Juristkontakt 5 • 2010

More documents

Recommendations

Info

Meninger | Fag | Debatt en konkret vurdering av vedkommendes utgifter. Det er likevel slik at mange skyldnere mangler oversikt over egen økonomi, herunder utgifter, og er henvist til standardsatser for nødvendig livsopphold som innkrevningsmyndighetene fastsetter. I dag er disse livsoppholdssatsene ikke regulert i lov eller fastsatt sentralt, men opp til hver innkrevningsmyndighets egen vurdering. Disse vurderingene har vist seg å være svært ulike både fra sted til sted, og fra innkrevningsmyndighet til innkrevningsmyndighet. Ulikheter I diskusjoner om livsoppholdssatsene blir det ofte tatt opp at skyldnere må forvente å leve svært nøkternt dersom de selv har satt seg i en situasjon der de har gjeld de ikke klarer å betjene. Alle vil være enige i at en skyldner ikke kan forvente å leve et liv på røde roser på bekostning av kreditorene sine, men poenget her må være at en skyldners behov for penger til livsopphold må beregnes ut fra hva som rent faktisk er nødvendig. For skyldnerne oppfattes det svært urettferdig at det man har å leve for avgjøres etter hvor man bor, eller hvem som er kreditor. I en rettstat som Norge hersker det prinsipper om likhet og rettferdighet. Ulikheter i livsoppholdssatsene på opp til 4000kr i måneden kan ikke sies å være i tråd med disse prinsippene. Undersøkelser som er foretatt viser at en skyldner kan få avsatt alt fra 6000kr til 10000kr i måneden å leve for, avhengig av hvor man bor og 50 Juristkontakt 5 • 2010 hvilke kreditor som begjærer trekk. En undersøkelse foretatt av Gjeldsofferalliansen viser at satsene hos Namsmannen i Oslo på 6500kr i måneden er de laveste i landet. Man kan spørre seg om hva som skal legges til grunn for utregningen av hva en person skal kunne greie å leve på. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er et statlig forvaltningsorgan, og er eneste forskningsinstitutt som utelukkende arbeider med forbruksforskning. Det vil være naturlig å legge deres beregninger for hva en rimelig livsførsel medfører av kostnader til grunn. Dette utgjør per dags dato 7246 kr, og legges i dag tilgrunn ved innkrevning gjennom NAVI og Statens innkrevningssentral. Samordning Det er ikke bare hensynet til skyldneren som taler for å samordne livsoppholdssatsene. Også hensynet til kreditorene taler for en slik samordning. Dersom en kreditor krever inn kravet gjennom Namsmannen i Oslo vil de kunne kreve alt skyldneren tjener eller mottar som overstiger 6500kr., med tillegg av utgifter til bolig. Derimot vil andre innkrevningsmyndigheter kun trekke dersom inntektene overstiger alt fra 7246kr. til 10 000kr, med tillegg av boligutgifter. Dette er uheldig. I dekningsloven har lovgiver selv tatt stilling til prioritet for noen typer krav. Dette henger blant annet sammen med at noen kan komme i situasjoner der de ufrivillig er blitt kreditor. Et eksempel på dette kan være at en person har blitt utsatt for ” Samordning ville gitt skyldnere forutsigbarhet og kreditorene prioritering i samsvar med loven en kriminell handling og deretter blir berettiget til et erstatningskrav der SI er innkrevningsmyndighet. De fleste vil se at et slikt krav bør dekkes før for eksempel et krav om tilbakebetaling av forbrukslån som Namsmannen krever inn. En finansinstitusjon som har lånt ut penger til en som senere viser seg å være lite kredittverdig burde hatt alle forutsetninger for å vurdere, og gardere seg mot, risikoen for at lånet ikke blir betalt tilbake allerede på utlånstidspunktet. Likevel blir en slik lovfestet prioritering av krav illusorisk når namsmennene enkelt kan forrykke prioritetsrekkefølgen ved å sette livsoppholdssatsen lavere enn den innkrevningsmyndigheten som skal kreve inn slike prioriterte krav. Ulike satser har uheldige konsekvenser for begge parter i utleggssaker. Dersom innkrevningsmyndighetene hadde hatt et felles utgangspunkt for beregning av kostnader til livsopphold, ville man unngått uheldige situasjoner som både for kreditor og skyldner oppfattes som ubegrunnet forskjellsbehandling. En samordning ville gitt skyldnere forutsigbarhet og kreditorene prioritering i samsvar med loven, og viktigst av alt; rettferdighet for alle parter.
