23.07.2013 Views

Juristkontakt 5 • 2010

Juristkontakt 5 • 2010

Juristkontakt 5 • 2010

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Meninger | Fag | Debatt<br />

en konkret vurdering av vedkommendes<br />

utgifter. Det er likevel slik at<br />

mange skyldnere mangler oversikt<br />

over egen økonomi, herunder utgifter,<br />

og er henvist til standardsatser for<br />

nødvendig livsopphold som innkrevningsmyndighetene<br />

fastsetter. I dag er<br />

disse livsoppholdssatsene ikke regulert<br />

i lov eller fastsatt sentralt, men<br />

opp til hver innkrevningsmyndighets<br />

egen vurdering. Disse vurderingene<br />

har vist seg å være svært ulike både<br />

fra sted til sted, og fra innkrevningsmyndighet<br />

til<br />

innkrevningsmyndighet.<br />

Ulikheter<br />

I diskusjoner om livsoppholdssatsene<br />

blir det ofte tatt opp at skyldnere må<br />

forvente å leve svært nøkternt dersom<br />

de selv har satt seg i en situasjon der<br />

de har gjeld de ikke klarer å betjene.<br />

Alle vil være enige i at en skyldner<br />

ikke kan forvente å leve et liv på røde<br />

roser på bekostning av kreditorene<br />

sine, men poenget her må være at en<br />

skyldners behov for penger til livsopphold<br />

må beregnes ut fra hva som<br />

rent faktisk er nødvendig.<br />

For skyldnerne oppfattes det svært<br />

urettferdig at det man har å leve for<br />

avgjøres etter hvor man bor, eller<br />

hvem som er kreditor. I en rettstat<br />

som Norge hersker det prinsipper om<br />

likhet og rettferdighet. Ulikheter i<br />

livsoppholdssatsene på opp til 4000kr<br />

i måneden kan ikke sies å være i tråd<br />

med disse prinsippene.<br />

Undersøkelser som er foretatt<br />

viser at en skyldner kan få avsatt alt<br />

fra 6000kr til 10000kr i måneden å<br />

leve for, avhengig av hvor man bor og<br />

50 <strong>Juristkontakt</strong> 5 <strong>•</strong> <strong>2010</strong><br />

hvilke kreditor som begjærer trekk.<br />

En undersøkelse foretatt av Gjeldsofferalliansen<br />

viser at satsene hos<br />

Namsmannen i Oslo på 6500kr i<br />

måneden er de laveste i landet. Man<br />

kan spørre seg om hva som skal legges<br />

til grunn for utregningen av hva en<br />

person skal kunne greie å leve på. Statens<br />

institutt for forbruksforskning<br />

(SIFO) er et statlig forvaltningsorgan,<br />

og er eneste forskningsinstitutt som<br />

utelukkende arbeider med forbruksforskning.<br />

Det vil være naturlig å legge<br />

deres beregninger for hva en rimelig<br />

livsførsel medfører av kostnader til<br />

grunn. Dette utgjør per dags dato<br />

7246 kr, og legges i dag tilgrunn ved<br />

innkrevning gjennom NAVI og Statens<br />

innkrevningssentral.<br />

Samordning<br />

Det er ikke bare hensynet til skyldneren<br />

som taler for å samordne livsoppholdssatsene.<br />

Også hensynet til kreditorene<br />

taler for en slik samordning.<br />

Dersom en kreditor krever inn<br />

kravet gjennom Namsmannen i Oslo<br />

vil de kunne kreve alt skyldneren tjener<br />

eller mottar som overstiger<br />

6500kr., med tillegg av utgifter til<br />

bolig. Derimot vil andre innkrevningsmyndigheter<br />

kun trekke dersom<br />

inntektene overstiger alt fra 7246kr.<br />

til 10 000kr, med tillegg av boligutgifter.<br />

Dette er uheldig.<br />

I dekningsloven har lovgiver selv<br />

tatt stilling til prioritet for noen typer<br />

krav. Dette henger blant annet<br />

sammen med at noen kan komme i<br />

situasjoner der de ufrivillig er blitt<br />

kreditor. Et eksempel på dette kan<br />

være at en person har blitt utsatt for<br />

”<br />

Samordning ville gitt<br />

skyldnere forutsigbarhet<br />

og kreditorene prioritering<br />

i samsvar med loven<br />

en kriminell handling og deretter blir<br />

berettiget til et erstatningskrav der SI<br />

er innkrevningsmyndighet. De fleste<br />

vil se at et slikt krav bør dekkes før<br />

for eksempel et krav om tilbakebetaling<br />

av forbrukslån som Namsmannen<br />

krever inn. En finansinstitusjon som<br />

har lånt ut penger til en som senere<br />

viser seg å være lite kredittverdig burde<br />

hatt alle forutsetninger for å vurdere,<br />

og gardere seg mot, risikoen for<br />

at lånet ikke blir betalt tilbake allerede<br />

på utlånstidspunktet. Likevel blir<br />

en slik lovfestet prioritering av krav<br />

illusorisk når namsmennene enkelt<br />

kan forrykke prioritetsrekkefølgen<br />

ved å sette livsoppholdssatsen lavere<br />

enn den innkrevningsmyndigheten<br />

som skal kreve inn slike prioriterte<br />

krav.<br />

Ulike satser har uheldige konsekvenser<br />

for begge parter i utleggssaker.<br />

Dersom innkrevningsmyndighetene<br />

hadde hatt et felles utgangspunkt<br />

for beregning av kostnader til<br />

livsopphold, ville man unngått uheldige<br />

situasjoner som både for kreditor<br />

og skyldner oppfattes som ubegrunnet<br />

forskjellsbehandling. En samordning<br />

ville gitt skyldnere forutsigbarhet<br />

og kreditorene prioritering i samsvar<br />

med loven, og viktigst av alt;<br />

rettferdighet for alle parter.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!