Rapport - Bellona

76
Alle som har vært ved sjøen,
vet at blåskjell gror på tau som
henger under vann. Nettopp
tau som henger under vann,
er kjernen i skjelloppdrett.
foto: Per Eide
Oppdrett av blåskjell representerer en miljø- og ressursvennlig
matproduksjon. Blåskjell lever av planteplankton
og andre partikler i vannmassene og trenger av den
grunn ikke å fôres. Den ønskede utviklingen i næringen
har frem til nå uteblitt i hovedsak på grunn av problemer
med algetoksiner som gir giftige skjell. I områder med
stor tilførsel av næringssalter og påfølgende høy primærproduksjon
kan oppdrett av skjell med påfølgende uttak
av biomassen bedre vannkvaliteten.
Økologisk riktig
I vanlig fiskeoppdrett kreves det tilførsel av store
mengder fôr til fisken. Et skjellanlegg derimot binder
organisk stoff i vannet og ved høsting blir dette fjernet
fra fjordsystemet. Blåskjellet, som stort sett lever av
“havets gress”, befinner seg mye lavere i næringskjeden
enn oppdrettsarter som torsk og laksefisk. Ved å høste
biomasse på et lavere trofisk nivå blir det potensielle
uttaket av mat mye større. For hvert ekstra trofisk nivå
vi går opp i næringskjeden forbrukes mer av det opprinnelige
energien til bevegelse og livsfunskjoner og mindre
blir igjen som mat.
Tabell 13: Næringspyramide (Hovgaard 1998)
Tabell 13 viser en forenklet næringspyramide og på hvilket
trofisk nivå de forskjellige organismene tilhører.
Eksempelet illustrerer hvor stort tap det er når vi i vår
nåværende utnyttelse av havet fisker torsk og sild: vi får
bare 1 - 5 kg av en opprinnelig produksjon på 100 kg
alger. Oppdrettet torsk og laksefisk vil ligge mellom
høstenivå 3-4 avhengig av hvor god utnyttelsen av fôret er.
Til sammenlikning utnytter vi på landjorden i stor grad
primærproduksjonen direkte på høstenivå 1 (korn, poteter
etc.) eller høstenivå 2 (sau, storfe, melkeprodukter). Når
vi fanger torsk og kveite i havet så er det havets rovdyr
vi utnytter. Overført til landjorden ville det innebære at
vi fanget og levde av bjørn, ulv, etc.” (Hovgaard 1998)
Dagens produksjon og næringens vekstpotensiale
Algetoksiner har vært den store flaskehalsen for utvikling
av skjellnæringen i Norge. Fremtidsutsiktene ser nå lysere
ut og vi har de siste årene hatt en økning i salget av blåskjell
dyrket i Norge. I perioden 1998 til 2001 har, i følge
tall fra Fiskeridirektoratet, salg av blåskjell dyrket i Norge
økt fra 309 tonn til 913 tonn.
Tabell 14: Verdiskapningspotensiale for skjell (blåskjell,
kamskjell og østers) (DKNVS og NTVA, 1999)
I Norge er fortsatt volumet av dyrkede blåskjell svært
små. Europas ledende blåskjellprodusent er Spania med
en årlig produksjon i fjordene i Galicia på rundt 200.000
tonn. Norge har imidlert til et stort uutnyttet potensiale.
Langs norskekysten og spesielt inne i fjordene er det et
svært stort potensiale for skjelldyrking.
Dette potensialet kommer til uttrykk i rapporten
“Norges muligheter for verdiskapning innen havbruk”
(DKNVS og NTVA 1999).
Om vi i 2030 produserer 1,2 millioner tonn skjell til en
verdi av 16,4 milliarder kroner er selvsagt usikkert, men