Revidering av Lokomotivførerutdanning - Norsk jernbaneskole - Nokut

Lokomotivførerutdanning
Revidering av fagskoleutdanning ved Norsk jernbaneskole
November 2012

Utdanningssted: Norsk jernbaneskole (NJ)
Utdanningstilbud: Lokomotivførerutdanning
Dato for vedtak: 01.11.2012
Utdanningslengde: Halvannetårig stedbasert tilbud fra 1. januar 2013
Sakkyndige: Stig Larsen (leder), treningssjef ved Norwegian Air Shuttle asa
Rolf Grejer, utdanningsansvarlig ved TCC Transport Competence
Center AB, Sverige
Erik Borgersen, seniorrådgiver ved Statens jernbanetilsyn
Ole Hadland, student ved Fagskolen i Kristiansand
Saksnummer: 10/66

Forord
Foreliggende rapport er revideringsrapport av «lokomotivførerutdanning» ved Norsk jernbaneskole
(NJ). Revideringen er gjort med hjemmel i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere
utdanning og fagskoleutdanning § 5-4 første ledd. NOKUTs administrasjon har vurdert skolens
styreordning, reglement og system for kvalitetssikring (kapittel 2 og 3). En sakkyndig komité har
vurdert den faglige kvaliteten i utdanningene (kapittel 4). Tilbyder har fått anledning til å uttale seg
om vurderingene i rapporten og rette opp feil og mangler. Tilsvaret er blitt vurdert av NOKUTs
administrasjon og den sakkyndige komiteen (kapittel 5).
Revideringen ble behandlet av NOKUTs styre 12. juni 2012. Det ble konkludert med at
«lokomotivførerutdanning» ved NJ ikke tilfredsstilte kravene til en godkjent fagskoleutdanning. Det
var særlig studentenes vilkår som ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i forhold til de krav som settes til
fagskoleutdanning. Styret gav NJ frist til 15. september 2012 for å rette opp de forhold som ikke var
tilfredsstillende (kapittel 6). Tilbyder har levert dokumentasjon på utbedring av feil og mangler
(kapittel 7). Dokumentasjonen er blitt vurdert og det er konkludert med at alle påpekte forhold er blitt
utbedret på en tilfredsstillende måte (kapittel 8).
NJ har tatt komiteens tilbakemelding til etterretning og utvidet omfanget på
lokomotivførerutdanningen fra ett til ett og ett halvt år. Det er lagt inn mer undervisning, studiedager
og ferie mellom semestrene. Omfanget at utdanningstilbudet er nå i samsvar med den reelle
arbeidsbelastningen for studentene. Det er gjort tilfredsstillende endringer i læreplanen og det er lagt
ved utfyllende opplæringsplaner for de ulike emnene. NJ har utført alle nødvendige endringer i det
faglige innholdet på en tilfredsstillende måte.
NJ har levert et revidert reglement hvor alle NOKUTs tilbakemeldinger er tatt til etterretning.
Opptakskravene er godt beskrevet. Det er tydelig hvem som fatter ulike vedtak og hvordan klager
behandles. Reglementet vurderes som tilfredsstillende.
NJ har gitt en tilfredsstillende redegjørelse for hvordan det sikres gode overgangsordninger for
studentene ved endringer i reglementet og når utdanningen forlenges fra ett til ett og et halvt år.
NJ beholder med dette sin godkjenning for lokomotivførerutdanning, stedbasert tilbud med omfang på
et og et halvt år på heltid.
Oslo 1. november 2012
Terje Mørland,
direktør
Alle NOKUTs vurderinger er offentlige og denne samt tilsvarende tilsynsrapporter vil være elektronisk
tilgjengelige på nettsidene våre: www.nokut.no/NOKUTs-publikasjoner
i

Innhold
1 Innledning .......................................................................................................................... 1
1.1 Bakgrunn for vedtak om revidering ............................................................................. 1
1.2 Informasjon om prosessen ........................................................................................... 1
2 Informasjon om tilbyder og utdanningstilbudet ............................................................ 3
2.1 Opptak og gjennomføring ............................................................................................ 3
2.2 Organisasjon ................................................................................................................ 4
2.3 Konklusjon................................................................................................................... 4
3 Styringsordning, reglement og system for kvalitetssikring........................................... 4
3.1 Styringsordning og reglement ..................................................................................... 4
3.2 Vurdering av kvalitetssikringssystemet ved Norsk jernbaneskole ............................ 11
3.3 Konklusjon................................................................................................................. 14
4 Sakkyndig vurdering av utdanningstilbudet ................................................................ 15
4.1 Oppsummering .......................................................................................................... 15
4.2 Læringsmål og kvalifikasjoner .................................................................................. 16
4.3 Faglig innhold ............................................................................................................ 21
4.4 Undervisning, tilrettelegging og arbeidsformer......................................................... 25
4.5 Eksamen og vitnemål................................................................................................. 31
4.6 Infrastruktur ............................................................................................................... 33
4.7 Konklusjon................................................................................................................. 37
5 Tilsvarsrunde ................................................................................................................... 38
5.1 Informasjon om tilbyder og utdanningen .................................................................. 39
5.2 Styringsordning ......................................................................................................... 40
5.3 Reglement .................................................................................................................. 40
5.4 NOKUTs endelige konklusjon på vurdering av styringsordning og reglement ........ 45
5.5 System for kvalitetssikring ........................................................................................ 46
5.6 Faglige kriterier ......................................................................................................... 47
5.7 Endelig konklusjon fra sakkyndig komité ................................................................. 57
6 Vedtak om mangelfulle forhold ved utdanningstilbudet ............................................. 58
7 Tilbakemelding og dokumentasjon fra Norsk jernbaneskole ..................................... 58
ii

7.1 Reglement .................................................................................................................. 58
7.2 Overgangsordninger for studentene........................................................................... 63
7.3 Faglige kriterier ......................................................................................................... 63
8 Vurdering av mottatt dokumentasjon .......................................................................... 65
8.1 Vurdering av endringer i reglementet ........................................................................ 66
8.2 Endelig konklusjon på vurdering av reglementet ...................................................... 66
8.3 Vurdering og konklusjon på redegjørelse av overgangsordninger for studentene .... 66
8.4 Vurdering av faglige kriterier .................................................................................... 66
8.5 Endelig konklusjon på vurdering av faglige kriterier ................................................ 68
9 Vedtak om fortsatt godkjenning .................................................................................... 68
Vedlegg ................................................................................................................................. 69
Vedlegg 1 .............................................................................................................................. 69
Vedlegg 2 .............................................................................................................................. 71
Vedlegg 3 .............................................................................................................................. 72
Vedlegg 4 .............................................................................................................................. 73
iii

1 Innledning
Revidering av godkjente utdanninger er en kontroll av at utdanningskvaliteten fortsatt tilfredsstiller
gjeldende bestemmelser for kvalitet i fagskoleutdanning. Revideringen skal ta utgangspunkt i
gjeldende bestemmelser for hva som utgjør kvalitet i fagskoleutdanning, slik det beskrives i
Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning (NOKUTs
retningslinjer). Retningslinjene ble fastsatt av NOKUT 26.01.2009 med hjemmel i Kunnskaps-
departementets forskrift av 23.04.2008 om godkjenning etter fagskoleloven. Forskriften er senere
erstattet med forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og
fagskoleutdanning av 01.02.2010 (NOKUT-forskriften), der bestemmelsene om fagskoleutdanning er
likelydende.
NOKUTs styre fattet 10.06.2011 vedtak om revidering av fagskoleutdanningen
«lokomotivførerutdanning» ved Norsk jernbaneskole.
Utdanningen ble opprinnelig godkjent 14.06.2005 etter følgende bestemmelser:
Lov om fagskoleutdanning 20.06.2003 nr. 56 (fagskoleloven)
Kunnskapsdepartementets forskrift om godkjenning etter lov om fagskoleutdanning av
10.11.2003 nr. 1343 og
NOKUTs kriterier for sakkyndig vurdering av fagskoleutdanning av 04.05.2004.
1.1 Bakgrunn for vedtak om revidering
NOKUTs styre fattet vedtak om revidering av «Lokomotivførerutdanning» på bakgrunn av
dokumenterte mangler i styringsordning og reglement. NOKUT innledet en dialog med Norsk
jernbaneskole i februar 2010. NOKUT hadde mottatt skiftelige klager fra studenter, og skolen ble bedt
om å redegjøre for detaljer i eksamensreglementet. NOKUT påpekte ved flere anledninger nødvendige
endringer i reglementet, og skolen fikk muntlig og skriftlig veiledning. Til tross for gjentatt veiledning
hadde ikke Norsk jernbaneskole utarbeidet tilfredsstillende styringsordning og et reglement som sikret
studentenes rettigheter og lik og upartisk behandling av studentene.
1.2 Informasjon om prosessen
Revidering eller tilsyn med eksisterende virksomhet innebærer alltid vurdering av dokumenterte
resultater. Norsk jernbaneskole fikk 11.07.2011 mal for egenrapportering, det vil si den beskrivelsen
som skolen selv skal gi av kvaliteten i fagskoleutdanningen i dag. Frist for innlevering av
egenrapporteringene ble satt til 15.09.2011.
NOKUT foretar en administrativ vurdering av mottatt dokumentasjon på styringsordning, reglement
og system for kvalitetssikring. Tilfredsstillende styringsordning, reglement og system for
kvalitetssikring er en forutsetning for at utdanningstilbudet skal kunne tilfredsstille bestemmelsene for
kvalitet i fagskoleutdanning.
NOKUT oppnevner en sakkyndig komité, som får i oppdrag å vurdere om utdanningene er i tråd med
de faglige kriteriene som stilles til fagskoleutdanninger, jamfør NOKUTs retningslinjer. Den
sakkyndige komiteen har bestått av:
Stig Larsen (leder), treningssjef ved Norwegian Air Shuttle asa
1

Rolf Grejer, utdanningsansvarlig ved TCC Transport Competence Center AB, Sverige
Erik Borgersen, seniorrådgiver ved Statens jernbanetilsyn
Ole Hadland, student ved Fagskolen i Kristiansand
Komiteen vurderer om de faglige kriteriene for fagskoleutdanning er tilfredsstillende oppfylt. Disse
kriteriene står i NOKUTs retningslinjer, kapittel 7.
Det er i alt 18 kriterier. Disse er delt inn i fem områder:
Læringsmål og kvalifikasjoner (kriterium 1-5)
Faglig innhold (kriterium 6 og 7)
Undervisning, tilrettelegging og arbeidsformer (kriterium 8-12)
Eksamen og vitnemål (kriterium 13 og 14)
Infrastruktur (kriterium 15-18)
Kriterium 5, vedrørende nasjonale krav og internasjonale forpliktende avtaler, blir kun vurdert der
dette er aktuelt. Kriterium 10, vedrørende praksis i utdanningen, blir kun vurdert der praksis er en del
av utdanningen eller der de sakkyndige mener praksis må være en del av utdanningen.
De sakkyndige må finne at alle kriteriene er oppfylt på en tilfredsstillende måte for at utdanningstilbudet
skal kunne tilfredsstille bestemmelsene for kvalitet i fagskoleutdanning. Komiteen
konkluderer under hvert kriterium om noe må eller bør endres for at kriteriet skal være oppfylt på en
tilfredsstillende måte.
Institusjonsbesøk
Det ble avholdt institusjonsbesøk med omvisning i skolens lokaler 24. og 25. november 2011.
Komiteen intervjuet ledelsen ved skolen, studenter, tillitsvalgte, lærere og representanter for styret.
Vurderingene i denne rapporten er gjort på grunnlag av mottatt dokumentasjon og informasjon fra
institusjonsbesøket.
Tilsvarsrunde
Hvis komiteen eller NOKUTs administrasjon finner at ett eller flere kriterier ikke er oppfylt på en
tilfredsstillende måte, får tilbyderen seks uker på å uttale seg om vurderingene i rapporten
(tilsvarsrunde), jamfør NOKUT-forskriften § 5-4 (4). Tilbyder får tilsendt et skjema hvor eventuelle
kommentarer skal føres inn. Hensikten med tilsvarsrunden er at tilbyder kan rette opp feil og mangler
og oppklare eventuelle misforståelser fra de sakkyndiges side. Dersom nødvendige justeringer krever
endringer i utdanningsplanen, må en oppdatert plan legges ved tilsvaret.
Sakkyndig tilleggsvurdering
Hvis søkeren har kommet med en tilbakemelding i tilsvarsrunden innen fristen, vurderer den
sakkyndige komiteen og NOKUTs administrasjon tilbakemeldingen. Komiteen kan enten opprettholde
sin vurdering av den eller de aktuelle kriteriene, eller endre sin konklusjon til fordel for tilbyderen.
Komiteen gir så sin endelige tilrådning. Hvis det fortsatt er kriterier som ikke er oppfylt på en
tilfredsstillende måte, blir utdanningen vurdert som ikke tilfredsstillende. I motsatt fall tilrår komiteen
at utdanningen vurderes som tilfredsstillende.
2

Komiteens vurderinger og tilrådning kan ikke påklages, jamfør NOKUT-forskriften § 1-9 c).
Vedtak
Revideringsprosessen avsluttes med at NOKUTs styre fatter vedtak i saken. Dersom styrets vedtak er
negativt, vil tilbyder få en frist på inntil 6 måneder for å rette opp vesentlige mangler. NOKUT
vurderer i hvert tilfelle hva som er rimelig frist for å rette opp de påpekte manglene.
2 Informasjon om tilbyder og utdanningstilbudet
Norsk jernbaneskole søkte NOKUT om godkjenning av fagskoleutdanningen
«lokomotivførerutdanning» 13.05.2004. Utdanningstilbudet ble godkjent av NOKUT i vedtak av
14.06.2005 (04/80-19). Utdanningstilbudet er et ettårig tilbud som gis på heltid ved Norsk
jernbaneskole. Ifølge tilbyders egenrapport er utdanningen dimensjonert for 132 studenter, og det er
totalt 55,1 årsverksinnsats for undervisningspersonalet knyttet til utdanningstilbudet. Forholdstallet
mellom lærer og student er oppgitt å være 0,42.
NOKUT har gjennomgått søkers hjemmesider, www.njsk.no
Vurdering
Tilbyder gir informasjon som ikke kan føre til misforståelse om bruk av fagskolebegrepet.
Informasjonen på søkers internett-sider er i samsvar med godkjenningsstatus hos NOKUT.
2.1 Opptak og gjennomføring
År
På grunnlag
av formell
kompetanse
Opptak Uteksaminerte studenter*
På grunnlag av
real-
kompetanse
Totalt
Normert
tid
Ikke
normert
tid
Frafall Totalt
2006 55 8 63 54 2 7 63
2007 90 12 102 86 5 11 102
2008 73 30**** 103 72 14 17 103
2009 87 40**** 127 90 15 19 107****
2010** 92 24**** 116 51***
* De som skal telles er de studentene som ble tatt opp det året som står i første kolonne, slik at summen “Totalt”
under opptak blir lik summen “Totalt” under uteksaminerte studenter.
** For 2010 fylles det ikke ut for studenter som ikke har fullført på normert tid eller for frafall.
*** To kull fra 2010-inntaket er fortsatt studenter ved fagskolen. Noen studenter fra 2009-kullet er eksaminert i 2010.
**** Opptak på grunnlag av realkompetanse inkluderer forkurskandidater.
Vurdering
Tallene NOKUT har fått oppgitt fra Norsk Jernbaneskole viser at frafall av studenter og studenter som
ikke har gjennomført til normert tid har vært noe økende. Under institusjonsbesøket gav studentene
uttrykk for at de fant det utfordrende å gjennomføre utdanningen på normert tid, og at det ikke var
uvanlig å stryke til eksamen. Dette omtales nærmere i den sakkyndige vurderingen under kriterium 6.
Tallene for 2010 ble ikke oppgitt i egenrapporten, da to kull fra 2010 fortsatt var studenter ved skolen
på dette tidspunktet. De studentene som ble intervjuet hadde alle begynt utdanningen i 2011. Norsk
jernbaneskole må legge frem tall for opptak og gjennomføring for 2010 og 2011, slik at det
3

fremkommer om det er endringer i studentgjennomstrømningen. Det må også legges frem en oversikt
over eksamensresultater og årsaker til at studenter har sluttet for 2010 og 2011.
I egenrapporten vises det til at opptak på grunnlag av realkompetanse ikke inkluderer
forkurskandidater. Det er ikke oppgitt i reglementet eller planen for utdanningen at skolen tilbyr
forkurs. Norsk jernbaneskole må avklare om det tilbys forkurs.
2.2 Organisasjon
Det er lagt ved flere organisasjonskart som viser de ulike virksomhetene ved Norsk jernbaneskole. Det
fremkommer ikke av organisasjonskartene at styret er øverste ansvarlige organ for
fagskoleutdanningen.
2.3 Konklusjon
Nei, tilbyder gir ikke tilstrekkelig informasjon om tilbyder og utdanningstilbudet.
Tilbyder må:
legge frem tall for opptak og gjennomføring for 2010 og 2011
legge frem en oversikt over eksamensresultater og årsaker til at studenter har sluttet for 2010
og 2011
avklare om det tilbys forkurs og eventuelt implementere dette i reglementet og planen for
utdanningen
oppdatere organisasjonskart slik at det kommer tydelig frem at styret er øverste ansvarlige
organ for fagskoleutdanningen
3 Styringsordning, reglement og system for kvalitetssikring
3.1 Styringsordning og reglement
Ved søknad om godkjenning av et utdanningstilbud som fagskoleutdanning må det foreligge
dokumentasjon som viser at følgende bestemmelser er tilstrekkelig ivaretatt:
3.1.1 Styret
skal ha en sammensetning på minst fem medlemmer. Det må fremgå hvordan representantene
fra studentene og ansatte velges, og hvilke rettigheter disse representantene har i styret.
er ansvarlig for at studentene får det utdanningstilbudet som er forutsatt som grunnlag for
godkjenningen, at alle vilkår for eventuelle statlige tilskudd overholdes og at virksomheten for
øvrig drives i samsvar med gjeldende lover og regler.
er ansvarlig for at de opplysninger som blir gitt NOKUT og utdanningssøkende, er korrekte og
fullstendige.
ansetter den administrative og faglige ledelsen.
4

er ansvarlig for det overordnede læringsmiljø, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet
som Arbeidstilsynet fører tilsyn med, og samarbeid om det med eventuelt studentorgan.
har det overordnede ansvaret for at det foreligger en plan for innholdet i utdanningen og
hvordan den gjennomføres.
har ansvar for selv å behandle klager eller for å oppnevne særskilt klagenemnd. Det skal være
fastsatt rutiner for klagebehandling. Sammensetningen av og kompetansen til en eventuell
klagenemnd skal være fastsatt.
Beskrivelse og vurdering
NOKUT har foretatt en vurdering av styrets sammensetning og ansvar ut fra informasjon som fremgår
av egenrapporten.
Styrets sammensetning oppfyller lovens krav, og det fremgår tydelig hvordan representanter for
studentene og ansatte velges, og hvilke rettigheter disse har. Under § 4 står det at «styret består av
mellom 7 medlemmer og personlige varamedlemmer». NOKUT anser at dette er en skrivefeil som bør
rettes opp. I avsnittene under fremkommer det at styret består av seks medlemmer med fulle
rettigheter.
Styrets ansvar for fagskoleutdanningen fremgår av styrevedtektene, men vedtektene dekker ikke alle
forhold styret er pålagt å ta ansvar for etter fagskoleloven og NOKUTs retningslinjer. Styrevedtektene
må også være klare på at styret har det overordnede ansvaret for studentenes psykiske arbeidsmiljø.
3.1.2 Ansvarsforhold
Styret eller administrativ og faglig ledelse skal ivareta følgende:
formidling av nødvendig informasjon til søkere og til studenter, herunder informasjon om
skolepenger, utdanningstilbud, søknadsfrister og opptakskrav.
fastsettelse av krav til lærer- og instruktørkompetanse og ledelse.
legge forhold til rette for opprettelse av studentorgan for å ivareta studentenes interesser.
samarbeid med studentorgan (studentene)
Studiesituasjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legges til rette for studenter med særskilte
behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles til det enkelte
utdanningstilbud.
Beskrivelse og vurdering
NOKUT har foretatt en vurdering av styrets og den administrative og faglige ledelses ansvar ut fra
egenrapporten. Det er dokumentert på en tilfredsstillende måte hvem som har ansvar for at de
ovennevnte oppgavene er ivaretatt.
Konklusjon
Ja, styrevedtektene dokumenterer på en tilfredsstillende måte at de ovennevnte oppgavene blir
ivaretatt.
5

3.1.3 Reglement
Det skal foreligge reglement slik at vedtak som tilbyder fatter angående studenter, følger reglene i
forvaltningsloven. Det må klart komme frem i reglementet hvem som fatter vedtak (i første instans) og
hvordan en klage behandles. Reglementene skal også være slik utformet at de sikrer lik og upartisk
behandling, og at studentene forstår om de er rett behandlet eller ikke.
Følgende forhold må være dekket:
hvordan og hvem som gjennomfører opptak av studenter (opptaksreglement). Opptakskrav,
eventuelle tidsfrister og regler for rangering av de kvalifiserte søkerne må fremgå.
hvordan vurdering av realkompetanse for opptak gjennomføres, herunder hvem som fatter
vedtak.
hvordan prøving og vurdering foretas, og gjennomføres, og hvordan resultatet av prøving og
vurdering dokumenteres (eksamensreglement).
hvordan klager fra studenter på sensur/vurdering (kan være i eksamensreglementet) og andre
vedtak behandles, herunder frister som tilfredsstiller forvaltningslovens krav.
Andre forhold som må reguleres dersom tilbyder ønsker å iverksette slike tiltak:
tydelige bestemmelser for eventuelle disiplinære sanksjoner, herunder vilkår for og krav til
begrunnelse for bortvisning, eller andre disiplinærsanksjoner
prosedyre for behandling av klage på eventuelle vedtak om disiplinære sanksjoner, hvilken
støtte/hjelp en student har rett til under slike klagesaker, for eksempel å ha med seg en
studenttillitsvalgt, må fremgå.
muligheten til å gi fritak for deler av utdanningstilbudet, etter søknad fra en student på
grunnlag av dokumentert oppnådd likeverdig utdanning
fritak gis på grunnlag av realkompetanse, der både prosedyre og krav til dokumentasjon må
beskrives.
for alle enkeltvedtak gjelder at klagemuligheten må fremgå.
Beskrivelse og vurdering
NOKUT har foretatt en vurdering av søkers reglement ut fra den informasjonen som fremgår av
mottatt egenrapport. Tilbyders reglement dekker ikke alle forhold NOKUT etterspør, jf. NOKUTs
retningslinjer kapittel 5.
Formelt opptakskrav
Norsk jernbaneskole har tidligere fått tilbakemelding fra NOKUT om å skrive om opptaksreglementet.
Det er gjort betydelige endringer, men opptakskravet er fortsatt ikke tydelig nok. Det formelle
opptakskravet beskrives som fagbrev innen studieretning for elektrofag, teknikk og industriell
produksjon eller studiespesialiserende linje med minimum 280 årstimer matematikk og 140 årstimer
fysikk. Et slikt opptakskrav innebærer at studentene har svært lite av felles kunnskaper og ferdigheter
fra videregående opplæring. Utdanninger i fag/fagområde som på videregående opplæringsnivå ender
med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, skal på fagskolenivå bygge på fag- eller
svennebrevet, yrkeskompetansen eller tilsvarende realkompetanse. Søkere som har andre programmer
fra videregående opplæring skal tas opp på grunnlag av realkompetanse.
6

Realkompetanse
Ved realkompetansevurdering må det fremkomme tydeligere hvilke formelle faglige krav fra
videregående opplæring søkerens realkompetanse skal vurderes opp mot. Om fagbrev innen
studieretning for elektrofag eller teknikk og industriell produksjon er det formelle opptakskravet, må
studentene som tas opp på grunnlag av realkompetanse fremlegge dokumentasjon på at de har
realkompetanse tilsvarende et av disse fagbrevene.
Retningslinjer for realkompetansevurdering skal beskrive hvilke typer kurs, yrkeserfaring og annet, og
i hvilket omfang, som er relevante for opptak på grunnlag av realkompetanse.
Skolen krever at søkere med realkompetanse skal ha kvalifikasjoner som gir grunnlag for å gjennomgå
teoretisk opplæring innen fagområdene i skolens læreplan, herunder lese- og skriveferdigheter. Det er
imidlertid ikke utdypet hvordan denne vurderingen skal foretas og hvilke kvalifikasjoner som kreves.
For søkere som realkompetansevurderes, stilles det krav om dokumentasjon på evne og erfaring med
regelmessig oppmøte i skole- eller yrkessammenheng. Dette er ikke et krav for opptak på grunnlag av
formell kompetanse og kan ikke kreves av søkere som søker opptak på grunnlag av realkompetanse.
Tilbyder kan eventuelt velge å ha dette som et rangeringselement for alle søkere.
NOKUT antar at søkere som er teknikere eller ingeniører fyller vilkårene for formelt opptak, og ikke
må søke opptak på bakgrunn av realkompetansevurdering.
Det står at realkompetanse skal vurderes opp mot kompetansebevis fra vgs. med bestått i sentrale fag
som norsk, matematikk og fysikk. Det er uklart hvorfor det henvises til kompetansebevis når
realkompetanse skal vurderes opp mot det formelle opptakskravet. I tillegg må det komme tydeligere
frem hvilket nivå som kreves i fagene. Om det eksempelvis kreves 280 timer årstimer matematikk og
140 årstimer fysikk, må dette fremkomme.
Tilbyder må bestemme seg for om det skal henvises til fylkeskommunen eller om skolen selv skal
foreta realkompetansevurdering. Søkere som har fått godkjent realkompetanse av fylkeskommunen,
vil fylle det formelle opptakskravet.
Poengberegning og opptak
Det er uklart om alle søkere som fyller opptakskravene i 1.3 a, b og c kalles inn til arbeidspsykologisk
test, eller om dette kun gjelder søkere med høyest poengsum.
Det er uklart hvordan poeng beregnes. Det gis 1-2 poeng ved realkompetanse gjennom relevant
arbeidserfaring og utdanning, men det kommer ikke frem når det blir gitt 1 poeng og når det blir gitt 2
poeng. Det samme gjelder poeng for karakterer i fag som norsk, matematikk og fysikk. Det er også
uklart i hvilke tilfeller en søker kan oppnå totalt 11 poeng. Poengberegningen må klargjøres.
I punkt 1.2 står det at styret oppnevner et fagkompetent inntaksutvalg som går gjennom søknadene. I
punkt 1.6, 1.7, 1,8 og 1,10 vises det til inntaksnemnd og at inntaksnemnden skal foreta endelig opptak.
Det må klargjøres om inntaksutvalg og inntaksnemnd er det samme og om inntaksnemnden fatter
vedtak om opptak.
Intervju
Norsk jernbaneskole har tidligere praktisert intervju som en del av opptakskravene. Dette står ikke
lenger som opptakskrav i reglementet. På institusjonsbesøket fremkom det at skolen ville innkalle
7

søkere til intervju. Det er uklart om dette gjaldt søkere som hadde fått tilbud om plass, eller om
intervjuet skulle gjelde for alle aktuelle søkere. I kvalitetshåndboken står det at søkere informeres
kontinuerlig om nye steg i opptaksprosessen og om søkerne er med videre. I neste trinn skal søkerne få
informasjon om yrket og utdanningen i en forsamtale. Dersom skolen vil bruke intervju eller
forsamtale i forbindelse med opptak, må dette komme tydelig frem i reglementet. I de tilfeller der
intervju skal danne grunnlag for opptak eller rangering av søkere, må opptakskomiteen ha klare
kriterier for hva som skal vurderes i intervjuet. Det skal være tydelig for studenten hva som skal
vurderes, hvordan det skal vurderes og hvor mye intervju teller sammenliknet med de andre delene av
opptakskriteriene. Tilbyder må sikre at det er klare kriterier for opptak, slik at søkere kan få en klar
begrunnelse for et eventuelt avslag.
Klage på opptak
Ved klage på opptak står det at studentene på forespørsel skal gis en muntlig forklaring på hvorfor de
ikke er tatt opp som student. I henhold til forvaltningsloven skal det alltid gis begrunnelse for avslag
og andre typer vedtak som er uheldige for søker/student. Begrunnelsen skal gis samtidig med at
vedtaket fattes.
Reglement for studenter i fagskoleutdanningen for lokomotivførere
I § 3 står studentenes rettigheter omtalt. Det bør også stå at studentene har rett til en utdanning i
samsvar med NOKUTs godkjenning. Studentene har blant annet rett til medvirkning i valg av arbeids-
og vurderingsformer, men det er uklart i hvilken form dette blir gjort. Det samme gjelder studentenes
rett til eksempelvis å ta opp forhold som ikke fungerer tilfredsstillende. Dersom tilbyder ønsker
bestemmelser om dette i reglementet, må bestemmelsene tydeliggjøres.
I § 5, under ordensregler, bør tilbyder vurdere om det et hensiktsmessig at reglementet inneholder
bestemmelser som omfattes av norsk lov, som eksempelvis forbud mot våpen og oppbevaring av
rusmidler.
I § 6 står det at studentene skal møte presis med mindre det foreligger en avtale med faglærer(e) om en
annen arbeidsform. For å unngå forskjellsbehandling av studentene, må det klargjøres i hvilke tilfeller
studentene kan inngå avtale om annen arbeidsform.
NOKUT forstår bestemmelsene slik at det i løpet av studietiden kun kan søkes om tre dagers
permisjon, og at permisjon kun blir gitt i tilfeller der studenten skal skjøtte spesielle verv eller
oppgaver. Studenter som har fravær utenom dette kan risikere overføring til et senere kull. Videre står
det at skolen skal legge til rette for studenter som har hatt fravær på grunn av langvarig sykdom eller
andre vektige sosiale grunner. Dette kan gjøres ved at studenten får tilbud om plass på et annet kull
dersom det er ledig plass. Tilbyder må klargjøre hva skolen mener med langvarig fravær. Det må
komme klart frem av reglementet hvor høyt fravær som kan tolereres, samt når og hvordan studenter
varsles når det er fare for at fraværet blir for høyt. Videre må det komme klart frem hvilke muligheter
studentene har til å ta opp igjen tapt undervisning uten at de må overføres til et senere kull.
I § 7 om fusk står setningen «Prøvesituasjon ansees som fusk». NOKUT anser dette som er skrivefeil
som bør rettes.
I § 8 er det gitt eksempler på påtale fra rektor og særskilte tiltak. Det fremkommer ikke hva påtale fra
rektor innebærer og om dette blir gitt muntlig eller skriftlig. Dersom tilbyder vil ha mulighet til å
benytte disiplinære sanksjoner, må det også komme klart frem hvilke regelbrudd som kan føre til de
8