Datalagringsdirektivet Hvis ikke datalagring, så: «kalde spor og løse tråder»? Av advokat Georg Einar Bellesen i sin høringsuttalelse avveier og oppsummerer riksadvokaten sin oppfatning av sakens kjerne, (gjengitt i Juristkontakt 4/10) – formulert i spørsmålet: «skal politiet i fremtiden miste tilgang til informasjon som man i dag kan benytte?». Jeg har en del synspunkter på dette, - og kanskje et svar på spørsmålet. Det har ikke fra noe hold i debatten vært antydet forsøk på å ville frata politiet et verdifullt etterforskningsvirkemiddel. Selve metoden med å etterforske i trafikkdata har politiet hjemmel for. Den er blitt akseptert og blir videreført. Det er omfanget av grunnlagsmaterialet for bruk med denne metoden som DLD utvider, og måten dette materialet skaffes til veie på – gjennom private tredjemenn – som er det nye. Dette fremhever riksadvokaten også selv som noe nytt. Spørsmålet er m.a.o.: Skal denne innsamlingsmåten aksepteres – innhentet ved hjelp av e-komtilbyderne? Hittil har ikke lagring/unnlatt sletting blitt lovpålagt noen – bortsett fra i «frys»-tilfelle, men da for en periode i et gitt og allerede for politiet tilgjengelig materiale. Materialet er her ikke samlet inn som følge av noe politivirkemiddel. I slike tilfelle utsettes slettingen til politiet har fått hånd om DATALAGRINGSDIREKTIVET Departementet har fått inn en rekke høringssvar om datalagringsdirektivet. Det er overvekt av motstand mot direktivet. Juristene har ulikt syn. Innad i Juristforbundet er meningene delte, viser høringssvarene. Politijuristene og NJ-Privat har forskjellig syn, og har levert hver sine høringssvar. Av Ole-Martin Gangnes En stor andel av høringsuttalelsene er negative til at datalagringsdirektivet innføres i norsk lov. Over femti av dem som har uttalt seg om direktivet sier nei, mens seksten er tydelige på at direktivet bør innføres. Resten etterlyser grundigere utredninger og mer informasjon eller velger å ikke svare. Advokatforeningen, Forsvarergruppen av 1977 og Den internasjonale juristkommisjon er blant dem som sier klart nei til direktivet. Det gjør også Datatilsynet, LO, presseorganisasjonene, NAV og Barneombudet med flere. Juristene i politiet, politiorganisasjonene og påtalemyndigheten ønsker direktivet innført, og advarer mot konsekvensene av å la være. Underholdningsbransjen, NHO og HSH ønsker også direktivet innført. Blant juristene er meningene delte – Norges Juristforbunds ulike foreninger og seksjoner er ikke enige i saken og har levert ulike høringssvar. Juristforbundet sentralt, har uttalt seg gjennom Akademikerne, som gir en forbeholden støtte til direktivet. Det gjør også Juristforbundets medlemsforening Politijuristene. Men Juristforbundets seksjon for privatansatte – NJ-Privat – går imot direktivet. Akademikernes ja Meningsforskjellene har gjort spørsmålet om direktivet til en vanskelig sak i Juristforbundet, og man har ikke kunnet forenes i et felles standpunkt. I et vedtak i Juristforbundets hovedstyre fra 17. mars ble det slått fast at man ikke kunne gi et entydig svar i saken, på grunn av «betydelig grad av uenighet om spørsmålet». – Styret ønsker at det skal utarbeides en balansert uttalelse der ulike interne synspunkter skal reflekteres. Det vil derfor heller ikke kunne konkluderes entydig i spørsmålet om implementering eller ikke, het det i vedtaket i Juristforbundet. Det ble også vedtatt man skulle uttale seg gjennom hovedsammenslutningen Akademikerne, der Juristforbundet er med. Nå foreligger høringssvaret fra Akademikerne. – Akademikerne er forbeholdent positive til innføring