Forposten nr 2 -2012

REDAKTØR 

Kristoffer Anglevik Erlien 

••• 

ASSISTERENDE 

REDAKTØR 

Rine Veberg 

••• 

REDAKSJON 

Fredrik Jensen/Foto 

Vebjørn Borkamo/Skribent 

Helje Borud/Skribent 

Haakon Heyeraas/Skribent 

Aleksander Granberg/Layout 

Yves Birkeli/Sekretær 

Atle Langeby Nilsen/Skribent 

Christoffer Alviniussen/Skribent 

••• 

I tillegg bidrar flere eksterne 

til bladet. Har du noe du 

ønsker å bidra med så send 

dette til: 

forposten@gmail.com 

400 tilsvarer ca. 1 side 

Legg gjerne ved bilder når 

du sender inn. 

NESTE DEADLINE 

1. November 

FORSIDEFOTO 

Rine Veberg 

••• 

Forposten distribueres også 

på nett under Krigsskolens 

hjemmesider. 

UTGIVER 

Krigsskolen 

LEDER 

Kjære lesere! En redaktør i 

Forposten en gang på syttitallet 

skrev fortvilet i lederen 

sin at kadettene ikke var aktive 

nok, og som kjent blir det ikke 

et Forposten uten aktive lesere. 

Redaktøren var så desperat at 

han så seg nødt til å skrive hele 

magasinet selv, med unntak av 

ett innlegg. 

Dette problemet har ikke jeg, 

tvert i mot har jeg i dette nummeret 

nesten fått for mye av 

det gode. Til tross for flere 

gode innlegg av eksterne er det 

spesielt kadettenes meninger 

jeg ønsker. Det er nettopp det 

som er Forpostens eksistensgrunnlag, 

nemlig å kunne tilby 

en plattform for debatt hvor 

kadetten er den primære meningsbæreren. 

Og ja, det har 

både en effekt og en funksjon. 

Skolesjefen åpner forventningsfullt 

skoleavisen hver gang 

den kommer ut og forventer et 

skråblikk mot sin egen utdanningsinstitusjon 

– fordi det er 

ved ettertanke man kan gjøre 

ting bedre. Således vet redaksjonen 

også at Forposten leses 

av mange langt utenfor 

leirgjerdets grenser, og mange 

lønnstrinn over kadetten. 

Med det i mente har vi i de siste 

to numrene også invitert andre 

til å mene noe om et tema som 

mange kadetter er opptatt av, 

nemlig underoffiserskorpset. 

Politikere, generaler og avdelingsbefal 

så vel som kadetter 

har bidratt med tanker om 

temaet, et tema få hadde hørt 

om for fire år siden. De siste to 

årene har det vært en stadig økende 

debatt og et stadig høyere 

ønske om endring. Før sommeren 

sendte kadetter i kull 

Eriksen et skriv signert av et 

tresifret antall kadetter til GIH, 

og etter hva Forposten erfarer 

kommer slik støtte godt med 

selv for generaler. Dette viser 

at man kan bli hørt, selv på 

lønnstrinn 32. 

Kristoffer Anglevik Erlien 

Redaktør 

Forposten

Innhold 

Aktuelt 

8 / Med perspektiv på HK 416 

12 / Oppdrag Unteroffizier 

Meninger 

16 / “Kitte” opp HK416 

20 / Lervik om ledelse 

26 / Å ville er å måtte ville 

29 / Au revoir 

30 / Hva skjer med troppssjefen? 

32 / Hvordan måles Krigsskolens kadetter? 

34 / Å være forberedt 

38 / Våre Falne Kamerater 

40 / Visst fanden skal der skytes med skarpt! 

42 / Strategiprosessen - svar på tiltale 

45 / Kadetten om underoffiserskorpset 

46 / Olympisk kompetanseløft 

Reisebrev 

52 / Reisebrev fra Nederland 

E.E.T 

56 / Krigsskolen - ett år etter 

56 / De gamle dage 

58 / Hærstaben informerer.../TDG 1 

60 / Kommentatorsporet 

62 / Sersjant Steiner 

64 / Makin’bacon 

66 / T.T.T 

67 / Vil du bli Major 

68 / Kjenning med Borge 

Foto 

70 / Narvik/Stridskurs 

8 

19 

26 

20 

16 

42

6 

SJEFEN 

HAR ORDET 

Velkommen til nytt skoleår og nytt 

semester. Gratulerer med skoleplass 

til alle nye kadetter og velkommen 

på laget til alle nye ansatte. Jeg 

håper at hver og en har hatt en fin 

sommer og at batteriene nå er fulladede. 

