Digitalisert utgave - SSB

More documents

Recommendations

Info

Økonomiske analyser 9195 Norsk økonomisk utvikling 1996-2000 siden, idet veksten er nedjustert med vel en halv prosent. For årene deretter er det ikke særlige endringer, men det sykliske forløpet er noe forskjøvet i forhold til tidligere antakelser, idet en ny oppgang først ventes mot slutten av 1997. For prisutviklingen har det skjedd en nedjustering både av veksten i 1996 og i den underliggende veksttakten. Mest markert er nedjusteringen for USA hvor det nå antas en prisvekst på omlag tre prosent årlig i perioden, mot i underkant av fire i vår forrige mellomlangsiktige beregning. Forskyvningen av neste konjunkturoppsving ett år ut i tid sammen med lavere anslag for prisveksten, har fort til at anslagene for korte renter er nedjustert, særlig for Tyskland. Denne nedjusteringen har stor betydning for våre beregninger for renteutviklingen i Norge, noe som igjen har betydning for prisog volumveksten i Norge. Det er grunn til å regne med at den forutsatte renteutviklingen vil styrke dollarkursen overfor europeiske valutaer i perioden sett under ett. Vi har som en teknisk forutsetning lagt til grunn at dollarkursen regnet mot norske kroner blir 6,6 per dollar fra og med 1996, mot 6,3 i 1995. For råvareprisene utenom olje og gass er anslagene våre endret lite det siste året. Vi forventer nå en nedgang i råvareprisene i 1996 og en ny oppgang mot slutten 1997 i tråd med et forventet konjunkturforløp. Denne nedjusteringen av tivareprisen for 1996 har betydningen for lønnsomheten i industrien og dermed også lønnsutviklingen. I vår forrige beregning la vi til grunn en noe mindre nedgang i råvareprisene, noe som ga høyere lønnsvekst enn vi nå har beregnet. For råoljeprisen er våre anslag for årene framover nedjustert, mens anslagene for 1995 er i tråd med det vi sa for knapt ett år siden. Utviklingen er nærmere belyst i figur 1. Figur 1. Oljepris. Brent blend USD/fat 25.0 23.0- 21.0- 19.0- 17.0- 150- 13.0 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 - Nominell Reell 1) 1) Deflatert med konsumprisen i USA. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Mens vi i vår beregning i januar hadde et anslag for nominell oljepris i år 2000 på 22 USD/fat, er dette nå nedjustert til 18USD/fat. Vi legger nå til grunn en nedgang i realoljeprisen fra 1995 til 1996 og deretter uendret realpris fram til 2000. Resonnementet bak dette er at den teknologiske utvikling gjør det mulig å produsere olje på de marginale felt i verden ("Nordsjøen") til langt lavere utbyggingskostnader enn tidligere, samlede utbyggingskostnader for enkelte nye felt som kan benytte noe av den eksisterende infrastruktur, ligger nå på under 10 USD/fat. Det er grunn til å tro at utviklingen i retning av lavere utbyggingskostnader vil fortsette etterhvert som ny kunnskap opparbeides. Dette øker muligheten for lønnsom produksjon utenfor OPEC og svekker OPECs markedsmakt. På denne bakgrunn kan det tenkes at vårt oljeprisanslag (uendret realoljepris) egentlig er for optimistisk og at prisen kanskje snarere vil holde seg nominelt uendret. Fordi den svake råoljeprisutviklingen går sammen med fallende utbyggingskostnader på norsk sokkel blir oljerenten og statens kontantstrøm ikke særlig påvirket. Våre handelspartnere får glede av lave råvarepriser som igjen gir lav inflasjon, lave renter og bedre økonomisk vekst. For OPEC, som ikke har den samme utvikling i produksjonskostnader som Norge, innebærer imidlertid utviklingen et fall i inntekter. Noen av disse landene har allerede budsjettproblemer og et eventuelt ytterligere fall i realoljeprisen kan skape ustabilitet i enkelte land med store konsekvenser for oljeprisen på kort sikt i begge retninger. Norsk økonomi Den økonomiske politikken slik den ble lagt fram i forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 1996 er innarbeidet i beregningene. Derimot har det ikke vært tid til å innarbeide endringene i Salderingsproposisjonen særlig nøye. I Økonomisk utsyn over 1995 som publiseres i begynnelsen Figur 2. Petroleumsproduksjon Indekser 1994=100 1992 1994 1996 1998 2000 - Oljeproduksjon Gassproduksjon Kilde: Statistisk sentralbyrå. 17
Norsk økonomisk utvikling 1996-2000 Økonomiske analyser 9/95 av februar neste år, vil imidlertid endringene i finanspolitikken bli innarbeidet. Dette innebærer at vi ikke har tatt hensyn til nedgangen i bilavgiftene fra nyttår som kan innebære en prisnedgang for noen biltyper, men prisoppgang for andre. Hvor stor nedgangen i bilprisene blir i gjennomsnitt er derfor uklart. Dessuten kan denne avgiftsreduksjon bli motvirket av en økning i andre avgifter. Ifølge MODAG vil en prisnedgang på biler føre til en like stor kjøpsoppgang første året fordi priselastisiteten for kjøp av bil er -1,07 første året økende (i tallverdi) til omlag -1,7 på lengre sikt. Når det gjelder offentlig kjøp av varer og tjenester, er våre anslag for offentlig konsum i årene framover noe nedjustert i forhold til våre tidligere beregninger, mens anslagene for offentlige investeringer er noe oppjustert. Dette