ulike sanksjonene, og hvor lenge for eksempel begrenset tilgang til spesielle aktiviteter kan vare. Det
må klargjøres om det er forskjell på sanksjoner, særskilte tiltak og refsingstiltak. Studenten skal videre
gjennom reglementet kunne sette seg inn i hvordan han/hun skal gå frem for å få begrunnelse for den
aktuelle disiplinære sanksjonen. Studentens rett til støtte og hjelp under en klagesak må fremgå. Det
må fremgå på hvilket grunnlag det fattes vedtak om disiplinære sanksjoner. I § 9 er det vist til at
klagenemnden er instans for behandling av klager i forbindelse med eksamen og tap av skoleplass.
NOKUT gjør oppmerksom på at ved klage på eksamenskarakter skal det gis ny sensur. Klagenemnden
har derfor ingen funksjon ved klage på karakter.
Det er oppgitt at klagenemnden består av skolesjef og to personer med fagkompetanse som
lokomotivførere. På institusjonsbesøket ble det opplyst om at dersom skolesjef skulle være inhabil, vil
styreleder tre inn i klagenemnden i stedet for henne. Det bør fremkomme av reglementet hvilke rutiner
tilbyder har dersom et av medlemmene i klagenemnden er inhabil.
Eksamensreglement for fagskoleutdanningen for lokomotivførere
Overskriften om fagskolepoeng bør fjernes fra reglementet. Tilbyder har ikke innført fagskolepoeng.
Overskriften har derfor ingen hensikt.
Under punkt 2.2 står det at det etter fullført studium avlegges en større avsluttende eksamen. NOKUT
antar at avsluttende eksamen skal avlegges før studiet er fullført.
I punkt 2.3 er det uklart hvilken lov det henvises til.
Punkt 2.4 omhandler individuell utdanningsplan. Det er ikke bestemmelser om individuell
utdanningsplan i fagskoleloven. I opplæringsloven, som gjelder for grunnskole og videregående
opplæring, er det bestemmelser om individuell opplæringsplan. Dersom tilbyder ønsker en
bestemmelse om rett til individuell utdanningsplan, må det spesifiserer hva slags tilrettelegging som
kan gis og i hvilke tilfeller en student kan få tilbud om dette. Det må klargjøres om dette er noe
studenten kan søke på, hvem som i så fall fatter vedtak, og muligheten for å klage. Bestemmelsen
fremstår dessuten som motstridene i forhold til bestemmelser om fravær og permisjon.
Under § 3 om studierett er det listet opp en rekke forhold hvor studenten kan miste sin studieplass.
Studenten kan blant annet miste studieplassen om han har brukt opp sine forsøk til eksamen eller
praksisperiode, men det er ikke oppgitt hvor mange forsøk studenten har. Videre kan studenten miste
plassen dersom han har mer enn 20 % fravær, men dette gjelder ikke dersom studenten har gyldig
fravær eller permisjon. Det er ikke oppgitt hva som regnes som gyldig fravær eller om studenten får
noen form for advarsel om for høyt fravær. Det er heller ikke oppgitt om det er et alternativ å tilby
studenten plass på et senere kull i stedet for å frata studenten studieplassen. Skolen har også
bestemmelse om at studenter som ikke har gjennomført sine eksamener innen 30 mnd. etter at
studenten ble tatt opp som student, kan miste sin studieplass. Skolen har strenge bestemmelser om
fravær, og det er uklart om det er likevel er mulig å bruke inntil 30 måneder på en ettårig utdanning.
Gjelder bestemmelsen studenter som har fått innvilget lengre permisjon eller studenter som har blitt
flyttet til senere kull? Studentens rett til begrunnelse, rett til støtte og hjelp og rett til å klage på vedtak
om tap av studieplass må komme tydelig frem.
I § 3 står det at dersom en student ikke fullfører innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort
endringer i studie- eller fagplan, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller
fagplanen i inntil ett år etter at endringen er gjort gjeldene. I § 5. 3 står det derimot at studenter som
9

må studere med et senere startet studiekull, må følge dette kullets studieplan. Motstridene informasjon
må ikke forekomme i de ulike bestemmelsene i reglementet.
Bestemmelser om fravær og permisjon er omtalt i Reglement for studenter i fagskoleutdanningen for
lokomotivførere og flere steder i Eksamensreglement for fagskoleutdanningen for lokomotivførere. Det
må utarbeides tydelige bestemmelser om fravær og permisjon. Samme forhold bør ikke omtales flere
steder i reglementet. Slik det fremstår nå, må det letes i flere ulike bestemmelser for å finne frem til
hva som eksempelvis kan defineres som gyldig fravær. Det er misvisende at fritak blandes sammen
med permisjon jf. § 4. Det er uklart hva som menes med at planlagt fravær skal forhåndsgodkjennes av
skolen. Tilbyder har også en bestemmelse om at fravær fra praktisk øvelseskjøring uten
forhåndsgodkjenning alltid vil være grunnlag for tap av studieplass. NOKUT finner bestemmelsen
urimelig, da en student som blir syk ikke kan søke om forhåndsgodkjent fravær. Det er også uklart i
hvilke tilfeller skolen kan kreve at en student skal flyttes til et senere kull og hvorvidt studenten da må
ta allerede beståtte eksamener på nytt.
Bestemmelser om fusk er omtalt flere steder i reglementet og må samles på ett sted. Det må komme
tydelig frem hvem som fatter vedtak, studentens rett til begrunnelse, hjelp og støtte samt hvordan
studenten går frem for å klage.
Bestemmelsen i § 1,1 som fastslår at ved ny sensur som følge av klage eller bytte av sensor regnes
sensurfristen fra det tidspunkt ny sensor er oppnevnt, er uklar. NOKUT forstår ikke hensikten med at
det åpnes for bytte av sensor før studenten har fått sensur eller klagd på karakter. Det er også uklart
hva som menes med at styret kan fastsette lengre sensurfrist når det ikke er mulig å skaffe kvalifisert
sensor for å avvikle sensuren. Frist for ny sensur er ifølge § 11 fem virkedager, mens i § 12 er fristen
tre uker. Det må ikke forekomme motstridende bestemmelser innad i reglementet.
Ifølge § 12 løper klagefristen fra studenten har mottatt begrunnelse eller avgjørelse på klagen over
formelle feil. Det bør også vises til eksempler på hva som kan regnes som formelle feil. Videre står det
at ved karakteren «ikke bestått» kan studenten gjennomføre ny eksamen to ganger. Det er uklart om
studenten kan gå opp til samme eksamen i alt to eller tre ganger. Jf. § 5.3 kan studenten fremstille seg
til eksamen i samme fag tre ganger. «Klage over vurdering» bør erstattes med «klage på karakter ved
skriftlig eksamen», da det i slike tilfeller skal benyttes nye sensorer.
Annullering, bortvisning og utestenging omtales igjen i § 16. Dette er omtalt flere steder i reglementet
og må samles på ett sted. Som tidligere påpekt må det fremkomme hvilke brudd på reglementet som
fører til ulike sanksjoner, samt studentens rett til begrunnelse, rett til hjelp og støtte, hvem som fatter
vedtak og hvordan studenten kan klage på vedtaket. Bestemmelser som at «studenten gjøres klar over
sine rettigheter når studenten er blitt gjort kjent med vedtaket», er ikke tilfredsstillende.
§ 17 omhandler retningslinjer for eksamenskandidater. Bestemmelsen om at «sensorer avgjør hvor stor
vekt det skal legges på kladdebesvarelsen» bør tydeliggjøres, slik at alle studenter blir likt behandlet.
Det må presiseres hva som menes med «gyldig forfall». Det må klargjøres hvilke «alvorlige
ordensbrudd» som kan føre til bortvisning fra eksamen og hvem som fatter vedtak om bortvisningen.
Norsk jernbaneskole har ikke anledning til å kreve at en student som ikke oppnår sertifisering i et
godkjent jernbaneforetak som lokomotivfører innen 6 måneder etter tildelt vitnemål, må gjennomføre
ny praktisk og teoretisk eksamen ved skolen for så å kunne søke sertifisering. Utdanningen ved Norsk
jernbaneskole er avsluttet etter at studenten har fullført utdanningen og fått utlevert vitnemål.
10

Generelt om reglementet
Det er vanskelig å orientere seg i reglementet, da samme forhold omtales i flere ulike bestemmelser.
Formålet til reglementet er å gjøre skolens regler så forståelige at ansatte, studenter og andre med
sikkerhet vet hvilke rettigheter og plikter de skal forholde seg til. Tilbyder oppfordres til å utarbeide et
klart og oversiktlig reglement, som ivaretar de krav som fagskoleloven, NOKUTs retningslinjer og
NOKUTs søknadsskjema stiller.
3.2 Vurdering av kvalitetssikringssystemet ved Norsk jernbaneskole
Norsk jernbaneskole - Fagskoleutdanning for lokomotivfører har 132 studenter. Studiet er
ettårig på heltid.
Tidspunkt for styrets godkjenning av kvalitetssikringssystemet fremgår ikke av
dokumentasjonen.
3.2.1 Dokumentasjon
Kvalitetshåndboka, versjon 3 15. juni 2011
Årsmelding Fagskoleutdanning for lokomotivførere 2010
Kvalitetsrapport Fagskoleutdanning for lokomotivførere
Eksempler på tilbakemeldinger fra undervisningspersonell (faglærere og instruktør)
Eksempel på sensorrapport
Tilbakemelding fra ekstern interessent (flytoget)
Oppsummering av studentevalueringene
3.2.2 Systemets strukturelle oppbygging
1. Systembeskrivelse
Norsk jernbaneskole har en kvalitetshåndbok som beskriver alle sidene ved kvalitetsarbeidet og
kvalitetsstyring. Del 1 er den overordnede delen, mens del 2 beskriver de ulike arbeidsprosessene som
inngår. Det er egne prosesser for studentenes evaluering av utdanningen, sensor, instruktør og
faglærers vurdering, eksterne interessenter og revisjon og forbedring av fagskoletilbud.
Kvalitetsrapport inngår som del i sistnevnte prosess. I vurderingen av systemet for kvalitetssikring har
vi bare vurdert de prosessbeskrivelsene som er relevante for NOKUTs krav, men de sakkyndige har
under institusjonsbesøket spurt om andre prosesser er i bruk. Det fremkom da at mange av de
prosessene NOKUT ikke vurderer ikke har vært i bruk.
For hver prosess er det angitt hvem som er ansvarlig, og prosessene er plassert i et årshjul.
Rapporteringslinjene er noe uklare, men alle rapporter skal være forelagt rektor innen 15. desember,
Rektor bruker rapportene i sin utarbeidelse av utkast til kvalitetsrapport, som skal foreligge i februar.
Læreplangruppa skal behandle alle rapportene og skal gi innspill til ledelsen og til avdelingene, men
det fremgår ikke hvordan læreplangruppas vurderinger inngår i årshjulet. Det fremgår av
prosessdokumentet studieprogramforbedring/revisjon at rektor setter ned grupper og gir mandat for
studieplanrevisjoner og at læreplangruppa her har en rådgivende rolle.
11

2. Kvantitativ informasjon
I innledningen til kvalitetshåndboka fremgår det at det samles inn informasjon om studentenes nivå og
bakgrunn i skjema for registrering av opptak og i opptaksrapport. Studentenes eksamensresultater og
tall for gjennomstrømming registreres i skjema for statistikk for eksamensresultat og frafall.
Evalueringsskjema fra undervisning og praksis sammenfattes i rapporter med fokus på innsatsfaktorer
i undervisning og infrastruktur.
3.2.3 De dokumenter systemet frembringer.
Tilbakemeldinger fra studenter, undervisningspersonell, sensorer og eksterne interessenter
1. Studentevalueringer
Det foreligger to prosessdokumenter, et for studentenes evaluering av utdanningen og et for
kursevaluering. Det første omhandler de ulike evalueringer som studenten skal gjennomføre i løpet av
studiet og etter fullført studium. Midtveisevaluering og evaluering etter avsluttet utdanning skjer via
It´s Learning, og tidligere studenter får tilsendt en kandidatundersøkelse. Den enkelte lærer eller
instruktør har ansvar for å gjennomføre kursevalueringer og for å skrive rapport om resultatet.
Det er lagt ved oppsummering av resultatene fra midtveisevalueringen for et kull. Denne viser
gjennomsnittscore på en skala fra 1 til 6 og standardavvik. Studentene har svart på spørsmål omkring
læringsmiljø, brukermedvirkning, faglig utbytte, undervisning og praksisperiode, og er gitt anledning
til åpne kommentarer. I den skriftlige oppsummeringen presenteres funn og forslag til tiltak.
I årshjulet for studentevaluering fremkommer det at resultat av evalueringer og tiltak blir diskutert
med studentene, men dette er ikke beskrevet i prosessdokumentet.
2. Undervisningspersonalets vurderinger
Prosessdokument 3.2 omhandler faglærers vurdering av undervisningen. Etter at eksamen er avlagt,
besvarer faglærer en undersøkelse der det spørres om innhold, planlegging, gjennomføring, samarbeid,
eksamen og fagets del av hele utdanningen. Prosessdokument 3.3 angir det samme for instruktører.
Koordinator skal utarbeide en rapport basert på innsamlede skjema.
Eksempler på utfylt faglærerrapport viser at faglærer har svart på spørsmål blant annet om innhold,
rammer, egen kompetanse og åpent spørsmål om forslag til forbedringer. Instruktørene gir en
vurdering av ulike forhold på en skala fra 1 til 6, og gis anledning til å utdypende kommentarer til
svarene og komme med forslag til forbedringer.
3. Sensorers vurdering av utdanningen
Prosessdokument 3.1 omhandler sensors vurdering av utdanningen. Det fremgår at sensor etter
eksamen skal besvare et skjema der det spørres om relevante spørsmål knyttet til sensur. Koordinator
utarbeider en rapport basert på sensorers tilbakemeldinger.
Eksempel på utfylt skjema viser at sensor svarer på forhold omkring eksamen, samt vurderer
studentenes faglige nivå på en skala fra 1 til 6. Det gis mulighet til å kommentere kvaliteten/innhold i
modulen og komme med forslag til forhold skolen bør forbedre seg på.
12

4. Eksterne interessenter
Prosessdokument 4.1 gir en beskrivelse av periodiske bransjeundersøkelser der jernbaneforetakene og
aktuelle organisasjoner responderer. Koordinator sender hvert år ut en undersøkelse til aktuelle
organisasjoner og togselskap. Av årshjulet fremgår det at dette skjer i mai.
Eksempel på utfylt skjema fra flytoget viser at bransjen gir tilbakemelding om kandidatenes
kompetanse og om utdanningens yrkesrelevans. I eksemplet blir det blant annet påpekt at studenter
med fagbrev som utgangspunkt skiller seg positivt ut.
3.2.4 Om tilbyders vurdering av utdanningskvaliteten
Prosessdokument 6.3 beskriver kvalitetsrapport. Rektor har ansvar for å få inn den informasjon
rapporten skal bygge på innen 15. desember. Det skal for hver kvalitetsprosess, også prosessen Bruk
av kunnskap til forbedring av kvaliteten, gjøres rede for gjennomføring av undersøkelser, positive funn
og avvik og tiltaksliste.
I følge prosessbeskrivelsen skal denne rapporten omhandle ulike sider ved utdanningen, også en
analyse av kvantitativ informasjonen. Det skal gjøres en analyse av måloppnåelse og presenteres ulike
tiltak for å bedre denne.
Rapporten for 2010 har for øvrig lite dokumentasjon å bygge på. Det presenteres noen tall for
gjennomstrømning, og rapporteres om hva studenter og lærere muntlig har meldt tilbake. Systematiske
undersøkelser (for studentene på It´s learning) meldes som et tiltak for 2011.
Det er ikke gjort rede for årsaker til at studentene ikke fullfører utdanningen, men det står at det skal
gjøres en analyse av sammenhengen mellom inntakskvalitet og frafall.
3.2.5 NOKUTs vurdering
I kvalitetshåndboken blir det gjort rede for hvordan systemet for kvalitetssikring er oppbygd og
hvordan det dekker NOKUTs krav. Kvalitetshåndbokens andre del består av prosessdokumenter for
kvalitetsstyring av virksomheten. I vurderingen av systemet for kvalitetssikring har vi bare vurdert de
prosessbeskrivelsene som er relevante for NOKUTs krav. NOKUT har derfor ikke vurdert og godkjent
de øvrige prosessdokumentene.
Kvalitetshåndboken gir ikke en tilfredsstillende fremstilling av rapporteringslinjer, og de ulike
prosessbeskrivelsene er heller ikke helt i samsvar med de aktiviteter som dokumenteres. NOKUT
forutsetter at systemet legges frem for fagskolens styre. Ettersom det var tydelig under
institusjonsbesøket at de prosessbeskrivelser NOKUT i utgangspunktet ikke vurderer, er
papirbeskrivelser, indikerer det at kvalitetshåndboken som helhet ikke gir en tilfredsstillende
fremstilling.
Det samles inn kvantitativ informasjon som synes å være relevant i ledelsens analyse av
utdanningskvaliteten. Det kommer ikke tydelig frem i årsrapporten hvordan denne informasjonen skal
fungere som indikator på kvalitet. Ikke all denne informasjonen fungerer som kvalitetsindikatorer, slik
at den kan brukes for å vurdere måloppnåelse for utdanningen. Eksempelvis er informasjon om
studentenes inntakskvalitet relevant for å analysere ulike resultater, men det er ingen indikator på
13

kvaliteten i utdanningstilbudet. Ved å sette mål eller kritiske verdier for strykprosent og
gjennomstrømming vil disse tallene kunne fungere som indikator på kvalitet i utdanningen.
Oppleggene for studentevalueringer er tilfredsstillende, men ordningen med at resultater og tiltak blir
diskutert med studentene i etterkant av evalueringene bør beskrives i prosessdokumentet. Opplegget
for undervisningspersonellets skriftlige vurderinger av utdanningen og sensorer er også
tilfredsstillende, men i kvalitetshåndboken legges det opp til at sensor kun skal gi tilbakemelding om
sensur og eksamensavvikling. Sensor skal også gis anledning til å gi sine vurderinger av
utdanningstilbudet som sådan, noe som er ivaretatt i det skjemaet som brukes. Opplegget for
tilbakemelding fra eksterne interessenter er tilfredsstillende.
Årsrapporten for 2010 har alle de elementer som bør inn i en årsrapport, men grunnlaget for rapporten
er tynt. Først i 2011 har Norsk jernbaneskole dokumentert at det er gjort systematisk innhenting av
informasjon fra ulike kilder. Ettersom strukturen i rapporten for 2010 er tilfredsstillende og det er
dokumentert at rapporten for 2011 kan bygge på systematisk innhenting av tilbakemeldinger fra
studenter, undervisningspersonell og eksterne interessenter, anses også opplegget for årsrapport og
bruk av kunnskapen til å forbedre utdanningen å være tilfredsstillende.
System for kvalitetssikring skulle ha vært i bruk fra og med 2010, og det er lite tilfredsstillende at
systemet først i løpet av 2011 er tatt i bruk. Det er dokumentert at skolen nå har på plass de elementer
som må til for å ha et tilfredsstillende system, men det er ikke tydelig nok hvordan disse elementene
henger sammen i et system.
3.3 Konklusjon
Nei, styringsordning, reglement og system for kvalitetssikring er ikke funnet tilfredsstillende jamfør
NOKUTs «Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning»
(NOKUTs retningslinjer), kapittel 4.
Styret
Styrevedtektene må være klare på at styret har det overordnede ansvaret for studentenes psykiske
arbeidsmiljø.
Tilbyder bør avklare hvor mange medlemmer styret skal ha og rette opp skrivefeil
Reglement
Tilbyder må:
endre bestemmelser om opptak
tydeliggjøre bestemmelser om realkompetansevurdering
klargjøre bestemmelser om poengberegning
avklare om intervju skal være en del av opptaksgrunnlaget
sørge for at det alltid fremkommer hvilke vedtak som kan påklages, hvem som fatter vedtak,
hvor klagen sendes, hvem som behandler klage, rett til begrunnelse for vedtaket og klagefrister
klargjøre bestemmelser om disiplinære forhold og samle disse på samme sted
tydeliggjøre studentens rett til hjelp og støtte ved disiplinære sanksjoner
14

lage tydelige bestemmelser om fravær og samle disse på samme sted
avklare i hvilke tilfeller studentene må rykke ned et kull
gjøre bestemmelsene om tilrettelegging tydeligere
klargjøre bestemmelser om sensur
gjøre nødvendige endringer i bestemmelser om retningslinjer for eksamenskandidater
fjerne bestemmelse om må gjennomføre ny praktisk og teoretisk eksamen dersom de ikke har
fått sertifisering inne seks måneder etter endt utdanning
Tilbyder bør:
vurdere om alle ordensbestemmelsene er nødvendige
tydeliggjøre hvorfor klageinstansen er habil
rette skrivefeil i § 7 om fusk
fjerne bestemmelse om fagskolepoeng
rydde i reglementet slik at samme forhold ikke omtales flere steder
System for kvalitetssikring
Tilbyder må:
oppdatere prosessdokumentene i tråd med de eksempler som nevnes over, og beskrive
rapporteringslinjen tydeligere
definere noen kvalitetsindikatorer i den kvantitative informasjonen
Tilbyder bør vurdere å ta ut av kvalitetshåndboken de prosessdokumenter som ikke er i bruk
4 Sakkyndig vurdering av utdanningstilbudet
Kriteriene i dette kapittelet, 1-18, er likeverdige. Det vil si at de sakkyndige må finne at alle kriteriene
er tilfredsstillende oppfylt for at utdanningstilbudet skal kunne godkjennes som fagskoleutdanning.
Kriteriene står skrevet i NOKUTs retningslinjer kapittel 7.
4.1 Oppsummering
Komiteen har vurdert at 12 av i alt 18 faglige kriterier ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Dette gjelder utdanningstilbudets navn (kriterium 1), læringsmål (kriterium 2), opptakskrav (kriterium
4), spesielle krav (kriterium 5) plan for utdanningstilbudet (kriterium 6), utdanningstilbudets innhold
(kriterium 7), undervisningsformer og arbeidsmetoder (kriterium 8), det pedagogiske opplegget
(kriterium 9), praksis (kriterium 10), undervisningspersonalets størrelse (kriterium 11),
undervisningspersonalets kompetanse (kriterium 12) og eksamens og vurderingsordningene (kriterium
13).
Nasjonalt krav for utdanningen er FOR 2009-11-17 nr. 1414, Forskrift om sertifisering av førere av
trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (førerforskriften). Utdanningen er ikke i
15

overenstemmelse med kravene i «førerforskriften», og dette har blant annet ført til at flere av de
faglige kriteriene ikke er blitt vurdert som tilfredsstillende. Tilbudet anbefales ikke godkjent.
4.2 Læringsmål og kvalifikasjoner
4.2.1 Utdanningstilbudets navn (kriterium 1)
«Utdanningstilbudets navn skal være dekkende for innholdet og den yrkeskompetansen
utdanningstilbudet gir.»
Presentasjon
I egenrapporten står det at utdanningstilbudet ved Norsk jernbaneskole (NJ) heter
Fagskoleutdanningen for lokomotivførere, og at når studentene er ferdige med utdanningen kan de bli
ansatt som lokomotivførere i et jernbaneforetak og gå rett inn i autoriseringsprogrammet
jernbaneforetakene har, uten ytterligere utdanning eller kursing.
I all innsendt dokumentasjon står det at navn på utdanningstilbudet er Fagskoleutdanning for
Lokomotivførere. I etterkant av innsendt materiale vedrørende egenrapportering, oppstod det en
epostveksling mellom studieadministrasjonen ved NJ og NOKUT. I utdrag fra denne står det «Kan du
bekrefte at vi står registrert som Lokomotivførerutdanningen? Vi har i våre papir brukt
Fagskoleutdanningen for lokomotivførere, men ønsker å stå med Lokomotivførerutdanningen dersom
det er det som er registrert i NOKUT sine papir.» Det ble bekreftet at i NOKUTs vedtak er
utdanningstilbudets navn Lokomotivførerutdanning.
Vurdering
Navnet lokomotivførerutdanning anses for å være dekkende for innholdet og den yrkeskompetansen
utdanningstilbudet gir. Komiteen forstår e-postutvekslingen mellom skolens administrasjon og
NOKUT slik at tilbyder skal bruke dette navnet på utdanningstilbudet. Tilbyder må sørge for at det
blir brukt rett navn på utdanningstilbudet i alle styrende dokumenter slik som reglement,
styringsordning og system for kvalitetssikring.
Konklusjon
Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder må sørge for at det blir brukt rett navn på utdanningstilbudet, og rendyrke dette i intern- så
vel som ekstern kommunikasjon
4.2.2 Læringsmål (kriterium 2)
«Læringsmål skal gjelde for hele utdanningstilbudet og beskrive forventet oppnådde kvalifikasjoner,
spesifisert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kvalifikasjonene må være på tertiært
nivå, det vil si på nivået over det som oppnås i videregående opplæring.»
16