Krigsskolen har nå jobbet 

frem et oppdatert studieprogram for 

bachelor i militære studier - ledelse 

og landmakt. Ingeniørprogrammet 

er også noe fornyet, men her vil vi ut 

over høsten og vinteren arbeide med 

ytterligere forbedringer. Krigsskolen er 

omorganisert og ansatte er blitt kurset 

i emnene som det nå skal undervises i. 

Jeg håper at orienteringen om strategiprosessen, 

som dere finner lenger 

bak i bladet, faller i smak. Nå skal vi 

over i en krevende fase med å levere ny 

undervisning samtidig med at vi øker 

kunnskapsproduksjonen. Vi hadde en 

boklansering i våres. Mitt håp er at 

boklanseringer skal bli en regel ved 

Krigskolen, ikke et unntak slik vi har 

det nå. Krigskolen har mye ekspertise 

og vi har behov for egenproduserte 

lærebøker i flere av våre emner. Jeg har 

tro på at den nye strukturen på sikt 

vil føre til en jevnere arbeidsbelastning 

i organisasjonen. Målet er å redusere 

tempoet, i form av antall aktiviteter, 

for å gi plass til kunnskapsproduksjon. 

Men for mange har sommeren og 

oppstarten vært minst like travelt som 

før. IKT-kontoret har fått ekstra store 

oppgaver denne sommeren og høsten, 

oppgaver som de har løst på en meget 

godt måte. Det er utrolig mye som skal 

endres i IKT-systemene ved en omorganisering. 

Takk for flott jobb som nå 

snart er ferdig. Læringsfronten har fra 

dag èn vist flotte takter. Det kommer 

fremtidsrettede forslag som jeg er sikker 

på vil øke servicegraden til kadetter 

og ansatte. Itslearning skal utvikles 

til å bli den primære kommunikasjosnbærren 

for de som underviser og 

kadettene. Her må vi støtte hverandre 

for å få til et godt resultat og jeg vil 

be særlig kadettene om å følge opp 

bruken av Itslearning. 

Min førsteprioritet i høst er å bidra til 

en god gjennomføring av de reviderte 

studieprogrammene og god flyt i den 

nye organisasjonen. Men et nytt oppdrag 

ligger på pulten og kjemper om 

oppmerksomheten. Sjef Krigsskolen 

skal etablere en samlet befalsskole i 

Hæren på Rena. Forsvarets tekniske 

befalsskole skal underlegges Hærens 

befalsskole og hele den nye organisasjonen 

skal være underlagt Krigsskolen 

allerede fra august 2013. Hele omorganiseringen 

skal være ferdig senest 

i 2016. Befalsskolene og Krigskolen 

jobber i disse dager frem en plan for 

gjennomføringen. Planen skal legges 

frem for GIH i begynnelsen av oktober. 

En slik omorganisering vil gi 

Hæren en enda bedre mulighet til å 

kvalitetssikre at befals- og offisersutdanningen 

er i tråd med profesjonens 

utdannings behov. Vi skal også utarbeide 

en videregående befalsutdanning 

for avdelings- eller spesialistbefal. 

Jeg blir stadig slått av den store, og 

ikke minst den profesjonelle innsatsen 

fra kadetter som tar på seg verv 

i Kadettsamfundet og ILKS. Dette er 

viktig for skolen. Siste Forposten var 

et virkelig flott produkt. Jeg er også 

imponert over hvor seriøst tradisjonsbærerne 

følger opp samtalene vi har 

hatt i vår og sommer. Jeg storkoste 

meg på revyen på årets velkomstfest. 

Det var tydelig for alle at det ligger 

mye trening bak. Takk skal dere ha 

alle sammen. 

Til slutt vil jeg gratulere kaptein Trond 

Robert Forbregd med Hærens pris for 

respekt 2012. Gledelig, vel fortjent og 

en inspirasjon for alle oss andre. 

Arne Opperud 

oberst 

skolesjef 

Arne Opperud 

Oberst 

Sjef Krigsskolen

PRESIDENTEN 

HAR ORDET 

Det er over ett år siden 22. juli. 

Kommisjonen har nylig publisert 

sin rapport og den belyser mange 

sterke, tankevekkende momenter. 

Politiet har fått til dels hard kritikk, 

Forsvaret har hovedsakelig fått ros. 

