Rapport - Bellona

26
Livstadier for lakselus
illustrasjon: Scram
1.3 Lakselus (Lepeophtheirus salmonis)
Lakselus er en parasitt med laksefisk som vert. Den har
alltid vært til stede på vill laksefisk i våre farvann, men
etter oppdrettsnæringens kraftige vekst har lusa etter
hvert blitt et stort miljøproblem. Som følge av oppdrettsvirksomheten
har antallet potensielle verter for
lusa blitt mangedoblet, og lusbestanden har som følge av
dette blitt så stor at vi ser negative effekter på bestandene
av vill laksefisk i våre kystområder.
Lakselusa, Lepeophtheirus salmonis, er i dag den ektoparasitten
som utgjør det største problemet innen norsk
havbruk. Det brukes store ressurser nasjonalt og internasjonalt
til forskning på bekjempelse av lakselus.
Lakselusa forekommer på de fleste artene i slekten
Salmo (laks og ørret) og Oncorhynchus (stillehavslaks og
regnbueørret) (Kabata 1979).
Det er beskrevet 10 forskjellige stadier i livssyklusen til
lakselus. Hvert stadium er adskilt av et skallskifte (2 naupli
stadier, et copepoditt, 4 chalimus, 2 preadulte og et adult
stadium) (Johannessen 1978; Johnsen & Albright 1991
a,b; Schram 1993).
Videre kan vi dele lusas livssyklus inn i to faser, en frittlevende
planktonisk fase og en parasittisk fase (Tully, O.
et. al. 2002). De to naupliusstadiene og copepodittstadiet
svever fritt i vannmassene og sprer dermed parasitten.
Fisken blir infisert av copepoditten som fester seg med
to antennepar, deretter med en kitintråd, før den skifter
skall og blir chalimus 1 (Heuch P.A. et al., 1999). Under
de fire chalimus-stadiene henger parasitten fast til fisken
ved hjelp av kitintråden. De preadulte og adulte stadiene
kan bevege seg fritt på fisken. En hunn kan lage minst 11
par eggstrenger, hver med flere hundre egg, etter en
befruktning. I eksperimenter har en sett hunner leve i 140
dager etter adultstadiet (ved 7oC), og alt tyder på at de
overvintrer på verten og forårsaker nye infeksjoner om
våren (Heuch & Schram, 1999). For hunner av L. salmonis
har man observert at eggstrengene ble erstattet allerede
24 timer etter å ha sluppet forrige kull med naupli larver
(Johannesen, 1978).
1.3.1
Spredningspotensiale
Havforskningsinstituttet har laget en numerisk beregningsmodell
for spredning av lakselus. Spredningen av lakselus
skjer i løpet av de tre første stadiene i lusas livsyklus, før
copepoditten blir parasittisk og må feste seg på en vert
for å overleve. Spredningspotensialet til lakselusa blir
derfor en funksjon av strøm, vind og hvor lang tid det tar
før lusa går over fra den frittsvevende planktoniske fasen
til den fastsittende parasittiske fasen. Tiden det tar før
den parasittiske fasen inntrer, er svært avhengig av vanntemperaturen.
Generelt vil kaldere temperatur føre til
en langsommere utvikling (Jonson et al., 1991a) og et
større potensial for spredning over lengre distanser.
Ved 8 °C vil det ta ca 4.5 dager fra klekking til lakselusa
er infektiv, og de kan etter dette være infektive i helt opp
til 23 dager. For 12 °C er de tilsvarende tallene ca. 2.5 og
13 dager (Boxaspen, K. et al., 2000). Det vil si at ved
8 °C kan lakselusa spre seg i nesten en måned, mens ved
12 °C er den mulige spredningsperioden redusert til det
halve. Med de typiske strømhastighetene i vestnorske
fjordområder, betyr det at lakselusa kan bli fraktet flere
hundre kilometer vekk fra klekkingsstedet og ennå være
i stand til å infisere laks (Asplin, L. et al., 2002).
Svømmende lakselus. foto: Alpharma AS