Revidering av Lokomotivførerutdanning - Norsk jernbaneskole - Nokut

På den ene siden er studiet et teoretisk-praktisk studium som ender opp i et yrke der kravet til
kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse må ligge på et på forhånd definert minstenivå, ikke
minst grunnet det sikkerhetsmessige aspekt skolen selv peker på viktigheten av.
På den annen side viser statistikken over de siste semestre at det er et økende antall studenter som
stryker på ulike prøver. Så langt komiteen har avdekket, har langt de fleste av disse blitt gitt
muligheten til å begynne i kullet «under», ikke bare én, men sågar flere ganger. Dette forsterkes av at
det tilsynelatende er et økende antall studenter som enten gis tilbud om å begynne i kullet «under»,
eller i enkelttilfeller blir bortvist fra studiet. Sistnevnte hører til sjeldenhetene, og det virker som om
skolen strekker seg lenger enn eget regelverk tilsier, før bortvisning iverksettes.
Komiteen skal være forsiktige med å trekke en rask konklusjon i spørsmålet rundt forventet
arbeidsmengde for studentene. En analyse av kvantitative data viser at frafallet blant uteksaminerte
studenter lå på ca. 11 % i årene 2006 og 2007, men økte så til ca. 15 % de påfølgende år. Dette
forsterkes av at antallet studenter som har gjennomført på såkalt «ikke normert tid», har vist en sterk
økning fra 2006–2009, (henholdsvis; 2, 5, 14 og 15 studenter). Til tross for et lite datagrunnlag trekker
begge i samme, urovekkende retning.
Komiteen samlet på dette grunnlag også inn enkelte kvalitative data vedrørende forventet arbeidsmengde.
Uten å gå i detalj, peker flere av studentene på at
det er vanskelig å ha et sosialt liv utenom skolen, og er man syk i bare en kort periode, kan det
være vanskelig å ta igjen det tapte
tillitsmannsordningen lider under at arbeidspresset ansees høyt, og det blir derfor liten tid til å
engasjere seg med tilsvarende utdanningsinstitusjoner andre steder i byen
Komiteen fikk i intervjuene inntrykket av at skoleledelse så vel som faglig stab hadde en god dialog
med studentene, og går dermed ut ifra at dette ikke er overraskende funn som her presenteres.
Uten at komiteen skal påta seg en konsulentrolle, kan vi jo peke på eksempler på forbedring(er), som hver
for seg, eller kombinert bør vurderes, uten at dette må sees på som noe fasitsvar eller uttømmende
liste:
øke lengden av studieperioden/ normert studietid
vurdere det faglige innholdet i utdanningen, sett opp mot nevnte førerforskrift, herunder
eventuelt grunnlag for et faglig innhold som er noe mindre belastende enn i dag
i lys av det relativt nye simulatorsenteret, bør det vurderes om deler som per i dag er teoretisk
basert, heller kan gis et praktisk innhold
sammensetning av den teoretiske delen av studiet – eksempelvis tilby kortere økter, der flere
av fagområdene undervises daglig, på linje med de fleste andre utdanningsinstitusjoner, enn
dagens form hvor det undervises i kun ett fagområde over en lengre periode. Lengre undervist
tidsperspektiv i fag som kan betegnes som modningsfag, kan i seg selv føre til forbedrede
resultater
vurdere om enkelte fag egner seg til fjernundervisning/fleksibel utdanning, der nett- eller eundervisning
blant annet gir studentene større frihet til å velge når de ønsker å studere, gir
større muligheter for repetisjon, og noe kan sågar tilbys som forstudie(r) innen studiestart
vurdere opptakskriteriene, for eksempel søke etter fellestrekk ved utdanningsbakgrunnen til de
av studentene som opplever størst utfordring med den normerte studietiden, (jf. rapportens
kriterium 4)
23