (informasjonssjef) koh@jus.no 

Trond Egil Hustad Jacobsen (organisasjonsrådgiver) teh@jus.no 

Gry Hellberg Munthe (utredningssjef) gmh@jus.no 

Wenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.no 

Administrasjonsavdelingen 

Britt Solstad (administrasjons- og økonomisjef) brs@jus.no 

Sissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.no 

Hege Falch Irgens (regnskapskonsulent) hfi@jus.no 

Solveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.no 

Hilde Sandmoe (regnskapskonsulent) hs@jus.no 

Tove N. Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.no 

Anne Wold (sekretær) aw@jus.no 

Juristkontakt/juristkontakt.no 

Ole-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.no 

Henrik Pryser Libell (journalist – frilans) hpl@jus.no 

Fellesfunksjoner Juristenes Hus 

Ævar Einarsson (IT-sjef) ae@jus.no 

Anne-Kristine Rønningen (sentralbord) akr@jus.no 

Einar Johannes Sbertoli (post/kopiering) ejs@jus.no 


Medlemstilbud fra 

NJ-Forum 

Årskonferansen 

Temakveld 

Oktoberseminaret 

Kvinnenettverket 

Juristenes Utdanningssenter 

Nordisk samarbeid 

ECLA 

Juristenes Utdanningssenter 

Tillitsvalgtopplæring 

Nordisk samarbeid 

Oktoberseminaret 

Kvinnenettverket 

Årskonferansen 

Temakvelder 

Juristforum 

Politiske utvalg 

Høringer 

Akademikersamarbeid 

Arbeidsvilkår 

Utdanning 

Policydokumenter 

Medie- og samfunnskontakt 

Høringer 

Juristdagen 

Studentvilkår 

Politisk påvirkning 

Rettssikkerhetsprisen 

Akademikersamarbeid 

Medie- og samfunnskontakt 

Faglig 

utvikling 

Politikk 

og påvirkning 

Norges Juristforbund 

er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen 

for norske jurister og advokater. 

Forbundet har ca. 16 000 medlemmer. 

Mer på www.juristforbundet.no! 

Felles

Juristforbundet 

skap 

Arbeidsliv 

Medlemsfordeler 

Arbeidsrett 

Juridisk bistand 

Generell rådgivning 

Lønnsstatistikk 

Tillitsvalgtordning 

Elektroniske veiledere 

Mentorordning 

Arbeidsrettslig bistand 

Lønn og arbeidsvilkår 

Dyktige tillitsvalgte 

Veiledning på nett 

Lønnsstatistikk 

Rådgivning 

Yrkesetikk 

Bank 

Strøm 

Leiebil 

Overnatting 

Juristkontakt 

Næringsforsikring 

Livs- og skadeforsikring 

Juristkontakt 

DnB NOR 

Vital Forsikring 

Norges Energi 

Thon Hotell 

Kalenderen 

• 21.-22. juni 2010: Hovedstyremøte, Oslo. 

• 18. august 2010: Hovedstyremøte, Oslo. 

• 25.-27. august 2010: Kurs i hovedtariffavtalen, Hønefoss. 

• 31. august 2010: HumAk-forum, Oslo. 

• 4. september 2010: Juristdagen i byer over hele landet. 

• 6.-8. september 2010: Kurs i hovedtariffavtalen, Krokkleiva. 

• 9.-10. september 2010: Kurs i økonomiforståelse, Asker. 

• 15. september 2010: Hovedstyremøte, Oslo. 

• 23.-24. september 2010: Spesialkurs i forhandlingsteknikk, Asker. 

• 7.-8. oktober 2010: Kurs i ansettelsesråd, Asker. 

• 13. oktober 2010: Hovedstyremøte, Oslo. 

• 18.-19. oktober 2010: Juristenes Fagdager, Sandefjord 

• 21.-22. oktober 2010: Kurs i kommunikasjon, Asker. 

• 3. november 2010: Hovedstyremøte, Oslo. 

• 11.-12. november 2010: Kurs i arbeidsrett II, Asker. 

• 1. desember 2010: Hovedstyremøte, Oslo. 

• 2.-3. desember 2010: Kurs i konflikthåndtering, Bergen.. 

Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no. 

Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene 

kan være fulltegnet. 

Ny stilling eller adresse? 

Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon 

til Juristforbundet til medlemsarkiv@jus.no 

eller www.juristforbundet.no. 

Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding på www.juristforbundet.no). 

Du kan velge mellom å betale medlemskapet med AvtaleGiro eller giroblankett. 

Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnt i Juristkontakt i forbindelse med ny 

stilling eller rund fødselsdag, få informasjon på e-post eller få informasjon om medlemsfordeler 

fra Juristforbundets samarbeidspartnere. 


Nyheter fra 

Gyldendal Akademisk 

Katrine Berg Blixrud og Christine Ask Ottesen 

Personvern i finanssektoren 

Personvern i finanssektoren gir en generell innføring i personopplysningsloven 

og tilhørende regelverk, samt en spesiell gjennomgang av reglene og 

avgjørelser fra Datatilsynet og Personvernnemnda som særlig gjelder banker, 

inkassoselskaper og kredittopplysningsforetak. Målet med denne boken er 

at den skal være lett å bruke i arbeidshverdagen, både for de som ikke har 

spesiell kjennskap til lovgivningen, men også for personer med god kunnskap 

om personvernspørsmål. 

ISBN 9788205375963 • Pris 480,- 

Ole-Erik Øie 

Trygderetten og dens prosessordning 

Boken omhandler hva slags organ Trygderetten er, hvordan den opptrer når den 

behandler en sak, hva som skal til for at Trygderetten tar en sak under 

behandling og behandlingen forut i forvaltningen. Dessuten omtales adgangen til 

å bringe en avgjørelse fra Trygderetten til søksmål for de alminnelige 

domstolene. Det er tatt med stoff som er av interesse og nytte for dem som 

behandler sakene, og for dem som overveier å bringe en sak inn for Trygderetten 

og deres advokater. 

ISBN 9788205403819 • Pris 380,- 

Nye kommentarutgaver: 

Brynjar Østgård 

Havne- og farvannsloven 

med 

kommentarer 

ISBN 9788205397828 

Pris 540,- 

Tore Lunde, Ingvild Mestad 

og Terje Lundby Michaelsen 

Markedsføringsloven 

med 

kommentarer 

ISBN 9788205396678 

Pris 540,- 

www.gyldendal.no/akademisk 

Bjørn Engstrøm 

Skadeserstatningsloven 

med 

kommentarer 

ISBN 9788205397842 

Pris 540,- 

B-Postabonnement 

Ettersendes ikke ved varig 

adresseendring, men sendes tilbake 

til senderen med opplysning om 

den nye adressen. 

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo

Juristkontakt 5 • 2010

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?