Presentasjon
Norsk Jernbaneskole viser i egenrapporten, (punkt 4.1.2) til at læringsmålene er beskrevet i
læreplanen. Disse inngår i den dokumentasjon sakkyndig komité har fått tilgang til. De peker videre på
at kvalifikasjonene ikke er dekket av noe utdanningstilbud i videregående opplæring, men bygger på
kvalifikasjoner oppnådd på sekundært nivå som beskrevet i opptaksreglementet.
Sakkyndig komité har mottatt mye relevant dokumentasjon, både av formell karakter som eksempelvis
Kvalitetshåndboka, versjon 3 og Læreplan for lokomotivfører av 12. juni 2011, og annet materiale av
mindre formell karakter, som henvisninger til informasjon på Internett, infofoldere med mer.
Vurdering
Oppnådde kvalifikasjoner etter endt utdannelse fremkommer først og fremst som en følge av den
kunnskap studentene tilegner seg gjennom å bestå de enkelte teoretiske eksamen og den praktiske
eksamen som fremkommer i den moduliserte oversikten gjengitt i læreplanen. I innledningen til
læreplanen «Læreplan, -felles mål for utdanningen (s 3)», er det beskrevet hva en lokomotivfører har
ansvar for og hva han skal kunne. Det som er beskrevet her utgjør den sluttkompetansen studentene
skal få, og det er uklart hvorfor ikke dette er overordnede mål for utdanningen. Målene er ikke
spesifisert som oppnådd kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, og er heller ikke i samsvar
med førerforskriften, (FOR 2009-11-27 nr. 1414 «førerforskiften», kapittel 5) omtalt nærmere flere
steder, blant annet under kriterium 5.
Under den enkelte modul i læreplanen står det: «Læremål (studenten skal kunne…)», men i
opplistingen i teksten under hver modul benyttes formuleringer som «kjenne til», «forstå», «forklare»,
«gjøre rede for», «beskrive», «vise», «beregne» med mer. Målene for modulene er ikke heller ikke
spesifisert som oppnådd kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det er listet opp en rekke
emner studentene skal kunne noe om, men det er i liten grad vist til hvordan studentene skal kunne nå
disse målene, og det er ikke lagt ved litteraturliste. For noen av målene vises det til noe litteratur, men
det må også legges ved en fullstendig litteraturliste.
Modulisering har etter vårt skjønn mange fordeler, men man må være observant på de utfordringene
som blant annet er å skulle bibeholde ett felles mål for utdanningen, eller sørge for «en rød tråd»
gjennom alle moduler. Sistnevnte behandler komiteen videre i området «faglig innhold», som
beskrevet i kriterium 6 og 7, og 8.
Kvalifikasjonene som læreplanen lister opp, sammen med mottatte eksempler på teoretiske tester samt
krav til kobling av kunnskap på tvers av ulike teoretiske emner, gjør at sakkyndig komité vurderer at
utdanningen ligger på et tertiært nivå.
Konklusjon
Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder må:
harmonisere målet med utdannelsen med «FOR 2009-11-27 nr. 1414 «førerforskiften
endre teksten i «fellesmål for utdanningen», slik at denne gjelder for hele utdanningstilbudet
og beskriver forventet oppnådde kvalifikasjoner
17

kvalifikasjonene må beskrives slik at disse er spesifisert som kunnskap, ferdigheter og
generell kompetanse
innføre mindre endringer i de enkelte modulbaserte «Læremål», eksempelvis fjerne «kunne»
fra overskriftene, da dette kan mistolkes, og gjennomgå de oppdaterte delelementer i lys av
kulepunktene over, (jf. Læreplan, side 6–60 )
4.2.3 Utdanningstilbudets relevans (kriterium 3)
«Tilbyder skal synliggjøre at utdanningstilbudet har relevans i forhold til nærings- og samfunnsliv.»
Presentasjon
Skolen hevder i egenrapporten (4.3.1) at utviklingen innen jernbaneforetakene betyr at det er et stadig
behov for lokomotivførere. Fagskoleutdanningen for lokomotivførere er den eneste
utdanningsinstitusjonen i landet som tilbyr utdanningen. Stortinget ønsker at Norsk jernbane-skole
skal være en nøytral aktør i å utdanne jernbanefaglig kompetanse i Norge.
Vurdering
Vurderingen av hvorvidt utdanning som lokomotivførere har relevans i forhold til nærings- og
samfunnsliv, antas ikke å være gjenstand for en større drøftelse i denne revideringsrapport. Komiteen
anser at utdanningstilbudet er like relevant i forhold til nærings- og samfunnsliv i dag som da
utdanningstilbudet ble godkjent i vedtaket av 14. juni 2005.
Konklusjon
Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
4.2.4 Opptakskrav (kriterium 4)
«Opptakskravet skal samsvare med det faglige innholdet og de læringsmål som utdanningstilbudet
bygger på.
Utdanninger i fag/fagområde som på videregående opplæringsnivå ender med fag- eller
svennebrev eller yrkeskompetanse, skal på fagskolenivå bygge på fag- eller svennebrevet,
yrkeskompetansen eller tilsvarende realkompetanse.
Realkompetansevurdering av søkere skal skje etter gitte retningslinjer som inneholder
informasjon om hvilke fag og kvalifikasjoner i det formelle opptaksgrunnlaget som vurderes
og hvordan nivået på kvalifikasjonene i realkompetansesammenheng fastsettes.»
Presentasjon
Skolen viser i egenrapporten, punkt 4.1.4 til «Opptaksreglement til fagskoleutdanningen for
lokomotivførere 1.3, -1.8». Grunnkunnskapen for studiet er el-lære og mekanikk/fysikk. Lokomotiv er
bygget opp av elektriske komponenter og av mekaniske deler. Videregående skoles eller høyskolers
matematikk- og fysikkfag er den grunnleggende kompetanse for å forstå den el-lære og mekanikk som
driver et lokomotiv. Arbeidserfaring med fagene mekanikk og el-lære kan kompensere for utdanning.
18

Føring av relevant skinnegående materiell vil gi god forkunnskap for å starte studiet ved
«lokomotivførerutdanning».
Vurdering
Det vises til generell behandling av dette emnet under rapportens kapittel 2. Det formelle
opptakskravet beskrives som fagbrev innen studieretning for elektrofag, teknikk og industriell
produksjon eller studiespesialiserende linje med minimum 280 årstimer matematikk og 140 årstimer
fysikk. Et slikt opptakskrav innebærer at studentene har svært lite av felles kunnskaper og ferdigheter
fra videregående opplæring. Utdanninger i fag/fagområde som på videregående opplæringsnivå ender
med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, skal på fagskolenivå bygge på fag- eller
svennebrevet, yrkeskompetansen eller tilsvarende realkompetanse. Søkere som har andre programmer
fra videregående opplæring skal tas opp på grunnlag av realkompetanse. Under institusjonsbesøket
fremkom det at studenter med fagbrev skiller seg positivt ut. Komiteen spør om det ikke ville være
mer nærliggende å fastsette det formelle opptakskravet til treårig videregående opplæring med fagbrev
innen studieretning for elektrofag eller teknikk og industriell produksjon.
Realkompetanse
Ved realkompetansevurdering må det fremkomme tydeligere hvilke formelle faglige krav fra
videregående opplæring søkerens realkompetanse skal vurderes opp mot. Om fagbrev innen
studieretning for elektrofag eller teknikk og industriell produksjon er det formelle opptakskravet, må
studentene som tas opp på grunnlag av realkompetanse fremlegge dokumentasjon på at de har
realkompetanse tilsvarende en av disse utdanningene.
Retningslinjer for realkompetansevurdering skal beskrive hvilke typer kurs, yrkeserfaring og annet, og
i hvilket omfang, som er relevante for opptak på grunnlag av realkompetanse.
Skolen krever at søkere med realkompetanse skal ha kvalifikasjoner som gir grunnlag for å gjennomgå
teoretisk opplæring innen fagområdene i skolens læreplan, herunder lese- og skriveferdigheter. Det er
imidlertid ikke utdypet hvordan denne vurderingen skal foretas og hvilke kvalifikasjoner som kreves.
For søkere som realkompetansevurderes, stilles det krav om dokumentasjon på evne og erfaring med
regelmessig oppmøte i skole- eller yrkessammenheng. Dette er ikke et krav for opptak på grunnlag av
formell kompetanse og kan ikke kreves av søkere som søker opptak på grunnlag av realkompetanse.
Tilbyder kan eventuelt velge å ha dette som et rangeringselement for alle søkere.
Vi antar at søkere som er teknikere eller ingeniører fyller vilkårene for formelt opptak, og ikke må
søke opptak på bakgrunn av realkompetansevurdering.
Det står at realkompetanse skal vurderes opp mot kompetansebevis fra vgs. med bestått i sentrale fag
som norsk, matematikk og fysikk. Det er uklart hvorfor det henvises til kompetansebevis når
realkompetanse skal vurderes opp mot det formelle opptakskravet. I tillegg må det komme tydeligere
frem hvilket nivå som kreves i fagene. Om det eksempelvis kreves 280 timer årstimer matematikk og
140 årstimer fysikk, må dette fremkomme.
Tilbyder må bestemme seg for om det skal henvises til fylkeskommunen eller om skolen selv skal
foreta realkompetansevurdering. Søkere som har fått godkjent realkompetanse av fylkeskommunen,
vil fylle det formelle opptakskravet
19

Konklusjon
Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder må:
revurdere opptakskravet sett opp mot nytt læringsmål for utdanningstilbudet
tydeliggjøre realkompetansevurderingen, herunder retningslinjer, dokumentasjonskrav med
videre. Skolen må også klargjøre hvorvidt de selv skal foreta denne vurderingen, eller om man
skal henvise denne søkermassen til fylkeskommunen
4.2.5 Spesielle krav (kriterium 5)
«Foreligger det nasjonale krav og/eller internasjonale forpliktende avtaler som er førende for
utdanningstilbudet, skal slike være tilfredsstilt.»
Presentasjon og vurdering
Nasjonale krav er FOR 2009-11-17 nr. 1414, Forskrift om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy
på det nasjonale jernbanenettet (førerforskriften). Gjennom forskriften blir EØS-avtalen av EUdirektiv
2007/59/EC implementert i norsk lov. Forskriften setter krav til utstedelse av førerbevis og
sertifikat, registre, opplæring, helsekrav samt godkjenning av sensorer, leger psykologer m.m. I
forskriften § 21 står det: «Opplæringssentre som utfører opplæring av førere i henhold til § 17 skal
være godkjent som fagskole etter lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven). Slike
opplæringssentre kan også utføre opplæring i henhold til § 18.»
§ 17 omhandler opplæring til førerbevis, og § 18 omhandler opplæring til sertifikat. Førerbeviset har
gyldighet i hele EØS.
Forskriftens krav om førerbevis og sertifikat for nyutdannede fører trådte i kraft 29.oktober 2011. Det
var gitt to års implementeringstid, bestemt i direktivet.
Jernbaneskolen har lagt ved utskrift av høringsutkast for ny førerforskrift, samt utskrift av vedtatt
førerforskrift i innsendt dokumentasjon. Det er ikke vist til hvorfor dette er lagt ved dokumentasjonen.
Det fremgår ikke henvisninger til gjeldende forskriftskrav i læreplanen. I læreplanens siste del, på side
60, heter det vedrørende autorisering: «Togselskapet gjennomfører autorisering av føreren i henhold til
SJTs krav som er detaljert beskrevet i § 15 i høringsutkastet til kompetanseforskrift.»
Denne forskriften er ikke kjent for sakkyndig komité. Det er antatt at dette refererer seg til et
forskriftsutkast som var på høring i 2005, og førte frem til FOR 2005-02-07 nr. 113: Forskrift om krav
til kompetanse og autorisasjon for førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet
(autorisasjonsforskriften). §15 i denne omhandler imidlertid tilbaketrekking av autorisasjon. Av
samme forskrift § 14 fremgår det krav vedrørende autorisasjon, men disse er svært overordnede, og
det er åpenbart at autorisasjon må foregå i henhold til jernbanevirksomhetens prosedyrer. Dette
indikerer at læreplanen ikke har vært oppdatert i forhold til nasjonale krav på flere år.
Gjeldende forskrift for opplæring av førere (førerforskriften) setter krav til opplæring for «førerbevis».
Denne opplæringen skal gjennomføres ved fagskole jf. forskriften § 21: «Opplæringssentre som
utfører opplæring av førere i henhold til § 17 skal være godkjent som fagskole etter lov 20. juni 2003
20

nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven). Slike opplæringssentre kan også utføre opplæring i
henhold til § 18.»
Læreplanen er ikke justert i henhold til de nye kravene, og det fremgår ikke når studenten har nådd
kompetanse til førerbevis. Det er heller ingen annen henvisning til forskriften. Sakkyndig komité kan
derfor ikke se at kriteriet er oppfylt.
Førerforskriftens bestemmelser om førerbevis og sertifikat er ikke kommunisert til studentene. På
institusjonsbesøket kom det frem at bestemmelsene i førerforskriften er lite kjent blant skolens ledelse
og undervisningspersonell.
Konklusjon
Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder må:
endre læreplanen slik at denne blir i overenstemmelse med førerforskriften
gi informasjon til studentene om reglene i førerforskriften og orientere om hva som er førernes
eget ansvar
4.3 Faglig innhold
4.3.1 Planen for utdanningstilbudet (kriterium 6)
«Planen for utdanningstilbudet skal beskrive utdanningstilbudet som en helhet og må:
inneholde navn, mål, omfang, faglig innhold - herunder praksis, lærestoff,
undervisningsformer og arbeidsmetoder lærerstøttet undervisning og selvstudier/egenarbeid,
forventet arbeidsmengde for studentene og vurderingsordninger.
beskrive sammenhengen mellom de forskjellige fag, deler og kvalifikasjoner som inngår eller
kan inngå i utdanningstilbudet.
være utformet slik at studentene kan kontrollere at de får det utdanningstilbudet de er lovet.
Presentasjon
I egenrapporten punkt 4.2.1, viser skolen til læreplanen, spesielt side fire, som viser en oversikt over
utdanningen. Utdanningen beskrives som modulbasert med fem moduler teori og fire moduler praksis.
De peker videre på at det er viktig at studenten får en yrkesrettet utdanning, der studenten opplever at
teori underbygger god praksis. Etter hver modul har studenten eksamen som må være bestått for å
kunne studere videre. Ut fra sikkerhetsperspektiv er det viktig at studenten får en forståelse for at
modulene bygger på hverandre for å bli en best mulig fører av gods og passasjerer. Jo lenger man
studerer, jo mer forventer skolen at studenten får en forståelse av at kunnskap, ferdighetstrening og
ansvarliggjøring vil gi den beste kompetansen i å være en god lokomotivfører.
Vurdering
Med forbehold om at navnet på utdanningstilbudet er Lokomotivførerutdanning, anser sakkyndig
komité at navnet er tilfredsstillende. En modulbasert oversikt, på side fire i læreplanen, gir en god,
21

visuell oversikt over det faglige innholdet i studieforløpet. En utfordring er at læreplanen ikke er
utarbeidet iht. gjeldende førerforskrift, og komiteen anser det dermed lite hensiktsmessig å
gjennomføre en detaljert emnemessig gjennomgang av lærestoffet i eksisterende læreplan, når den
allikevel må oppdateres sett opp mot førerforskriften kapittel 5. I dette arbeidet anmoder komiteen om
at kriterium 6,7 og 8 benyttes som en rettesnor i videreutviklingen av læreplanen og dets faglige
innhold, i tillegg til at kriterium 2 gir en rettesnor for hvordan læringsmål spesifiseres. Se for øvrig
også vurderingene under kriterium 8 om undervisningsformer, arbeidsmetoder og arbeidsmengde.
Komiteen har avdekket at tradisjonell klasseromsundervisning med lærerstøttet undervisning for hele
kull eller klasser brukes som hovedundervisningsform. Selvstudier og egenarbeid benyttes i den grad
tiden tillater dette. På den ene side gir tradisjonell klasseromsundervisning mulighet for pedagogisk
kontroll, slik at den enkelte faglærer kan skaffe seg informasjon om forventet progresjon i
kunnskapsnivå, som beskrevet i egenrapporten. Den modulbaserte inndelingen benyttes i stor grad
også i planlegging og gjennomføringen av undervisning. Dette medfører lengre perioder med ett eller
noen få fag, med påfølgende avsluttende prøve.
På den annen side avdekket institusjonsbesøket at studentene ga tilbakemeldinger om en del mangler
på tilgang på faglitteratur, så vel som kvaliteten på det de hadde tilgang til.
Når «Referanser» i enkelte fag viser til faglitteratur som ikke foreligger, (for eksempel Ny lærebok i
bremser), kan det være vanskelig for studenten å skille mellom hvilke elementer som inneholder
kunnskapsmål og ferdighetsbaserte mål. Selv om generell kompetanse muligens i hovedsak kommer
inn under den praktiske delen av utdannelsesforløpet, kan det også her virke uklart for den enkelte
student hva som forventes. Under intervjuene med studenter og tillitsvalgte fremkom nettopp dette,
noe som ble forsterket gjennom følgende uttalelse: «Først har vi et to uker langt kurs, så er det
eksamen - jo fortere man lærer, jo fortere glemmer man.»
Både i den teoretiske så vel som i den praktiske delen av undervisningen benyttes i hovedsak
vurderingen «bestått/ikke bestått», og samtlige moduler må bestås før studenten uteksamineres.
Ovennevnte kommentar fra studentene bringer komiteen inn på neste hovedpunkt; «forventet
arbeidsmengde». Egenrapporten omhandler dette i liten grad, og vi finner heller ikke mye støtte i
læreplan, kvalitetshåndboken eller annen offisiell dokumentasjon, der skolen konkret omtaler forventet
arbeidsmengde for studentene. Riktignok poengterer Reglement for fagskoleutdanningen for
lokomotivførere ved Norsk jernbaneskole, § 2, 2.1 fagskolepoeng, at: «Skolens studietid er normert til
46 uker / 1600 timer.»
Uten å gå i detalj på det rent matematiske omfang av studiet, gir dette i underkant av 35 timer hver
eneste uke, -uten at man her legger inn opphold mellom de to semestrene. Komiteen gjør oppmerksom
på at et fullt studieår har et omfang på omtrent 40 ukers undervisning som ofte organiseres over 10
måneder. Totalt antall normerte arbeidstimer for studentene skal omfatte all lærerstyrt
veiledning/undervisning, praksis og beregnet egenarbeid for studentene. Hvis den totale
arbeidsmengden overstiger 1 800 timer, er utdanningens varighet over ett år. Siden den forventede
arbeidsmengden ikke er utfyllende dokumentert, kan ikke komiteen gi en endelig konklusjon på om
omfanget faller inn under det som er definert som ett års fagskoleutdanning.
22

På den ene siden er studiet et teoretisk-praktisk studium som ender opp i et yrke der kravet til
kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse må ligge på et på forhånd definert minstenivå, ikke
minst grunnet det sikkerhetsmessige aspekt skolen selv peker på viktigheten av.
På den annen side viser statistikken over de siste semestre at det er et økende antall studenter som
stryker på ulike prøver. Så langt komiteen har avdekket, har langt de fleste av disse blitt gitt
muligheten til å begynne i kullet «under», ikke bare én, men sågar flere ganger. Dette forsterkes av at
det tilsynelatende er et økende antall studenter som enten gis tilbud om å begynne i kullet «under»,
eller i enkelttilfeller blir bortvist fra studiet. Sistnevnte hører til sjeldenhetene, og det virker som om
skolen strekker seg lenger enn eget regelverk tilsier, før bortvisning iverksettes.
Komiteen skal være forsiktige med å trekke en rask konklusjon i spørsmålet rundt forventet
arbeidsmengde for studentene. En analyse av kvantitative data viser at frafallet blant uteksaminerte
studenter lå på ca. 11 % i årene 2006 og 2007, men økte så til ca. 15 % de påfølgende år. Dette
forsterkes av at antallet studenter som har gjennomført på såkalt «ikke normert tid», har vist en sterk
økning fra 2006–2009, (henholdsvis; 2, 5, 14 og 15 studenter). Til tross for et lite datagrunnlag trekker
begge i samme, urovekkende retning.
Komiteen samlet på dette grunnlag også inn enkelte kvalitative data vedrørende forventet arbeidsmengde.
Uten å gå i detalj, peker flere av studentene på at
det er vanskelig å ha et sosialt liv utenom skolen, og er man syk i bare en kort periode, kan det
være vanskelig å ta igjen det tapte
tillitsmannsordningen lider under at arbeidspresset ansees høyt, og det blir derfor liten tid til å
engasjere seg med tilsvarende utdanningsinstitusjoner andre steder i byen
Komiteen fikk i intervjuene inntrykket av at skoleledelse så vel som faglig stab hadde en god dialog
med studentene, og går dermed ut ifra at dette ikke er overraskende funn som her presenteres.
Uten at komiteen skal påta seg en konsulentrolle, kan vi jo peke på eksempler på forbedring(er), som hver
for seg, eller kombinert bør vurderes, uten at dette må sees på som noe fasitsvar eller uttømmende
liste:
øke lengden av studieperioden/ normert studietid
vurdere det faglige innholdet i utdanningen, sett opp mot nevnte førerforskrift, herunder
eventuelt grunnlag for et faglig innhold som er noe mindre belastende enn i dag
i lys av det relativt nye simulatorsenteret, bør det vurderes om deler som per i dag er teoretisk
basert, heller kan gis et praktisk innhold
sammensetning av den teoretiske delen av studiet – eksempelvis tilby kortere økter, der flere
av fagområdene undervises daglig, på linje med de fleste andre utdanningsinstitusjoner, enn
dagens form hvor det undervises i kun ett fagområde over en lengre periode. Lengre undervist
tidsperspektiv i fag som kan betegnes som modningsfag, kan i seg selv føre til forbedrede
resultater
vurdere om enkelte fag egner seg til fjernundervisning/fleksibel utdanning, der nett- eller eundervisning
blant annet gir studentene større frihet til å velge når de ønsker å studere, gir
større muligheter for repetisjon, og noe kan sågar tilbys som forstudie(r) innen studiestart
vurdere opptakskriteriene, for eksempel søke etter fellestrekk ved utdanningsbakgrunnen til de
av studentene som opplever størst utfordring med den normerte studietiden, (jf. rapportens
kriterium 4)
23

Konklusjon
Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder må:
revidere lærestoffet i læreplanen, fortrinnsvis bygget opp rundt førerforskriften. Som et
minimum kan det utarbeides en kryssreferanseliste mellom eksisterende læreplan og
førerforskriften
gjennomgå faglig innhold sett opp mot reel arbeidsbelastning, som både kvantitative så vel
som kvalitative indikatorer ansees å være for høy. Årsaksforholdet kan være sammensatt, men
elementer som modulbasert undervisning, for kort tid for at faglige innhold i typiske
modningsfag får anledning til å utvikle seg, m.m., er eksempler som bidrar i negativ retning
redegjøre for forventet arbeidsmengde for studentene
Tilbyder bør:
utrede om andre undervisningsformer kan være bedre egnet
gjennomføre en «benchmark test» eller sammenligning med hva øvrige europeiske
utdannings-institusjoner innen EØS området gjør
4.3.2 Utdanningstilbudets innhold (kriterium 7)
«Utdanningstilbudets innhold skal være dekkende og relevant for å nå læringsmålene og aktuell i
forhold til utviklingen innen yrkesfeltet.»
Presentasjon
Egenrapportens punkt 4.2.2 beskriver at fagskolen har et nært samarbeid med jernbaneforetakene. Det
er elleve jernbaneforetak i Norge som er selvstendige partnere, og fagskolen hevder å være i tett dialog
med tre av de større jernbaneforetakene for å kunne dekke det behovet Norge har. Bransjen er enig i at
fagskolen skal utdanne lokomotivførere som skal ha sitt daglige arbeid i den norske bransjen. Skolen
oppdaterer seg kontinuerlig på hva bransjen opplever som viktig og relevant for utdanningen.
Fagpersonalet ved fagskolen praktiserer som lokomotivførere i jernbaneforetakene og anser å bli
fortløpende oppdatert ved endringer.
Vurdering
Førerforskriften § 21 viser til at opplæringssentre som tilbyr denne fagskoleutdanningen skal være
godkjent i henhold til. samme forskrift, og dermed ha et utdanningsmål som samsvarer med denne.
Skolen svarer ikke på første ledd i kriterium 7, men gis gjennom revideringen adgang til å sørge for at
så blir tilfelle.
Beskrivelsen av «felles mål for utdanningen» (s. 3 i læreplanen) gir få konkrete holdepunkter og
måleindikatorer for å stadfeste at utdanningstilbudets innhold er dekkende og relevant for å nå
læringsmålene. Målene for utdanningen må tydeliggjøres for å imøtekomme blant annet dette kriteriet.
Markedsnærhet for profesjonsutdanninger anses som både viktig og positivt, og vil i seg selv bidra til
at den enkelte utdanningsinstitusjon opprettholder et aktuelt innhold som følger utviklingen innen
yrkesfeltet. Institusjonsbesøket, og innsendt dokumentasjon som avtaler mellom foretakene og NJ,
24

samt møtereferat fra obligatoriske samlinger med førerlærere fra foretakene som er tilknyttet skolen på
engasjement, trekker begge i retning av at så er tilfellet.
Nærhet og overenstemmelse med nasjonale lover og forskrifter anses allikevel å ha prioritet, og
komiteen anser det som viktig at NJ harmoniserer utdanningstilbudets innhold i henhold til
førerforskriften, slik at studentene på selvstendig grunnlag i første rekke kan søke om førerbevis.
Komiteen er kjent med at NJ er i en prosess der man blant annet er i en dialog med foretakene og
Statens Jernbanetilsyn, men komiteen stiller seg noe undrende til at man nylig har utgitt nye revisjoner
av relevante styringsdokumenter, uten at man i større grad har sørget for at denne er dekkende iht.
førerforskriften.
Konklusjon
Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder må:
harmonisere læringsmålene med innholdet i ny førerforskrift
tydeliggjøre beskrivelse av «felles mål for utdanningen»
4.4 Undervisning, tilrettelegging og arbeidsformer
4.4.1 Undervisningsformer og arbeidsmetoder (kriterium 8)
«Undervisningsformer og arbeidsmetoder skal være tilpasset opptakskrav og mål.
Lærernes undervisningsformer og studentenes arbeidsmetoder skal være varierte og bygge på
den modenheten studentene har oppnådd som student eller lærling i videregående opplæring.
Alle former og metoder skal beskrives, herunder tilrettelegging for og gjennomføring av elæring
og fjernundervisning.»
Presentasjon
Norsk jernbaneskole opplyser i sin egenrapport (punkt 4.3.1) at undervisningen er målstyrt, og at
skolen søker å gjøre studentene bevisst på hvordan man kan søke informasjon og hvordan man kan
oppnå en kompetanse som speiler den kunnskapen som blir undervist.
Teoriundervisningen foregår i egne klasserom som er tilrettelagt for faget/modulen. Undervisningen er
variert gjennom forelesninger, diskusjon i klassen og arbeid i mindre grupper og individuell
oppfølging. Læringsplattformen It’s learning brukes aktivt både som informasjonskanal og for
oppgaveinnleveringer, evalueringer og vurderinger.
Praksisundervisningen foregår på verksteder og lokomotivstall, driftsbanegårder og stasjoner, kjøring i
simulator og praktisk kjøring i ordinære tog med kjørelærer. Undervisningen foregår i stor grad en til
en eller i mindre grupper.
25

Vurdering
Skolen opplyser at undervisningen er målstyrt. Målene i læreplanen er utydelige og gir ikke målbare
referanser til den gjennomførte undervisningen.
Innholdet i læreplanen er derimot relevant for lokomotivføreryrket, men er ikke tilpasset
førerforskriften, FOR 2009-11-27 nr 1414.
Egenrapporten beskriver hvordan utdanningen skjer på skolen og hos jernbaneforetakene. På skolen
skjer undervisningen teoretisk både i klasserom med hele klassen, i grupper og med individuell
oppfølgning. Egenstudier med datastøtte og simulatorkjøring skjer også på skolen.
Hos jernbaneforetakene skjer undervisningen vanligvis med en student eller i små grupper.
Teoretisk undervisning i klasserom er en velprøvd undervisningsmetode om man klarer å få en reell
kommunikasjon med studentene. Kombinerer man den undervisningen med undervisning i gruppe og
også praksis, kan man oppnå et godt studieresultat. En individuell oppfølgning er likevel et krav for å
sikre at alle studentene kan følge med og nyttiggjøre seg kursinnholdet.
Intervjuet med studentene gir imidlertid et bilde av at all undervisning gis i form av forelesninger.
Læreren går igjennom fagstoffet og har liten grad av kommunikasjon med studentene. Egenstudier
med datastøtte kan brukes av den enkelte student, men det finnes ingen eller få innleveringsoppgaver,
så til det blir mediet ikke utnyttet. Siden de lærerstyrte timene utgjør heldag fem dager per uke, er det
liten tid til egenstudier.
Studentenes redegjørelse for hvordan eksamen gjennomføres i det enkelte fag, er ikke i
overensstemmelse med eksamensreglementets punkt 5.3, Gjennomføring av studiet. Studentene
forteller at det finnes spørsmål (av skolen benevnt «sikkerhetskritisk spørsmål») som fører til at
eksamen blir underkjent dersom spørsmålene besvares feil, selv om studenten i sum har oppnådd
prosenttallet for godkjent eksamen. Feil svar på et slikt «sikkerhetskritisk spørsmål» får som
konsekvens at studenten må slutte eller rykke ned til et kull under. Komiteen mener at dette ikke er en
god praksis. Eksamensreglementet bestemmer at hver student skal ha tre forsøk til hver eksamen, men
studietakten gjør at det i realiteten ikke er tid til ny eksamen.
Skolen gjør ikke rede for studentenes arbeidsmåter, gruppeoppgaver eller egenstudier med datastøtte,
og heller ikke om muligheter for fjernundervisning. Fjernundervisning kan brukes både til egenstudier
og som støtteundervisning. Intervjuet med studentene gir et bilde av at det ikke er satt av tid for
gruppearbeid med eller uten innleveringsoppgaver.
Det blir ikke beskrevet hvordan materiell som modeller og oppdelte jernbanedetaljer, som man bruker
for å gi studentene et bedre inntrykk av den komplekse jernbaneverdenen, brukes. Egenrapporten
beskriver heller ikke hvilken litteratur studenten får eller har tilgang til.
Den praktiske øvingskjøringen er ifølge læreplanen 16,5 uker. Introduksjonskjøring er åtte dager, og
deretter 15 uker øvingskjøring fordelt på tre perioder etterfulgt av eksamen. Hvorvidt eksamineringen
da skjer med sensor eller av jernbaneforetakets kjørelærer fremgår verken av læreplan eller av
presentasjonen. Slik blir opplegget presentert i læreplanen:
Vise forståelse av at alle mål fram til og med
øvelseskjøring 3 i læreplanen er nådd.
Eksamen i tog i turnus
26

