EØS-avtalens rolle og betydning på miljøvernområdet

8 Hans Chr. Bugge
Europautredningen
til ny politikk eller nye regler, eller med gjennomføring,
utvikling og forbedring av gjeldende politikk og regler.
Norge kan på denne måten bidra aktivt og positivt
i utviklingen av miljøvernet i EU, og vil også motta
kunnskap og ideer som i neste omgang får betydning
for utviklingen av vår nasjonale politikk. Det er også
nært samarbeid med de andre nordiske land om å
fremme forslag og gi uttalelser til mange av de sakene
som er under arbeid i EU.
I en helhetsvurdering må vi også ta med de indirekte
virkningene både av målene om fri konkurranse over
landegrensene og frihandel generelt og av EØS-avtalen
spesielt. Det vil for eksempel alltid være et nasjonalt
politisk mål å gi vår eksportrettede industri vilkår som
gjør den konkurransedyktig på det internasjonale markedet,
og ikke minst på det europeiske markedet. Vi
kan gjerne sette høye miljømål. Men i realiteten vil det
ofte legges stor vekt på at næringslivet ikke pålegges
tyngre byrder enn konkurrentene ute. Dette vil være
en reell begrensning og ramme for norsk miljøpolitikk
som er uavhengig av om Norge er medlem av EØS
– eller for den saks skyld EU – eller ikke. – Men det
kan nok også argumenteres motsatt: Det skal slett ikke
utelukkes at noen miljøkrav og virkemidler overfor
næringslivet i det hele tatt ikke ville sett dagens lys
dersom det ikke hadde kommet regler fra EU.
Det hører også med i det store bildet at det utvilsomt
er i Norges interesse at statene i Europa utvikler felles
regler i form av bindende minstekrav til miljøtiltak i
industrien m.v. Dermed unngår man at det enkelte
land reduserer sine krav for å styrke egen konkurranseevne
og tiltrekke seg investeringer. Det er imidlertid
da også svært viktig at kravene er tilnærmet så strenge
som vi ønsker å ha dem i Norge.
Det er kort sagt avgjørende for miljøet i Norge at det
er et omfattende og effektivt miljøarbeid i EU. I stortingsmeldingen
om norsk utenrikspolitikk (Utenriksmeldingen)
fra 2009, sies det slik:
”Fordi miljøproblemene er grenseoverskridende,
har EUs interne miljøkrav ofte langt større direkte
effekt i Norge enn nasjonale tiltak. Et offensivt EU
med gjennomslag i regionale og globale miljøfora
har større påvirkning på Norges samlede miljøtilstand
enn rent norske tiltak. Eksempelvis mottar
Norge mer enn 90 prosent av sur nedbør og mer
enn 90 prosent av en del farlige tungmetaller og
kjemikalier som kvikksølv og bromerte flammehemmere
via langtransportert forurensning. Norges
motivasjon for aktiv deltakelse i utformingen
av EUs politikk strekker seg derfor langt utover
hva vi får gjennom EØS-avtalen som nasjonale
forpliktelser.” 7
Alt dette gjør det krevende å besvare på en presis og
dekkende måte spørsmålet om hvilken betydning
EØS-avtalen har hatt og har på miljøvernområdet.
Jeg går ikke nærmere inn på de vanskelige spørsmål om
hvordan EU-samarbeidet og målene om de fire friheter
generelt påvirker og har påvirket miljøforholdene i
Europa og i Norge.
--------
Utredningen vil først (kapittel 2) kort beskrive status
for miljøvernarbeidet i Norge og EU og samarbeidet
på dette området før EØS-avtalen. Deretter (kapittel
3) vil den redegjøre for de formelle rammene for miljøvernfeltet
i EØS-avtalen, og hvordan avtalen i hovedsak
påvirket norsk miljøpolitikk i og med inngåelsen.
I kapittel 4 vil det redegjøres kort for mål, prinsipper
og planer for EUs miljøpolitikk slik dette har utviklet
seg siden 1992 og i dag kommer til uttrykk i Traktaten
om Den Europeiske Union (TEU) og traktaten
om Den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF).
Kapittel 5 vil utgjøre utredningens sentrale kapittel.
Det tar for seg de viktigste områdene for samarbeid
og regelutvikling. På hvert område er temaet hvorvidt
EU-regelverket som har utviklet seg siden 1992, har
medført en skjerpelse av norske regler, eller snarere
medført en begrensning. Herunder vil det også så vidt
mulig pekes på internasjonale rammer utenfor EØSavtalen
som har betydning for spørsmålet. I kapittel 6
drøftes miljøvernfeltet i lys av de generelle prinsippene
for det indre marked med hovedvekt på forbudene mot
handelsrestriksjoner og statsstøtte, med unntaksbestemmelser.
I kapittel 7 vil vurderingene i kapittel 5 og
6 bli gjenstand for en kortfattet avsluttende vurdering.
Kilder til denne utredningen har først og fremst vært
relevante primærkilder: på den ene siden EU-direktiver
og forordninger og på den andre siden det tilsvarende
norske regelverket, først og fremst forskriftsverket
under forurensningsloven og produktkontrolloven.
En annen viktig kilde har vært stortingsmeldinger og
andre offentlige dokumenter på de respektive feltene,
særlig stortingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk
og rikets miljøtilstand som kom annet
hvert år over en tiårsperiode. Det er også hentet stoff
fra litteratur om EUs miljøpolitikk og miljørett. Dette
materialet er så supplert gjennom personlige samtaler.
7 St.meld. nr. 15 (2008-2009) s. 143.