Nå var det nå engang slik at det 

var Politiet som var hovedaktør i 

denne saken, Forsvaret stod mer på 

sidelinja. Det er enkelt å være god 

når en ikke selv står i rampelyset, så 

min oppfordring er at vi ser på den 

kritikken som rammer Politiet og 

undersøker om det er erfaringer som 

kan tilegnes vår egen organisasjon, 

som vi kan ta lærdom av. 

Ett punkt jeg har bitt meg merke i og 

som jeg mener vi må ta lærdom av 

her på skolen er Politiets, påståtte, 

manglende evne til å trene og utdanne 

operative tjenestemenn. Det er fra 

flere hold hevdet at kravene til 

operativ polititrening og antall dager 

med praktisk øving, eksempelvis 

skytetrening, ikke er godt nok. Jeg 

skal ikke spekulere i hva Politiet 

burde ha gjort og hva de nå bør gjøre, 

til det vet jeg for lite om Politiets 

utdanningssystem. Det jeg dog vet noe 

om er mitt eget utdanningssystem, 

det jeg nå er en del av som kadett på 

Krigsskolen. 

Vi står nå midt oppe i en større 

omlegging på Krigsskolen, et skikkelig 

skippertak i organisering av stab, 

tilnærming til og gjennomføring av 

utdanning. I mine øyne et godt tiltak, 

med mye potensiale, hvor kadettene er 

tiltenkt et stort ansvar for egen læring. 

På den annen side forsvinner dessverre 

noen av arenaene for praktisk 

utfoldelse når denne nye modellen 

innføres. Praktiske øvelser med trening 

på operative ferdigheter, som gir 

håndfast refleksjonsgrunnlag for videre 

lederutvikling og erfaringsgrunnlag 

for beslutningstaking noe som har vært 

et varemerke for Krigsskolen gjennom 

mange år. Dette er praksisarenaer 

Politiet nå blir kritisert for ikke å tilby 

sine studenter og tjenestemenn på en 

god nok måte. 

Med dette som bakteppe vil jeg minne 

om frasen jeg brukte i forrige utgave 

av Forposten: «av kadetter – for 

kadetter». Ja det er en sviske av et 

uttrykk, men jeg mener det alvorlig, 

og det gjelder mer enn bare fest og 

moro. Det gjelder også vår egen 

studiehverdag og det ansvaret vi som 

kadetter har for å være en aktiv del av å 

forme krigsskolen og dens tilnærming 

til, og utøvelse av undervisningen. Vi 

må melde oss på med våre meninger 

mens diskusjonen pågår og vi må ytre 

dem mens de kan påvirke. Vi må ta 

ansvar. 

Vi ønsker å opprettholde den gode 

praksisarenaen for utøvelse av fag 

ved Krigsskolen, det er jo nettopp 

dette som skiller oss fra andre som 

utdanner «ledere» - det er det som 

gjør oss så gode! 

Nå gjenstår det å se hvor den nye 

utdanningsformen på Krigsskolen 

faktisk bringer oss, den er jo ment å 

skulle være til det bedre. Men med 

den grad av involvering vi har hatt 

til nå, og med de tegn vi ser i tiden, 

er det min bestemte påstand at det er 

spesielt viktig nå, ved dette veiskillet, 

at vi tar aktivt del i egen hverdag og 

ikke er redde for å stille spørsmål, 

stille krav, stille opp – slik at vi aktivt 

er med og former vår egen hverdag 

og utdanning. Det er ansvar for egen 

læring! 

Helje Borud 

President 

Kadettsamfundet 

STYRET 2012 

President -Helje Borud 

Visepresident - Tom-Erik Holmen 

PR-Sjef - Guro Sogn 

Økonomisjef - Øystein Nordberg 

Sekretær - Martine Klock 

Arrangementsjef - Markus Jagersten 

Redaktør Forposten - Kristoffer Erlien 

Sjef ILKS - Martin Borg 

Leder Tom Erling Nilsens Minnefond - 

Tor-Espen Jolma 

Sjef Löwelurken - Oddbjørn Lerum 

Ass. Redaktør - Rine Veberg 

IT-assistent - Aleksander Granberg 

Sjef SPU - Håkon Eikeland 

Organisasjonsnummer (Frivillighetsregisteret): 

997475445 

Kontonummer Kadsamf. opererer: 

0539.06.80769 

0539.45.50622 

(Academy Night Race) 

post@kadettsamfundet.no 

7

8 

Aktuelt 

med perspektiv på 

HK416 

Etter at Norge for noen år tilbake gikk til anskaffelse av Heckler og Kochs nye angrepsrifle 

HK416, har det vært mye snakk i ganger og på kontorer rundt om i Hæren om 

hvorvidt dette våpenet er så pålitelig som produsenten og FLO har påstått. Diskusjoner 

rundt kaliber og effektiv rekkevidde har blitt drøftet i Miltek- undervisningen her ved 

Akademiet, og soldaten i felt har sittet på vaktpost med egne betraktninger rundt denne 

stålklumpen på snaut fire kilo. Hensikten med denne artikkelen er å belyse de mest omdiskuterte 

påstandene, for deretter å forsøke å legge dem døde én etter én - én gang for alle. 

