Digitalisert utgave - SSB
Digitalisert utgave - SSB
Digitalisert utgave - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Skattereformen og progressivitet i skattesystemet Økonomiske analyser 9/95<br />
net som alminnelig inntekt, og bruttoinntekten som personinntekt.<br />
Alminnelig inntekt blir beskattet med en flat skattesats,<br />
mens personinntekt blir beskattet med en progressiv<br />
skattesats.<br />
Alminnelig inntekt kan defineres som summen av lønnsinntekter,<br />
kapitalinntekter og næringsinntekter fratrukket<br />
gjeldsrenter, avskrivninger og utgifter til inntekts ervervelse.<br />
Som en følge av skattereformen ble dette inntektsbegrepet<br />
utvidet og de viktigste endringer ble knyttet til<br />
inntekter fra næringsvirksomhet. Avskrivningssatser på<br />
driftsmidler ble redusert og gevinster på salg av driftsmidler<br />
ble tatt til inntekt på et tidligere tidspunkt enn før<br />
reformen. Adgangen til å nedskrive varelager for ukurans<br />
og prisfallsrisiko ble fiernet. 2 Overskuddsavhengige avsetninger<br />
som konsolideringsfond ble også fjernet. Det<br />
samme gjaldt avsetninger til klassifikasjonsfond og avsetninger<br />
etter god regnskapsskikk.<br />
Personinntekt defineres som brutto inntekt fra arbeid. For<br />
lønnstakere vil dette tilsvare brutto lønnsinntekt, mens<br />
arbeidsinntekt for næringsdrivende må beregnes sjablonmessig.<br />
Skattereformen medførte ingen forandring av personinntektsbegrepet<br />
for lønnstakere, mens beregning av<br />
personinntekt fra næringsvirksomhet ble vesentlig endret.<br />
Før reformen beregnet en personinntekt fra næringsvirksomhet<br />
kun for personlig næringsdrivende. I korthet ble<br />
personinnekten beregnet som næringsinntekten minus et<br />
standardfradrag. Denne størrelsen, som ble betegnet som<br />
«restinntekt», ble fratrukket gjeldsrenter, hvis gjeldsrentene<br />
oversteg enn viss andel av næringsinntekten. Det<br />
ble ikke beregnet personinntekt for aktive eiere i aksjeselskap<br />
før 1992, men skattereformen førte til at det ble beregnet<br />
personinntekt også for denne gruppen fra og med 1992.<br />
Etter skattereformen beregnes personinntekt for næringsdrivende<br />
og aktive eiere ved at en deler den totale næringsinntekt<br />
i en kapitalinntektsdel og en personinntektsde1. 3 Er<br />
den beregnede personinntekt negativ, går den til fradrag i<br />
eventuell positiv personinntekt i etterfølgende år.<br />
Skattesatsstrukturen<br />
Reformen medførte at maksimal skattesats på alminnelig<br />
inntekt ble redusert fra 40,5 prosent i 1991 til 28 prosent i<br />
1992, gjennom fjerning av den såkalte statsskattesatsen og<br />
en økning av fellesskattesatsen. Skattsatsen på alminnelig<br />
inntekt i 1991 var progressiv, dvs. avhengig av grunnlaget<br />
for alminnelig inntekt, og satsen kunne variere fra 26,5 prosent<br />
til 40,5 prosent. I 1992 ble skattesatsen satt lik 28 prosent,<br />
uavhengig av størrelsen på alminnelig inntekt.<br />
Skatt på personinntekt bestod av trygdeavgift og toppskatt<br />
både i 1991 og i 1992. For personlig næringsdrivende uten-<br />
om primærnæringer ble trygdeavgiftssatsen redusert fra<br />
12,8 prosent i 1991 til 10,7 prosent i 1992, mens den for<br />
lønnstakere og næringsdrivende i primærnæringer var 7,8<br />
