Digitalisert utgave - SSB
Digitalisert utgave - SSB
Digitalisert utgave - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Økonomiske analyser 9/95 Konjunkturtendensene<br />
Norsk økonomil<br />
Situasjonen i 1995<br />
Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet<br />
(KNR) frem til og med 3. kvartal i år tyder på fortsatt<br />
vekst i norsk økonomi, men i et klart langsommere tempo<br />
enn gjennom 1993 og 1994. Etterspørselen fra fastlands-<br />
Norge økte sesongjustert med 0,3 prosent fra 2. til 3. kvartal<br />
i år, og veksten har vært avtakende gjennom de siste<br />
fire kvartalene. Til tross for en sesongjustert vekst i BNP<br />
for fastlands-Norge på 1,1 prosent fra 2. til 3. kvartal, ser<br />
det ut til at oppgangen i produksjonen også er i ferd med å<br />
bli svekket. Det ligger nå an til en vekst i BNP for fastlands-Norge<br />
på i underkant av 4 prosent i år, nærmere ett<br />
prosentpoeng lavere enn i fjor. Oppgang i oljeproduksjonen<br />
bidro til at BNP i alt vokste klart sterkere enn BNP for<br />
fastlands-Norge i 3. kvartal. Oppstarting av nye felt i Nordsjøen<br />
vil gi ytterligere vekst i oljeproduksjonen i 4. kvartal,<br />
og dermed bidra til at BNP i alt øker noe mer enn BNP for<br />
fastlands-Norge inneværende år, men klart mindre enn i<br />
fjor, da BNP økte med 5,7 prosent.<br />
Et problem ved tolkningen av de foreløpige KNR tallene<br />
er den vedvarende økningen i lagerinvesteringene gjennom<br />
de siste tre årene. Som omtalt i egen boks kan dette<br />
tyde på at KNR-tallene overvurderer veksten i tilgangen av<br />
varer og tjenester (produksjon pluss import) eller undervurderer<br />
etterspørselen. Med klare tegn til avtagende vekst<br />
både i tilgang og anvendelse, indikerer likevel tallene at<br />
konjunkturoppgangen i norsk økonomi er i ferd med å<br />
dempes, i overensstemmelse med det bildet som er gitt i<br />
våre tidligere konjunkturrapporter.<br />
Produksjonen innenfor de vareproduserende næringene<br />
viste klar nedgang i 3. kvartal, etter svak utvikling også<br />
kvartalet før, mens aktiviteten innenfor privat tjenesteyting<br />
fortsatte å øke. Den moderate utviklingen i industriproduksjonen<br />
etter årsskiftet 1994/95 henger sammen med en<br />
markert, men trolig forbigående, reduksjon i oljeinvesteringene<br />
og med nedgang i eksporten av tradisjonelle varer.<br />
Forløpet til månedsindikatorene tyder på at denne delen av<br />
eksporten har vist nedgang i volum gjennom mesteparten<br />
av inneværende år, fra et toppnivå i 1. kvartal. Riktignok<br />
viser de sesongjusterte kvartalstallene vekst fra 2. til 3.<br />
kvartal, men dette kan føres tilbake til at uvanlig svake eksporttall<br />
for juni måned trakk 2. kvartalstallene sterkt ned.<br />
Den underliggende tendensen i den månedlige verdiindeksen<br />
har pekt nedover frem til og med oktober, mens<br />
prisene ifølge KNR bare har falt moderat inneværende år,<br />
etter sterk oppgang i andre halvår i fjor. Vi anslår nå<br />
veksten i eksporten av tradisjonelle varer til 4 -5 prosent<br />
fra 1994 til 1995, mens prisene på denne delen av eksporten<br />
trolig vil øke med rundt 7 prosent. Både for volum<br />
og pris kan mesteparten av årsveksten føres tilbake til oppgangen<br />
gjennom 1994. Den svake utviklingen i den tradisjonelle<br />
vareeksporten gjennom inneværende år må ses på<br />
Lagerendringstallene i KNR<br />
De foreløpige tallene fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet<br />
(KNR) for perioden 1993 - 1995 viser økende<br />
vekst i lagerinvesteringene (lagerendringene). I nasjonalregnskapet<br />
er lagerendringstallene beregnet som forskjellen<br />
mellom tilgang og anvendelse av hver enkelt<br />
vare, dvs. som differansen mellom produksjon og<br />
import på den ene siden, og leveranser til produktinnsats,<br />
eksport, konsum og investeringer på den annen.<br />
Lagerendringene omfatter dermed ikke bare de egentlige<br />
varelagre, men påvirkes også av målefeil i anslag-.<br />
ene for de enkelte tilgangs- og anvendelseskomponentene.<br />
Det er grunn til å tro at den sterke veksten i KNRs<br />
lagerinvesteringstall gjennom de siste to årene omfatter<br />
noe mer enn reell oppgang i varelagrene. I så fall innebærer<br />
de foreløpige tallene enten en overvurdering av<br />
tilgangen og/eller en undervurdering av anvendelsen.<br />
Fordi industristatistikk og andre omfattende statistiske<br />
oppgaver for en periode foreligger med et betydelig<br />
tidsetterslep, er de foreløpige nasjonalregnskapstallene<br />
i hovedsak anslått med utgangspunkt i utviklingen i tilgjengelige<br />
korttidsindikatorer som detaljomsetningsindeksen,<br />
produksjonsindeksen og investeringstellingen<br />
for industri og bergverk mv. Når det gjelder investeringene,<br />
er informasjonen mangelfull for mange av<br />
de tjenesteytende næringene. Det foreligger heller ikke<br />
opplysninger om utviklingen i produktinnsatsen i bedriftene<br />
når de foreløpige tallene utarbeides. Produktinnsatsen<br />
i en næring forutsettes derfor å utvikle seg i<br />
takt med produksjonen i næringen. Etter hvert som ny<br />
informasjon kommer inn, blir nasjonalregnskapet revidert,<br />
og endelige tall for et år foreligger om lag 2 år<br />
etter årets utlOp.<br />
Statistisk sentralbyrå har på det nåværende tidspunkt<br />
ikke grunnlag for å fastslå årsakene til den sterke økningen<br />
i nasjonalregnskapets beregnede lagerendringstall<br />
for perioden etter 1992. Analyser som er gjort av påløpt<br />
merverdi- og investeringsavgift, kan imidlertid<br />
tyde på at kvartalsregnskapet, i alle fall for 1993, undervurderer<br />
veksten i avgiftsbelagte anvendelseskomponenter.<br />
De mest usikre av disse er nettopp produktinnsats<br />
og investeringer. Det må imidlertid påpekes at det<br />
er for tidlig å trekke noen endelige konklusjoner om<br />
fremtidige revisjoner av de foreløpige tallene, og Statistisk<br />
sentralbyrå har derfor valgt å gå ut med lagerendringstallene<br />
slik de nå fremkommer i regnskapssystemet<br />
bakgrunn av tendensene til avmatning i konjunkturoppgangen<br />
hos Norges viktigste handelspartnere. Foreløpige anslag<br />
tyder på en vekst i etterspørselen i de norske eksportmarkedene<br />
på 5-6 prosent i år, mot over 10 prosent i fjor.<br />
1 Anslagene for utviklingen i 1995 og 1996 er utarbeidet ved hjelp av <strong>SSB</strong>s makroøkonometriske modell MODAG.<br />
7
Change language