Rapport - Bellona

For norsk oppdrettslaks har en kommet fram til en sum
på 0,016 mg/kg. Her har EU ikke noen grenseverdi, men
i Nederland er det fastsatt en grense på 0,6 mg/kg.
Selv om laksen befinner seg innenfor denne grenseverdien,
kan særlig utsatte individer som små barn og foster,
tenkes å være i faresonen. Jacobs et al. (2001) fant at høyt
forbruk av oppdrettslaks hos barn under 5 år kunne føre
til et høyere inntak av PCB enn tolerabelt daglig inntak
og tolerabelt ukentlig inntak. Jacobs (2002) gjentok at
det er grunnlag for bekymring for storforbrukere av
oppdrettslaks, om ikke produsentene er forsiktige med
sitt valg av råstoff. Hennes bekymring gjaldt særlig storforbrukere
av laks som er gravide eller ammende.
EU har satt en grense for tolerabelt ukentlig inntak av
dioksin (PCDD og PCDF) og dioksinlignende PCB-forbindelser
på 14 pg WHO-TE / kg kroppsvekt. Testresultater
for norsk laks viser 1,56 WHO-TE/g i gjennomsnitt,
med et spenn fra 1,05 til 2,16 pg WHO-TE/kg.
Eksempelvis vil da en person som veier 70 kg, kunne
innta 980 pg WHO-TE per uke uten å overstige EUs
grenseverdi. 200 g laksefilet gir, med de høyeste verdiene
fra undersøkelsen av norsk fisk, 432 pg WHO-TE per
måltid. Vedkommende kan dermed spise to måltider i
uken, før man passerer tolerabelt inntak (som beregnes
ut fra hva en tolererer å spise hver uke hele livet).
Ved Langavika i Hjelmeland
ligger forskningsanlegget til
Centre for Aquaculture
Competence, hvor Bellona er
observatør i forskningsutvalget.
foto: Marius Holm
67