Konklusjon
Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder må:
endre læreplanen slik at den stemmer med førerforskriften, FOR 2009-11-27 nr 1414. Deretter
skal utdanningsmålene fastsettes mot læreplanen
beskrive hvordan den praktiske eksamen skal gjennomføres, hvilke krav som stilles og om det
er kjørelærer eller sensor som har ansvaret
Tilbyder bør:
vurdere undervisningen i klasserom (hele klassen) for å sikre bedre kommunikasjon med
studentene
ta inn i læreplanen hvordan de modeller og jernbanedetaljer som finnes, skal benyttes i
undervisningen
4.4.2 Det pedagogiske opplegget (kriterium 9)
«Det pedagogiske opplegget skal sørge for oppfølging av studentene både som gruppe og som individ
og skal så langt det er mulig og rimelig, tilrettelegges etter enkeltstudenters særskilte behov.»
Presentasjon
Faglærer/instruktør følger studentene opp gjennom muntlige og skriftlige underveisevalueringer. Det
skal synliggjøre behovet for å eventuelt endre metode eller repetere fagstoffet. Deler av evalueringene
er formelle og brukes til å revidere undervisningen for neste gruppe studenter. Skolen har jevnlige
møter der man diskuterer studenttilbakemeldinger. Studenter med særskilte behov kan følges opp
gjennom individuell utdanningsplan. Alle studenter får også anledning til å diskutere sine behov med
faglærer og/eller hovedlærer/fagsjef.
Vurdering
Muntlige kunnskapskontroller kombinert med diagnostiske prøver er en bra måte å kontrollere at
studentene har tilegnet seg kursinnholdet. Regelmessige møter kan være bra om de skjer ofte nok.Det
fremgår ikke av egenrapporten hvor hyppige møtene er. I vårt møte med studentene fremkom misnøye
med at deler av kurslitteraturen blir opplevd som foreldet og ikke tilpasset dagens behov. Mye av den
kunnskapen studentene skal tilegne seg finnes bare hos instruktøren og ikke i kurslitteraturen. Mangler
i kurslitteraturen reduserer studentenes mulighet for å gjennomføre selvstudier. Det finnes egentlig
ikke tid til individuelle tilpasninger av undervisningen, hvilket kan føre til at studentene ikke har en
reell mulighet for å stå til ny eksamen.
Konklusjon
Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder må dokumentere og, der behov foreligger, aktualisere kurslitteraturen.
Tilbyder bør tydeliggjøre hvor ofte det skal gjennomføres møter med studentene med evaluering av
undervisningen
27

4.4.3 Praksis (kriterium 10)
«Praksis skal være beskrevet i planen som ethvert annet faglig element, og være relatert til de
kvalifikasjoner studenten skal få gjennom sin utdanning.»
Presentasjon
Praksis er en viktig del av studiet. Gjennom praksis skal man gjøre øvelser for å prøve ut teori og få
ferdigheter som gjør studenten kompetent til å utføre yrket. I lokomotivlære er det viktig at studenten
ser og prøver komponentene slik at studenten kan tilegne seg læring under praktisk øvelseskjøring og
at lokomotivfører ikke er en sikkerhetsrisiko under kjøring. På driftsbanegårder og stasjoner blir det
øvd på praktiske øvelser som i noen grad er vanskelig å vurdere under ordinær øvelseskjøring.
Studenten har praksis i tog og simulator for å kunne trene på det yrket de går til i fremtiden.
Læreplanen viser hvilke læringsmål og kvalifikasjoner som studenten må kunne etter praksis.
Vurdering
Gjennom praksis skal de teoretiske kunnskapene styrkes. I yrkesrollen som lokomotivfører er
virkeligheten at ingen tjenestegjøringstur er lik en annen. Erfaringene studentene får i praksis kan være
veldig forskjellige avhengig av hva som har inntruffet under turen. I tillegg er praksis, slik det også
står i egenrapporten, en del av undervisningen som det er vanskelig å evaluere. Med praksis mener
man at studentene skal være på en arbeidsplass i en arbeidsliknende situasjon. Praktiske øvelser på
skolen anses ikke som praksis. Med simulatortrening i tillegg til praksis kan man gi studentene
mulighet til å øve på ting som kanskje aldri har skjedd under praksisen. Det kan være hendelser som
stoppassasje, lokomotiv som har gått i stykker eller andre sjeldent forekommende avvik.
Det er viktig at studentene fører loggbok i praksisperioden, slik at det er sporbart hva studenten har
øvd på og lært.
Ved besøk på skolen kom det frem at det finnes et vurderingsskjema som kjørelærer skal fylle ut i
løpet av praksisen. Dette vurderingsskjemaet er ikke nevnt i læreplanen. Det ble også fortalt at
studenten skulle evaluere kjørelærer, og denne evalueringen skulle leveres til skolen. Dette skjemaet er
heller ikke omtalt i læreplanen.
Ifølge avtale med jernbaneforetakene og brosjyren studentene får utlevert ved skolestart, skal
studentene få turnusen for praksis 14 dager før øvelseskjøring starter, men i virkeligheten kommer
beskjed om turnus sent. Skolen har avtale med jernbaneforetakene om praksis. Vi stiller spørsmål om
disse avtalene blir fulgt.
Konklusjon
Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder må:
ta inn i læreplanen de vurderingsskjemaer som skal brukes for vurdering av praksis
komplettere læreplanen med opplysning om når studentene skal få beskjed om turnusen for
praksis
sørge for at jernbaneforetakene sender turnus for praksis som avtalt
28

Tilbyder bør presisere hvilke avvik det skal øves på ved simulatorkjøring.
4.4.4 Undervisningspersonalets størrelse (kriterium 11)
«Undervisningspersonalet må være stort nok og stabilt nok til å gjennomføre fastsatt undervisning.»
Presentasjon
Skolens administrasjon har skriftlig oversendt liste over lærere, instruktører og kjørelærere. Det er en
fast stab på 14 ansatte ved fagskoleutdanningen, i tillegg leies det inn et antall instruktører fra
jernbanevirksomhetene på kortere eller lengre avtaler. Blant de faste ansatte er det også fagsjefer med
ansvar for faglig kontinuitet og oppfølging. Ifølge tilbyders egenrapport er utdanningen dimensjonert
for 132 studenter og det er totalt 55,1 årsverksinnsats for undervisningspersonalet knyttet til
utdanningstilbudet. Forholdstall mellom lærer og student er oppgitt til 0,42.
Vurdering
Oppgitte tall i egenrapporten med totalt 55,1 årsverksinnsats stemmer ikke overens med
opplysningene om at det er totalt 14 fast ansatte inkludert administrativt personale ved
fagskoleutdanningen. Tilbyder må redegjør for de oppgitte tallene.
Det er en del utfordringer med stor bruk av innleide instruktører fra jernbaneforetakene, noe som
krever gode avtaler og oppfølging. Blant annet får dette også følger for undervisningsopplegget på den
måten at man underviser ett og ett fag. Det er usikkert om dette gir tilstrekkelig modningstid for
studentene. Antagelig kunne dette forholdet forbedres ved å ha flere fast ansatte lærere. Studentene
påpekte at studiet var hektisk, og at det var svært problematisk hvis man f.eks. ble syk, eller av annen
grunn hadde fravær. Bedre bemanning, eventuelt forbedring av avtaler om leie av instruktører, kunne
også gi bedre muligheter for utvikling av læremateriell. Av møte med lærerne fremkom det at det i
perioder kunne være lite tid til andre oppgaver enn undervisning, slik som utarbeidelse av
læremateriell mv. Det var et stort behov for nytt læremateriell, også helt grunnleggende ting som
kompendier og lærebøker.
En instruktør er ofte ansvarlig for et fag som blir undervist i hver dag i flere uker, og det er uklart om
tilbyder har rutiner for å skaffe vikar dersom instruktøren blir syk.
Konklusjon
Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder må redegjøre for oppgitte tall på årsverksinnsats.
Tilbyder bør:
vurdere bemanningen og avtalene med instruktører, slik at det blir mulighet for bedre
undervisningsopplegg og mer tid for faglærere til andre viktige oppgaver
avklare hvilke rutiner skolen har for å skaffe vikar ved sykdom
29

4.4.5 Undervisningspersonalets kompetanse (kriterium 12)
«Undervisningspersonalet som skal være knyttet til utdanningstilbudet må samlet ha kvalifikasjoner til
å gi den undervisning som følger av planen.
Undervisningspersonalet må dokumentere:
formell eventuell realkompetansevurdert utdanning som er høyere enn det det undervises i,
dog aldri lavere enn tilsvarende toårig fagskoleutdanning
pedagogiske kvalifikasjoner utdanning og erfaring på det nivå som undervisningen krever
digital kompetanse i det omfang som undervisningen krever
yrkeserfaring som gjør at undervisningen knyttes opp mot, og relateres til, dagens yrkesfelt.»
Presentasjon
Fagskolens krav til utdanning hos undervisningspersonell fremgår av vedlagt kravspesifikasjon for
undervisningspersonell. Faglærere og instruktører må være utdannet lokomotivførere og /eller på
annen måte inneha minimum tre års yrkeserfaring i faget de underviser i. I tillegg må de ha bedriftspedagogikk
fra Høgskolen i Akershus (HIAk) (sic – høyskolene i Oslo og Akershus ble slått sammen i
august 2011) eller lignende pedagogisk utdanning. Fagskolen benytter seg av innleide instruktører som
er aktive lokomotivførere og som dermed hele tiden innehar relevant kompetanse. Faglærere ved
skolen er også godkjente lokomotivførere og vedlikeholder kompetansen i et jernbaneforetak.
Årlig samler skolen alle som underviser til instruktørsamlinger for pedagogisk og faglig
etterutdanning. Viser også til pkt. 4.3.4 og vedlegg 4.3.0.5 i egenrapporten.
Vurdering
Slik det fremkommer av dokumentasjonen har undervisningspersonellet tilfredsstillende kompetanse,
bortsett fra at det ikke er spesifisert hvilken digital kompetanse de ansatte har. I tabellen for
undervisningspersonell er det krysset av på at alle har digital kompetanse, men det må også gjøres rede
for hvilket omfang av digital kompetanse undervisningen krever.
Det vil alltid kunne være spørsmål om lærerne har tilstrekkelig praktisk erfaring. Føreryrket er et svært
praktisk yrke, og et bredt erfaringsgrunnlag for lærerne er viktig. Dette gjelder ikke minst
togframføring på ulike driftsformer (signalsystemer) og togslag.
Her må også skolen være observant på nye krav til instruktører og lærere som vil komme i forbindelse
med førerdirektivet.
Konklusjon
Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder må gjøre rede for hvilket omfang av digital kompetanse undervisningen krever.
30

4.5 Eksamen og vitnemål
4.5.1 Eksamens- og vurderingsordningene (kriterium 13)
«Eksamens- og vurderingsordningene skal være tilpasset utdanningstilbudet og dets mål.»
Presentasjon
Skolen viser i egenrapporten punkt 4.4.1 til at eksamens- og vurderingsordningene er beskrevet i
læreplanen og at de skal understøtte sikkerhetsperspektivet og kompetanse i å kunne føre tog på
norske jernbanespor. Eksamen er kontinuerlig gjennom hele studiet for å vise at studenten har
opparbeidet seg en god forståelse av viktigheten av sikker togframføring. Eksamen er skriftlig,
muntlig og praktisk. Eksamensformene er valgt for å kunne vurdere studenten i et helhetlig perspektiv
som viser modenhet og faglig forståelse i togframføring.
Rent konkret nevner skolen at eksamensemnene er:
Personlig sikkerhet - kunne ferdes trygt i sporet
El-lære – Elektrisitet i tog
Lokomotivlære - Betjene lokomotiv
Mekanikk – med fokus på bremser
Trafikksikkerhet – regler og prosedyrer.
Vurdering
I teoridelen er modulene som inngår i den enkelte deleksamen beskrevet, og listet opp i separate
kulepunkter i læreplan. Med andre ord inneholder teoridelen forventede elementer under hver
teorimodul som danner grunnlaget for det som kan oppfattes som en omfattende teoretisk eksamen, -i
underkant av 20 enkeltprøver på en ettårig fagskoleutdannelse.
I praksisdelen danner «Øvelseskjøring 3» grunnlag for praktisk eksamen, og beskrives i læreplanen
meget knapt som «Eksamen - praktisk eksamen i tog».
Komiteen antar at dette er praktisk eksamen, noe à la det skipsførere og trafikkflygere gjennomfører
etter endt teoriopplæring og –eksamen samt praktisk opplæring (synonymt med den muntlige
betegnelsen «oppkjøring»). På bakgrunn av klager fra enkeltstudenter komiteen har fått tilgang til, var
det naturlig å foreta en vurdering av dette punktet i læreplan. Etter samtaler med studenter, tillitsvalgte
samt faglig stab ved skolen, har komiteen falt ned på at dette punktet må beskrives på en langt mer
detaljert måte i læreplanen.
I den oppsummerende «praktisk eksamen» fremkommer ingen tilsvarende oppstilling som i de
teoretiske emnene i materialet komiteen har fått tilgang til. Det vises også til «Reglement for
Fagskoleutdanningen for lokomotivførere, kapittel 3, Eksamensreglement for fagskoleutdanningen for
lokomotivførere», av 31.08.2011. Innledningen i dette reglementet omtaler riktignok at Øvelseskjøring
3 avsluttes med en praktisk eksamen, jf. punkt 2.2 side 11. I det 18 sider lange eksamensreglementet,
er ikke praktisk eksamen viet noen ytterligere oppmerksomhet. Dette må utarbeides og tydeliggjøres.
Videre må skolen beskrive hvilke ansatte som har anledning til å sensurere ved praktisk eksamen, og
gjerne begrense antallet av standardiseringshensyn. Skolen bør videre vurdere hvorvidt de som skal
31

sensurere en kandidats prestasjon også kan delta under kandidatens praktiske øvelseskjøring. Det vises
også til kriterium 14.
Endelig fremkom det under intervjuet at ikke skolen hadde innført reelt opplegg for anonymisert
studentnummer under de teoretiske eksamener. Ordningen finnes i eksamensreglementet, (ref over),
17, første punkt: «Kandidaten skal bruke studentnummer for å identifiseres ved eksamen. Besvarelser
skal merkes med studentnummer, kull, dato for gjennomføring.»
Studentnummer er med andre ord innført, men intervjuene avdekket at metoden gjorde at dette ikke
var en reel anonymisering av kandidaten(e).
Konklusjon
Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder må:
tydeliggjøre praktisk eksamen etter «Øvelseskjøring 3»
beskrive hvem som har anledning til å sensurere ved praktisk eksamen
begrense antallet som fra faglig stab kan være sensor ved praktisk eksamen
etablere opplegg for anonymiserte studentnummer på teoretiske eksamener
Tilbyder bør vurdere hvorvidt de som skal sensurere en kandidats prestasjon også kan delta under
kandidatens praktiske øvelseskjøring.
4.5.2 Sensorenes kvalifikasjoner (kriterium 14)
«Sensorer skal ha kvalifikasjoner som sikrer at vurderingen av studentene skjer på en upartisk og
faglig betryggende måte.»
Presentasjon
Fagskolens krav til sensorer framgår av vedlagt kravspesifikasjon for undervisningspersonell. Det er
hovedlærer som godkjenner sensorer og informerer styret. Sensorene er godkjent innen fagområde.
Sensorer er utdannet lokomotivførere og /eller har på annen måte minimum tre års yrkeserfaring i
faget de sensurerer i. I tillegg er det ønskelig at de har bedriftspedagogikk fra Høgskolen i Akershus
(HiAk) (sic – høyskolene i Oslo og Akershus ble slått sammen i august 2011) eller lignende
pedagogisk utdanning. Sensorene har bred og inngående kunnskap og kompetanse i fagområdet.
Fagskolens lærere er godkjente som sensorer i noen fag, men sensurerer aldri for egne studenter. Se
vedlegg 4.3.0.5.
Vurdering
Skolen har et system for sensorene, som innebærer at de aldri eksaminerer egne studenter. Ved
beskrivelse av muntlig eksamen er det ikke observert avvik fra dette, men når det gjelder skriflig
eksamen fremkom det at det ofte er hovedlærer som retter oppgaven. Om dette er tilfelle, så innebærer
det at lærer i noen tilfeller er sensor for egne studenter, da enhver vurdering som kan påvirke
sluttresulatet er å anse som en eksamen. Et system med en upartisk sensor som ikke har hatt ansvar for
undervisningen, sikrer at vurderingen av studentene blir nøytral. Dette er bra, men kan samtidig være
32

en stressfaktor for studentene om sensor oppleves som streng og utilnærmelig. Egenrapporteringen
stemmer bra med det inntrykk de to dagene med besøk på skolen har gitt, bortsett fra at det er uklart
om faglærere aldri sensurer for egne studenter. Sensorene er etter vår mening godt kvalifisert for
oppgaven.
Konklusjon
Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder bør klargjøre hvem som retter og vurderer skriftlige eksamener:
4.6 Infrastruktur
4.6.1 Undervisningslokalene (kriterium 15)
«Lokalene inklusive spesialrom, utstyr og infrastruktur skal være tilstrekkelige i antall og størrelse til
at undervisningen kan gjennomføres som forutsatt.
Det gjelder både egne og leide lokaler. Utrustningen må være slik at den bidrar til å yrkesrette
utdanningstilbudet.»
Presentasjon
Skolen peker i egenrapporten (punkt 4.2.1) på at de disponerer egne lokaler som er designet for Norsk
jernbaneskole, herunder undervisningsmateriell/-modeller som brukes i teoriundervisningen i
klasserom. Videre viser de til at skolen i tillegg har et mindre uteområde som brukes i undervisningen.
For infrastruktur som større komponenter – lokomotiv, vogner mm, leier skolen plass i verksteder,
lokomotivstaller, driftsbanegårder internt i Jernbaneverket og fra samarbeidende jernbaneforetak.
Vurdering
Sakkyndig komité fikk anledning til å besiktige klasse- og møterom samt fellesarealer som kantine og
bibliotek. I tillegg fikk vi en gjennomgang av simulatorfasilitetene, der flere typer av syntetiske trenere
ble redegjort for og vist i praktisk anvendelse.
Til tross for at all infrastruktur også benyttes av andre interne avdelinger enn fagskolen på Norsk
Jernbaneskole, samt at eksterne samarbeidspartnere som eksempelvis Flytoget AS benytter og er
deleier av simulatorsenteret, finner vi egenrapporten dekkende og i samsvar med vårt inntrykk etter
det to dager lange institusjonsbesøket. Lokalene er egnet til formålet.
Konklusjon
Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
33

4.6.2 IKT-tjenester (kriterium 16)
«Tilbyders IKT-tjenester må ha tilstrekkelig kvalitet og omfang til at opplæringen kan gjennomføres
som forutsatt.»
Presentasjon
I egenrapporten punkt 4.2.2 beskriver skolen at IKT-tjenester består av fri tilgang for studenter til en
rekke tjenester som er tilgjengelig døgnet rundt. På skolen har studenter tilgang til trådløst Internett
som dekker hele skolens område, to egne datarom som blir brukt til undervisning og opplæring med til
sammen 35 PC-er, i tillegg til et åpent mediatek med 4 PC-er. Datarom og mediatek er til fri bruk for
studenter, så fremt det ikke foregår dataundervisning i rommene. Ved undervisning i begge datarom er
mediateket tilgjengelig. Alle PC-er har tilgang til Internett og Microsoft Office, samt muligheter til
utskrift. Skolen har en multifunksjonsprinter svart/hvitt for utskrift og kopiering for studenter.
Studentene har også tilgang til fargeskriver og kopiering i resepsjonen eller ved å kontakte IKT
avdelingen.
Alle skolens klasserom har en instruktør-PC med tilgang til Internett og Microsoft Office, tilknyttet
projektor, lerret, og lydanlegg. For papir og foiler brukes dokumentkamera, som også er tilgjengelig i
alle klasserom. It’s learning brukes primært som skolens læringsplattform, og studentene får tilgang og
opplæring i første skoledag. Læremateriell, kommunikasjon, prøver og tilbakemeldinger foregår via
It’s learning. Skolen har også et klassesett på 12 bærbare PC-er for utlån til studenter.
IKT avdelingen tilbyr IT-support og PC-hjelp for studentene i skolens kjernetid.
Vurdering
Vår befaring under institusjonsbesøket bekreftet i stor grad egenrapportert IKT-infrastruktur.
Intervjuene med skolens ansatte, studenter og tillitsvalgte avdekket heller ikke nevneverdige avvik
vedrørende infrastrukturen (maskinvare). Når det gjelder valg av administrativ programvare og
Learning Management System (LMS-plattform), valgte sakkyndig komité ikke å gå i detalj på dette
området, da valgt plattform (http://www.itslearning.no) er en internasjonal anerkjent aktør med kunder
over hele Europa. Samme argumentasjon kan også benyttes i vurderingen av administrativ
programvare levert av Microsoft.
Supporttjenesten fra IT- avdelingen ble heller ikke gjenstand for kommentarer eller tilbakemeldinger
fra ansatte eller studenter, og egne møter eller intervjuer med denne ansattgruppen ble av den grunn
ikke prioritert.
Egenrapporten beskriver i minimal utstrekning den IKT- intensive simulatoravdelingen. Denne fikk
komiteen en relativt detaljert beskrivelse av og sågar forsøkt i praksis. Vår vurdering er at denne
avdelingen kan betraktes som en underleverandør til «lokomotivførerutdanning», og vi har ikke
avdekket avvik under dokumentasjonsgjennomgang eller institusjonsbesøk som vi velger å legge vekt
på i denne rapporten. Tvert i mot fremstår denne enheten som en fremtidsrettet, pedagogisk meget god
måte å tilføre kunnskaper i praktisk orienterte studier som dette, selv om enkelte av studentene hevdet
at de fikk altfor kort tid i dette senteret under utdanningsforløpet.
34

Konklusjon
Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
4.6.3 Tilgang på aktuell informasjon (kriterium 17)
«Studentene og lærerne må ha god nok tilgang på tjenester som sikrer aktuell informasjon.»
Presentasjon
Skolen svarer i egenrapporten, punkt 4.5.3, at It’s learning benyttes som læringsplattform på skolen for
å sikre informasjonsflyt mellom lærere, mellom lærer og student og mellom studenter. It’s learning
tilbyr læremateriell, kommunikasjon, diskusjon (forum og chat), kontinuerlig informasjon (nyhetsside)
samt oversikt over fravær og vurdering. I tillegg henvises det til biblioteket på skolen. Studentene får
tilgang til timeplanen på Time Edit. Informasjonsflyt mellom lærere foregår med e-post, felles
filområde for læremiddelutveksling og lagring, delt kalender, og chat. Lærerne bruker internt et felles
filområde for utarbeidelse av skolemateriell og eksamensoppgaver. Studentene har ikke tilgang til
dette fellesområdet. Nettverket for administrasjon og studenter er skilt ut i egne nettverk, slik at disse
er uavhengige av hverandre.
Vurdering
It’s learning er omtalt under kriterium 16. Time Edit er på samme måte en stor aktør innen europeisk
utdanning, der de fleste svenske universitetsmiljøer, flere norske høyskoler m.fl. er blant kundene.
Komiteen fikk under omvisningen et kort innblikk i dette systemet på institusjonsnivå. Dette ga et
tilsynelatende grafisk godt bilde av aktiviteter og hendelser på hele institusjonen.
Et moment komiteen ikke fikk tilstrekkelig informasjon om var hvilke rutiner som gjelder når
endringer av aktuell informasjon finner sted. Et eksempel kan være når skolen høsten 2011 endret
både reglementet og styrevedtektene. Hvordan fremkommer disse endringene? Via It’s learning, eller
andre kanaler? Har skolen vurdert å innføre et system med «revisjonshovedpunkter», slik at det blir
enkelt å følge med i alle dokumentene?
Tilbakemeldingen under egenrapporten var gjenstand for samtaler med ledelsen på skolen, administrativ
så vel som faglig, øvrige lærere samt representanter for studentene. Så vidt vi ble gjort kjent med,
stemmer egenrapporten på dette området. Nettverksmessige aspekter som sikkerhet mm. er ikke vurdert.
Intervjuene avdekket en viss misnøye fra studentenes side med faglitteraturen i enkelte teoretiske fag.
Dette ble delvis bekreftet av faglærerne under intervjuene med disse. Tjenester som sikrer aktuell
informasjon kan muligens veie opp for mangler ved faglitteraturen, og et fyldig bibliotek kan i så måte
bidra i riktig retning. Komiteens inntrykk etter en rask gjennomgang av bibliotekfasilitetene, var at
tilgangen på faglitteratur som bøker og tidsskrifter var meget begrenset.
Konklusjon
Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder bør:
35

se nærmere på hvordan endringer i aktuell informasjon som eksempelvis «Reglement…»
gjøres kjent (i It’s learning), herunder vurdere å utgi «revisjonshovedpunkter», slik at det blir
enkelt å følge med i alle dokumentene
forbedre bibliotektjenesten
4.6.4 Faglig samarbeid (kriterium 18)
«Tilbyder skal ha lokalt eller regionalt samarbeid med yrkesfeltet, eller være med i faglige nettverk
som knytter utdanningstilbudet opp mot samfunns- og næringsliv.»
Presentasjon
Fra NJ sin egenrapport:
Skolen samarbeider tett med jernbaneforetakene, gjennom:
læreplangruppa der representanter for jernbaneforetak og fagforening sitter
inntaks- og klagenemnda der representanter for jernbaneforetak og fagforening sitter
styret for skolen som har 3 representanter fra togselskapene, ev. Spekter
samarbeidsmøter, hospitering og gjensidig faginformasjon gjennom utveksling av tekniske
tegninger, innleie av instruktører og kjørelærere etc
deltagelse i forprosjekt, “Analyse av lokomotivførerutdannelsen”, NSB
fagdager der hele bransjen møtes
NSB-kompetansesenters ledelse og Norsk jernbaneskoles ledelse: Besøk,
informasjonsutveksling og omvisning hos hverandre, senest våren 2011.
informasjon- og samarbeidsmøter etter behov mellom jernbaneforetak og Norsk jernbaneskole
både på ledernivå og fagnivå
medlemskap i UIC (International Union of Railways), nettverk og prosjektdeltakelse, samt
deltakelser på møter og kongresser. Senest i april 2011 deltok fire ansatte fra skolen på World
Congress on Rail Training i Madrid.
Vurdering
Det fremkommer en rekke samarbeidsformer med jernbanevirksomhetene. Dette ser komiteen som
veldig positivt. Imidlertid er det noe uklart hvordan systematikken er med hensyn til tilbakemeldinger
fra foretakene når det gjelder uønskede hendelser som kan knyttes opp til forhold ved undervisningen.
Det kan tenkes forhold der det er for lite tid, temaer som vektlegges for lite, temaer som ikke er
relevante eller i verste fall at det formidles feil i forhold til trafikkregelverket.
Det er jernbanevirksomhetene som sertifiserer sine førere, og slik sett er skolen en underleverandør til
virksomhetene. I møte med lærerne fremkom det spesielt at det var et godt samarbeidsklima med
virksomhetene og at disse var opptatt av å få til best mulig undervisning.
Konklusjon
Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
36

Tilbyder bør vurdere systematikken for tilbakemeldinger fra foretakene slik at en sikrer på en
systematisk måte tilbakemeldinger på forhold fra driften som kan tilbakeføres til mangler ved
opplæring.
4.7 Konklusjon
Nei, tilbudet anbefales ikke godkjent.
Tilbyder må
sørge for at det blir brukt rett navn på utdanningstilbudet, og rendyrke dette i intern- så vel
som ekstern kommunikasjon (kriterium 1)
harmonisere målet med utdannelsen med «FOR 2009-11-27 nr. 1414 «førerforskiften
(kriterium 2)
endre teksten i «fellesmål for utdanningen», slik at denne gjelder for hele utdanningstilbudet
og beskriver forventet oppnådde kvalifikasjoner (kriterium 2)
kvalifikasjonene må beskrives slik at disse er spesifisert som kunnskap, ferdigheter og
generell kompetanse (kriterium 2)
innføre mindre endringer i de enkelte modulbaserte «Læremål», eksempelvis fjerne «kunne»
fra overskriftene, da dette kan mistolkes, og gjennomgå de oppdaterte delelementer i lys av
kulepunktene over, (jf. Læreplan, side 6–60) (kriterium 2)
revurdere opptakskravet sett opp mot nytt læringsmål for utdanningstilbudet (kriterium 4)
tydeliggjøre realkompetansevurderingen, herunder retningslinjer, dokumentasjonskrav med
videre. Skolen må også klargjøre hvorvidt de selv skal foreta denne vurderingen, eller om man
skal henvise denne søkermassen til fylkeskommunen (kriterium 4)
endre læreplanen slik at denne blir i overenstemmelse med førerforskriften (kriterium 5)
gi informasjon til studentene om reglene i førerforskriften og orientere om hva som er førernes
eget ansvar (kriterium 5)
revidere lærestoffet i læreplanen, fortrinnsvis bygget opp rundt førerforskriften. Som et
minimum kan det utarbeides en kryssreferanseliste mellom eksisterende læreplan og
førerforskriften (kriterium 6)
gjennomgå faglig innhold sett opp mot reel arbeidsbelastning, som både kvantitative så vel
som kvalitative indikatorer ansees å være for høy. Årsaksforholdet kan være sammensatt, men
elementer som modulbasert undervisning, for kort tid for at faglige innhold i typiske
modningsfag får anledning til å utvikle seg, m.m., er eksempler som bidrar i negativ retning
(kriterium 6)
redegjøre for forventet arbeidsmengde for studentene (kriterium 6)
harmonisere læringsmålene med innholdet i ny førerforskrift (kriterium 7)
tydeliggjøre beskrivelse av «felles mål for utdanningen» (kriterium 7)
endre læreplanen slik at den stemmer med førerforskriften, FOR 2009-11-27 nr 1414. Deretter
skal utdanningsmålene fastsettes mot læreplanen (kriterium 8)
beskrive hvordan den praktiske eksamen skal gjennomføres, hvilke krav som stilles og om det
er kjørelærer eller sensor som har ansvaret (kriterium 8)
ta inn i læreplanen de vurderingsskjemaer som skal brukes for vurdering av praksis
(kriterium 10)
37

komplettere læreplanen med opplysning om når studentene skal få beskjed om turnusen for
praksis (kriterium 10)
sørge for at jernbaneforetakene sender turnus for praksis som avtalt (kriterium 10)
redegjøre for oppgitte tall på årsverksinnsats (kriterium 11)
gjøre rede for hvilket omfang av digital kompetanse undervisningen krever (kriterium 12)
tydeliggjøre praktisk eksamen etter «Øvelseskjøring 3» (kriterium 13)
beskrive hvem som har anledning til å sensurere ved praktisk eksamen(kriterium 13)
begrense antallet fra faglig stab som kan være sensor ved praktisk eksamen (kriterium 13)
etablere opplegg for anonymiserte studentnummer på teoretiske eksamener (kriterium 13)
Tilbyder bør
utrede om andre undervisningsformer kan være bedre egnet (kriterium 6)
gjennomføre en «benchmark test» eller sammenligning med hva øvrige europeiske
utdannings-institusjoner innen EØS området gjør (kriterium 6)
vurdere undervisningen i klasserom (hele klassen) for å sikre bedre kommunikasjon med
studentene (kriterium 8)
ta inn i læreplanen hvordan de modeller og jernbanedetaljer som finnes, skal benyttes i
undervisningen (kriterium 8)
presisere hvilke avvik det skal øves på ved simulatorkjøring (kriterium 10)
vurdere bemanningen og avtalene med instruktører, slik at det blir mulighet for bedre
undervisningsopplegg og mer tid for faglærere til andre viktige oppgaver (kriterium 11)
avklare hvilke rutiner skolen har for å skaffe vikar ved sykdom (kriterium 11)
vurdere hvorvidt de som skal sensurere en kandidats prestasjon også kan delta under
kandidatens praktiske øvelseskjøring (kriterium 13)
klargjøre hvem som retter og vurderer skriftlige eksamener (kriterium 14)
se nærmere på hvordan endringer i aktuell informasjon som eksempelvis «Reglement…»
gjøres kjent (i It’s learning), herunder vurdere å utgi «revisjonshovedpunkter», slik at det blir
enkelt å følge med i alle dokumentene (kriterium 17)
forbedre bibliotektjenesten (kriterium 17)
vurdere systematikken for tilbakemeldinger fra foretakene slik at en sikrer på en systematisk
måte tilbakemeldinger på forhold fra driften som kan tilbakeføres til mangler ved opplæring
(kriterium 18)
5 Tilsvarsrunde
NOKUT mottok tilbakemelding fra Norsk jernbaneskole 6. mars 2012. NJ har gitt tilbakemeldinger
både på må-punkter og bør-punkter. Et konsentrat av disse står referert i dette kapittelet. Bør-punktene
fra tilsvarsrunden er ikke omtalt i dette kapittelet.
Den sakkyndige komiteen og NOKUT har gitt sine vurderinger på tilsvarene i forbindelse med de
enkelte punktene.
38

