EØS-avtalens rolle og betydning på miljøvernområdet
EØS-avtalens rolle og betydning på miljøvernområdet
EØS-avtalens rolle og betydning på miljøvernområdet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
14 Hans Chr. Bugge<br />
Europautredningen<br />
Det var et sentralt mål for Norge under forhandlingene<br />
å kunne beholde de strengere reglene. Dette ble langt<br />
<strong>på</strong> vei oppnådd, i formen ved overgangsbestemmelser<br />
frem til 1995, samtidig som det var enighet om å tilstrebe<br />
felles bestemmelser fra januar 1995. Norge fikk<br />
adgang til å begrense import av en del særlig farlige<br />
stoffer som var regulert i EF, herunder klorerte organiske<br />
løsemidler, kvikksølvforbindelser, arsenforbindelser<br />
<strong>og</strong> kadmium. 30<br />
I 1994 vedtok Stortinget den såkalte ”<strong>EØS</strong> II-pakken”:<br />
25 nye miljødirektiver fra 1993 <strong>og</strong> 1994 ble her samlet<br />
opp <strong>og</strong> innlemmet i <strong>EØS</strong>-avtalen.<br />
3.4. Oppsummering<br />
Noen år senere ble bildet oppsummert slik:<br />
”På de områdene hvor Norge hadde strengere<br />
produktkrav enn EU av helse- eller miljøhensyn,<br />
ble det ved <strong>EØS</strong>-forhandlingene avtalt overgangsordninger.<br />
Dette gjaldt blant annet for kjemikalier,<br />
farlige stoffer, utfasing av ozonreduserende stoffer,<br />
bilavgasser, avfall <strong>og</strong> bioteknol<strong>og</strong>i. På den annen<br />
side måtte Norge <strong>på</strong> enkelte områder skjerpe sitt<br />
regelverk eller innføre regelendringer hurtigere enn<br />
planlagt for å oppfylle <strong>EØS</strong>-reglene. Dette gjaldt<br />
blant annet bestemmelser om svovelinnhold i olje<br />
<strong>og</strong> miljøkonsekvensutredninger.” 31<br />
Og videre:<br />
”EUs forbedring av regelverket <strong>på</strong> kjemikalieområdet<br />
har resultert i at Norges behov for overgangsordninger<br />
har blitt redusert ved hver gjennomgang<br />
<strong>og</strong> revisjon av avtaleteksten. <strong>EØS</strong>-avtalen ble <strong>på</strong><br />
dette området sist revidert i 1998-99, <strong>og</strong> overgangsordninger<br />
videreføres for enkelte bestemmelser<br />
innenfor følgende hovedområder: klassifisering<br />
<strong>og</strong> merking av helse-/miljøskadelige stoffer, grenser<br />
for kvikksølvinnhold i knappcellebatterier, merking<br />
av løsemidler <strong>og</strong> utarbeidelse av produktblad for<br />
farlige kjemiske stoffer. I tillegg har Norge strengere<br />
regulering enn EU med hensyn til ftalater<br />
(kreftfremkallende <strong>og</strong> mistenkt for å være hormonhermende)<br />
i produkter til barn under tre år, azofargestoffer<br />
(allergifremkallende) <strong>og</strong> formaldehyd<br />
(allergifremkallende) i tekstiler.” 32<br />
30 Ibid.<br />
31 St.meld. nr. 12 (2000-2001) s. 164.<br />
32 Ibid. s. 165 (boks 7.5).<br />
4. Utviklingen i EUs miljøpolitikk<br />
<strong>og</strong> miljørett siden 1992<br />
I de årene som er gått siden 1992 er miljøvern blitt et<br />
stadig viktigere samarbeidsområde i EU. Miljøvernet<br />
har fått en sterkere stilling i det grunnleggende traktatverket,<br />
<strong>og</strong> det avledete regelverket <strong>på</strong> miljøområde<br />
har vokst <strong>og</strong> blitt mer altomfattende. I det lange løpet<br />
har denne utviklingen ført til en gradvis styrking av<br />
miljøvernarbeidet <strong>og</strong> av den vekt miljøvern <strong>og</strong> miljøhensynet<br />
tillegges i møtet med andre oppgaver <strong>og</strong><br />
hensyn innenfor EU. Men utviklingen har vært ujevn,<br />
<strong>og</strong> i perioder har det vært tilbakeslag i miljøarbeidet.<br />
Medlemslandenes gjennomføring av miljøregelverket<br />
varierer <strong>og</strong>så betydelig. Det hever seg stadig kritiske<br />
røster av miljøforkjempere mot det EU gjør <strong>og</strong> har<br />
oppnådd <strong>på</strong> miljøområdet. I det følgende behandles<br />
først endringene i de formelle rammene <strong>og</strong> deretter<br />
utviklingen av miljøpolitikkens innhold.<br />
4.1. Utviklingen av de formelle rammene<br />
for EUs miljøpolitikk<br />
Siden 1992 er de overordnete rettslige rammene for<br />
EUs miljøpolitikk blitt videreutviklet <strong>og</strong> styrket. Allerede<br />
i Maastricht-avtalen, som ble inngått noen måneder<br />
før <strong>EØS</strong>-avtalen 33 <strong>og</strong> trådte i kraft i november<br />
1993, ble miljøområdet styrket <strong>på</strong> flere måter.<br />
I formålspragrafen til EFT (artikkel 2) ble det tatt inn<br />
en bestemmelse om at Fellesskapets politikk er å fremme<br />
en bærekraftig <strong>og</strong> ikke-inflatorisk vekst som respekt erer<br />
miljøet. Dessuten ble ”innføring av en miljøpolitikk”<br />
inkludert i listen over Fellesskapets oppgaver i artikkel<br />
5. Miljøavsnittet som var innført med Enhetsakten<br />
– artiklene 130 r, s <strong>og</strong> t - ble bygget betydelig ut. Et<br />
prinsipielt viktig punkt var at kravet om enstemmighet<br />
ved vedtak ble erstattet av en hovedregel om vedtak<br />
med kvalifisert flertall, d<strong>og</strong> med unntak. Samtidig ble<br />
Europaparlamentets <strong>rolle</strong> styrket. Dessuten ble førevar-prinsippet<br />
ført inn i art. 130 r blant de prinsippene<br />
som EUs miljøpolitikk skal bygge <strong>på</strong>.<br />
I Amsterdam-traktaten av 1997 gikk man videre. Her<br />
ble uttrykket ”bærekraftig <strong>og</strong> ikke-inflatorisk vekst” i<br />
formålsparagrafen endret til ”harmonisk, balansert <strong>og</strong><br />
bærekraftig utvikling av økonomisk virksomhet”. Dessuten<br />
ble det ført inn et eksplisitt mål om å ”sikre et høyt<br />
beskyttelsesnivå <strong>og</strong> forbedring av miljøkvaliteten”. Et<br />
annet interessant trekk var at det såkalte ”integrasjons-<br />
33 Unionstraktaten ble undertegnet av EF-rådet 7. februar 1992 i<br />
Maastricht.
Change language