av Datalagringsdirektivet, heter det i høringssvaret derfra. Dermed støtter også Juristforbundet, gjennom Akademikernes hørings- materialet. Denne metoden vil også fortsatt være tilgjengelig. Det er heller ikke snakk om å innføre noen ny etterforskningsmetode, selv om dette nok vil kunne komme, enten DLDmaterialet finnes å ligge til rette for det eller ikke. Kampen mot kriminalitet stopper jo ikke. Politiets utfordring ligger, som alltid, i å finne elektronisk materiale som kan knyttes til den straffbare handlingen under etterforskningen. Politiet har øvrige spor som det vet kan knytte handlingen til personer – eller omvendt, men trenger ytterligere bevismidler for å få denne tilknytningen bekreftet, - «når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling» jfr. reglene i Straffeprosessloven §§ 216 a og b. Letemetodene etter strprl. kap.16a er derfor målrettede, man vet hvem eller hva man leter etter. Meninger | Fag | Debatt Motstand mot datalagrings direktivet i høring svar, en implementering av direktivet. Juristforbundets leder, Curt A. Lier, forklarer forskjellen i de to vedtakene slik: – Hovedstyret i Juristforbundet avga en balansert argumentasjon til Akademikerne i stedet for en klar høringsuttalelse. Akademikerne konkluderte på sin side med en forbeholden støtte til datalagringsdirektivet. Vi har gjort innad i Akademikerne det hovedstyret i Jurist- NJ-Privats nei forbundet sa vi skulle gjøre, og prosessen av datalagringsdirektivet, hevder at munnet ut i det høringssvaret som Aka- utsatt sletting av trafikkdata er prinsidemikerne nå har avgitt. Akademikerne pielt galt. Imidlertid kan ingen prin- landet på dette synspunktet etter en sipper vurderes uten å ta hensyn til grundig politisk behandling og Juristfor- konsekvensene. Konsekvensene av bundet støttet høringssvaret. Det er pri- manglende innføring av datalagringssen for å være en del av et større system direktivet vil bli negative, merkbare og det må respekteres, sier han til og vil øke over tid. For vår del er dette Juristkontakt. perspektivet avgjørende, og vi støtter derfor den foreslåtte innføringen, skriver Politijuristene. Men selv om Juristforbundet har uttalt Juristforbundets leder Curt A. seg som en del av Akademikerne, har Lier, sier det er bra at flere synspunk- Juristforbundsgrupperinger som Polititer innad i forbundet blir synlige. juristene og NJ-Privat sendt egne – Det er bra med meningsbrytnin- høringssvar i tillegg. Politijuristene sier ger. Vi har takhøyde for politisk debatt ja til direktivet, mens juristene i privat og uenighet og er ikke avhengig av å sektor, NJ-Privat, sier nei. Sistnevnte fremstå med entydige meninger i alle sendte inn sitt høringssvar på overtid. saker. Jeg mener at Juristforbundet skal – Vi anbefaler at direktivet ikke bli en tydeligere aktør og da skal vi ha implementeres i norsk rett, konklude- et system som skal tåle meningsforrer NJ-P. skjeller. Det skal være rom for flere Juristene i privat sektor, som oppfatninger, men man må ha også ha representere rundt 6000 av Juristfor- respekt for en demokratisk beslutning i bundets medlemmer, peker på en et i hovedstyre, sier forbundsleder Curt rekke forhold de mener er problema- A. Lier om prosessen i Juristforbundet. tisk ved direktivet. – Det er hevet over tvil at det nå vil lagres typer informasjon som man ikke Alle partier på Stortinget, med unn- har lagret tidligere. Dessuten er omfantak av Arbeiderpartiet og Høyre, er get av opplysninger svært stort. Fra et motstandere av å implementere data- personvernmessig standpunkt er det lagringsdirektivet