5.1 Informasjon om tilbyder og utdanningen
5.1.1 Tall for opptak og gjennomføring
Tilbyder må legge frem tall for opptak og gjennomføring for 2010 og 2011 (kapittel 2 Informasjon om
tilbyder og utdanningstilbudet).
Tilbyders tilbakemelding
«lokomotivførerutdanning» har følgende tall for gjennomføring for 2010 og 2011:
Studenter under utdanning i 2010 og 2011
Opptak Uteksaminerte studenter
Formell
Real
Normert Ikke
Fortsatt
kompetanse kompetanse Totalt tid normert tid Frafall Totalt studenter
133 28 161 89 14 34 137 24
Skolen tok inn 161 studenter i 2010 og 2011. 133 av disse fylte det formelle opptakskravet, mens 28
ble tatt opp på realkompetansevurdering. Av disse 161 er det 137 som er ferdige på skolen. 89 av disse
fullførte på normert tid, 14 på forlenget tid mens 34 falt fra. For mer informasjon om frafall, se neste
punkt om oversikt over eksamensresultater.
5.1.2 Oversikt over eksamensresultater
Tilbyder må legge frem en oversikt over eksamensresultater og årsaker til at studenter har sluttet for
2010 og 2011 (kapittel 2 Informasjon om tilbyder og utdanningstilbudet).
Tilbyders tilbakemelding
I begynnelsen av 2011 ble det klart at jernbaneforetakene avsluttet ordningen med lønn under
utdanning og gikk over til en stipendordning. I samtaler med studentene er det fremkommet at dette
har skapt usikkerhet og kan ha påvirket gjennomføringsstatistikken. Mange av studentene ved skolen
er voksne studenter som hadde regnet med lønn under utdanning for å klare økonomiske forpliktelser i
studieåret. Arbeidsmuligheten for lokomotivførerkandidatene har også endret seg.
«Lokomotivførerutdanning» hadde som mål å uteksaminere 90 % av studentene. Utformingen av
utdanningen der alle eksamener i en modul må være bestått før en kan ta eksamen i neste modul, gjør
at skolen hadde som mål at 85 % skal klare utdanningen på normert tid. På grunn av utdanningens
oppbygging der kullene starter suksessivt gjennom året, er det relevant å ta med gjennomføringstall for
2010 og 2011 i statistikken. Tallene er basert på det antall studenter som har hatt hele utdanningsløpet
sitt i 2010 og 2011.
Tallene viser at «lokomotivførerutdanning» har en gjennomføring på 75 %, mens frafallet er på 14 %.
Frafall (antall)
Slutt etter eget ønske Stryk Fravær Totalt
14 19 1 34
For å få en detaljert oversikt over eksamensresultater og evaluering, se vedlegg 9 Årsmelding 2011
med Kvalitetsrapport 2011, Kvalitetsprosess 1; kvantitativ informasjon om utdanningstilbudet.
39

NOKUTs tilleggsvurdering og konklusjon
Tilbyder har redegjort godt for årsak til økning i frafall blant studentene, men arbeidsbelastning for
studentene er ikke omtalt som medvirkende faktor for frafall er stryk blant studentene. Vi viser til
sakkyndig tilleggsvurdering om arbeidsbelastning for studentene under kriterium 6.
5.1.3 Avklare om det tilbys forkurs
Tilbyder må avklare om det tilbys forkurs og eventuelt implementere dette i reglementet og planen for
utdanningen (kapittel 2 Informasjon om tilbyder og utdanningstilbudet).
Tilbyders tilbakemelding
Lokomotivførerutdanningen tilbyr ikke forkurs.
NOKUTs tilleggsvurdering og konklusjon
Tilbyder har avklart at det ikke tilbys forkurs. NOKUT tar dette til etterretning.
5.1.4 Endelig konklusjon på vurdering av informasjon om tilbyder og
utdanningen
Ja, tilbyderes redegjørelse anses som tilfredsstillende.
5.2 Styringsordning
5.2.1 Styrets ansvar
Tilbyder må Styrevedtektene må være klare på at styret har det overordnede ansvaret for studentenes
psykiske arbeidsmiljø (kapittel 3.1.1 styret).
Tilbyders tilbakemelding
Dette punktet er inkludert i Styrevedtekter for «lokomotivførerutdanning», se § 3 vedlegg 1
Styrevedtekter for «lokomotivførerutdanning» ved Norsk jernbaneskole.
NOKUTs tilleggsvurdering og konklusjon
Ja, styrets ansvar for fagskoleutdanningen fremgår av styrevedtektene. Styringsordningen er funnet
tilfredsstillende.
5.3 Reglement
Tilbyder må endre bestemmelser om opptak (kapittel 3.1.3 reglement).
Tilbyder må tydeliggjøre bestemmelser om realkompetansevurdering (kapittel 3.1.3 reglement).
Tilbyders tilbakemelding
Vi viser til kapittel 5, punkt 5.6.3 opptakskrav, for tilbyders tilbakemelding på bestemmelser om
opptak og realkompetansevurdering.
40

NOKUTs tilleggsvurdering og konklusjon
Vi viser til kapittel 5,punkt 5.6.3 opptakskrav, for vurdering av opptaksbestemmelse og
realkompetansevurdering.
5.3.1 Bestemmelser om poengberegning
Tilbyder må klargjøre bestemmelser om poengberegning (kapittel 3.1.3 reglement).
Tilbyders tilbakemelding
Bestemmelsene om poengberegning er endret i nytt reglement. Fagskolen ønsker studenter med
realfaglig kompetanse og god muntlig språkforståelse og dette reflekteres i poengberegningen. Se § 2-
5 Rangering av søkere i vedlegg 2 Reglement for «lokomotivførerutdanning» ved Norsk
jernbaneskole, versjon 3.0 29.2.2012.
NOKUTs tilleggsvurdering
Det gis ekstrapoeng for ulike resultater fra videregående opplæring. Det er uklart hvordan søkere som
søker opptak på grunnlag av realkompetanse skal rangeres på grunnlag av poengberegning. Dersom
studenten ikke har formell kompetanse fra videregående opplæring, vil det kun være mulig å oppnå
ekstra poeng for yrkespsykologisk skikkethetstest. Poengberegning må også omfatte søkere som ikke
kan dokumentere videregående opplæring.
5.3.2 Intervju
Tilbyder må avklare om intervju skal være en del av opptaksgrunnlaget (kapittel 3.1.3 reglement).
Tilbyders tilbakemelding
«Lokomotivførerutdanning» har ikke intervju som en del av opptaksprosessen. Inntaksnemnda
gjennomfører veiledningssamtaler med studentene etter at de har fått tilbud om opptak. Se § 2-7 i
vedlegg 2 Reglement for «lokomotivførerutdanning» ved Norsk jernbaneskole, versjon 3.0 29.2.2012.
NOKUTs tilleggsvurdering
Tilbyder har avklart at intervju ikke er en del av opptaksgrunnlaget. NOKUT tar dette til etterretning
og forutsetter at veiledningssamtaler er et tilbud til studenter som har fått tilbud om studieplass, og at
det ikke stilles krav om oppmøte til samtale for at studentens skal beholde tilbudet om studieplass.
Bestemmelsen er tilfredsstillende.
5.3.3 Klagebehandling
Tilbyder må sørge for at det alltid fremkommer hvilke vedtak som kan påklages, hvem som fatter
vedtak, hvor klagen sendes, hvem som behandler klage, rett til begrunnelse for vedtaket og klagefrister
(kapittel 3.1.3 reglement).
Tilbyders tilbakemelding
Bestemmelsene om klagerett er samlet under kapittel 4 i nytt reglement med henvisninger under
bestemmelsene i andre deler av reglementet. Se §§ 4-1 til 4-12 vedlegg 2 Reglement for
«lokomotivførerutdanning» ved Norsk jernbaneskole, versjon 3.0 29.2.2012.
41

NOKUTs tilleggsvurdering
Det er utarbeidet et nytt kapittel som omhandler klagebehandling hvor det kommer tydelig frem at alle
enkeltvedtak skal være skriftlige og grunngis samtidig med at vedtaket fattes. Klager skal stiles til
klagenemnden og sendes til fagskolen ved rektor. Klagefrist er tre uker. Kapitlet er ryddig og
oversiktlig, men det er fortsatt noe mangler i behandling av klager. I § 4-1.2 Klagefrist, står det at
unntak fra 1. ledd er ved klage på muntlig og praktisk eksamen. NOKUT antar at der her vises til at
krav om begrunnelse for karakter må fremsettes umiddelbart etter at den er meddelt. Klagefristen ved
muntlig eller praktisk eksamen er imidlertid tre uker, og bestemmelsen om unntak kan derfor med
fordel fjernes.
Det fremkommer ikke at frist for å be om begrunnelse for karakter ved skriftlig eksamen skal være tre
uker etter at resultatet er gjort kjent for studenten. Dette må fremkomme i kapittel 4 eller i
bestemmelser om eksamen.
Det vises til kapittel 4 om klagerett for alle bestemmelser om enkeltvedtak, men det fremkommer ikke
hvem som fatter vedtak om permisjoner, fritak for fag, eksamen under særlige vilkår, tap av
studieplass i kapittel 4. Dette står heller ikke omtalt under de enkelte bestemmelsene. Det skal
fremkomme av reglementet hvem som fatter vedtak slik at studentene kan kontrollere at klagen blir
behandlet av en habil instans.
5.3.4 Disiplinære forhold
Tilbyder må klargjøre bestemmelser om disiplinære forhold og samle disse på samme sted (kapittel
3.1.3 reglement).
Tilbyders tilbakemelding
Bestemmelsene om disiplinære forhold er beskrevet under § 1-9. Konsekvenser ved brudd på
reglementet i nytt reglement. Bestemmelser om fusk er samlet i § 1-10 Fusk eller forsøk på fusk. Se
vedlegg 2 Reglement for «lokomotivførerutdanning» ved Norsk jernbaneskole, versjon 3.0 29.2.2012.
NOKUTs tilleggsvurdering
Ja, reglementet fremstår som mer oversiktlig ved at bestemmelsene om disiplinære forhold og fusk er
samlet. Endringen er tilfredsstillende.
5.3.5 Disiplinære sanksjoner
Tilbyder må tydeliggjøre studentens rett til hjelp og støtte ved disiplinære sanksjoner (kapittel 3.1.3
reglement).
Tilbyders tilbakemelding
Bestemmelsene om klagerett er samlet under kapittel 4 i nytt reglement med henvisninger under
bestemmelsene i andre deler av reglementet. Studentens rett til hjelp og støtte er spesielt beskrevet i §
4-1.3. Se også §§ 4-1 4-12 vedlegg 2 Reglement for «lokomotivførerutdanning» ved Norsk
jernbaneskole, versjon 3.0 29.2.2012.
42

NOKUTs tilleggsvurdering
Det kommer frem at skolen skal gi studenten informasjon om hjelp og støtte under en klagesak. Det
bør også fremkomme hvilken rett til hjelp og støtte studentene har ved disiplinære sanksjoner.
5.3.6 Fravær
Tilbyder må lage tydelige bestemmelser om fravær og samle disse på samme sted (kapittel 3.1.3
reglement).
Tilbyders tilbakemelding
Bestemmelsene om fravær er spesifisert og samlet under § 1-7 i nytt reglement med henvisninger til
klagerett i kapittel 4. Se § 1-7 vedlegg 2 Reglement for «lokomotivførerutdanning» ved Norsk
jernbaneskole, versjon 3.0 29.2.2012. Prosedyre for hvordan studenter blir varslet om for høyt fravær
er beskrevet i prosessdokument 1.6 i vedlegg 3 kvalitetshåndboka for «lokomotivførerutdanning»
versjon 3.2 29.2.2012.
NOKUTs tilleggsvurdering
Det fremkommer hva som defineres som gyldig fravær og at ved fravær over 20 % mister studenten
retten til å gå opp til eksamen i emnet. Det står ikke i reglementet når og hvordan studenten varsles
dersom det er fare for at fraværet blir for høyt. I tilsvaret vises det til at dette står kvalitetshåndboken,
men det må også stå i reglementet. I forrige vurdering skrev NOKUT at det må komme klart frem
hvilke muligheter studentene har til å ta igjen tapt undervisning uten at de må overføres til et senere
kull. Dette er ikke avklart.
5.3.7 Rykke ned et kull
Tilbyder må avklare i hvilke tilfeller studentene må rykke ned et kull (kapittel 3.1.3 reglement).
Tilbyders tilbakemelding
Muligheten til å gå ned et kull er beskrevet i nytt reglement. Se § 1-3 Utdanningsløp i vedlegg 2
Reglement for «lokomotivførerutdanning» ved Norsk jernbaneskole, versjon 3.0 29.2.2012. Studenter
må ikke ta opp igjen eksamener i emner som allerede er bestått.
NOKUTs tilleggsvurdering
Dersom studenten har gyldig fravær som overstiger 20 % i et emne, vil skolen legge til rette for at
studenten kan fortsette utdanningen ved å søke overføring til et annet kull. Det er uklart om studenter
med ugyldig fravær på over 20 % vil kunne søke overføring til et annet kull eller om de vil miste
studieplassen.
5.3.8 Tilrettelegging
Tilbyder må gjøre bestemmelsene om tilrettelegging tydeligere (kapittel 3.1.3 reglement).
Tilbyders tilbakemelding
Tilrettelegging er beskrevet under § 1-8 Permisjoner i nytt reglement. Se vedlegg 2 Reglement for
«lokomotivførerutdanning» ved Norsk jernbaneskole, versjon 3.0 29.2.2012.
43

NOKUTs tilleggsvurdering
Tilbyder viser til at tilrettelegging er beskrevet under § 1-8 nytt reglement. Dette er ikke beskrivelse av
tilrettelegging men regler for permisjon. I forrige vurdering påpekte NOKUT at dersom tilbyder
ønsker en bestemmelse om rett til individuell utdanningsplan, må det spesifiserer hva slags
tilrettelegging som kan gis og i hvilke tilfeller en student kan få tilbud om dette. Bestemmelsen om
individuell studieplan er fjernet i det reviderte reglementet. Bestemmelsen i § 3-5 om tilrettelegging
ved eksamen er tilfredsstillende, bortsett fra at det ikke fremkommer hvem som fatter vedtak om
tilretteleggingen. Dette er påpekt under vurderingen av klagebehandling.
5.3.9 Sensur
Tilbyder må klargjøre bestemmelser om sensur (kapittel 3.1.3 reglement).
Tilbyders tilbakemelding
Bestemmelser om sensur er beskrevet under § 3-9 Sensur i nytt reglement, og spesifisert etter skriftlig
og muntlig/praktisk eksamen. Se vedlegg 2 Reglement for «lokomotivførerutdanning» ved Norsk
jernbaneskole, versjon 3.0 29.2.2012.
NOKUTs tilleggsvurdering
Det fremkommer ikke tydelig at det skal opprettes ny sensur ved klage på skriftlig eksamen i § 3-9.3.
Dette fremkommet imidlertid av § 4-11.
5.3.10 Retningslinjer for eksamenskandidater
Tilbyder må gjøre nødvendige endringer i bestemmelser om retningslinjer for
eksamenskandidater(kapittel 3.1.3 reglement).
Tilbyders tilbakemelding
Endringer i reglementet for eksamenskandidater er oppført under § 3-4 i nytt reglement, og spesifisert
etter skriftlig og muntlig/praktisk eksamen. Se vedlegg 2 Reglement for «lokomotivførerutdanning»
ved Norsk jernbaneskole, versjon 3.0 29.2.2012.
NOKUTs tilleggsvurdering
I forrige vurdering påpekt NOKUT at flere av bestemmelsene om retningslinjer for
eksamenskandidater måtte tydeliggjøres. Alle de påpekte bestemmelsene er fjernet fra reglementet.
5.3.11 Bestemmelse om ny praktisk og teoretisk eksamen
Tilbyder må fjerne bestemmelse om å gjennomføre ny praktisk og teoretisk eksamen dersom de ikke
har fått sertifisering inne seks måneder etter endt utdanning (kapittel 3.1.3 reglement)
Tilbyders tilbakemelding
Denne bestemmelsen er nå fjernet i Reglement for «lokomotivførerutdanning» ved Norsk
jernbaneskole, versjon 3.0 29.2.2012.
44

NOKUTs tilleggsvurdering
Det er tilfredsstillende at bestemmelsen om å gjennomføre ny praktisk og teoretisk eksamen er fjernet.
5.3.12 Ny bestemmelse
I § 3-11 om vitnemål har en student som fullfører «lokomotivførerutdanning» rett til å få utstedt et
vitnemål som bevitner at studenten har rett til å kalles lokomotivførerkandidat, kategori B1 eller B2.
Det er kun utdanningen B2 som gir kompetanse til å kjøre person og godstog. B1 er et nytt
utdanningstilbud som ikke er godkjent av NOKUT som fagskoleutdanning. Henvisninger til B1 må
fjernes fra reglementet.
5.4 NOKUTs endelige konklusjon på vurdering av styringsordning og reglement
Ja, styringsordningen er funnet tilfredsstillende.
Nei, reglementet er ikke funnet tilfredsstillende.
Tilbyder må:
må endre det formelle opptakskravet slik sakkyndig komité foreslår, eller komme med en
faglig begrunnelse på hvorfor søkere med studiespesialiserende linje er like kvalifisert for
opptak som de med de nevnte fagbrevene
må beskrive hvilke typer kurs, yrkeserfaring og annen kompetanse som er relevant for opptak
på bakgrunn av realkompetansevurdering
sikre at poengberegning også omfatter søkere som ikke kan dokumentere videregående
opplæring
oppgi frist for å be om begrunnelse for karakter ved skriftlig eksamen
opplyse om hvem som fatter vedtak om permisjoner, fritak for fag, eksamen undersærlige
vilkår og tap av studieplass
sørge for at det kommer klart frem i reglementet hvordan studenten varsles dersom det er fare
for at fraværet blir for høyt
avklare hvilke muligheter studentene har til å ta igjen tapt undervisning uten at de må
overføres til et senere kull
avklare om studenter som har ugyldig fravær på over 20 % vil kunne søke overføring til et
annet kull eller om de vil miste studieplassen
være tydelig på at det skal opprettes ny sensur ved klage på skriftlig eksamen
fjerne henvisinger til B1 fra reglementet
Tilbyder bør:
avklare hvem som vurderer realkompetanse
la det fremkommer hvilken rett til hjelp og støtte studentene har ved disiplinære sanksjoner
være tydelig på at det skal opprettes ny sensur ved klage på skriftlig eksamen der klagerett på
sensur beskrives
45

5.5 System for kvalitetssikring
5.5.1 Prosessdokumentene og rapporteringslinjen
Tilbyder må oppdatere prosessdokumentene i tråd med de eksempler som nevnes over, og beskrive
rapporteringslinjen tydeligere (kapittel 3.2.system for kvalitetssikring).
Tilbyders tilbakemelding
«Lokomotivførerutdanning» har oppdatert beskrivelsen av kvalitetssikringssystemet i tråd med
tilbakemeldingene fra NOKUT:
Avdelingsmøtet, faglig seminar og studentmøtet er beskrevet under fellesmøter slik at
funksjon og viktighet framkommer.
Informasjonen om rapporteringslinjer er inkludert i beskrivelsen av evalueringsområder.
Beskrivelsen er oppdatert slik at retningslinjene som vist til under, framkommer tydelig.
«Lokomotivførerutdanning» har oppdatert prosessdokument i tråd med tilbakemeldingene fra
NOKUT.
«Lokomotivførerutdanning» har 10 ansatte som alle rapporterer til rektor. Ansvaret for rapportering
produsert av kvalitetssikringssystemet framgår av prosessdokument 5.1 Avdelingsmøte og 6.3
Kvalitetsrapport. Se også vedlegg 3 Kvalitetshåndboka, versjon 3.2 29.2.2012
NOKUTs tilleggsvurdering
Den reviderte systembeskrivelsen gir en oversiktlig fremstilling av kvalitetssikringssystemet,
rapporteringslinjer og hvordan de ulike elementer henger sammen. De prosesser som er relevante for
NOKUTs vurdering er også tydelig beskrevet.
Konklusjon
Norsk Jernbaneskole, «lokomotivførerutdanning», har en tilfredsstillende fremstilling av
kvalitetssikringssystemet og de ulike prosesser som inngår.
5.5.2 Kvalitetsindikatorer
Tilbyder må definere noen kvalitetsindikatorer i den kvantitative informasjonen (kapittel 3.2.system
for kvalitetssikring).
Tilbyders tilbakemelding
«Lokomotivførerutdanning» har definert noen kvalitetsindikatorer i den kvantitative informasjonen i
arbeidet med kvalitetsrapporten for 2011. Kvalitetsindikatorene er presentert i beskrivelsen av
kvalitetssikringssystemet i kapittel 1 i kvalitetshåndboka. Se vedlegg 3 Kvalitetshåndboka versjon 3.2
29.2.2012
I første omgang er det definert indikatorer for gjennomføring, strykprosent og svarprosent på
evalueringer. Disse er beskrevet nærmere i kvalitetsrapporten for 2011. Se vedlegg 9 Årsmelding
2011 med Kvalitetsrapport 2011, Kvalitetsprosess 1; kvantitativ informasjon om utdanningstilbudet.
46

NOKUTs tilleggsvurdering
I årsrapporten brukes den kvantitative informasjonen blant annet til å avdekke hvor strykprosenten er
høyere enn det som anses som mål. Bruken synes å være tilfredsstillende, men kvantitative indikatorer
som sier hva som skal være grensen for at tiltak skal vurderes, bør omtales som kritiske verdier i stedet
for mål.
Konklusjon
Norsk jernbaneskole, «lokomotivførerutdanning», har tilfredsstillende ordninger for bruk av
kvantitativ informasjon.
5.5.3 Endelig konklusjon på vurdering av system for kvalitetssikring
System for kvalitetssikring av Norsk jernbaneskole, «lokomotivførerutdanning», godkjennes.
5.6 Faglige kriterier
5.6.1 Utdanningstilbudets navn (kriterium 1)
Tilbyder må sørge for at det blir brukt rett navn på utdanningstilbudet, og rendyrke dette i intern- så
vel som ekstern kommunikasjon.
Tilbyders tilbakemelding
Styrende dokument bruker «lokomotivførerutdanning» etter styrevedtak 29. februar 2012.
«lokomotivførerutdanning» blir brukt i intern og ekstern kommunikasjon.
Sakkyndig tilleggsvurdering
«Lokomotivførerutdanning» brukes som navn på utdanningstilbudet på tilbyders hjemmeside og i all
mottatt dokumentasjon i forbindelse med tilsvar. Kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
5.6.2 Læringsmål (kriterium 2)
Tilbyder må harmonisere målet med utdannelsen med «FOR 2009-11-27 nr. 1414 «førerforskriften».
Tilbyders tilbakemelding
«Lokomotivførerutdanning» har hatt en revisjon av Læreplan for å harmonisere målene med FOR
2009-11-27 nr. 1414 ‘Førerforskriften’.
Læreplanen er oppdelt i tre deler:
Del 1 – Hovedmål er basert på gjeldende krav i lover og forskrifter. Hovedmålene er fordelt på
Førerbevis og Sertifikat. Dokumentet beskriver opplæringen på et overordnet nivå for presentasjon av
opplæringen til allmennheten.
Del 2 – Delmål er en konkretisering av hovedmålene. Del 2 skal gi studenten oversikt over
opplæringen og hva som skal læres og tjene som en kryssreferanse mellom forskriftskrav og
opplæringsplan.
47

