24.07.2013 Views

Digitalisert utgave - SSB

Digitalisert utgave - SSB

Digitalisert utgave - SSB

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Skattereformen og progressivitet i skattesystemet Økonomiske analyser 9/95<br />

net som alminnelig inntekt, og bruttoinntekten som personinntekt.<br />

Alminnelig inntekt blir beskattet med en flat skattesats,<br />

mens personinntekt blir beskattet med en progressiv<br />

skattesats.<br />

Alminnelig inntekt kan defineres som summen av lønnsinntekter,<br />

kapitalinntekter og næringsinntekter fratrukket<br />

gjeldsrenter, avskrivninger og utgifter til inntekts ervervelse.<br />

Som en følge av skattereformen ble dette inntektsbegrepet<br />

utvidet og de viktigste endringer ble knyttet til<br />

inntekter fra næringsvirksomhet. Avskrivningssatser på<br />

driftsmidler ble redusert og gevinster på salg av driftsmidler<br />

ble tatt til inntekt på et tidligere tidspunkt enn før<br />

reformen. Adgangen til å nedskrive varelager for ukurans<br />

og prisfallsrisiko ble fiernet. 2 Overskuddsavhengige avsetninger<br />

som konsolideringsfond ble også fjernet. Det<br />

samme gjaldt avsetninger til klassifikasjonsfond og avsetninger<br />

etter god regnskapsskikk.<br />

Personinntekt defineres som brutto inntekt fra arbeid. For<br />

lønnstakere vil dette tilsvare brutto lønnsinntekt, mens<br />

arbeidsinntekt for næringsdrivende må beregnes sjablonmessig.<br />

Skattereformen medførte ingen forandring av personinntektsbegrepet<br />

for lønnstakere, mens beregning av<br />

personinntekt fra næringsvirksomhet ble vesentlig endret.<br />

Før reformen beregnet en personinntekt fra næringsvirksomhet<br />

kun for personlig næringsdrivende. I korthet ble<br />

personinnekten beregnet som næringsinntekten minus et<br />

standardfradrag. Denne størrelsen, som ble betegnet som<br />

«restinntekt», ble fratrukket gjeldsrenter, hvis gjeldsrentene<br />

oversteg enn viss andel av næringsinntekten. Det<br />

ble ikke beregnet personinntekt for aktive eiere i aksjeselskap<br />

før 1992, men skattereformen førte til at det ble beregnet<br />

personinntekt også for denne gruppen fra og med 1992.<br />

Etter skattereformen beregnes personinntekt for næringsdrivende<br />

og aktive eiere ved at en deler den totale næringsinntekt<br />

i en kapitalinntektsdel og en personinntektsde1. 3 Er<br />

den beregnede personinntekt negativ, går den til fradrag i<br />

eventuell positiv personinntekt i etterfølgende år.<br />

Skattesatsstrukturen<br />

Reformen medførte at maksimal skattesats på alminnelig<br />

inntekt ble redusert fra 40,5 prosent i 1991 til 28 prosent i<br />

1992, gjennom fjerning av den såkalte statsskattesatsen og<br />

en økning av fellesskattesatsen. Skattsatsen på alminnelig<br />

inntekt i 1991 var progressiv, dvs. avhengig av grunnlaget<br />

for alminnelig inntekt, og satsen kunne variere fra 26,5 prosent<br />

til 40,5 prosent. I 1992 ble skattesatsen satt lik 28 prosent,<br />

uavhengig av størrelsen på alminnelig inntekt.<br />

Skatt på personinntekt bestod av trygdeavgift og toppskatt<br />

både i 1991 og i 1992. For personlig næringsdrivende uten-<br />

om primærnæringer ble trygdeavgiftssatsen redusert fra<br />

12,8 prosent i 1991 til 10,7 prosent i 1992, mens den for<br />

lønnstakere og næringsdrivende i primærnæringer var 7,8<br />

prosent i begge årene. Toppskatten besto i 1991 av en 9,5<br />

