Juristkontakt 5 • 2010
Juristkontakt 5 • 2010
Juristkontakt 5 • 2010
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Meninger | Fag | Debatt<br />
en konkret vurdering av vedkommendes<br />
utgifter. Det er likevel slik at<br />
mange skyldnere mangler oversikt<br />
over egen økonomi, herunder utgifter,<br />
og er henvist til standardsatser for<br />
nødvendig livsopphold som innkrevningsmyndighetene<br />
fastsetter. I dag er<br />
disse livsoppholdssatsene ikke regulert<br />
i lov eller fastsatt sentralt, men<br />
opp til hver innkrevningsmyndighets<br />
egen vurdering. Disse vurderingene<br />
har vist seg å være svært ulike både<br />
fra sted til sted, og fra innkrevningsmyndighet<br />
til<br />
innkrevningsmyndighet.<br />
Ulikheter<br />
I diskusjoner om livsoppholdssatsene<br />
blir det ofte tatt opp at skyldnere må<br />
forvente å leve svært nøkternt dersom<br />
de selv har satt seg i en situasjon der<br />
de har gjeld de ikke klarer å betjene.<br />
Alle vil være enige i at en skyldner<br />
ikke kan forvente å leve et liv på røde<br />
roser på bekostning av kreditorene<br />
sine, men poenget her må være at en<br />
skyldners behov for penger til livsopphold<br />
må beregnes ut fra hva som<br />
rent faktisk er nødvendig.<br />
For skyldnerne oppfattes det svært<br />
urettferdig at det man har å leve for<br />
avgjøres etter hvor man bor, eller<br />
hvem som er kreditor. I en rettstat<br />
som Norge hersker det prinsipper om<br />
likhet og rettferdighet. Ulikheter i<br />
livsoppholdssatsene på opp til 4000kr<br />
i måneden kan ikke sies å være i tråd<br />
med disse prinsippene.<br />
Undersøkelser som er foretatt<br />
viser at en skyldner kan få avsatt alt<br />
fra 6000kr til 10000kr i måneden å<br />
leve for, avhengig av hvor man bor og<br />
50 <strong>Juristkontakt</strong> 5 <strong>•</strong> <strong>2010</strong><br />
hvilke kreditor som begjærer trekk.<br />
En undersøkelse foretatt av Gjeldsofferalliansen<br />
viser at satsene hos<br />
Namsmannen i Oslo på 6500kr i<br />
måneden er de laveste i landet. Man<br />
kan spørre seg om hva som skal legges<br />
til grunn for utregningen av hva en<br />
person skal kunne greie å leve på. Statens<br />
institutt for forbruksforskning<br />
(SIFO) er et statlig forvaltningsorgan,<br />
og er eneste forskningsinstitutt som<br />
utelukkende arbeider med forbruksforskning.<br />
Det vil være naturlig å legge<br />
deres beregninger for hva en rimelig<br />
livsførsel medfører av kostnader til<br />
grunn. Dette utgjør per dags dato<br />
7246 kr, og legges i dag tilgrunn ved<br />
innkrevning gjennom NAVI og Statens<br />
innkrevningssentral.<br />
Samordning<br />
Det er ikke bare hensynet til skyldneren<br />
som taler for å samordne livsoppholdssatsene.<br />
Også hensynet til kreditorene<br />
taler for en slik samordning.<br />
Dersom en kreditor krever inn<br />
kravet gjennom Namsmannen i Oslo<br />
vil de kunne kreve alt skyldneren tjener<br />
eller mottar som overstiger<br />
6500kr., med tillegg av utgifter til<br />
bolig. Derimot vil andre innkrevningsmyndigheter<br />
kun trekke dersom<br />
inntektene overstiger alt fra 7246kr.<br />
til 10 000kr, med tillegg av boligutgifter.<br />
Dette er uheldig.<br />
I dekningsloven har lovgiver selv<br />
tatt stilling til prioritet for noen typer<br />
krav. Dette henger blant annet<br />
sammen med at noen kan komme i<br />
situasjoner der de ufrivillig er blitt<br />
kreditor. Et eksempel på dette kan<br />
være at en person har blitt utsatt for<br />
”<br />
Samordning ville gitt<br />
skyldnere forutsigbarhet<br />
og kreditorene prioritering<br />
i samsvar med loven<br />
en kriminell handling og deretter blir<br />
berettiget til et erstatningskrav der SI<br />
er innkrevningsmyndighet. De fleste<br />
vil se at et slikt krav bør dekkes før<br />
for eksempel et krav om tilbakebetaling<br />
av forbrukslån som Namsmannen<br />
krever inn. En finansinstitusjon som<br />
har lånt ut penger til en som senere<br />
viser seg å være lite kredittverdig burde<br />
hatt alle forutsetninger for å vurdere,<br />
og gardere seg mot, risikoen for<br />
at lånet ikke blir betalt tilbake allerede<br />
på utlånstidspunktet. Likevel blir<br />
en slik lovfestet prioritering av krav<br />
illusorisk når namsmennene enkelt<br />
kan forrykke prioritetsrekkefølgen<br />
ved å sette livsoppholdssatsen lavere<br />
enn den innkrevningsmyndigheten<br />
som skal kreve inn slike prioriterte<br />
krav.<br />
Ulike satser har uheldige konsekvenser<br />
for begge parter i utleggssaker.<br />
Dersom innkrevningsmyndighetene<br />
hadde hatt et felles utgangspunkt<br />
for beregning av kostnader til<br />
livsopphold, ville man unngått uheldige<br />
situasjoner som både for kreditor<br />
og skyldner oppfattes som ubegrunnet<br />
forskjellsbehandling. En samordning<br />
ville gitt skyldnere forutsigbarhet<br />
og kreditorene prioritering i samsvar<br />
med loven, og viktigst av alt;<br />
rettferdighet for alle parter.