Chiku Ali - Norske Kvinners Sanitetsforening

More documents

Recommendations

Info

– Vi har lykkes i å forebygge provoserte aborter blant unge etnisk norske jenter. 1. generasjons innvandrerkvinner har helt andre mønstre, og nå er utfordringen å klare å forebygge aborter blant disse også. Det sier lege ved Folkehelseinstituttet Siri Vangen, som ved hjelp av midler fra Helse og Rehabilitering gjennom N.K.S. arbeider med å kartlegge andelen påbegynte svangerskap som ender med provosert abort i ulike alders- og innvandrergrupper. 4 meværende innvandrerdamene?, spør Siri Vangen og hun svarer selv at nøkkelpersonene er helsesøstre og jordmødre. Forstå for å forebygge Jordmor Sara Kahsay sier det er viktig å forstå hva slags livssituasjon disse kvinnene har. – I de fleste innvandrermiljøene er det viktig å være jomfru når man gifter seg, derfor blir det ikke så mange uønskede graviditeter blant de yngste jentene. Det er også et poeng å tenke hva slags kontakt den gifte kvinnen har med mannen sin. Har de lite kontakt, snakker de ikke sammen om prevensjon og familieplanlegging, er det større sjanse for at hun blir uønsket gravid i ekteskapet. Kahsay snakker om første generasjons innvandrerkvinner. Mange snakker dårlig norsk, de fleste er hjemmeværende og har lite utdanning. Derfor er det viktig med direkte kontakt. Hun mener helsestasjo- Når fjellet frister... Med liv og lyst 5.-7 mai 2006 Lær deg kunsten å lede deg selv slik at livslyst og motivasjon alltid er på topp! 17.mai feiring 16.-18 mai 2006 Klar vårluft, skiføre, latter og glede på Norges hedersdag. Skandinavisk Folketone 15,-18 juni 2006 Majestetiske toner finner sin klang blant storslåtte fjell og folkemusikkelskere! For mer informasjon Kontakt resepsjonen på 35062777, haukelis@online.no. haukeliseter.no 16 Fredrikke 2-2006 Siri Vangen Siri Vangen er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, med doktorgrad på helse rundt svangerskap og fødsel blant innvandrere. Hun er tilknyttet Nasjonalt Folkehelseinstitutt og arbeider med et postdoktor-prosjekt om abort hos innvandrerkvinner. Prosjektet er støttet av Helse og Rehabilitering gjennom N.K.S. Siri Vangen har også utdanning i antropologi. nene må spille en sentral rolle i å forebygge uønskede graviditeter. Utvidete helsestasjoner – En utvidet helsestasjon er det beste stedet å treffe disse kvinnene. Hvis helsestasjonene blir bemannet med jordmødre, og seksukerskontrollen etter en fødsel blir lagt dit, vil mye forebyggende arbeid lykkes bedre enn i dag. Sverige har gode erfaringer med utvidete helsestasjoner, der jordmødre er med hele veien. – Nå kan jordmødre og helsesøstre skrive ut p-piller og sette inn spiral på unge jenter opp til 21 år. For at det skal hjelpe disse kvinnene, må denne ordningen gjelde alle kvinner, sier Sara Kahsay engasjert. – På en helsestasjon vil kvinnene oppleve trygghet og kvinnefellesskap. De identifiserer seg mer med en jordmor enn med en lege på et kontor. Dette vil bidra til at de er mer mottakelige for informasjon og råd, sier hun. Den mystiske prevensjonen Kahsay forteller at mange kvinner er veldig skeptiske til prevensjon. I miljøet florerer det rykter om man kan bli steril, man kan miste sin kvinnelighet eller man kan få kreft av p-piller eller spiral. – Derfor må de få informasjon i en setting hvor informasjonen når fram, poengterer Kahsay. Fastlegeordningen ikke bra nok Hun mener fastlegene ikke lykkes i å nå fram med informasjon. – Det er ikke rom for mange spørsmål eller veiledning i en legetime. Fastlegeordningen fungerer for de ressurssterke. Mange av disse kvinnene er avhengig av tolk, eller at mannen skal være med og tolke. De er ofte også redde for å virke kravstore. I tillegg til at de opplever en kulturbarriere, så opplever de også en språkbarriere, som gjør det vanskelig å kommunisere. Kulturbarrieren forklarer hun med at en kvinne fra Soma-