Del 3 – Kriterier (Opplæringsplan) er en detaljering av delmålene i referanser, emner, metoder og
læremidler. Del 3 skal i stor grad fungere som en oppskrift i hvordan emnene skal undervises. Se
vedlegg 4 Læreplan del 1 versjon 3, 29.2.2012, vedlegg 5 Læreplan del 2, versjon 3, 29.2.2012 og
vedlegg 6 Eksempel på emnebeskrivelse fra Opplæringsplan Øvelseskjøring 3.
Tilbyder må kvalifikasjonene må beskrives slik at disse er spesifisert som kunnskap, ferdigheter og
generell kompetanse.
~ • ~
Tilbyders tilbakemelding
I Læreplan del 2 – Delmål, har hver modul en beskrivelse av kvalifikasjoner spesifisert som kunnskap,
ferdigheter og generell kompetanse.
Se vedlegg 5 læreplan del 2 versjon 3 29.2.2012.
~ • ~
Tilbyder må innføre mindre endringer i de enkelte modulbaserte «læremål», eksempelvis fjerne
«kunne» fra overskriftene, da dette kan mistolkes, og gjennomgå de oppdaterte delelementer i lys av
kulepunktene over, (jf. Læreplan, side 6–60).
Tilbyders tilbakemelding
Disse endringene er revidert som en del av revisjonen av læreplanen og integreres i læreplan del 2 og
videreføres i opplæringsplanen.
Se vedlegg 5 Læreplan del 2, versjon 3, 29.2.2012
Sakkyndig tilleggsvurdering for må-punktene i kriterium 2
Tilbyder viser til at læreplanen er delt i tre deler. Del 1 beskriver hovedmålene på et overordnet nivå.
Hovedmål for utdanningen er å utdanne førere som kan føre toget sikkert frem. Føreren skal føre tilsyn
med materiellet og foreta sikkerhetsmessig kontroll før og etter bruk. Føreren skal ha inngående
kunnskap, ferdigheter og kompetanse i trafikksikkerhetsbestemmelser, bremser og annet teknisk utstyr
på trekkraftkjøretøyet. Hovedmål for utdanningen er basert på målene i «førerforskriften» og er inndelt
som hovedmål for førerbevis og hovedmål for sertifikat. Hovedmålene er ikke inndelt som ferdigheter,
kunnskap og generell kompetanse, men de er tydelige og harmoniserer med «førerforskriften».
Del 2 er det utarbeidet modulbeskrivelser med oversikt over emner, tidsbruk og eksamener. Mål for
modulene er inndelt som ferdigheter, kunnskap og generell kompetanse. Det kommer tydelig frem hva
som er mål for modulen og hvilke kvalifikasjoner studenten skal ha etter fullført modul. Hovedmålene
er brutt ned til delmål slik at det tydelig fremkommer hvilket tema hovedmål og delmålene er knyttet
til. Dette blir gjort ved å gjengi hovedmål som overskrift for tabeller hvor delmålene og emner er satt
inn. Endringer i de modulbaserte læremålene er tilfredsstillende.
Del 3 skal fungere som en opplæringsplan som gir en oversikt over referanser og opplæringsmateriell
knyttet til delmålene for utdanningen. Del 3 skal i stor grad fungere som en oppskrift i hvordan emnet
skal undervises i. Som et eksempel har tilbyder lagt ved en grundig emnebeskrivelse for
øvelseskjøring 3. Dette anses som en hensiktsmessig måte å bryte ned læreplanen på, men komiteen
48

savner tilsvarende beskrivelse for øvrige emner. Tilbyder må legge frem tilsvarende for alle
emner/moduler.
5.6.3 Opptakskrav (kriterium 4)
Tilbyder må revurdere opptakskravet sett opp mot nytt læringsmål for utdanningstilbudet.
Tilbyders tilbakemelding
Bestemmelser om opptak er endret i nytt reglement. Se kapittel 2, Opptak i vedlegg 2 Reglement for
«lokomotivførerutdanning» ved Norsk jernbaneskole, versjon 3.0 29.2.2012.
~ • ~
Tilbyder må tydeliggjøre realkompetansevurderingen, herunder retningslinjer, dokumentasjonskrav
med videre. Skolen må også klargjøre hvorvidt de selv skal foreta denne vurderingen, eller om man
skal henvise denne søkermassen til fylkeskommunen.
Tilbyders tilbakemelding
Bestemmelsene om realkompetansevurdering er endret i nytt reglement. Rektor vurderer i samarbeid
med inntaksnemnda realfagskompetanse. Rektor fatter endelig vedtak. Søkere som har fått godkjent
realkompetanse av fylkeskommunen, vil fylle det formelle opptakskrav et, jf. Forskrift til
opplæringslova § 4-13.
Søkere som har andre programmer fra videregående opplæring skal tas opp på grunnlag av
realkompetanse. Lokomotivførerutdanningen vurderer om realkompetansen tilsvarer forventet
realfaglig kompetanse iflg. formelt opptakskrav. Ingeniører og tekniske høyskoler tilbyr forkurs for
studenter som ikke er direkte kvalifiserte. Siden fagskolen ikke kan ha opptakskrav utover
videregående utdanning har skolen vurdert ingeniører og utdanning fra teknisk fagskole som
realkompetansekrav. Se § 2-4 Realkompetansevurdering i vedlegg 2 Reglement for
lokomotivførerutdanning ved Norsk jernbaneskole, versjon 3.0 29.2.2012.
Sakkyndig tilleggsvurdering
Det formelle opptakskravet beskrives som fagbrev innen studieretning for elektrofag eller teknikk og
industriell produksjon eller studiespesialiserende linje med minimum 280 årstimer matematikk og 140
årstimer fysikk. § 2-3 Opptakskrav er skrevet noe om, men det formelle opptakskravet er ikke endret
og tilbyder har ikke redegjort for årsak til dette annet enn at realfaglig kompetanse vektlegges. Ved
vurdering av opptak under kriterium 4, spurte komiteen om det ikke kunne være mer nærliggende å
fastsette det formelle opptakskravet til fagbrev innen studieretning for elektrofag eller teknikk og
industriell produksjon, da det på institusjonsbesøket fremkom at studenter med fagbrev skilte seg
positivt ut. Tilbyder må ta tilbakemeldingen fra sakkyndig komité til etterretning.
I innledningen i rapporten skrev NOKUT at studenter som søker opptak på bakgrunn av
realkompetanse, må kunne dokumentere realkompetanse tilsvarende det formelle opptakskravet. Dette
fremkommer nå i reglementet, men slik det står nå ser det ut til at det kun er søkere som har fullført
andre utdanningsprogrammer i videregående skolesom kan bli vurdert på grunnlag av realkompetanse.
Opptak på grunnlag av realkompetanse må også omfatte søkere som ikke kan dokumentere
videregående opplæring.
49

Norsk jernbaneskole fikk tilbakemelding om å beskrive hvilke typer kurs, yrkeserfaring og annen
kompetanse som er relevant for opptak på bakgrunn av realkompetansevurdering. Skolen stiller nå
krav om minst fem års yrkeserfaring eller en kombinasjon av yrkeserfaring og utdanning. NOKUT
forstår det slik at kombinasjonen av yrkeserfaring og utdanning må være av en total varighet på fem
år. Videre står det at «skolen vurderer følgende kvalifikasjoner: Søker som har utdanning og / eller
praksis som teknikere og ingeniører
Søkere som har arbeidet innen fremføring av relevant skinnegående materiell (T-bane)»
Det Norsk jernbaneskole nevner her er ikke kvalifikasjoner, men eksempler på hvordan søkere kan ha
opparbeidet seg de nødvendige kvalifikasjonene. Slik det fremstår nå, ser det ut til at det er kun søkere
med denne type erfaring som er kvalifisert til opptak basert på realkompetansevurdering. I Norsk
jernbaneskoles tilbakemelding skriver de at de ønsker studenter med realfaglig kompetanse og god
muntlig språkforståelse. Det kommer ikke frem av reglementet at dette er kvalifikasjoner skolen legger
vekt på når en søker skal realkompetansevurderes. Rektor fatter vedtak om studieplass, men det bør
klargjøres om det er inntaksnemnda eller rektor som vurderer realkompetanse.
5.6.4 Spesielle krav (kriterium 5)
Tilbyder må endre Læreplan slik at denne blir i overenstemmelse med «førerforskriften».
Tilbyders tilbakemelding
Tilbyder har svart på dette under kriterium 2.
~ • ~
Tilbyder må gi informasjon til studentene om reglene i «førerforskriften» å orientere om hva som er
førernes eget ansvar.
Tilbyders tilbakemelding
Lokomotivførerutdanningen arrangerte allmøte for studentene 8.2.2012. På møtet ble det informert om
og delt ut søknadsskjema for førerbevis fra Statens jernbanetilsyn. Studentenes kontaktlærer
samler inn søknadene og nødvendig dokumentasjon fra skolen, og sender inn samlet til Statens
jernbanetilsyn etter avtale. Det er lagt ut informasjon om ordningen til alle studenter på It’s Learning.
Sakkyndig tilleggsvurdering
Læreplan er endret slik at den er i overenstemmelse med «førerforskriften». Studentene har fått
informasjon om reglene i «førerforskriften» og er orientert om hva som er førernes eget ansvar.
Informasjonen er lagt på It’s Learning. Prosessdokument 1.2 i kvalitetshåndboken beskriver gode
rutiner for hvordan studentene skal få informasjon om gjeldene krav.
5.6.5 Planen for utdanningstilbudet (kriterium 6)
Tilbyder må revidere lærestoffet i læreplanen, fortrinnsvis bygget opp rundt «førerforskriften». Som et
minimum kan det utarbeides en kryssreferanseliste mellom eksisterende læreplan og «førerforskriften».
Tilbyders tilbakemelding
Tilbyder har redegjort for dette under kriterium 2.
50

~ • ~
Tilbyder må gjennomgå faglig innhold sett opp mot reel arbeidsbelastning, som både kvantitative så
vel som kvalitative indikatorer ansees å være for høy. Årsaksforholdet kan være sammensatt, men
elementer som modulbasert undervisning, for kort tid for at faglige innhold i typiske modningsfag får
anledning til å utvikle seg, m.m., er eksempler som bidrar i negativ retning.
Tilbyders tilbakemelding
Skolen har inkludert punktet i arbeidet med revisjon av læreplan. Opplæringsplanen er satt opp mot
tidsbruk. I tidligere læreplan er det satt opp 233 undervisningsdager (inkludert lesedager og
eksamensdager). Revisjonen av læreplanen har ført til endret oppsett og tidsfordeling mellom noen av
emnene, og et totalt sett forlenget utdanningsløp. Utdanningsløpet er nå satt til 251 dager eller 1757
skoletimer à 45 min.
Undervisningen på skolen er obligatorisk fordi mye av lærestoffet undervises gjennom forelesninger,
samarbeidslæring, oppgaveløsing og praktisk læring. Det er lite fagstoff som er skriftliggjort i bøker
eller kompendier. Det forventes bare i noen grad selvstudium utenfor obligatorisk undervisning.
En stor del av undervisningen er praktisk undervisning (se vedlegg 8 Bakgrunn for årsverk og
forholdstall lærer student). I praktisk undervisning består modningen i høy grad av ferdighetstrening
og mengdetrening, noe som er gjort mulig blant annet gjennom prosjektet undervisningstog (se
vedlegg 9 Årsmelding).
~ • ~
Tilbyder må redegjøre for forventet arbeidsmengde for studentene.
Tilbyders tilbakemelding
Forventet arbeidsmengde for studentene er beskrevet i vedlegg 5 Læreplan del 2, versjon 3, 29.2.2012.
Se også pkt. 1.1.29.
Sakkyndig tilleggsvurdering
Tilbyder har utarbeidet en ny plan med omfattende endringer. Læreplanen er fortrinnsvis bygd opp
rundt «førerforskriften». Ifølge ny plan skal det tilbys to opplæringsløp for å kunne bli førere av
trekkraftkjøretøy, B1 og B2. B1 er kjøring av skinnetraktorer / arbeidsmaskiner og B2 er kjøring av
person- og godstog. Etter et halvt års studium kan B1 kandidater søke om å bli sertifisert i et
jernbaneforetak. B1 er et nytt utdanningstilbud som ikke er godkjent som fagskoleutdanning. Alt som
omhandler B1 må tas ut av studieplanen. Dersom tilbyder ønsker å gi B1 som fagskoleutdanning, må
det søkes NOKUT om godkjenning av nytt utdanningstilbud.
Komiteen ba tilbyder om å redegjøre for forventet arbeidsmengde for studentene. Fordi dette ikke var
dokumentert, kunne ikke komiteen gi en endelig konklusjon på om omfanget faller inn under det som
er definert som ett års fagskoleutdanning. I tilsvaret skriver tilbyder at utdanningen har et omfang på
251 dager eller 1757 undervisningstimer. I læreplanen del 2 punkt 3, er omfanget normert til 1827
undervisningstimer over 52,2 uker. Det er ikke lagt inn ferier eller opphold mellom semestrene.
Tilbyder har revidert læreplanen og utvidet omfanget av utdanningen. Ifølge tilsvaret er omfanget
utvidet med totalt 18 dager eller ca. 8 %. Selv om omfanget av utdanningen er noe utvidet, er ikke
komiteens tilbakemeldinger tatt tilstrekkelig til etterretning. Komiteen har tidligere påpekt at et fullt
51

studieår har et omfang på omtrent 40 ukers undervisning som ofte organiseres over 10 måneder. Totalt
antall normerte arbeidstimer for studentene skal omfatte all lærerstyrt veiledning/undervisning, praksis
og beregnet egenarbeid for studentene. Hvis den totale arbeidsmengden overstiger 1800 timer, er
utdanningens varighet over ett år. Utdanningen er godkjent som en ettårig stedbasert utdanning, men
tilbyder har ikke tatt inn over seg at det beskrevne omfanget av utdanningen tilsvarer mer enn ett års
utdanning.
Komiteen er av den oppfatning at arbeidsmengden for studentene er langt høyere enn 15-1800 timer
som er normert arbeidsmengde for en ettårig utdanning. Tilbyder har beregnet 1827
undervisningstimer, men det er ikke redegjort for beregnet tid til egenstudier for studentene. I tillegg
er undervisningen organisert med syv undervisningstimer fem dager i uken over 52,2 uker, uten at det
er lagt til opphold mellom semestre eller ferie/ fridager. Komiteen vurderer at innholdet i utdanningen
og arbeidsmengden for studentene tilsvarer en utdanning på ett og et halvt år på full tid. Tilbyder må
endre utdanningens varighet til ett og et halvt år.
5.6.6 Utdanningstilbudets innhold (kriterium 7)
Tilbyder må harmonisere læringsmålene med innholdet i ny førerforskrift.
Tilbyders tilbakemelding
Dette er omtalt under kriterium 2.
~ • ~
Tilbyder må tydeliggjøre beskrivelse av «felles mål for utdanningen».
Tilbyders tilbakemelding
Felles mål for utdanningen er beskrevet i Læreplan del 1 – Hovedmål. Målene skal tydeliggjøre at
utdanningstilbudets innhold er dekkende og relevant for å nå læringsmålene. Målene refererer til FOR
2009-11-27 nr. 1414 Førerforskriftens vedlegg 4, 5 og 6. Se vedlegg 4 Læreplan del 1, versjon 3,
29.2.2012.
Sakkyndig tilleggsvurdering
Målene for utdanningen er redegjort for og vurdert under kriterium 2. Målene referer til
«førerforskriften», og hovedmålene er dekkende og relevante for utdanningstilbudets innhold.
5.6.7 Undervisningsformer og arbeidsmetoder (kriterium 8)
Tilbyder må endre læreplanen slik at den stemmer med «førerforskriften», FOR 2009-11-27 nr. 1414.
Deretter skal utdanningsmålene fastsettes mot læreplanen.
Tilbyders tilbakemelding
Dette er omtalt under kriterium 2.
~ • ~
Tilbyder må beskrive hvordan den praktiske eksamen skal gjennomføres, hvilke krav som stilles og om
det er kjørelærer eller sensor som har.
52

Tilbyders tilbakemelding
Lokomotivførerutdanningen har praktisk eksamen i følgende emner:
Sporskifter. Instruktører er eksaminatorer, ingen sensurerer for egne studenter.
Øvelseskjøring 3. Studentene øvelseskjører de syv første ukene av perioden. Når de syv ukene er over
setter kjørelærer standpunktkarakter. Hvis den er bestått gjennomføres eksamen med godkjent sensor
fra «lokomotivførerutdanning» i løpet av de to siste ukene av øvelseskjøring 3. Sensor er med i en
ordinær tur hvor student kjører og kjørelærer er framføringsansvarlig. Det er i dag 4 av fagskolens
lærere som er godkjente som sensorer på øvelseskjøring 3. Disse har lang erfaring som kjørelærere og
er godkjent til undervisning i trafikksikkerhet, videregående kurs (VK). Dersom det trengs oppfølging
fra skolen utenom eksamen, er det aldri faglæreren som har fulgt opp som blir oppnevnt til sensor for
studenten.
Kravene er definert i Læreplan, se vedlegg 6 Eksempel på emnebeskrivelse fra Opplæringsplan
Øvelseskjøring 3.
Sakkyndig tilleggsvurdering
Læreplanen er endret slik at den stemmer med «førerforskriften». Tilbyder har redegjort godt for
hvordan den praktiske eksamen skal gjennomføres, hvilke krav som stilles og om det er kjørelærer
eller sensor som har ansvaret. Sensor er ikke samme person som har hatt det faglige ansvaret og fulgt
opp studenten.
5.6.8 Det pedagogiske opplegget (kriterium 9)
Tilbyder må dokumentere og, der behov foreligger, aktualisere kurslitteraturen.
Tilbyders tilbakemelding
[NOKUT har forkortet og flyttet noe av teksten i tilbyders tilbakemelding.]
Skolen arbeider kontinuerlig med litteratur som kan brukes i opplæringen av nye lokomotivførere.
Jernbane-Norge er inne i et paradigmeskifte i forhold til oppgraderinger av infrastruktur og materiell.
Skolen arbeider derfor målrettet og systematisk med å være oppdatert i forhold til nytt materiell og
forutsetninger som vil være i forhold til framtidens lokomotivførere. Eksempler på dette er nye
togtyper og signalsystemet ERTMS. Dette synliggjøres i opplæringslitteraturen skolen bruker. Skolen
har utarbeidet opplæringsplaner i alle fag. Opplæringsplanen, som bygger på læreplanen, er
tilgjengelig for alle studenter og all litteratur er hyperlenket i opplæringsplanen. Litteraturen er
tilgjengelig i papir, på Jernbaneverkets nettsider, på skolens digitale læringsplattform og på
biblioteket.
I trafikksikkerhet består litteraturen av trafikksikkerhetsreglement fra Jernbaneverket og
jernbaneforetak.
I bremselære hentes mye av litteraturen fra produsentenes tekniske tegninger. Fagsjef og faglærer
arbeider med å utarbeide en ny bok / kompendium i togets bremsesystemer. Dette skal være ferdigstilt
1. desember 2012. Deler av boken er allerede ferdig og leveres som delkompendium ved oppstart av
nye emnekurs. Skolen har utviklet nye dynamiske, tekniske tegninger til bruk i undervisningen.
53

I lokomotivlære arbeider fagsjef og en faglærer med å utarbeide ny lærebok i faget som vil være
ferdigstilt 1. desember 2012.
I elektro har skolen valgt ny lærebok: «Elektroteknikk i praksis», Fosbæk, Vangnes, Venås.
Elforlaget, NELFO 2010. Faget bruker i tillegg heftet «Slik fungerer jernbanen», Jernbaneverket,
2011.
I skifteopplæringen har skolen nylig utarbeidet «Kompendium i skifteopplæring» (2011).
Sakkyndig tilleggsvurdering
Norsk jernbaneskole har oppdatert litteraturlisten. Komiteen ser det som positivt at ansatte ved skolen
er i gang med å utarbeide to nye lærebøker. Dato for ferdigstillelse av bøkene kan synes noe ambisiøs,
og det er derfor positivt at kompendier av de ferdigstilte delene er tatt i bruk. Komiteen er klar over at
det finnes lite aktuell litteratur, og vi synes Norsk jernbaneskole har en god plan for utvikling av
lærebøker og det er gjort et godt arbeid med å finne frem til aktuell litteratur.
5.6.9 Praksis (kriterium 10)
Tilbyder må ta inn i læreplanen de vurderingsskjemaer som skal brukes for vurdering av praksis.
Tilbyders tilbakemelding
Tilbakemeldingsskjemaene som brukes for vurdering av praksis er tilgjengelig på internett og på It’s
Learning for studentene. Vurderingsskjemaene er også beskrevet under hver etappe i øvelseskjøringen
i læreplanen. Se vedlegg 6 Eksempel på emnebeskrivelse fra Opplæringsplan Øvelseskjøring 3.
~ • ~
Tilbyder må komplettere med opplysning om når studentene skal få beskjed om turnusen for praksis.
Tilbyders tilbakemelding
Informasjonen er beskrevet under hver etappe i øvelseskjøringen i opplæringsplanen. Se vedlegg 6
Eksempel på emnebeskrivelse fra Opplæringsplan Øvelseskjøring 3.
~ • ~
Tilbyder må sørge for at jernbaneforetakene sender turnus for praksis som avtalt.
Tilbyders tilbakemelding
Rammeavtale om kjøp av opplæringstjenester for praktisk grunnutdanning av lokomotivførere med
samarbeidende jernbaneforetak ble forlenget for 2012. Oversendelse av turnus er beskrevet i avtalens
punkt 3.9: ‘Leverandøren sender kjørelærers turnus til Oppdragsgiveren senest 14 dager før den
praktiske opplæringen starter med angivelse av de nærmeste tidspunkt (dato og klokkeslett) for den
praktiske opplæringen. Turnusen skal tilfredsstille de ønsker/behov som Oppdragsgiveren har meldt
fra om i forslaget til en overordnet tidsplan for den praktiske opplæringen, eventuelt være i samsvar
med det som fremgår av omforent tidsplan for turnusen’. Se vedlegg 11 Rammeavtale om kjøp av
opplæringstjenester for praktisk grunnutdanning av lokomotivførere 2012.
54

Viktigheten av å få turnus oversendt i tide er jevnlig kommunisert jernbaneforetakene i møter og eposter.
Administrasjonen arbeider tett med planleggingskontorene for jernbaneforetakene, og følger
opp oversendelse av turnus når tidsfristen nærmer seg.
Sakkyndig tilleggsvurdering
Vurderingsskjemaer som skal brukes for vurdering av praksis er tilgjengelige for studentene på
Internett og på It’s Learning samt at de er beskrevet under hver etappe i øvelseskjøringen i læreplanen.
Informasjon om praksis et tilstrekkelig beskrevet og tilbyder har rutiner for at studentene får beskjed
om turnus i rimelig tid.
5.6.10 Undervisningspersonalets størrelse (kriterium 11)
Tilbyder må redegjøre for oppgitte tall på årsverksinnsats.
Tilbyders tilbakemelding
Praksisperiodene med 1 til 1 forhold kjørelærer/student gjør at forholdstallet lærer/student blir høyt. I
tillegg har skolen sikkerhetsregler for undervisningen som sier at det skal være maks 5 studenter per
instruktør når skolen har praktisk undervisning. Dette påvirker årsverksinnsatsen per år. Tallene er
basert på det antall studenter utdanningen er dimensjonert for (132 studenter) fordelt på maks antall
studenter per kull (22). Det gir 6 kull med 233 studiedager per år. For å gjennomføre undervisningen
etter reglene må skolen bestille 2114 instruktør/kjørelærerdagsverk per kull. Dette gir et forholdstall
lærer/student på 0,4124 og en total årsverksinnsats på 55,147. Oppsettet for utregning av forholdstall
og årsverksinnsats er beskrevet i vedlegg 8 Bakgrunn for årsverk og forholdstall lærer student.
Sakkyndig tilleggsvurdering
Komiteen var ikke klar over at tilbyder også regner med kjørelærere og alle timelærere i
årsverksinnsatsen. Dette forklarer at tallene ikke stemmer overens med at skolen har 14 fast ansatte.
Redegjørelsen anses som tilfredsstillende.
5.6.11 Undervisningspersonalets kompetanse (kriterium 12)
Tilbyder må gjøre rede for hvilket omfang av digital kompetanse undervisningen krever.
Tilbyders tilbakemelding
En instruktør trenger følgende kompetanse for å gjennomføre undervisningen.
Grunnleggende datakompetanse og IT-forståelse.
Starte en pc
Enkel filbehandling
Bruke Internett
Bruke e-post
Grunnleggende bruk av It’s Learning som instruktør.
Logge inn og ut.
Navigere til riktig område
Åpne og presentere filer, dokumenter, bilder og innhold.
Kunne åpne og presentere Word, PowerPoint og Adobe PDF dokumenter.
55

Kjennskap til skolens AV og IT-utsyr i klasserom.
En faglærer trenger i tillegg:
Sette seg inn i JBVs IKT løsninger.
Generell kjennskap til Officepakken og produktene Outlook, PowerPoint og Word, samt
Adobe PDF dokumenter.
God kompetanse på Outlook, og kunne bruke kalender med møteinnkalling, kontakter og
oppgaver.
Kan lage og presentere PowerPoint dokumenter, med innhold av tekst, bilder, lyd og video.
Konvertere Word dokumenter til Adobe PDF format, og presentere disse i fullskjerm.’
Kunnskap til å administrere innhold i It’s learning.
Laste opp dokumenter
Lage nytt innhold, bilde, fil, notat, peker.
Lage tester
Lage oppgave
Lage undersøkelse
Slette innhold.
Generell bruk av smarttelefon
Lokomotivførerutdanningen mener at instruktører og faglærere innehar den digitale kompetansen
undervisningen krever.
Sakkyndig tilleggsvurdering
Redegjørelsen for hvilket omfang av digital kompetanse undervisningen krever anses som
tilfredsstillende.
5.6.12 Eksamens- og vurderingsordningene (kriterium 13)
Tilbyder må tydeliggjøre praktisk eksamen etter «Øvelseskjøring 3».
Tilbyders tilbakemelding
Studentene øvelseskjører de syv første ukene av perioden. Når de syv ukene er over setter kjørelærer
standpunktkarakter. Hvis den er bestått gjennomføres eksamen med godkjent sensor fra
«lokomotivførerutdanning» i løpet av de to siste ukene av øvelseskjøring 3. Sensor er med i en
ordinær tur hvor student kjører og kjørelærer er framføringsansvarlig. Det er i dag 4 av fagskolens
lærere som er godkjente som sensorer på øvelseskjøring 3. Disse har lang erfaring som kjørelærere og
er godkjent til undervisning i trafikksikkerhet, videregående kurs. Dersom det trengs oppfølging fra
skolen utenom eksamen, er det aldri faglæreren som har fulgt opp som blir oppnevnt til sensor for
studenten.
Kravene er definert i Læreplan, se vedlegg 6 Eksempel på emnebeskrivelse fra Opplæringsplan
Øvelseskjøring 3.
~ • ~
Tilbyder må beskrive hvem som har anledning til å sensurere ved praktisk eksamen.
56

Tilbyders tilbakemelding
Det er rektor som oppnevner sensorer. Det er i dag 4 av fagskolens lærere som er godkjente som
sensorer på øvelseskjøring 3. Disse har lang erfaring som kjørelærere og er godkjent til undervisning i
trafikksikkerhet, videregående kurs. Sensor er med i en ordinær tur hvor student kjører og kjørelærer
er framføringsansvarlig. Dersom det trengs oppfølging fra skolen utenom eksamen, er det aldri
faglæreren som har fulgt opp som blir oppnevnt til sensor for studenten.
~ • ~
Tilbyder må begrense antallet fra faglig stab som kan være sensor ved praktisk eksamen.
Tilbyders tilbakemelding
Det er i dag fire av fagskolens lærere som er godkjente som sensorer på øvelseskjøring 3. Godkjente
sensorer skal ha opplæring og erfaring som kjørelærer og ha kompetanse på videregående nivå i
trafikksikkerhet.
~ • ~
Tilbyder må etablere opplegg for anonymiserte studentnummer på teoretiske eksamener.
Tilbyders tilbakemelding
Kandidatnummer er opprettet. Fagskolen bruker kull-nummer og felles kode 2109xx for studenter som
skal opp til eksamen. Studentene får nye kandidatnummer dersom de skifter kull eller navnelistene
endrer seg. Dette vil gjøre det vanskelig for sensorer å identifisere studentene. Kandidatlistene blir
oppbevart på et datalagringsområde med begrenset tilgang.
Sakkyndig tilleggsvurdering
Praktisk eksamen etter «Øvelseskjøring 3» er tilfredsstillende beskrevet. Hvem som har anledning til å
sensurere ved praktisk eksamen er tilstrekkelig beskrevet slik at studentene er sikret en faglig høy og
upartisk sensur. Kandidatnummer som er innført ved skriftlig eksamen vil sikre at studentene ikke blir
identifisert av sensor.
5.7 Endelig konklusjon fra sakkyndig komité
Utdanningstilbudet «lokomotivførerutdanning» anbefales ikke godkjent.
Tilbyder må:
legge frem emnebeskrivelse for alle emner, del 3 opplæringsplan (kriterium 2)
endre det formelle opptakskravet slik sakkyndig komité foreslår, eller komme med en faglig
begrunnelse på hvorfor søkere med studiespesialiserende linje er like kvalifisert for opptak
som de med de nevnte fagbrevene (kriterium 4)
beskrive hvilke typer kurs, yrkeserfaring og annen kompetanse som er relevant for opptak på
bakgrunn av realkompetansevurdering (kriterium 4)
fjerne alt som omhandler B1 fra studieplanen (kriterium 6)
endre utdanningens varighet til ett og et halvt år (kriterium 6)
57

6 Vedtak om mangelfulle forhold ved utdanningstilbudet
Vedtak fattet av NOKUTs styre 12.06.2012.
Reglementet for lokomotivførerutdanning ved Norsk jernbaneskole er ikke tilfredsstillende.
De faglige kriteriene ved lokomotivførerutdanning ved Norsk jernbaneskole er ikke oppfylt.
Norsk jernbaneskole gis frist til 15. september 2012 til å dokumentere at reglementet og det
faglige innholdet i utdanningstilbudet tilfredsstiller de forhold NOKUT etterspør.
Norsk jernbaneskole må innen 15. september 2012 legge frem dokumentasjon på hvordan
skolen sikrer god overgang for studentene når det gjøres vesentlige endringer i reglementet og
studieplanen.
Vedtaket om avslag er fattet med hjemmel i:
Lov om fagskoleutdanning 20.06.2003 nr. 56.
Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere
utdanning og fagskoleutdanning av 01.02.2010 nr 96.
NOKUTs retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning av
26.01.2009.
7 Tilbakemelding og dokumentasjon fra Norsk jernbaneskole
NOKUT mottok tilbakemelding og dokumentasjon fra Norsk jernbaneskole 14. september 2012.
7.1 Reglement
Tilbyder må endre det formelle opptakskravet slik sakkyndig komité foreslår, eller komme med en
faglig begrunnelse på hvorfor søkere med studiespesialiserende linje er like kvalifisert for opptak som
de med de nevnte fagbrevene (påpekt i vurdering av reglementet og sakkyndig vurdering under
opptakskrav, kriterium 4).
Tilbyders tilbakemelding
Fagskolen mener at søkeren med studiespesialiserende linje er like kvalifisert for opptak som de med
nevnte fagbrev, dersom søkeren har matematikk og fysikk i fagkretsen.
I NOKUTs rapport, side 50, står det «… på institusjonsbesøket fremkom at studenter med fagbrev
skilte seg positivt ut». Skolen har derfor valgt å gjennomgå alle gjennomføringstall systematisk siden
2006. Undersøkelsen viste ingen signifikante forskjeller mellom gruppen som hadde fagbrev på
forhånd og de som hadde studiespesialiserende linje fra videregående skole.
58