i norsk rett. I Høyre åpenbart at de typer av data som direk- er det delte meninger, og Arbeidertivet angir er svært omfattende. En slik partiet må ha støtte fra Høyre for å få gjennomgripende registrering er uhel- saken gjennom. dig, skriver NJ-P i sitt høringssvar. Saken er sendt ut til høring i Høy- Juristene i politiet i Juristforbunres partiorganisasjon, med svarfrist det, Politijuristene, er på sin side klare 27. august. Partileder Erna Solberg på at direktivet må implementeres. ønsker ikke noe vedtak om datalag- – Datatilsynet, og andre kritikere ringsdirektivet på landsmøtet i mai, Høring i Høyre ” Vi har takhøyde for politisk debatt og uenighet og er ikke avhengig av å fremstå med entydige meninger i alle saker men det vil bli lagt opp til en bred debatt om direktivet. Unge Høyre sier nei til direktivet og det samme gjør medlemmer i stortingsgruppen som leder i Oslo Høyre Michael Tetzschner, Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen. Fremskrittspartiet sier nei til direktivet, men enkelte i partiet mener standpunktet må diskuteres på ny. Dermed er Ap avhengig av Høyre, og eventuelt Frp, for å hindre Norges første EØS-veto. Regjeringen har varslet en proposisjon om saken til høsten. Faksimile Juristkontakt 4 / 2010. 12 Juristkontakt 4 • 2010 Juristkontakt 4 • 2010 13 ” DLD viser seg å handle om noe mer enn politiets behov, – også borgerne har sine behov for et godt personvern og et åpent samfunn I DLD-modellen vet man ikke det. Her blir alle landets elektroniske kommunikatører satt under «skjellig grunn til mistanke» i lagringsperioden. Dagens aktuelle overvåking: 1) E-handelsdirektivet (Direktiv 2000/31/EF9) inneholder i art. 15, et forbud mot å pålegge tjenesteyterne av overførings- og lagringstjenester «en generell plikt til å overvåke den Juristkontakt 5 • 2010 51
Page 1 and 2: JURIST k o n t a k t w w w . J u r
Page 3 and 4: Innhold 5 6 12 14 17 18 20 22 25 29
Page 5 and 6: Lave og høye forventninger Det har
Page 7 and 8: Brønnøysund er kjent for sine reg
Page 9 and 10: hold til en fusjon. I blant ber de
Page 11 and 12: typer bedrifter, skal etatene samar
Page 13 and 14: Juristforbundet - Privat vil ikke e
Page 15 and 16: eiselivsjurist ” Før lavprissels
Page 17 and 18: Ferie: De fleste har fem uker Fem u
Page 19 and 20: til dommer bruk av kortere dommerko
Page 21 and 22: sektor utenfor oslo - Hvorfor er de
Page 23 and 24: kende at for eksempel politiet komm
Page 25 and 26: skal avsløre taxi-juks Jurist Chri
Page 27 and 28: eguleres, som for eksempel taksamet
Page 29 and 30: Han tar i mot i resepsjonen humpend
Page 31 and 32: det vi har vedtatt så langt. Jeg m
Page 33 and 34: spesialister Sakhalin - kontraktsfa
Page 35 and 36: kene, bekrefter Lone Grevy, nettver
Page 37 and 38: Forsiden på Hans Petter Gravers si
Page 39 and 40: gå i retten når det trengs. De fl
Page 41 and 42: Jurister som klager Nødrett er ogs
Page 43 and 44: Jusstudentenes Humanitæraksjon 201
Page 45 and 46: statlig lønnsoppgjør i havn Etter
Page 47 and 48: Magne Skram Hegerberg mener Juristk
Page 49: Taler Kjølstad om rettferdig i for
Page 53 and 54: eks. i lys av EMK. Da blir målesto
Page 55 and 56: Fylkesnemndene for barnevern og sos
Page 57 and 58: Christin Bøsterud daglig leder Tax
Page 59 and 60: Med støtte fra Innovasjon Norge bl
Page 61 and 62: Påtalemyndigheten Den høyere påt
Page 63 and 64: Borgerud, Ragnhild, tingrettsdommer
Page 65 and 66: Arbeidsrett for tillitsvalgte - på
Page 67 and 68: Juristforbundet skap Arbeidsliv Med

Juristkontakt 5 • 2010

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?