prosent i begge årene. Toppskatten besto i 1991 av en 9,5<br />
prosent skatt på personinntekter over 207 000 kroner<br />
(249 000 kroner i skatteklasse 2). I 1992 ble det innført en<br />
to-trinns toppskatt, hvor toppskattesatsen var 9,5 prosent<br />
for personinntekt mellom 200 000 og 225 000 kroner, og<br />
13 prosent (13,7 prosent i 1993) for høyere personinntekt.4<br />
Personinntekt fra næring i 19925 ble også spesialbehandlet<br />
i forhold til lønnsinntekt da personinntekt over 34G (G =<br />
folketrygdens grunnbeløp) ikke skulle beskattes med trygdeavgift<br />
og toppskatt.<br />
Forsinkede effekter av skattereformen<br />
Ikke alle endringene i skattereformen av 1992 fikk umiddelbar<br />
virkning på den enkelte skattyters ligning. Grunnen<br />
til dette er at utbytte og beregnet personinntekt fra aksjeselskaper<br />
kommer til beskatning etterskuddsvis. Det betyr<br />
at disse inntektene, som ble opptjent i 1992, først ble<br />
synlige i selvangivelsen for 1993. Et datagrunnlag for<br />
1992 vil dermed ikke vise alle effekter av skattereformen.<br />
Kun de effekter som har virkning innenfor reformåret, har<br />
avleiret seg i 1992-dataene. Da spesielt utbytte er en<br />
inntektspost som kan ha endret seg vesentlig som følge av<br />
skattereformen, er det viktig å inkludere data for 1993 i vår<br />
analyse.<br />
Den skattemessige behandlingen av utbytte ble også endret<br />
som følge av skattereformen. Før skattereformen ble utbytte<br />
beskattet både hos det utdelende foretak og hos mottaker.<br />
Foretaket som delte ut utbytte, betalte 23 prosent<br />
skatt (kommuneskatt og fellesskatt) på det utdelte beløp,<br />
mens utbyttet var fradragsberettiget i i grunnlaget for foretakets<br />
statsskatt (med 27,8 prosent). Mottakeren av utbytte<br />
ble beskattet med progressiv stats- og fellesskatt. I 1991<br />
kunne denne skattesatsen variere mellom 0 og 19,5 prosent,<br />
avhengig av skattyters alminnelige inntekt. I dagens<br />
skattesystem blir aksjonæren godtgjort for den skatten foretaket<br />
betaler. Det betyr at mottakeren ikke betaler noen<br />
skatt på mottatt utbytte. I praksis foregår dette ved at foretaket<br />
først betaler 28 prosent skatt på overskuddet, uavhengig<br />
av hvordan foretaket disponerer dette overskuddet.<br />
Mottakeren av utbyttet blir «godtgjort» skatten som foretaket<br />
har betalt, og det betyr i praksis at mottaker ikke<br />
betaler skatt på utbyttet.<br />
Det er også verdt å drøfte to andre elementer i utbyttebeskatningen<br />
som kan ha gitt utslag i disponibel inntekt for<br />
1993 og dermed innvirker på våre analyser. For det første<br />
ble det i beskatningen av foretaket innført nye regler for<br />
hvor mye utbytte et foretak kunne dele ut. Dette har sin årsak<br />
i samspillet mellom skatteregnskapet og finansregn-<br />
2 Dette ble allerede gjort gjeldende fra og med inntektsåret 1991.<br />
3 Detaljene omkring hvordan personinntekten regnes ut kan finnes i Lignings-ABC for 1992. Se også Aarbu (1992) for diskusjon av<br />
delingsmodellen.<br />
4 Laveste grense for innslag av toppskatt i klasse 2 var på 242 000 kroner.<br />
5 Med personinntekt fra næring menes beregnet personinntekt, lønn fra delingsforetak hvor mottakeren får beregnet personinntekt og<br />
sykepenger som erstatter lønn fra delingsforetak.<br />
32