Figur 1 Opptak vs gjennomføring vist i prosent 2006 til 2010.
Gjennomført
Avbrutt
Opptak i Opptak normert tid Forlenget utdanning
antall %
% tid % % SUM %
GSK 177 35,5 78,5 5,6 15,8 99,9
Påbygging 58 11,6 60,3 6,9 32,7 99,9
Fagbrev 151 30,2 82,0 4,2 13,8 100
Forkurs 88 17,6 77,2 8 14,8 100
Realkomp. 25 5 100 0 0 100
SUM 499 99,9 78,3 5,4 16,2 99,9
Tidligere har fagskolen bare hatt matematikk eller fysikk som inntakskriterier for søkere med
studiespesialiserende linje. Skolen innført i 2011 krav om både matematikk og fysikk. Opptakskravet
ble spisset fordi skolen mener at det er forholdet mellom fagene som gir søkerne de rette realfaglige
kvalifikasjonene.
I en komparativ undersøkelse av opptakskrav til lokomotivførerutdanningen i Storbritannia (UK),
Tyskland (D), Nederland (NL), Sverige (S), Danmark (DK) og Norge (N) utført av Teknologisk
institut i Danmark i 2008 framheves det at man har forskjellige utgangspunkt for opptak. Likevel vil
det bare være Norge som bare vil ha “teknisk fagbrev” (eller lignende), dersom fagskolen ikke kan ha
opptak fra studiespesialiserende linje for å starte studie for å bli lokomotivfører. De fleste land har
“gymnasial utdannelse” som krav (N, DK, SV, D). Det er bare UK som ikke framhever et realfaglig
perspektiv for å kunne studere for å kunne bli lokomotivfører. UK framhever service som et viktig
kriterium for opptak.
I EUs direktiv 2007/59/EF som er utgangspunktet til Førerforskriften (FOR 2009-11-27 nr 1414:
Forskrift om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet) framheves
fem kjernekompetanser:
1. Forståelse av teknikk og materiell (eks. hva påvirker bremseeffekt)
2. Sikkerhetsoverblikk (eks. simultanhåndtering under framføring)
3. Robusthet (mental styrke for å håndtere uønskede hendelser)
4. Service (bl.a. kommunikasjon med kunder)
5. Innlæringsevne (oppdatering av nye regler og instrukser)
Skolens opptakskrav skal reflektere disse kjernepunktene. Fagskolen ønsker derfor studenter som har
grunnleggende kunnskap og kompetanse i teknikk og mekanikk. Forkunnskapen for å studere ved
fagskolen er el-lære og mekanikk/fysikk. Lokomotiv er bygget opp av elektriske komponenter og av
mekaniske deler. Fagene fagskolen mener er et godt grunnlag for oppstart ved skolen bør være relatert
til mekanikkfaget, elektrofag, jernbanefag og/eller en bred realfaglig kompetanse fra videregående
skole.
Fagbrev i elektrofag. Forkunnskapen er relevant for studie ved fagskolen fordi det gir en god teknisk
forståelse og grunnleggende kompetanse om elektriske komponenter som finnes i et lokomotiv.
59

Fagbrev i teknikk og industriell produksjon. Forkunnskapen er relevant for studie ved fagskolen fordi
det gir en god teknisk forståelse og kunnskap om komponenter som finnes i et lokomotiv.
Fagbrev i anleggsteknikk. Forkunnskapen er relevant for studie ved fagskolen fordi det gir en god
teknisk forståelse og kunnskap om komponenter som finnes i et lokomotiv.
Generell studiekompetanse med matematikk (280 årstimer) og fysikk (140 årstimer). Forkunnskapen
er relevant for studie ved fagskolen fordi det gir en god teknisk forståelse og kunnskap om
komponenter som finnes i et lokomotiv.
Matematikk. Søkeren vil gjennom grunnleggende matematiske kompetansen ha en forståelse for fagets
nødvendighet for å opprettholde og utvikle et teknologisk samfunn. Matematikkfaget har både et
nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål i å kunne bli en dyktig lokomotivfører.
Fysikk (Fys1) Faget bidrar til forforståelse av teknologi og fenomener i framføringen av tog. Det gir
grunnlag for å bruke fagkunnskap i ulike sammenhenger, fra praktiske situasjoner som lokomotivfører
til avgjørelser som påvirker utøvelsen av lokomotivføreryrket. Fys1 gir en forståelse av fysikkfaglige
problemstillinger og av prosesser som fører til økt innsikt i teknikk, mekanikk og el-lære, noe som er
et viktig grunnlag for studiet ved lokomotivførerutdanningen.
Fagskolen mener at søkere til lokomotivførerutdanningen må ha en realfaglig grunnkompetanse og
kunnskap. Skolen imøteser god teoretisk og praktisk forståelse og kunnskap om hvordan man best kan
lære å framføre tog. Skolen forventer en naturvitenskaplig metodeforståelse, gode norskkunnskaper og
god studieteknikk for å kunne gjennomføre studiet. Vi mener at fagbrev innen elektrofag, teknikk og
industriell produksjon, anleggsteknikk eller generell studiekompetanse med minimum 280 årstimer
matematikk og 140 årstimer fysikk gir studenten den beste forutsetning for å kunne gjennomføre
studiet ved Lokomotivførerutdanningen ved Norsk jernbaneskole.
~ • ~
Tilbyder må beskrive hvilke typer kurs, yrkeserfaring og annen kompetanse som er relevant for opptak
på bakgrunn av realkompetansevurdering (påpekt i vurdering av reglementet og sakkyndig vurdering
under opptakskrav, kriterium 4).
Tilbyders tilbakemelding
Norsk jernbaneskole henviser søkere til Lokomotivførerutdanningen til hjemfylket sitt for å få
realkompetansevurdert sine kvalifikasjoner dersom de ikke kan dokumentere videregående opplæring.
Søkere må da be fylkeskommunen vurdere kvalifikasjonene opp mot opptakskravene for
lokomotivførerutdanningen. Fylkeskommunen fatter vedtak om realkompetansevurdering og utsteder
kompetansebevis/fagbrev. Norsk jernbaneskole har tydeliggjort bestemmelsen i Reglement for
Lokomotivførerutdanningen ved Norsk jernbaneskole, versjon 3.2 § 2-4.
~ • ~
Tilbyder må sikre at poengberegning også omfatter søkere som ikke kan dokumentere videregående
opplæring (påpekt i vurdering av reglementet og sakkyndig vurdering under opptakskrav, kriterium 4).
60

Tilbyders tilbakemelding
Norsk jernbaneskole legger vekt på norskforståelse og teknisk forståelse hos søkere, og gir derfor
rangeringspoeng til søkere som har bestått meget godt fagbrev, gode karakterer i norsk, matematikk
og/eller fysikk. Norsk jernbaneskole rangerer søkere etter følgende poenggivning:
§ 2-5 Rangering av søkere:
Det generelle grunnlaget for opptak jf. § 2-3 10 poeng
Fagprøve; karakter Meget godt 8 poeng
Generell studiekomp; Karakter 5 eller 6 i fysikk 5 poeng
Generell studiekomp; Karakter 4 i fysikk 3 poeng
Generell studiekomp; Karakter 5 eller 6 i matematikk 3 poeng
Videregående skole Vg3; Norsk muntlig karakter 4-6 3 poeng
Yrkespsykologisk skikkethetstest; karakter A 5 poeng
Innkalling til helsetest og yrkespsykologisk skikkethetstest skjer på bakgrunn av rangering basert på
vitnemål eller kompetansebevis fra videregående opplæring med opptaksprøver i regi av fagskolen.
Ettersom fylkeskommunen ikke realkompetansevurderer VG3-fag i yrkesfag jf. forskrift i
opplæringsloven § 4-13, vil søkere som ønsker opptak på grunnlag av fagbrev innen teknikk og
industriell produksjon, elektrofag eller anleggsteknikk, måtte gå opp til fagprøven og dermed få en
karakter skolen kan tildele rangeringspoeng. I disse tilfellene vil realkompetansevurderte søkere og
søkere med fagbrev fra videregående opplæring stille likt.
Kompetansebevis utstedt av fylkeskommunen vurderer kompetansen som bestått/ikke bestått. Søkere
med kompetansebevis som viser at de fyller det formelle opptakskravet, tildeles rangeringspoeng for
det generelle grunnlaget for opptak (10 poeng). Søkere med kompetansebevis fra fylkeskommunen
med bestått i fag som gir poeng i rangeringen, får tilbud om å gjennomføre en opptaksprøve i norsk,
matematikk og/eller fysikk. Formålet med opptaksprøven er å gi søkere med kompetansebevis
muligheten til å få tildelt rangeringspoeng og å bli rangert på samme måte som søkere som fyller det
formelle opptakskravet.
Søkere som har kompetansebevis med bestått norsk muntlig eller skriftlig gjennom realkompetansevurdering
fra fylkeskommunen kan oppnå ekstrapoeng gjennom en opptaksprøve i regi av fagskolen.
Søkere som har kompetansebevis med generell studiekompetanse med studiespesialiserende linje med
minimum 280 timer matematikk og 140 timer fysikk gjennom realkompetansevurdering fra
fylkeskommunen kan oppnå ekstrapoeng gjennom en opptaksprøve i regi av fagskolen.
Opptaksprøvene utvikles i samarbeid med videregående skole og skal måle om søkerne har svært gode
(80 %) eller gode (60 %) forkunnskaper som ønskes av studentene ved lokomotivførerutdanningen.
Opptaksprøve i fysikk 80 % rett besvarelse 5 poeng
Opptaksprøve i fysikk 60 % rett besvarelse 3 poeng
Opptaksprøve i matematikk 60 % rett bevarelse 3 poeng
Opptaksprøve i norsk 60 % rett besvarelse 3 poeng
61

Klager på tildeling av rangeringspoeng basert på opptaksprøven, dekkes av Reglement for
lokomotivførerutdanningen kapittel 4, § 4-7.
Informasjonssamtaler med søkerne
Skolen ønsker å gjennomføre individuelle samtaler med søkere etter at de er tilbudt skoleplass, for å
informere om utdanningsløpet og de krav som stilles til lokomotivførere. Det stilles ikke krav om
oppmøte for at studenten skal beholde tilbudet om studieplass.
~ • ~
Tilbyder må oppgi frist for å be om begrunnelse for karakter ved skriftlig eksamen.
Tilbyders tilbakemelding
Norsk jernbaneskole har tydeliggjort bestemmelsen om frist for å be om begrunnelse for karakter ved
skriftlig eksamen i Reglement for Lokomotivførerutdanningen ved Norsk jernbaneskole.
~ • ~
Tilbyder må opplyse om hvem som fatter vedtak om permisjoner, fritak for fag, eksamen undersærlige
vilkår og tap av studieplass.
Tilbyders tilbakemelding
Rektor for Lokomotivførerutdanningen fatter vedtar om permisjoner, fritak for fag, eksamen
undersærlige vilkår og tap av studieplass.
~ • ~
Tilbyder må sørge for at det kommer klart frem i reglementet hvordan studenten varsles dersom det er
fare for at fraværet blir for høyt.
Tilbyders tilbakemelding
Norsk jernbaneskole beskriver punktet med varsling i forbindelse med høyt fravær i § 1-7 fremmøte og
fravær i Reglement for Lokomotivførerutdanningen ved Norsk jernbaneskole. Varslingen følger
bestemmelsene for forhåndsvarsling i forvaltningsloven § 16.
~ • ~
Tilbyder må avklare hvilke muligheter studentene har til å ta igjen tapt undervisning uten at de må
overføres til et senere kull
Tilbyders tilbakemelding
Norsk jernbaneskole har som en del av gjennomgangen av utdanningsløpet inkludert plass til å ta opp
igjen eksamen og undervisning uten å måtte overføres til et senere kull.
Det er lagt inn til sammen 45 dager med selvstudium gjennom utdanningsløpet for å gi studentene tid
til å modne i faget, tid til å ta igjen tapt undervisning og eventuelt ta opp igjen eksamener.
~ • ~
Tilbyder må avklare om studenter som har ugyldig fravær på over 20 % vil kunne søke overføring til
et annet kull eller om de vil miste studieplassen
62

Tilbyders tilbakemelding
Studenter som har ugyldig fravær over 20 % vil miste studieplassen og kan ikke søke overføring til et
annet kull.
~ • ~
Tilbyder må være tydelig på at det skal opprettes ny sensur ved klage på skriftlig eksamen.
Tilbyders tilbakemelding
Ny sensur ved klage på skriftlig eksamen er tydeliggjort i § 3-9.3 og § 4-11.
~ • ~
Tilbyder må fjerne henvisinger til B1 fra reglementet.
Tilbyders tilbakemelding
Norsk jernbaneskole har fjernet alt som omhandler B1 fra reglement og læreplan.
~ • ~
7.2 Overgangsordninger for studentene
Norsk jernbaneskole må innen 15. september 2012 legge frem dokumentasjon på hvordan skolen
sikrer god overgang for studentene når det gjøres vesentlige endringer i reglementet og studieplanen.
Tilbyders tilbakemelding
Norsk jernbaneskole har våren 2012 gjennomført opptak til lokomotivførerutdanningen, med oppstart
2013. Søkerne er informert om at utdanningsløpet forlenges til et og et halvt år jf. vedlegg 7. Læreplan
og nytt utdanningsløp implementeres fra 1. januar 2013.
Studenter som har begynt utdanningen før revisjonen er ferdig følger tidligere godkjent utdanningsløp.
Ved endringer i reglementet informeres studentene via læringsplattformen It’s Learning, på nettsidene
njskole.no, og på informasjonsmøter jf. vedlegg 8. Skolen arrangerer informasjonsmøte med alle
studentene i november 2012. Når nytt reglement innføres gjelder dette for alle studenter som er på
skolen fra den dato reglementet er vedtatt i styret. Dersom det finnes motstridende bestemmelser i
gammelt og nytt reglement for eksisterende studenter, benyttes bestemmelsen som er til gunst for
studenten.
7.3 Faglige kriterier
7.3.1 Læringsmål (kriterium 2)
Tilbyder må legge frem emnebeskrivelse for alle emner, del 3 opplæringsplan.
Tilbyders tilbakemelding
Norsk jernbaneskole viser til vedlegg 4 Opplæringsplan for Lokomotivførerutdanningen, del 3
opplæringsplanen.
63

7.3.2 Opptakskrav (kriterium 4)
Tilbyders redegjørelse er presentert under 7.1 Reglement.
7.3.3 Planen for utdanningstilbudet (kriterium 6)
Tilbyder må fjerne alt som omhandler B1 fra studieplanen.
Tilbyders tilbakemelding
Norsk jernbaneskole har fjernet alt som omhandler B1 fra reglement og læreplan.
~ • ~
Tilbyder må endre utdanningens varighet til ett og et halvt år.
Tilbyders tilbakemelding
Norsk jernbaneskole har gjennomgått utdanningsløpet sammen med studenter og faglærere for å finne
ut hvor det trengs mer tid i studiet. Det ble lagt vekt på fem områder;
1. Studiedager for refleksjon og modning rundt egen opplæring
2. Ekstra undervisningsdager for å legge inn praktisk undervisning og befaringer i teoritunge og
krevende fag.
3. Ekstra undervisningsdager i fag med relativt høy strykprosent.
4. Studiedager i forbindelse med eksamener.
5. Studiedager for å gjøre det lettere for studenter å ta igjen undervisning eller å ta opp igjen
eksamener uten og måtte overføres til et senere kull.
Skolen kom fram til endringer i utdanningsløpet som følger:
Modul Førerbevis:
Det er lagt inn 1 studiedag før eksamen førerbevis.
Modul Grunnkurs:
Det er lagt inn:
1 studiedag i grunnkurs bremser (modul med relativt høy strykprosent)
2 studiedager i løpet av GK loklære (langt kurs med mye nytt materiell)
1 ekstra uke til øvelseskjøring 1 for å gi studentene tid til å utvikle bedre ferdigheter
2 reisedager før og etter øvelseskjøring 1 for å gi studentene bedre tid til å forberede seg til
praksisperioden/undervisning.
6 studiedager før øvelseskjøring 1 for å gi studentene mulighet til selvstudium/gå opp til
eventuell ny eksamen uten å miste undervisning
Modul Videregående kurs:
Det er lagt inn:
2 studiedager i skifteopplæringen og 4 ekstra undervisningsdager (krevende fag med relativt
høy strykprosent)
2 reisedager før og etter øvelseskjøring 2 for å gi studentene bedre tid til å forberede seg til
praksisperioden/undervisning.
7 studiedager i løpet av modulen for å gi studentene mulighet til selvstudium/gå opp til
eventuell ny eksamen uten å miste undervisning.
64

1 ekstra undervisningsdag i emnet bremser (for å gi plass til praktisk undervisning/befaringer)
1 lesedag før eksamen i emnet bremser.
2 ekstra undervisningsdager i emnet trafikksikkerhet (krevende fag med relativt høy
strykprosent)
Modul Avsluttende kurs:
Det er lagt inn:
2 reisedager før og etter øvelseskjøring 3, samt 2 reisedager i forbindelse med
simulatorkjøringen under øvelseskjøring 3 for å gi studentene bedre tid til å forberede seg til
praksisperioden/undervisning.
1 studiedag for eventuelt å ta opp igjen AK elektro eksamen uten å miste undervisning.
3 ekstra undervisningsdager i emnet bremser (teoritungt fag med behov for tid til modning og
refleksjon)
1 ekstra undervisningsdag i emnet trafikksikkerhet
2 studiedager i avsluttende kurs
1 lesedag før skriftlig eksamen
Til sammen utgjør undervisning og tid til selvstudium nå 58,6 uker med undervisning. Et typisk kull
vil, inkludert ferieperioder og undervisning, være studenter ved Lokomotivførerutdanningen i 69 uker.
Vi viser til vedlegg 5 Eksempel på timeplan.
Undervisningsform
Modul
førerbevis
Modul
grunnkurs
Modul
videregående
kurs
Modul
avsluttende
kurs
SUM
Teoridager 18 33 41 45 137
Praksisdager 6 27 35 43 111
Studiedager 1 11 14 19 45
Det er lagt opp til fem til åtte uker sommerferie og gode friperioder i forbindelse med påske og jul. Det
legges også opp til undervisningsfri på inneklemte fridager. Skolen anser at noen av disse dagene vil
være naturlige studiedager, men de er ikke inkludert i oversikten da de vil variere fra kull til kull.
Norsk jernbaneskole utvider lokomotivførerutdanningens varighet til et og et halvt års studium. Skolen
anser at utvidelsen viser den reelle arbeidsmengden for studentene.
8 Vurdering av mottatt dokumentasjon
NOKUT og Rolf Greijer som var oppnevnt som sakkyndig ved revidering av utdanningen, har vurdert
dokumentasjonen som ble mottatt fra NJ den 14. september 2012.
65

8.1 Vurdering av endringer i reglementet
Norsk jernbaneskole har levert en utfyllende redegjørelse for hvorfor det formelle opptakskravet til
utdanningen skal være fullført og bestått videregående opplæring enten med fagbrev innen elektrofag,
teknikk og industriell produksjon, anleggsteknikk eller generell studiekompetanse med minimum 280
årstimer matematikk og 140 årstimer fysikk. Det generelle opptakskravet vurderes om tilfredsstillende.
Søkere som ønsker å søke opptak på grunnlag av realkompetansevurdering blir henvist til
fylkeskommunen i hjemfylket. Tilbyder gir tilbud om opptaksprøve i fysikk, matematikk og norsk til
søkere som har kompetansebevis fra fylkeskommunen. Dette sikrer at søkere som ikke kan
dokumentere videregående opplæring også kan oppnå rangeringspoeng. Opptak på grunnlag av
realkompetansevurdering er tilfredsstillende beskrevet.
Det kommer tydelig frem av reglementet hvem som fatter ulike vedtak. Frist for å be om begrunnelse
for karakter er oppgitt og det er oppgitt hvordan studentene varsles dersom fraværet er i fare for å bli
for høyt. Det er avklart at studenter som har over 20 % ugyldig fravær vil miste studieplassen. Det er
lagt inn studiedager som vil gi studentene mulighet til å ta igjen tapt undervisning og ta eksamen på
nytt. Det fremkommer tydelig at det skal opprettes ny sensur ved klage på skriftlig eksamen.
Henvisninger til B1 er fjernet fra reglementet.
Vi ser av § 1-3 at det skal gis standpunktkarakter i praktiske emner. Vi har ikke påpekt denne
begrepsbruken i tidligere vurderinger av reglementet, men standpunktkarakter er et begrep som
benyttes i videregående skole. Begrepet er ikke egnet i en fagskoleutdanning, hvor enhver vurdering
som har betydning for sluttresultatet i prinsippet er en avsluttende vurdering. Vi anbefaler at tilbyder i
stedet benytter begreper som mappevurdering eller samlet karakter.
8.2 Endelig konklusjon på vurdering av reglementet
Norsk jernbaneskole har tatt NOKUTs tilbakemeldinger til etterretning, og reglementet vurderes som
tilfredsstillende.
8.3 Vurdering og konklusjon på redegjørelse av overgangsordninger for
studentene
NJ har gitt en tilfredsstillende redegjørelse for hvordan det sikres gode overgangsordninger for
studentene ved endringer i reglementet og når utdanningen forlenges fra ett til ett og et halvt år.
8.4 Vurdering av faglige kriterier
Opptakskrav kriterium 4, er vurdert som tilfredsstillende i kapittel 8.1, Vurdering av endringer i
reglementet.
8.4.1 Læringsmål (kriterium 2)
Tilbyder må legge frem emnebeskrivelser for alle emner, del 3 opplæringsplan
66

Emnebeskrivelser
Emnebeskrivelsene med referanser til delmål, kriterier, referanser til «førerforskriften» og
opplæringsmateriell er eksemplarisk lagt frem. Innholdet i emnebeskrivelsene passer bra til målene for
utdanningen.
Konklusjon
Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
8.4.2 Planen for utdanningstilbudet (kriterium 6)
Tilbyder må endre utdanningens varighet til ett og et halvt år.
Tilbyder må fjerne alt som omhandler B1 fra studieplanen.
Omfanget av utdanningen og studentenes arbeidsbelastning.
Beskrivelsen av mål og innhold for lokomotivførerutdanningen er svært relevant for den kompetansen
utdanningen skal gi. Fordelingen mellom teori, selvstudier og praksis står godt i forhold til de oppgitte
målene for utdanningen.
Sammenligning med svensk lokförarutbildning, Yrkeshögskola:
Antall dager Sverige Norge
Teori 133 137
Praktikk 110 111
Selvstudier 57 47
Totalt 300 295
~ • ~
Endringer i planen for utdanningen
Tidligere plan for utdanningen inneholdt bekrivelser av utdanning B1. Alle beskrivelser av B1 en nå
fjernet.
~ • ~
Bestemmelse om førerbevis for oppstart på grunnkurs (GK)
Ifølge opplæringsplanen for lokomotivførerutdanningen del 3 side 27, kreves det gyldig førerbevis for
å kunne starte på grunnkurs (GK). Ettersom kurset førerbevis (FB) avsluttes på en fredag og
grunnkurset (GK) starter mandagen etter, er det ikke mulig for jernbanetilsynet å utstede førerbevis før
grunnkurset starter. Vi anbefaler at det stilles krav om bestått eksamen i kurset førerbevis (FB) i stedet
for gyldig førerbevis for å kunne fortsette videre på grunnkurset (GK). Dette er ikke i strid med
bestemmelsene i «førerforskriften».
Konklusjon
Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder bør stille krav om bestått eksamen i kurset førerbevis (FB) i stedet for gyldig førerbevis for å
kunne fortsette videre på grunnkurset (GK).
67

8.5 Endelig konklusjon på vurdering av faglige kriterier
Alle faglige kriterier for fagskoleutdanningen «lokomotivførerutdanning» er oppfylt på en
tilfredsstillende måte.
9 Vedtak om fortsatt godkjenning
Fagskoleutdanningen lokomotivførerutdanning, ett og et halvårig stedbasert utdanningstilbud ved
Norsk jernbaneskole, tilfredsstiller kravene for godkjenning av fagskoleutdanning.
Vedtaket om revidering er fattet med hjemmel i:
Lov om fagskoleutdanning 20.06.2003 nr. 56.
Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere
utdanning og fagskoleutdanning av 01.02.2010 nr 96.
NOKUTs retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning av
26.01.2009.
68

Vedlegg
Vedlegg 1
Sakkyndige komité
Den sakkyndige komité har bestått av følgende medlemmer:
Treningssjef Stig Larsen, Norwegian Air Shuttle asa
Stig Larsen har studert ledelse og administrasjon og han fullførte Master of Management ved
BI i 2001 samt at han tidligere gjennomført fire år ved Sjøkrigsskolen, også her med
hovedfokus på økonomi og ledelse. I alt har han 12 års yrkesaktiv tjeneste i forsvaret, med
varierte stillinger i inn- og utland. Videre er han utdannet trafikkflyger fra Statens
Trafikkflygerskole og SAS Flight Academy. Larsen har vært ansatt i 50 % stilling som
studieleder ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet ved Universitetet i Tromsø siden
2007, for tiden tilknyttet UIT på konsulentbasis. Han har også vært ansatt som trafikkflyger i
SAS i 14 år. Den 1. januar 2011 ble han ansatt som treningssjef i Norwegian Air Shuttle asa.
Larsen har bred erfaring innen trafikkflygerutdannelse, fra grunnivå- til flyselskapspesifikke
kurs. Fra 1996 og til dags dato er han også engasjert som Kontrollant, (Examiner) i
Luftfartstilsynet. Larsen har vært sakkyndig for NOKUT tidligere, og han har erfaring i å
vurdere utdanningstilbud hvor det stilles høye krav til sikkerhet.
Seniorrådgiver Erik Borgersen, Statens jernbanetilsyn
Erik Borgersen har studert elektronikk ved NTH. Han har lokføreropplæring,
instruktøropplæring og lederopplæring fra NSB. I tillegg har han studert yrkespedagogikk ved
Høgskolen i Akershus. Borgersen har arbeidet som lokfører og lokførerinstruktør. Fra 1988
var han lærer/ konsulent ved NSB Jernbaneskolen og fra 1992 var han faglig ansvarlig for
lokføreropplæringen. Fra 2002 har Borgersen vært ansatt som seniorrådgiver i Statens
jernbanetilsyn. Høsten/ vinteren 2007-2008 underviste han i noen kurs ved Norsk
jernbaneskole. Borgersen har i perioder vedlikeholdt kompetansen som lokfører, sist som
lokfører i Cargonet i 2007-2008.
Utdanningsansvarlig Rolf Greijer, TCC Transport Competence Center AB, Sverige
Rolf Greijer ble utdannet som lokomotivfører i 1976 og han har tatt en rekke eksamener som
instruksjonsfører. I tillegg har han tatt lærerkurs 2 og i 2005 avla han eksamen ved Tuff
ledarskapstrening i Ledarskapsprogrammet. Greijer har bred arbeidserfaring som
lokomotivfører og har også hatt personalansvar for lokførere utenfor kontortid. Fra 1980-1992
arbeidet Greijer som lærer for lokomotivfører og instruktør utdanningen ved SJ-skolan
Mjölby. Han har også arbeidet med utdanningsspørsmål ved Järnvägsinspektionen. Greijer har
vært sikkerhetssjef og utdanningssjef for Citypendeln AB. I 2006-2007 var han ansatt som
utdanningssjef ved Utbildingscenteret i Malmö, hvor oppdraget var å bygge opp en
69

utdanningsvirksomhet innenfor jernbanesektoren. Siden 2007 har Greijer vært ansatt i TCC
som utdanningsansvarlig for KY/YH-utdanningen i Hallsberg.
Student Ole Hadland Gjertsen, Fagskolen i Kristiansand
Ole Hadland Gjertsen er student ved andre året på nautiske fag ved Fagskolen i Kristiansand.
Fra 2006-2008 tok han videregående kurs 1 i Teknikk og industriell produksjon og
videregående kurs 2 i Maritime fag med fordypning “Dekk” ved skoleskipet M/S Gann.
Gjertsen var matroslærling fra 2008-2010. I skoleåret 2010/2011 var han tillitsvalgt for
klassen ved Fagskolen i Kristiansand. Gjertsen er i ferd med å ta en utdanning hvor han vil få
stort ansvar, og han må forholde seg til strenge krav til sikkerhet.
De sakkyndige har erklært at de ikke har tilknytninger til utdanningstilbudet eller tilbyder, som gjør
dem inhabile til oppdraget.
Søkerinstitusjonen har fått anledning til å uttale seg om NOKUTs forslag til sakkyndige, og har ingen
merknader.
70

Vedlegg 2
Mandat for sakkyndige til faglig vurdering ved revidering av utdanningstilbud
1. Det skal foretas en faglig vurdering ved revidering av utdanningstilbudet
lokomotivførerutdanning ved Norsk jernbaneskole.
2. Den faglige vurderingen skal foretas i henhold til kapittel 7 Standarder og kriterier for
godkjenning av utdanningstilbud i Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om
fagskoleutdanning.
3. Kriteriene, 1 – 18, er likeverdige og må vurderes som tilfredsstillende i forhold til et minimum
av hva som forventes av kvalitet i fagskoleutdanning.
4. Den sakkyndige vurderingen baseres på tilbyders egenrapport og annet relevant skriftlig
materiale som anses som nødvendig for faglig vurdering.
5. Vurderingene må gis en tydelig begrunnelse og en entydig konklusjon og nedfelles skriftlig.
6. Den faglige vurderingen skrives inn i en rapport sammen med NOKUTs egen vurdering av
styringsordning, reglement og kvalitetssikringssystemet. Det skrives en rapport for hvert
utdanningstilbud. Rapporten danner grunnlag for NOKUTs vedtak.
7. Sakkyndige kan bli pålagt å utføre en tilleggsvurdering av tilbyders kommentar til den faglige
vurderingen. Både tilbyders kommentar og eventuell sakkyndig tilleggsvurdering inngår i NOKUTs
beslutningsgrunnlag.
8. Sakkyndige arbeider på oppdrag fra NOKUT og skal dermed ikke diskutere vurderingen i
media eller med søker før vedtak er fattet.
NOKUTs godkjenning av fagskoleutdanning er hjemlet i
Lov om fagskoleutdanning av 20.06.2003 nr. 56
Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av
01.02.2010 nr. 96
NOKUTs retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning
datert 26.01.2009
71