Avkrefting av myter. 

Forsvaret har siden anskaffelsen av HK416 operasjonalisert 

25000 våpen i 16,5” og 10” konfigurasjonene 

(løpslengde). Enheter i Afghanistan har brukt våpenet 

i felt siden vinteren 2008 og det overordnede inntrykket 

er at våpenet har prestert meget godt, med kun et 

fåtall tilfeller klikk (mest på grunn av ammunisjon, ikke 

våpenet selv). Våpenet har fungert meget godt i det aktuelle 

terrenget, samt under de værforholdene Afghanistan 

byr på. Av de problemene som har blitt identifisert kan 

følgende nevnes: 

Gassregulatoren faller ut. 

Gassregulatoren i gassblokka har i enkelte tilfeller “poppet” 

ut av blokka og ført til kort rekyl og konstant klikk. 

Kort rekyl kom som et resultat av at sluttstykket ikke 

fikk nok fart bakover i glidekassen etter hvert enkelt 

skudd, slik at våpenet ikke matet. Dette er ikke lenger 

et problem da FLO har besluttet å gjennomføre en oppgradering 

som omfatter en ombygging av gassblokka på 

samtlige HK416- våpen i Forsvaret (se bilde). 

Problemet oppstod i førsteomgang fordi FLO ikke ønsket 

at førstelinjes vedlikehold (puss) av gassregulatoren 

forposten 

Tekst Lt Tore Haugli, 2. Bn 

Foto 

Aleksander Granberg 

skulle utføres, noe Heckler og Koch på sin side anbefalte 

etter 1200-1400 skudd. 

Det er registrert 60 tilfeller av dette, noe som har resultert 

i at skyttere har opplevd helautomatisk ild til 

tross for at omstilleren har stått på halvautomatisk ild. 

Man trodde først at dette skyldtes dårlige materialer benyttet 

av den tyske produsenten Heckler og Koch, men 

tester gjennomført av FLO avdekket at det skyldtes vår 

miljøvennlige, blyfrie ammunisjon (nå sperret). Ammunisjonen 

forårsaket at sluttstykket beveget bakover i 

glidekassen med for stor kraft og avtrekkermekanismen 

ble utsatt for større belastning enn hva den er ment for 

å tåle. 

HK416 er produsert med europeisk standard for pressplintenes 

hull, og amerikansk standard for selve pressplintene 

– noe som åpenbart byr på konflikt. Ettersom 

splintene er mindre enn hullene de sitter i, har de tidvis 

blitt lirket løs. Dette har forekommet mest på ladearmen 

og bufferen, og har i bufferens tilfelle ført til problemer 

i våpenet virkemåte da en splint som sitter for langt ut 

vil komme i kontakt med bufferrøret og bremse den på

vei bakover under rekylen. Det har også vært et tilfelle 

hvor en låsebolt i sluttstykkehodet falt ut, og utdrageren 

falt av, noe som resulterte i avfyring uten 

at sluttstykket var gått i låsing, og hylsespreng i 

glidekassa (ingen ble skadd). 

Dette har gått på garantien FLO har med Heckler 

og Koch, og våpen har blitt levert tilbake og problemet 

rettet opp i. 

Vekt og rekyl. 

HK416 veier betraktelig mindre enn vår gamle 

AG-3 og mindre kaliber gir også redusert vekt i 

ammunisjon, på bekostning av gjennomslagskraft 

i målet og effektiv rekkevidde. Dog gir mindre kaliber 

mindre rekyl, som igjen gir skytteren bedre 

rekylkontroll ved hurtig ild, og dermed hurtigere 

oppfølgingsskudd. HK416 veier mer enn Colt 

Canadas C8 (benyttet av bl.a FKS/HJK) som også 

skyter 5,56mm, og dette skyldes i hovedsak vekten 

på de ulike våpendelene, spesielt løpet. Et 

forslag til løsning kan være en HK416 med 14,5” 

løp fremfor 16,5”. 