prosent skatt på personinntekter over 207 000 kroner<br />

(249 000 kroner i skatteklasse 2). I 1992 ble det innført en<br />

to-trinns toppskatt, hvor toppskattesatsen var 9,5 prosent<br />

for personinntekt mellom 200 000 og 225 000 kroner, og<br />

13 prosent (13,7 prosent i 1993) for høyere personinntekt.4<br />

Personinntekt fra næring i 19925 ble også spesialbehandlet<br />

i forhold til lønnsinntekt da personinntekt over 34G (G =<br />

folketrygdens grunnbeløp) ikke skulle beskattes med trygdeavgift<br />

og toppskatt.<br />

Forsinkede effekter av skattereformen<br />

Ikke alle endringene i skattereformen av 1992 fikk umiddelbar<br />

virkning på den enkelte skattyters ligning. Grunnen<br />

til dette er at utbytte og beregnet personinntekt fra aksjeselskaper<br />

kommer til beskatning etterskuddsvis. Det betyr<br />

at disse inntektene, som ble opptjent i 1992, først ble<br />

synlige i selvangivelsen for 1993. Et datagrunnlag for<br />

1992 vil dermed ikke vise alle effekter av skattereformen.<br />

Kun de effekter som har virkning innenfor reformåret, har<br />

avleiret seg i 1992-dataene. Da spesielt utbytte er en<br />

inntektspost som kan ha endret seg vesentlig som følge av<br />

skattereformen, er det viktig å inkludere data for 1993 i vår<br />

analyse.<br />

Den skattemessige behandlingen av utbytte ble også endret<br />

som følge av skattereformen. Før skattereformen ble utbytte<br />

beskattet både hos det utdelende foretak og hos mottaker.<br />

Foretaket som delte ut utbytte, betalte 23 prosent<br />

skatt (kommuneskatt og fellesskatt) på det utdelte beløp,<br />

mens utbyttet var fradragsberettiget i i grunnlaget for foretakets<br />

statsskatt (med 27,8 prosent). Mottakeren av utbytte<br />

ble beskattet med progressiv stats- og fellesskatt. I 1991<br />

kunne denne skattesatsen variere mellom 0 og 19,5 prosent,<br />

avhengig av skattyters alminnelige inntekt. I dagens<br />

skattesystem blir aksjonæren godtgjort for den skatten foretaket<br />

betaler. Det betyr at mottakeren ikke betaler noen<br />

skatt på mottatt utbytte. I praksis foregår dette ved at foretaket<br />

først betaler 28 prosent skatt på overskuddet, uavhengig<br />

av hvordan foretaket disponerer dette overskuddet.<br />

Mottakeren av utbyttet blir «godtgjort» skatten som foretaket<br />

har betalt, og det betyr i praksis at mottaker ikke<br />

betaler skatt på utbyttet.<br />

Det er også verdt å drøfte to andre elementer i utbyttebeskatningen<br />

som kan ha gitt utslag i disponibel inntekt for<br />

1993 og dermed innvirker på våre analyser. For det første<br />

ble det i beskatningen av foretaket innført nye regler for<br />

hvor mye utbytte et foretak kunne dele ut. Dette har sin årsak<br />

i samspillet mellom skatteregnskapet og finansregn-<br />

2 Dette ble allerede gjort gjeldende fra og med inntektsåret 1991.<br />

3 Detaljene omkring hvordan personinntekten regnes ut kan finnes i Lignings-ABC for 1992. Se også Aarbu (1992) for diskusjon av<br />

delingsmodellen.<br />

4 Laveste grense for innslag av toppskatt i klasse 2 var på 242 000 kroner.<br />

5 Med personinntekt fra næring menes beregnet personinntekt, lønn fra delingsforetak hvor mottakeren får beregnet personinntekt og<br />

sykepenger som erstatter lønn fra delingsforetak.<br />

32

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!