Digitalisert utgave - SSB

More documents

Recommendations

Info

Økonomiske analyser 9/95 Konjunkturtendensene Utsiktene for 1996 For 1996 venter vi ytterligere avmatning i veksten i etterspørsel og produksjon i forhold til inneværende år. Fastlands-Norges BNP er anslått til å øke med 2,3 prosent og BNP i alt med 3,8 prosent. Veksten i etterspørselen fra fastlands-Norge går noe ned, fra 2,4 prosent i år til 2,1 prosent neste år, mens eksporten av tradisjonelle varer øker bare med 1 prosent. Selv om disse vekstratene ligger klart under resultatene for toppåret 1994, er de med untak for eksporten relativt høye i forhold til gjennomsnittet for perioden 1989- 1993. Prisveksten vil trolig havne noe under 2 prosent neste år, selv om ledigheten vil gå ytterligere ned. Overskuddet på driftsbalansen kan øke noe i forhold til inneværende år, og det samme vil trolig budsjettoverskuddet i offentlig forvaltning. Anslagene for den økonomiske utviklingen i 1996 er i hovedsak basert på forutsetninger om den økonomiske politikken slik denne ble lagt frem i Nasjonalbudsjettet for 1996. Det er lagt til grunn om lag uendret gjennomsnittlig skattesats for husholdningene, en vekst i konsumet i offentlig forvaltning på 1,5 prosent og i offentlig sektors realin- 160 vesteringer på vel 3 prosent. Målt i faste priser øker utgiftene i offentlig forvaltning klart mindre enn BNP for fastlands-Norge. Som følge av dette, og av fortsatt vekst i produksjonen av olje og gass venter vi en klar oppgang i overskuddet på offentlig forvaltnings budsjetter. Det økonomiske oppsvinget hos Norges viktigste handelspartnere, som bidro sterkt til oppgangen i norsk økonomi i 1993 - 94, vil svekkes noe neste år. Med relativt små endringer i relativ pris mellom norske og utenlandske produkter kan dette gi en nedgang i veksten i eksporten av tradisjonelle varer til rundt 1 prosent neste år. Eksport i alt vil likevel vise relativt sterk vekst, som følge av kraftig oppgang i petroleumseksporten. Prisstigningen hos Norges viktigste handelspartnere ventes å bli rundt 2,5 prosent i 1996, marginalt høyere enn i år. Med uendret importveid kronekurs fra nå og ut 1996, vil vi heller ikke få noen merkbar prisimpuls fra valutamarkedet, og importprisene vil dermed trolig øke med om lag samme rate som i år. Om lag uendret inflasjon og nedgang i BNP-veksten internasjonalt, blant annet i Tyskland, trekker i retning av ytterligere noe nedgang i de korte rentene. Vi har lagt til grunn en reduksjon i 3 måneders ECU-rente fra om lag 5,9 prosent i år, til 5,3 prosent neste år. Retningslinjene for rentepolitikken åpner for at Norges Bank kan øke sin valutabeholdning for å holde rentene oppe i en situasjon med sterk krone og markert konjunkturoppgang. Slik utsiktene for 1996 nå fortoner seg legger vi likevel til grunn at de norske pengemarkedsrentene i hovedsak vil følge europeiske renter, og 3 måneders pengemarkedsrente er anslått å gå ned med 0,3 prosentpoeng til et gjennomsnittlig nivå på 5 prosent neste år. En moderat nedgang i norske markedsrenter trekker også i retning av noe lavere renter i finansinstitusjonene. Via husleiene har dette en moderat dempende effekt på prisveksten. Eksport Volumindekser. 1988=100 - I alt Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bruttoinvesteringer i fast realkapital Volumindekser. 1988=100 150- 140- 130- 120- 110- 100- 90- 80- 70- 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 Tradisjonelle varer 60 1988 1989 19'90 1991 1992 1993 1994 1995 1996 - Fastlands -Norge Oljevirksomhet Kilde: Statistisk sentralbyrå. Konsum Volumindekser. 1988=100 125 120- 115- 105- 100. 95 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 - Husholdninger mv. • Off. forvaltning Kilde: Statistisk sentralbyrå. 11
Konjunkturtendensene økonomiske analyser 9/95 Bruttoprodukt og sysselsetting Volumindekser. 1988=100 115 105- 100- 95 . 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 BNP,fastlands -Norge Sysselsetting i alt Kilde: Statistisk sentralbyrå. Driftsbalanse i prosent av BNP 5 4- 3- 2- o -2 -3 -4 -5 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Timelønnsveksten er anslått til 3,1 prosent neste år, dvs om lag som i 1994, men 0,5 prosentpoeng under ventet timelønnsvekst for inneværende år. Lønnsutviklingen gir dermed bare små impulser til endringer i prisveksten. Vi regner heller ikke med noen impuls i retning av økt prisvekst fra avgiftsendringer i 1996, mens oppjusteringen av momssatsen fra 1. januar i år kan ha bidratt med om lag 0,5 prosent til prisstigningen inneværende år. Sterk vekst i prisen på elektrisk