Vedlegg 3
Dokumentasjon
Rapporten er skrevet på bakgrunn av
Egenrapport med tilhørende dokumentasjon, mottatt 15/09.2011 (10/66-18)
Tilleggsdokumentasjon, mottatt 17/11.2011 (10/66-36)
Institusjonsbesøk 24. og 25. november 2011.
Administrativ og sakkyndig vurdering i foreløpig rapport 24.01.2012 (10/66-42)
Tilbyders tilsvar til foreløpig rapport, mottatt 06.03.2012 (10/66-43)
Administrativ og sakkyndig tilleggsvurdering av tilbyders tilsvar
Styrets vedtak og tilsynsrapport 12.06.2012 (10/66-50)
Tilbyders kommentarer og dokumentasjon, mottatt 14.09.2012 (10/66-53)
Ytterligere kommentarer til tilsynsrapporten, mottatt 02.10.2012 (10/66-54)
Administrativ og sakkyndig vurdering av tilbyders kommentarer og dokumentasjon
Styrets vedtak av 01.11.2012
72

Vedlegg 4
Norsk jernbaneskoles kommentarer til NOKUTs tilsynsrapport
Tilbyder må endre det formelle opptakskravet slik sakkyndig komité foreslår, eller komme med en
faglig begrunnelse på hvorfor søkere med studiespesialiserende linje er like kvalifisert for opptak som
de med de nevnte fagbrevene.
I samtale med NOKUT 26. juni forsto skolen at vi kan gi en begrunnelse for at søkere med
studiespesialiserende linje er like kvalifisert for opptak som de med nevnte fagbrev. NOKUT mente at
forrige argumentasjon var for uklar og upresis.
Fagskolen mener at søkeren med studiespesialiserende linje er like kvalifisert for opptak som de med
nevnte fagbrev, dersom søkeren har matematikk og fysikk i fagkretsen.
I NOKUTs rapport, side 50, står det “….på institusjonsbesøket fremkom at studenter med fagbrev
skilte seg positivt ut”. Skolen har derfor valgt å gjennomgå alle gjennomføringstall systematisk siden
2006. Undersøkelsen viste ingen signifikante forskjeller mellom gruppen som hadde fagbrev på
forhånd og de som hadde studiespesialiserende linje fra videregående skole.
Figur 1 Opptak vs gjennomføring vist i prosent 2006 til 2010.
Gjennomført
Avbrutt
Opptak i
normert tid Forlenget utdanning
antall Opptak % % tid % % SUM %
GSK 177 35,5 78,5 5,6 15,8 99,9
Påbygging 58 11,6 60,3 6,9 32,7 99,9
Fagbrev 151 30,2 82 4,2 13,8 100
Forkurs 88 17,6 77,2 8 14,8 100
Realkomp. 25 5 100 0 0 100
SUM 499 99,9 78,3 5,4 16,2 99,9
Tidligere har fagskolen bare hatt matematikk eller fysikk som inntakskriterier for søkere med
studiespesialiserende linje. Skolen innført i 2011 krav om både matematikk og fysikk. Opptakskravet
ble spisset fordi skolen mener at det er forholdet mellom fagene som gir søkerne de rette realfaglige
kvalifikasjonene.
I en komparativ undersøkelse av opptakskrav til lokomotivførerutdanningen i Storbritannia (UK),
Tyskland (D), Nederland (NL), Sverige (S), Danmark (DK) og Norge (N) utført av Teknologisk
institut i Danmark i 2008 framheves det at man har forskjellige utgangspunkt for opptak. Likevel vil
det bare være Norge som bare vil ha “teknisk fagbrev” (eller lignende), dersom fagskolen ikke kan ha
opptak fra studiespesialiserende linje for å starte studie for å bli lokomotivfører. De fleste land har
“gymnasial utdannelse” som krav (N, DK, SV, D). Det er bare UK som ikke framhever et realfaglig
73

perspektiv for å kunne studere for å kunne bli lokomotivførerutdanning. UK framhever service som et
viktig kriterium for opptak.
I EUs direktiv 2007/59/EF som er utgangspunktet til Førerforskriften (FOR 2009-11-27 nr 1414:
Forskrift om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet) framheves
fem kjernekompetanser:
6. Forståelse av teknikk og materiell (eks hva påvirker bremseeffekt)
7. Sikkerhetsoverblikk (eks. simultanhåndtering under framføring)
8. Robusthet (mental styrke for å håndtere uønskede hendelser)
9. Service (bl.a. kommunikasjon med kunder)
10. Innlæringsevne (oppdatering av nye regler og instrukser)
Skolens opptakskrav skal reflektere disse kjernepunktene. Fagskolen ønsker derfor studenter som har
grunnleggende kunnskap og kompetanse i teknikk og mekanikk. Forkunnskapen for å studere ved
fagskolen er el-lære og mekanikk/fysikk. Lokomotiv er bygget opp av elektriske komponenter og av
mekaniske deler. Fagene fagskolen mener er et godt grunnlag for oppstart ved skolen bør være relatert
til mekanikkfaget, elektrofag, jernbanefag og/eller en bred realfaglig kompetanse fra videregående
skole.
Fagbrev i elektrofag er fellesbetegnelse for programfag som viser at søkeren har god kompetanse og
kunnskap i forhold installasjon og vedlikehold av elektriske og elektroniske systemer. Forkunnskapen
er relevant for studie ved fagskolen fordi det gir en god teknisk forståelse og grunnleggende
kompetanse om elektriske komponenter som finnes i et lokomotiv.
Fagbrev i teknikk og industriell produksjon er fellesbetegnelse for programfag som viser at søkeren
har god kompetanse og kunnskap i forhold til industri som preges av automatiserte prosesser, kjøretøy
og anleggsmaskiner. Forkunnskapen er relevant for studie ved fagskolen fordi det gir en god teknisk
forståelse og kunnskap om komponenter som finnes i et lokomotiv.
Fagbrev i anleggsteknikk er fellesbetegnelse for programfag som viser at søkeren har god kompetanse
og kunnskap i forhold produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med
tilhørende tekniske installasjoner. Forkunnskapen er relevant for studie ved fagskolen fordi det gir en
god teknisk forståelse og kunnskap om komponenter som finnes i et lokomotiv.
Generell studiekompetanse med matematikk (280 årstimer) og fysikk (140 årstimer) viser at søkeren
har god kompetanse og kunnskap i hvordan realfag er en sentral metode for å forstå naturen, den
tekniske industrien og samfunnet. Forkunnskapen er relevant for studie ved fagskolen fordi det gir en
god teknisk forståelse og kunnskap om komponenter som finnes i et lokomotiv.
Matematikk brukes til å systematisere erfaringer og beskrive og forstå naturgitte og samfunnsmessige
sammenhenger. Søkeren vil gjennom grunnleggende matematiske kompetansen ha en forståelse for
fagets nødvendighet for å opprettholde og utvikle et teknologisk samfunn. Et viktig formål med
matematikkfaget er å vise dets egenart til å bidra til å forstå fagets betydning i vår kultur og til
utvikling av argumenterende, analyserende og utforskende ferdigheter. Matematikkfaget har derfor
både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål i å kunne bli en dyktig lokomotivfører.
Arbeid med matematikk på dette nivået gir en innføring i logisk og analytisk tankegang med vekt på
matematisk argumentasjon og framstillingsform, samtidig som man gjennom anvendelse får trening i
74

sentrale metoder. Matematikkfaget gir blant flere ting grunnleggende kunnskap og kompetanse i
algebra, funksjonslære, kombinatorikk og sannsynlighet.
Fysikk (Fys1) handler om de eldste og mest brukte fysikklovene, og hvordan de kommer til uttrykk
innen mekanikk, elektrisitetslære og termofysikk. Et sentralt prinsipp er bevaring av energi i ulike
prosesser. I tillegg handler faget om fysiske prinsipper som ligger til grunn for noen komponenter i
teknologien. Dette dreier seg om viktige forutsetninger og begrensninger i teknologien. Dette er
viktige begreper og fenomener som blir undervist videre ved fagskolen ved å forstå lokomotivets
forutsetninger og begrensninger. Faget bidrar til forforståelse av teknologi og fenomener i
framføringen av tog. Det gir grunnlag for å bruke fagkunnskap i ulike sammenhenger, fra praktiske
situasjoner som lokomotivfører til avgjørelser som påvirker utøvelsen av lokomotivføreryrket. Fys1
gir innføring i fysikkens begreper, symboler og språk, og knytter teori og beregninger til observasjoner
og praktisk arbeid. Faget bidrar også til å vise fysikkfagets bruk av matematikk og hvordan
matematikken brukes til å modellere virkeligheten. Fys1 bidrar til å øve opp kritisk holdning til
undersøkelser og påstander og gi trening i å argumentere for løsninger på fysikkfaglige
problemstillinger. Slik er denne grunnleggende opplæringen en metode for å lære å skille mellom
vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskapelige metoder. Fys1 gir en
forståelse av fysikkfaglige problemstillinger og av prosesser som fører til økt innsikt i teknikk,
mekanikk og el-lære, noe som er et viktig grunnlag for studiet ved lokomotivførerutdanningen.
Fagskolen mener at søkere til lokomotivførerutdanningen må ha en realfaglig grunnkompetanse og
kunnskap. Skolen imøteser god teoretisk og praktisk forståelse og kunnskap om hvordan man best kan
lære å framføre tog. Skolen forventer en naturvitenskaplig metodeforståelse, gode norskkunnskaper og
god studieteknikk for å kunne gjennomføre studiet. Vi mener at fagbrev innen elektrofag, teknikk og
industriell produksjon, anleggsteknikk eller generell studiekompetanse med minimum 280 årstimer
matematikk og 140 årstimer fysikk gir studenten den beste forutsetning for å kunne gjennomføre
studiet ved Lokomotivfører utdanningen ved Norsk jernbaneskole.
Tilbyder må beskrive hvilke typer kurs, yrkeserfaring og annen kompetanse som er relevant for opptak
på bakgrunn av realkompetansevurdering.
Norsk jernbaneskole henviser søkere til Lokomotivførerutdanningen til hjemfylket sitt for å få
realkompetansevurdert sine kvalifikasjoner dersom de ikke kan dokumentere videregående opplæring.
Søkere må da be fylkeskommunen vurdere kvalifikasjonene opp mot opptakskravene for
Lokomotivførerutdanningen. Fylkeskommunen fatter vedtak om realkompetansevurdering og utsteder
kompetansebevis/fagbrev. Norsk jernbaneskole har tydeliggjort bestemmelsen i Reglement for
Lokomotivførerutdanningen ved Norsk jernbaneskole, versjon 3.2 § 2-4.
Tilbyder må sikre at poengberegning også omfatter søkere som ikke kan dokumentere videregående
opplæring.
Norsk jernbaneskole legger vekt på norskforståelse og teknisk forståelse hos søkere, og gir derfor
rangeringspoeng til søkere som har bestått meget godt fagbrev, gode karakterer i norsk, matematikk
og/eller fysikk. Norsk jernbaneskole rangerer søkere etter følgende poenggivning:
§ 2-5 Rangering av søkere
75

Det generelle grunnlaget for opptak jf. § 2-3 10 poeng
Fagprøve; karakter Meget godt 8 poeng
Generell studiekomp; Karakter 5 eller 6 i fysikk 5 poeng
Generell studiekomp; Karakter 4 i fysikk 3 poeng
Generell studiekomp; Karakter 5 eller 6 i matematikk 3 poeng
Videregående skole Vg3; Norsk muntlig karakter 4-6 3 poeng
Yrkespsykologisk skikkethetstest; karakter A 5 poeng
Innkalling til helsetest og yrkespsykologisk skikkethetstest skjer på bakgrunn av rangering basert på
vitnemål eller kompetansebevis fra videregående opplæring med opptaksprøver i regi av fagskolen.
Søkere som ikke kan dokumentere videregående opplæring henvises til fylkeskommunen for å få
realkompetansevurdert sine kvalifikasjoner. Søkere må be fylkeskommunen vurdere kvalifikasjonene
opp mot de formelle opptakskravene for Lokomotivførerutdanningen. Fylkeskommunen fatter vedtak
om realkompetansevurdering og utsteder kompetansebevis/fagbrev.
Ettersom fylkeskommunen ikke realkompetansevurderer VG3-fag i yrkesfag jf. Forskrift i
Opplæringsloven § 4-13, vil søkere som ønsker opptak på grunnlag av fagbrev innen teknikk og
industriell produksjon, elektrofag eller anleggsteknikk, måtte gå opp til fagprøven og dermed få en
karakter skolen kan tildele rangeringspoeng. I disse tilfellene vil realkompetansevurderte søkere og
søkere med fagbrev fra videregående opplæring stille likt.
Kompetansebevis utstedt av fylkeskommunen vurderer kompetansen som bestått/ikke bestått. Søkere
med kompetansebevis som viser at de fyller det formelle opptakskravet, tildeles rangeringspoeng for
det generelle grunnlaget for opptak (10 poeng). Søkere med kompetansebevis fra fylkeskommunen
med bestått i fag som gir poeng i rangeringen, får tilbud om å gjennomføre en opptaksprøve i norsk,
matematikk og/eller fysikk. Formålet med opptaksprøven er å gi søkere med kompetansebevis
muligheten til å få tildelt rangeringspoeng og å bli rangert på samme måte som søkere som fyller det
formelle opptakskravet.
Søkere som har kompetansebevis med bestått norsk muntlig eller skriftlig gjennom
realkompetansevurdering fra fylkeskommunen kan oppnå ekstrapoeng gjennom en opptaksprøve i regi
av fagskolen.
Søkere som har kompetansebevis med generell studiekompetanse med studiespesialiserende linje med
minimum 280 timer matematikk og 140 timer fysikk gjennom realkompetansevurdering fra
fylkeskommunen kan oppnå ekstrapoeng gjennom en opptaksprøve i regi av fagskolen.
Opptaksprøvene utvikles i samarbeid med videregående skole og skal måle om søkerne har svært gode
(80 %) eller gode (60 %) forkunnskaper som ønskes av studentene ved lokomotivførerutdanningen.
Opptaksprøve i fysikk 80 % rett besvarelse
5 poeng
Opptaksprøve i fysikk 60 % rett besvarelse 3 poeng
Opptaksprøve i matematikk 60 % rett bevarelse 3 poeng
Opptaksprøve i norsk 60 % rett besvarelse 3 poeng
76

Opptaksprøvene i fysikk vil søke kompetansenivået i områdene “klassisk fysikk”, “å beskrive naturen
med matematikk”, “den unge forskeren” og “fysikk og teknologi” jf. Læreplan i fysikk - programfag i
studiespesialiserende utdanningsprogram (Fys1)
Opptaksprøven i matematikk (R1/S1) vil søke kompetansenivået i områdene “algebra”, “funksjoner”
og “sannsynlighet”. Jf. Læreplan i matematikk for realfag - programfag i studiespesialiserende
utdanningsprogram og Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende
program.
Opptaksprøven i norsk vil søke kompetansenivået i områdene “muntlige tekster”, skriftlige tekster og
“sammensatte tekster” jf. Læreplan Norsk Vg3 studieforberedende utdanningsprogram.
Klager på tildeling av rangeringspoeng basert på opptaksprøven, dekkes av Reglement for
lokomotivførerutdanningen kapittel 4, § 4-7.
Informasjonssamtaler med søkerne
Skolen ønsker å gjennomføre individuelle samtaler med søkere etter at de er tilbudt skoleplass, for å
informere om utdanningsløpet og de krav som stilles til lokomotivførere. Det stilles ikke krav om
oppmøte for at studenten skal beholde tilbudet om studieplass.
Tilbyder må oppgi frist for å be om begrunnelse for karakter ved skriftlig eksamen.
Norsk jernbaneskole har tydeliggjort bestemmelsen om frist for å be om begrunnelse for karakter ved
skriftlig eksamen i § 4-11 i Reglement for Lokomotivførerutdanningen ved Norsk jernbaneskole,
versjon 3.2. Under § 4-1.2 er unntak fra første ledd (klagefrist ved muntlig eller praktisk eksamen)
strøket.
Tilbyder må opplyse om hvem som fatter vedtak om permisjoner, fritak for fag, eksamen undersærlige
vilkår og tap av studieplass.
Rektor for Lokomotivførerutdanningen fatter vedtar om permisjoner, fritak for fag, eksamen
undersærlige vilkår og tap av studieplass. Norsk jernbaneskole inkluderer bestemmelsene om hvem
som fatter vedtak i saker om permisjoner i § 1-8, om fritak for fag i § 1-12, om eksamen under særlige
vilkår i § 3-5 og om tap av studieplass i § 1-11. Jf. Reglement for Lokomotivførerutdanningen ved
Norsk jernbaneskole, versjon 3.2.
Tilbyder må sørge for at det kommer klart frem i reglementet hvordan studenten varsles dersom det er
fare for at fraværet blir for høyt.
Norsk jernbaneskole beskriver punktet med varsling i forbindelse med høyt fravær i § 1-7 fremmøte og
fravær i Reglement for Lokomotivførerutdanningen ved Norsk jernbaneskole, versjon 3.2. Varslingen
følger bestemmelsene for forhåndsvarsling i LOV 1967-02-10 nr 00 Forvaltningslovens § 16.
Tilbyder må avklare hvilke muligheter studentene har til å ta igjen tapt undervisning uten at de må
overføres til et senere kull
77

Norsk jernbaneskole har som en del av gjennomgangen av utdanningsløpet inkludert plass til å ta opp
igjen eksamen og undervisning uten å måtte overføres til et senere kull.
I modul grunnkurs, er det lagt inn 6 studiedager før øvelseskjøring 1, mens det i modul videregående
kurs er lagt inn 4 studiedager etter øvelseskjøring 2 for å ta ny eksamen i skifting, og 4 studiedager
etter siste eksamen i modulen for å kunne ta opp igjen eksamen i VK trafikksikkerhet og VK bremser.
I avsluttende modul er det lagt inn en studiedag i forbindelse med simulatorkjøringen under
øvelseskjøring 3 for å kunne ta ny eksamen i AK elektro.
Det er lagt inn til sammen 45 dager med selvstudium gjennom utdanningsløpet for å gi studentene tid
til å modne i faget, tid til å ta igjen tapt undervisning og eventuelt ta opp igjen eksamener. Ekstra
studiedager i hver modul vil dermed gi studentene mulighet til å ta igjen undervisning og eventuelle
eksamener uten å måtte gå ned et kull. Vi viser også til tilsvarspunkt 15 hvor utdanningsløpet er
beskrevet i detalj.
Tilbyder må avklare om studenter som har ugyldig fravær på over 20 % vil kunne søke overføring til
et annet kull eller om de vil miste studieplassen
Norsk jernbaneskole beskriver punktet med ugyldig fravær i § 1-7 fremmøte og fravær i Reglement for
Lokomotivførerutdanningen ved Norsk jernbaneskole, versjon 3.2. Studenter som har ugyldig fravær
over 20 % vil miste studieplassen og kan ikke søke overføring til et annet kull.
Tilbyder må være tydelig på at det skal opprettes ny sensur ved klage på skriftlig eksamen
Ny sensur ved klage på skriftlig eksamen er tydeliggjort i § 3-9.3 og § 4-11 i Reglement for
Lokomotivførerutdanningen ved Norsk jernbaneskole, versjon 3.2.
Tilbyder må fjerne henvisinger til B1 fra reglementet
Norsk jernbaneskole har fjernet alt som omhandler B1 fra reglement og læreplan jf. Vedlegg
Reglement for Lokomotivførerutdanningen ved Norsk jernbaneskole, versjon 3.2, Læreplan for
Lokomotivførerutdanningen del 1, Læreplan for Lokomotivførerutdanningen del 2 og Opplæringsplan
for Lokomotivførerutdanningen del 3.
Tilbyder må legge frem emnebeskrivelse for alle emner, del 3 opplæringsplan (kriterium 2)
Norsk jernbaneskole viser til vedlegg 4 Opplæringsplan for Lokomotivførerutdanningen, del 3
opplæringsplanen.
Tilbyder må endre det formelle opptakskravet slik sakkyndig komité foreslår, eller komme med en
faglig begrunnelse på hvorfor søkere med studiespesialiserende linje er like kvalifisert for opptak som
de med de nevnte fagbrevene (kriterium 4)
Norsk jernbaneskole viser til svar under tilsvarspunkt 1.
Tilbyder må beskrive hvilke typer kurs, yrkeserfaring og annen kompetanse som er relevant for opptak
på bakgrunn av realkompetansevurdering (kriterium 4)
Norsk jernbaneskole henviser søkere til Lokomotivførerutdanningen til hjemfylket sitt for å få
realkompetansevurdert sine kvalifikasjoner dersom de ikke kan dokumentere videregående opplæring.
Søkere må da be fylkeskommunen vurdere kvalifikasjonene opp mot opptakskravene for
78

Lokomotivførerutdanningen. Fylkeskommunen fatter vedtak om realkompetansevurdering og utsteder
kompetansebevis/fagbrev. Vi henviser også til tilsvarspunkt 2 og 3.
Tilbyder må fjerne alt som omhandler B1 fra studieplanen (kriterium 6)
Norsk jernbaneskole har fjernet alt som omhandler B1 fra reglement og læreplan jf. Vedlegg
Reglement for Lokomotivførerutdanningen ved Norsk jernbaneskole, versjon 3.2, Læreplan for
Lokomotivførerutdanningen del 1, Læreplan for Lokomotivførerutdanningen del 2 og Opplæringsplan
for Lokomotivførerutdanningen del 3. Vi henviser også til tilsvarspunkt 10.
Tilbyder må endre utdanningens varighet til ett og et halvt år (kriterium 6)
Norsk jernbaneskole har gjennomgått utdanningsløpet sammen med studenter og faglærere for å finne
ut hvor det trengs mer tid i studiet. Det ble lagt vekt på fem områder;
6. Studiedager for refleksjon og modning rundt egen opplæring
7. Ekstra undervisningsdager for å legge inn praktisk undervisning og befaringer i teoritunge og
krevende fag.
8. Ekstra undervisningsdager i fag med relativt høy strykprosent.
9. Studiedager i forbindelse med eksamener.
10. Studiedager for å gjøre det lettere for studenter å ta igjen undervisning eller å ta opp igjen
eksamener uten og måtte overføres til et senere kull.
Skolen kom fram til endringer i utdanningsløpet som følger:
Modul Førerbevis:
Det er lagt inn 1 studiedag før eksamen førerbevis.
Modul Grunnkurs:
Det er lagt inn:
1 studiedag i grunnkurs bremser (modul med relativt høy strykprosent)
2 studiedager i løpet av GK loklære (langt kurs med mye nytt materiell)
1 ekstra uke til øvelseskjøring 1 for å gi studentene tid til å utvikle bedre ferdigheter
2 reisedager før og etter øvelseskjøring 1 for å gi studentene bedre tid til å forberede seg til
praksisperioden/undervisning.
6 studiedager før øvelseskjøring 1 for å gi studentene mulighet til selvstudium/gå opp til
eventuell ny eksamen uten å miste undervisning
Modul Videregående kurs:
Det er lagt inn:
2 studiedager i skifteopplæringen og 4 ekstra undervisningsdager (krevende fag med relativt
høy strykprosent)
2 reisedager før og etter øvelseskjøring 2 for å gi studentene bedre tid til å forberede seg til
praksisperioden/undervisning.
79

7 studiedager i løpet av modulen for å gi studentene mulighet til selvstudium/gå opp til
eventuell ny eksamen uten å miste undervisning.
1 ekstra undervisningsdag i emnet bremser (for å gi plass til praktisk undervisning/befaringer)
1 lesedag før eksamen i emnet bremser.
2 ekstra undervisningsdager i emnet trafikksikkerhet (krevende fag med relativt høy
strykprosent)
Modul Avsluttende kurs:
Det er lagt inn:
2 reisedager før og etter øvelseskjøring 3, samt 2 reisedager i forbindelse med
simulatorkjøringen under øvelseskjøring 3 for å gi studentene bedre tid til å forberede seg til
praksisperioden/undervisning.
1 studiedag for eventuelt å ta opp igjen AK elektro eksamen uten å miste undervisning.
3 ekstra undervisningsdager i emnet bremser (teoritungt fag med behov for tid til modning og
refleksjon)
1 ekstra undervisningsdag i emnet trafikksikkerhet
2 studiedager i avsluttende kurs
1 lesedag før skriftlig eksamen
Til sammen utgjør undervisning og tid til selvstudium nå 58,6 uker med undervisning. Et typisk kull
vil, inkludert ferieperioder og undervisning, være studenter ved Lokomotivførerutdanningen i 69 uker.
Vi viser til vedlegg 5 Eksempel på timeplan.
Modul
Førerbevis
Modul
Grunnkurs
Modul
Videregående
Modul
Avsluttende
Undervisningsform
kurs kurs
SUM
Teoridager 18 33 41 45 137
Praksisdager 6 27 35 43 111
Studiedager 1 11 14 19 45
Det er lagt opp til 5-8 uker sommerferie og gode friperioder i forbindelse med påske og jul. Det legges
også opp til undervisningsfri på inneklemte fridager. Skolen anser at noen av disse dagene vil være
naturlige studiedager, men de er ikke inkludert i oversikten da de vil variere fra kull til kull.
Norsk jernbaneskole utvider Lokomotivførerutdanningens varighet til 1 ½ års studium. Skolen anser at
utvidelsen viser den reelle arbeidsmengden for studentene.
80

Tilbyder bør:
avklare hvem som vurderer realkompetanse
Norsk jernbaneskole henviser søkere til Lokomotivførerutdanningen til hjemfylket sitt for å få
realkompetansevurdert sine kvalifikasjoner dersom de ikke kan dokumentere videregående opplæring.
Søkere må da be fylkeskommunen vurdere kvalifikasjonene opp mot opptakskravene for
Lokomotivførerutdanningen. Fylkeskommunen fatter vedtak om realkompetansevurdering og utsteder
kompetansebevis/fagbrev. Vi henviser også til tilsvarspunkt 2 og 3 og 13.
la det fremkommer hvilken rett til hjelp og støtte studentene har ved disiplinære sanksjoner
Norsk jernbaneskoles reglement omtaler disiplinære sanksjoner som særskilte tiltak og beskriver
studentenes rett til hjelp og støtte i § 1-9 og § 4-1.3 i Reglement for Lokomotivførerutdanningen ved
Norsk jernbaneskole, versjon 3.2.
være tydelig på at det skal opprettes ny sensur ved klage på skriftlig eksamen der klagerett på
sensur beskrives
Ny sensur ved klage på skriftlig eksamen er tydeliggjort i § 3-9.3 og § 4-11 i Reglement for
Lokomotivførerutdanningen ved Norsk jernbaneskole, versjon 3.2. Vi viser også til tilsvarspunkt 9.
Norsk jernbaneskole må innen 15. september 2012 legge frem dokumentasjon på hvordan skolen
sikrer god overgang for studentene når det gjøres vesentlige endringer i reglementet og studieplanen.
Norsk jernbaneskole har våren 2012 gjennomført opptak til lokomotivførerutdanningen, med oppstart
2013. Søkerne er informert om at utdanningsløpet forlenges til 1 ½ år jf. vedlegg 7. Læreplan og nytt
utdanningsløp implementeres fra 1. januar 2013
Studenter som har begynt utdanningen før revisjonen er ferdig følger tidligere godkjent utdanningsløp.
Ved endringer i reglementet informeres studentene via læringsplattformen It’s Learning, på nettsidene
njskole.no, og på informasjonsmøter jf. vedlegg 8. Skolen arrangerer informasjonsmøte med alle
studentene i november 2012. Når nytt reglement innføres gjelder dette for alle studenter som er på
skolen fra den dato reglementet er vedtatt i styret. Dersom det finnes motstridende bestemmelser i
gammelt og nytt reglement for eksisterende studenter, benyttes bestemmelsen som er til gunst for
studenten.
Vedlegg:
1. Reglement for Lokomotivførerutdanningen ved Norsk jernbaneskole,
versjon 3.2, 5. september 2012
2. Læreplan for Lokomotivførerutdanningen del 1, versjon 3.2, 5. september 2012
3. Læreplan for Lokomotivførerutdanningen del 2, versjon 5.1, 5. september 2012
4. Opplæringsplan for Lokomotivførerutdanningen del 3,
versjon 3.1, 5. september 2012
5. Eksempel på timeplan kull 1-13
6. Referat fra styremøte Lokomotivførerutdanningen 5. september 2012.
7. Informasjonsbrev til søkere til Lokomotivførerutdanningen 2013
8. Informasjon til studentene på It’s Learning om endring i Reglement for
Lokomotivførerutdanningen
81