EØS-avtalens rolle og betydning på miljøvernområdet

22 Hans Chr. Bugge
Europautredningen
5.4. Lokal luftkvalitet
Når det gjelder lokal luftkvalitet, er det ingen internasjonal
konvensjon som setter rammer. Her vil arbeidet i
EU derfor kunne være viktig.
I EU arbeides det mye med å forbedre luftkvaliteten i
europeiske byer, som fortsatt er et betydelig problem.
Som nevnt foran i kapittel 3, inngikk det et EF-direktiv
om lokal luftkvalitet i EØS-avtalen fra begynnelsen.
På det tidspunkt var det ikke tilsvarende bindende
regler om miljøkvalitet i norsk forurensningsrett, så det
representerte en skjerping. Senere er EU-regelverket
på dette feltet videre utbygget og skjerpet, senest ved et
rammedirektiv for luftkvalitet av 2004. 72
Direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom Forurensningsforskriftens
73 kapittel 7, som nå omfatter
svevestøv, nitrogenoksider, svoveldioksid, bly, benzen,
karbonmonoksid, arsen, kadmium, nikkel, benzopyren
og kvikksølv.
Utviklingen i EU på dette området har utvilsomt bidratt
til et høyere ambisjonsnivå i Norge, ved fastsettelse av
nye nasjonale mål for luftkvalitet. Byutvikling er en
integrert del av EUs miljøpolitikk. Siden Kommisjonen
satte fokus på dette området i 1990, har det også fått
økt politisk oppmerksomhet i Norge. 74
Det pågår et samarbeid i EU om disse spørsmålene
innenfor prosjektet Clean Air for Europe (CAFE),
som er EUs strategi for redusert luftforurensning. Norge
deltar både i styringsgruppen og i arbeidsgrupper.
Hoved formålet med CAFE er å utvikle en langsiktig,
stra tegisk og integrert politikk for å redusere luftforurensningen
og forurensningens virkning på helse og
miljø. Det er blant annet et tett samarbeid med ECEkonvensjonen
om langtransportert luftfor urensning
og Verdens helseorganisasjon (WHO). Utvikling og
oppfølging av EU-direktivet oppgis å være en sentral
oppgave.
5.5. Støy
Støy er et betydelig helse- og samfunnsproblem i Europa,
og også i Norge. Systematisk arbeid med støy har
pågått i Norge siden 1970-tallet og er beskrevet i en
rekke stortingsmeldinger og andre stortingsdokumenter
gjennom årene. Målet har hele tiden vært å redusere
støyproblemene. Det ble i 2007 fastsatt nye nasjonale
72 Direktiv 2004/107/EF
73 Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning
(forurensningsforskriften).
74 St.meld. nr. 12 (2000-2001) s. 166.
støymål: 1) Støyplagen skal reduseres med 10 prosent
innen 2020 i forhold til 1999. 2) Antall personer utsatt
for over 38 dB innendørs støynivå skal reduseres med
30 prosent innen 2020 i forhold til 2005. Hittil er
imidlertid resultatene beskjedne. I juni 2010 uttalte
Klima- og forurensningsdirektoratet:
”Støy er et miljøproblem som rammer mange nordmenn,
og vi ser lite forbedring. Norge vil ikke nå de
nasjonale målene for støy i 2020 hvis det ikke settes
inn ytterligere tiltak og virkemidler, især i samferdselssektoren.”
Også EU har arbeidet med støyproblemene gjennom
mange år, og har vedtatt flere direktiver som tar sikte
på å begrense støy fra ulike kilder: kjøretøyer, 75 motorsykler
76 og bildekk, 77 fly og operasjoner ved flyplasser,
tog, 78 samt for en rekke typer maskiner o.l. til utendørs
bruk. 79 Disse er gjennomført i norsk rett, og vil vel ha
bidratt positivt, men de vurderes stort sett som nokså
lite ambisiøse. 80 Direktivet om støy fra kjøretøyer gjennomfører
forøvrig krav som er vedtatt i FNs økonomiske
kommisjon for Europa (ECE). Som hovedregel
vil ikke Norge ensidig kunne innføre strengere krav
til støy fra produkter. Da de fleste støyende produkter
produseres utenfor Norge, ville nok det meste kommet
uavhengig av EØS-medlemskapet.
Når det spesielt gjelder flyplasser, har norske luftfartsmyndigheter
ønsket å ha strengere regler enn det
direktivet om støy fra flyplassoperasjoner 81 gir adgang
til. Dagens regler, som for eksempel retningslinjene for
Gardermoen, kan riktignok videreføres og overføres til
andre flyplasser. Men direktivet gir visstnok ikke anledning
til å skjerpe reglene ytterligere. 82
EU vedtok i juni 2002 et generelt direktiv om utendørs
støy. 83 Dette direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom
kapittel 5 i forurensningsforskriften. Direktivet er
delvis nokså teknisk. Det omhandler harmonisering av
måle-/beregningsmetoder, måleenheter og kartlegging,
for å skaffe til veie et sammenlignbart datagrunnlag for
støy i Europa. Men det setter også krav om støykart-
75 Direktiv 70/157/EØF med senere endringer, senest ved direktiv
2007/34/EF.
76 Direktiv 97/24/EF.
77 Direktiv 2001/43/EF.
78 Praktisk for Norge er direktiv 2001/16/EF om interoperabilitet
for konvensjonelle tog.
79 Disse er samlet i direktiv 2000/14/EF om støy fra utstyr til
utendørs bruk.
80 Handlingsplan mot støy 2007-2011.
81 Direktiv 2002/30/EF.
82 St.meld. nr. 25 (2002-2003) s. 120.
83 Direktiv 2002/49/EF.