Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

More documents

Recommendations

Info

Biokjemi mot slag og infarkt Dersom vi får et åpent, blødende sår, strømmer det blodplater til såret, klebrer seg sammen og bidrar til at blodet størkner og såret lukkes. Dette er blodplatenes hovedfunksjon i den normale koagulasjonsprosessen. Først aktiveres de, og det fører til at platene kleber seg til karveggen, dens underliggende vev og til hverandre. Samtidig utsondrer de mange bioaktive stoffer og bidrar til lokale hormoner, som er viktige for koagulasjonsprosessen. I forbindelse med sår og andre skader der det er viktig å hindre blodet i å strømme, er dette en god og hensiktsmessig prosess. Åreforkalkning Men den samme prosessen kan også føre til infarkt eller slag, ved å danne blodpropper inne i årene. Allerede tidlig i livet dannes små fettstreker i arteriene våre. Dette er begynnerstadiet på åreforkalkningen eller aterosklerosen som den også kalles. Avleiringer av blant annet fett, ko- 10 Nasjonalforeningens stipendiat, Marta Vorland, disputerte i mai i år i forbindelse med sin doktorgrad om nye signalveier i blodplater. lesterol og kalk får feste på innsiden av arteriene og danner såkalte plakk som gjør blodårene trange og ruglete. Et slikt plakk kan sprekke, og da vil blodplater strømme til for å prøve å reparere skaden. Blodet som koagulerer vil tette blodåren, og denne prosessen fører til blodpropp. Skjer dette i en av hjertets kransårer, oppstår et hjerteinfarkt. Hjertemuskelen forsynes med blod og næringsstoffer gjennom kransarteriene. Hvis en av disse årene går tett, stanser blodforsyningen. En større eller mindre del av hjertemuskelen dør og blir etter hvert omdannet til et arr. Ved hjerneslag kan det være en propp i en av hjernens blodårer, og den delen av hjernen som normalt får sin blodtilførsel gjennom den arterien som er rammet, går til grunne. Det pågår mye forskning som tar sikte på å kunne forstå årsakene til aterosklerosprosessen bedre, og finne ut hvorfor noen plakk sprekker. aktuelt nr. 3–2008 TEKST: RANDI KIIL Ukjente mekanismer Noen av de mekanismene det forskes på, er prosessene som får blodplatene til å klebre seg sammen. Det er viktig for å kunne utvikle medikamenter som motvirker uhensiktsmessig plateaktivering, og dermed motvirke infarkt og slag. Noen deler av aktiveringsmekanismen er klarlagt, men svært mye er fremdeles uoppklart. Mekanismene kan bare forstås ved svært avansert molekylærbiologisk forskning. Nye medisiner kommer Som molekylærbiolog har Marta Vorland undersøkt aktiveringsmekanismen i blodplater. Avhandlingen gir økt innsikt i hva som setter i gang og påvirker disse mekanismene. Dette kan bidra til utvikling av nye typer antiplateaktiverende medikamenter.
Årsberetning 2007 kortversjon Din helse – vår hjertesak aktuelt nr. 3–2008 11
Page 1 and 2: Molekylærbiologi mot forkalkning V
Page 3 and 4: Vellykket konferanse - Dette var ti
Page 5 and 6: dårlige” LDL-kolesterolet i blod
Page 7 and 8: Kjære medlemmer SÅ ER NORGE I gan
Page 9: hjerter Bentley vokste opp i Leeds
Page 13 and 14: medfører at de vil kunne utvikle s
Page 15 and 16: -Viktig å være glad for det vi ha
Page 17 and 18: ◗ Akershus 6A Bjørlien skole, Ve
Page 19 and 20: Foto: Morten Brun pene i kroppen. -
Page 21 and 22: Landet rundt ◗ Vi vil gjerne ha i
Page 23 and 24: Svømmetrening Bildet er fra Lubben

Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?