kraft bidro til å trakke prisstigningen opp tidlig i 1995. Vi regner ikke med noen tilsvarende prisimpuls i 1996, og konsumprisveksten anslås nå til 1,8 prosent. Husholdningenes disponible realinntekt kan øke med 2,2 prosent i 1996, en nedgang i vekstraten på om lag ett prosentpoeng fra inneværende år. Uviklingen i lønnsinntektene bidrar positivt, mens bidraget fra netto renteinntektene antas å bli negativt. Med kun beskjeden nedgang i finans- 12 insitusjonenes utlånsrenter trekker inntektsutviklingen i retning av om lag uendret vekst i realprisen på brukte boliger. Spareraten kan gå moderat ned, men ikke mer enn at også veksten i privat konsum vil avta, anslagsvis med noe under ett prosentpoeng til 2,3 prosent. Oppgangen i boliginvesteringene dempes ytterligere neste år. Dette bidrar til at nettofinaninvesteringene bare går moderat ned fra det relativt høye nivået inneværende år, til tross for reduksjonen i spareraten. Produksjonsvekst, økt lønnsomhet og rentenedgang har bidratt til den sterke veksten i bedriftenes investeringer gjennom de to siste årene. Utbyggingen av Gardermoen har også trukket opp, og disse investeringene når trolig en topp neste år. Industriinvesteringene vil ifølge beregningene bare øke med rundt 5 prosent i 1996, etter den sterke oppgangen inneværende år. Avtagende vekst i privat konsum tilsier at også investeringene i private tjenesteytende næringer utenom bolig vil øke mindre neste år enn i år. Selv med noe sterkere vekst i bruttoinvesteringene i offentlig forvaltning, ligger det an til en halvering av veksten i investeringene i fastlands-Norge fra 1995 til 1996. Oljeinvesteringene, som viser sterk nedgang inneværende år, ventes å øke om lag på linje med investeringene i fastlandsøkonomien neste år. Dette tilsier at investeringene i fast kapital i alt vil øke moderat sterkere i 1996 enn inneværende år. Ifølge våre anslag vil veksten i BNP for fastlands-Norge bli 2,3 prosent neste år, 1,6 prosentpoeng mindre enn i år og hele 2,5 prosentpoeng mindre enn i 1994. Utviklingen for industrien og i offentlig forvaltning bidrar til å trekke vekstraten ned, mens bygge- og anleggsvirksomheten og privat tjenesteyting vokser raskere enn fastlandsøkonomien sett under ett. Sterk vekst i utvinning av olje og gass bidrar til at veksten i BNP i alt bare ventes å gå moderat ned, fra 4,2 prosent i år, til 3,8 prosent neste år. Oppgangen i sysselsettingen vil fortsette gjennom 1996, men i svakere tempo enn i inneværende år. Med noe langsommere vekst i arbeidstilbudet enn i sysselsettingen anslår vi en nedgang i ledigheten til 4,5 prosent som gjennomsnitt for året. Overskuddet på handelsbalansen øker neste år, som følge av sterk vekst i eksporten av råolje og naturgass. Det er lagt til grunn en nedgang i oljeprisen fra 108 kroner pr. fat i år til 106 kroner pr. fat neste år. Underskuddet på renteog stønadsbalansen reduseres ytterligere, som følge av gradvis vekst i Norges nettofordringer overfor utlandet. Dette bidrar til en oppgang i overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet fra vel 32 milliarder kroner i inneværende år, til nærmere 39 milliarder kroner neste år.
Page 2 and 3: Økonomiske analyser 9/95 Innhold K
Page 4 and 5: Økonomiske analyser 9/95 Konjunktu
Page 18 and 19: Økonomiske analyser 9195 Norsk øk
Page 20 and 21: Økonomiske analyser 9/95 Norsk øk
Page 22 and 23: Økonomiske analyser 9/95 Norsk øk
Page 24 and 25: Økonomiske analyser 9/95 Internasj
Page 32 and 33: Økonomiske analyser 9/95 Skatteref
Page 42 and 43: Økonomiske analyser 9/95 foreslo e
Page 44 and 45: Økonomiske analyser 9/95 Tidligere
Page 46 and 47: Økonomiske analyser 9/95 Einar Bow
Page 50 and 51: 1* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 52 and 53: Tabell A5. Produksjon. Løpende pri
Page 56 and 57: Tabell A9. Produktinnsats. Løpende
Page 60 and 61: Tabell A13. Bruttoprodukt. Løpende
Page 62 and 63:
1 3* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tab
Page 64 and 65:
15* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Tabell A29. Eksport. Løpende prise
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Tabell A33. Import. Løpende priser
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
33* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Ordretilgang Metaller Sesongjustert
Page 90 and 91:
Arbeidsledige, 1000 personer Sesong
Page 92 and 93:
Tabell Cl: Bruttonasjonalprodukt Pr
Page 94 and 95:
Tabell C7: Privat konsumdeflator Pr
Page 96 and 97:
Tabell D5: Frankrike 47* KONJUNKTUR
show all

Digitalisert utgave - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?