skyldes i hovedsak endringer i nasjonalregnskapets føringsmåte for noen typer militære investeringer som i det tidligere nasjonalregnskapet i sin helhet ble ført som offentlig konsum, men som nå føres som investeringer. Noen av endringene i forsvarsutgiftene som følger av utbyggingen av Gardermoen, vil derfor delvis bli ført som investeringer mot tidligere som konsum i den beregningene vi presenterte for knapt ett år siden. Anslagene for produksjonsutviklingen i de ressursbaserte næringene er noe endret fra forrige beregning. Anslagene for produksjonen av gass og råolje er vist i figur 2. Produksjonen av råolje er noe oppjustert, mens gassproduksjonen er nedjustert i 1997 og 1998, men oppjustert for 1999 og 2000. Anslagene for oljeinvesteringene er klart oppjustert i forhold til i forrige beregning. Som vi minte om i vår forrige analyse, er det en tendens til å undervurdere investeringene i petroleumsvirksomheten når en går noen år framover. Tabell 1. Makroøkonomiske hovedstørrelser Volumvekst i prosent hvis ikke annet er angitt Konsum i husholdninger mv. Offentlig konsum Bruttoinvestering i alt Bruttoinvest. fastlandsNorge Eksport -tradisjonelle varer Import BNP -fastlandsNorge Konsumpris Timelønn Nivåtall Driftsbalanse, mrd. kroner Pengemarkedsrente, prosent Arbeidsledighetsrate, prosent Importpriser Råoljepris (nominell) Internasj. markedsvekst 18 Mens vi tidligere la til grunn at det i årene framover ville skje en betydelig nedgang i investeringene, synes det nå som om investeringene ikke vil falle særlig, men snarere nå en ny topp i 1998. Deretter antar vi et betydelig fall i investeringene, men vi vil igjen understreke hvor usikkert dette anslaget er. Vi får følgelig fortsatt betydelige etterspørselsimpulser fra oljevirksomheten i årene framover. Resultatet av disse endringene i anslagene er at bruttoinvesteringene vokser raskere fram til 1998 enn tidligere lagt til grunn, men svakere deretter sammenliknet med vår forrige beregning. 3. Beregningsresultater Hovedresultatene fra beregningene er vist i tabell 1. Vi beskriver først utviklingen i husholdningenes tilpasning, deretter utviklingen for bedriftene, så arbeidsmarkedet, prisog lønnsutviklingen og endelig finansinvesteringer fordelt på de viktigste institusjonelle sektorene. Husholdningenes tilpasning Husholdningenes tilpasning av konsum og boligkapital avhenger i hovedsak av utviklingen i disponibel inntekt, men det er virkninger både av renter og formue på tilpasningen. Dessuten spiller utviklingen i bruktboligmarkedet en rolle både for husholdningenes formue og deres atferd i boligmarkedet. Som nevnt innledningsvis, gir lavere rentenivå i Tyskland lavere norske renter. Dette har betydning for beregningene på to måter. For det første vil det isolert sett tilsi høyere boliginvesteringer enn tidligere. På den annen side gir lavere renter (og realrenter) lavere inntekter for husholdningene når disse nå er blitt betydelige kreditorer etter å ha bygd opp betydelige nettofordringer i løpet av 1990-tallet. Dette 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 4,6 3,1 2,3 1,9 1,7 1,6 1,9 1,1 0,6 1,5 1,4 1,3 1,4 0,7 9,2 5,0 6,4 3,5 3,1 -2,0 0,4 12,0 13,7 6,8 3,3 0,8 1,1 0,4 8,5 5,0 6,7 1,7 3,3 5,5 3,3 13,3 4,4 1,2 2,0 6,9 2,93,4 6,6 4,5 4,0 3,3 3,3 1,3 2,3 5,7 4,2 3,8 1,5 2,0 2,5 1,8 4,8 3,9 2,3 1,7 2,2 1,9 1,6 1,4 2,5 1,8 2,1 2,5 2,6 2,6 3,0 3,6 3,0 2,6 3,4 4,6 4,7 21 32 39 39 47 71 86 5,7 5,3 5,0 5,2 5,1 4,6 4,7 5,4 4,9 4,5 4,3 4,0 3,8 3,9 0,5 1,5 1,4 1,4 2,3 1,3 1,7 112 108 106 109 112 115 119 10,2 6,0 5,0 5,0 7,0 4,0 4,0
Page 2 and 3: Økonomiske analyser 9/95 Innhold K
Page 4 and 5: Økonomiske analyser 9/95 Konjunktu
Page 20 and 21: Økonomiske analyser 9/95 Norsk øk
Page 22 and 23: Økonomiske analyser 9/95 Norsk øk
Page 24 and 25: Økonomiske analyser 9/95 Internasj
Page 32 and 33: Økonomiske analyser 9/95 Skatteref
Page 42 and 43: Økonomiske analyser 9/95 foreslo e
Page 44 and 45: Økonomiske analyser 9/95 Tidligere
Page 46 and 47: Økonomiske analyser 9/95 Einar Bow
Page 50 and 51: 1* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 52 and 53: Tabell A5. Produksjon. Løpende pri
Page 56 and 57: Tabell A9. Produktinnsats. Løpende
Page 60 and 61: Tabell A13. Bruttoprodukt. Løpende
Page 62 and 63: 1 3* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tab
Page 64 and 65: 15* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 66 and 67: 17* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 68 and 69:
19* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Tabell A29. Eksport. Løpende prise
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Tabell A33. Import. Løpende priser
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
33* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Ordretilgang Metaller Sesongjustert
Page 90 and 91:
Arbeidsledige, 1000 personer Sesong
Page 92 and 93:
Tabell Cl: Bruttonasjonalprodukt Pr
Page 94 and 95:
Tabell C7: Privat konsumdeflator Pr
Page 96 and 97:
Tabell D5: Frankrike 47* KONJUNKTUR
show all

Digitalisert utgave - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?