lia vil merke fra første stund at hun blir sett på som annerledes. Hun er ikke først og fremst en kvinne, men en innvandrer, noe som ofte preger kommunikasjonen. – Man må legge holdningene bort, se på mennesker som enkeltmennesker og ikke som representanter for nasjoner eller religioner, sier Sara Kahsay. Utdanning og abort – I befolkningen så vet vi at når utdanningsnivået blant kvinnene stiger, så synker fertiliteten. Det vil si at kvinner med utdannelse lettere tar kontroll over sin egen kropp. De kan skaffe seg prevensjon og selv ta styring over svangerskap og fødsel. I den norske befolkningen er det flere aborter blant dem med mindre utdanning enn dem med høy utdanning. Blant kvinner med pakistansk opprinnelse er det omvendt, forteller Siri Vangen. – Deler av innvandrerbefolkningen har andre holdninger til størrelsen på familien enn det gjengse synet i Norge. Derfor kan mange minoritetskvinner komme i klem mellom forventninger fra det norske storsamfunnet og forventninger i egen familie og i hjemlandets kultur når det gjelder hvor mange barn hun vil ha. Om ikke utdannelse i seg selv gir kvinnen styrke til å stå i mot presset, så gir utdannelse henne mulighet til å vite hva slags rettigheter hun har og evne til å hente hjelp der den finnes. Flertallet av de som kommer ny til Norge er unge voksne, og derfor vil mange av dem få sitt første møte med norsk helsevesen i samband med graviditet og fødsel. Dette møtet kan utnyttes bedre når det gjelder informasjon om familieplanlegging. Et forsømt helseproblem Vangen beskriver svangerskapsavbrudd som et forsømt helseproblem på verdensbasis, og et tema som ofte forsvinner litt i HIV/Aids problematikken. Hvert år gjennomføres 53 millioner provoserte aborter på verdensbasis. En tredjedel av disse er illegale, og står for 20% av alle mødredødsfallene. – Ved hjelp av enkle grep, først og fremst forebygging, er det mye vi kan gjøre for å få ned antall aborter og dermed redde millioner av liv, sier hun. Sara Kahsay forteller at de fleste av våre innvandrerkvinner kommer fra land der abort er totalforbudt. Derfor mener hun det er viktig å få dem til å forstå hvorfor vi har selvbestemt abort i Norge. For dem kan abort ofte virke mer lettvint enn prevensjon. – Derfor er det så viktig å finne et sted hvor vi kan nå dem med informasjon og hvor vi kan ta hull på en del av mytene omkring prevensjon, sier hun. Senter for rehabilitering og mestring Gode resultater og behandlingsprogrammer for: Kurstilbud 2006: Kjøp bunaden din i faghandel Tromsø Sjøgt. 4 Postboks 599 – 9256 Tromsø Telefon: 77 75 88 60 E-post: info@tromso.husfl iden.no www.husfl iden.no/tromso
Page 1 and 2: FREDRIKKE Norske Kvinners Sanitetsf
Page 3 and 4: 5Alexander og sønnen Mads har fåt
Page 5 and 6: Lønner seg å være familievennlig
Page 7 and 8: tenker familievennlig. Men sin plan
Page 9 and 10: Foto: Nina Granlund Sæther av Komp
Page 11 and 12: Revmatisme på programmet Revmatisk
Page 13 and 14: også. Jeg skal liksom klare meg, s
Page 15: Abort og minoriteter I Norge har kv
Page 19 and 20: Hjelp fra utviklingsselskapet Sanit
Page 21 and 22: Chiku Ali - kulturkodeknekkeren Nå
Page 23 and 24: - Hele tiden må jeg lære, men jeg
Page 25 and 26: Et stort pluss 20. januar 2006 var
Page 27 and 28: Fylkesårsmøter Amathea tilbyr sam
Page 29 and 30: Vi gratulerer... 50 år Bleikvassli
Page 31 and 32: lig også generaliseringer og må t
Page 33 and 34: Trygge ris Fjæra på fastelavnsris
Page 35 and 36: Påfyll og ros ... det en er spørs
Page 37 and 38: Frihets-alarmen erher! Tradisjonell
Page 39 and 40: Foto: Jorunn E. Steinsland - Jærbl

Chiku Ali - Norske Kvinners Sanitetsforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?