Foto 

Rine Veberg 

Dette vil redusere vekten uten å gi nevneverdig 

reduksjon i utgangshastighet og treffsikkerhet. 

Videre vil redusert vekt på løpet tillate en mindre 

kolbe (som er mer brukervennlig opp mot 

skuddsikker vest) uten at våpenet blir ytterligere 

framtungt. 

Picatinnyskinner på forskjeftet. 

Enkelte har argumentert for at det er unødvendig 

stor forekomst av picatinnyskinner på våpenets 

forskjefte, noe som resulterer i økt vekt og et 

fremtungt våpen. Da forskjeftet er av aluminium, 

er det snarere pipa som fører til et fremtungt 

våpen. Det kan dog argumenteres for at en 

løsning tilsvarende AG-3 A2 (hvor man kunne 

feste på picatinnyskinner etter ønske og behov) 

kan være en løsning. Utfordringen blir da at ting 

som er skrudd fast på våpenet har en tendens til å 

løsne etter skyting grunnet mye vibrasjon. 

Treffsikkerhet. 

Treffsikkerhet på HK416 er ikke et problem. 

Våpenet oppleves som mer treffsikkert enn det 

forposten 9

10 

Aktuelt 

brukerne klarer å være med det. Dog har det 

forekommet problemer med Aimpoint CompM4 

(“rødpunktsiktet”) hvor prikken har “låst” seg og 

ikke vært mulig å flytte ved siktejustering. Dette 

skyldes defekt Aimpoint, ikke HK416. 

Forsiktet sitter fast etter skyting. 

At forsiktet sitter fast etter skyting kan enkelt 

løses med god puss og vedlikehold av nevnte del 

før og etter skyting. Under pauser i ildstriden kan 

skytteren med fordel vippe siktet opp og ned et 

par ganger for å unngå at det setter seg fast. 

Defekt støvdeksel. 

Dette problemet oppleves først og fremst om 

vinteren, og er en brukerfeil snarere enn en produksjonsfeil. 

Oljer man ikke fjæren og stangen støvdekselet 

er festet med vil snø feste seg rundt delen, smelte under 

skyting og bli til is. Når støvdekselet så lukkes vil 

forposten 

fjærmekanismen være frosset fast, og fjæret vil rotere 

rundt sin egen akse om miste sitt spenn eller brekke. 

Oppgradering av HK416. 

FLO har besluttet å oppgradere HK416 for å løse noen 

av problemene som har oppstått. Blant utbedringene 

som gjøres er: 

• Ny regulator og fjær i gassblokka som ikke vil løsne 

etter hvert som kruttslam bygges opp i blokka. 

Ytterligere er ventilasjonshullene i regulatoren gjort 

større, slik at mer gass slipper ut fortere. 

• Ny to-trinns avtrekkermekanisme (samme som på 

HK416K) med en plate som beskytter avtrekkerhak 

en fra unødig slitasje og dermed forbygger brekkasje. 

• Nye låsesplinter i ladearmen 

• Ny låsesplint for utdrageren 

• “Staking” av låsesplinten på bufferen

Bilde 2 - Gassregulator med større ventilasjonshull reduserer 

ansamling av kruttslam i gassblokka. 

Konklusjon. 

Alt i alt har feltmessige erfaringer og tester vist at 

HK416 er et meget pålitelig våpensystem, med en rekke 

fordeler i form av modularitet, vekt, rekyl og treffsikkerhet. 

Underveis i feltprøvingen av våpensystemet har 

det blitt avdekket noen barnesykdommer og mekaniske/ 

tekniske problemstillinger, men FLO har vært flinke til 

å rette opp i disse snarest mulig. Mange av de såkalte 

barnesykdommene har i mange tilfeller skyldtes brukerfeil 

som manglende puss og forståelse for våpenskjøtsel 

i utgangspunktet. Med oppgraderingen våpensystemet 

mottar i disse dager, blir HK416 et ytterligere pålitelig 

våpensystem, og vi skal som soldater i det norske Forsvaret 

være fornøyd med at vi kan boltre oss med en av 

de desidert beste angrepsriflene som finnes på dagens 

marked! 

Bilde 1 - Oppgradert gassregulator med ny fjær. 

Bilde 3 - Oppgraderinger på avtrekkermekanismen: den blanke 

hetta beskytter avtrekkerhaken mot belastning, og hindrer 

brekkasje. 

forposten 11

12 

Aktuelt 

Oppdrag 

Unteroffizier 

Spesialistkorpset er en hjertesak for mange i Hæren, 

spesielt for dem som ønsker seg inn i det eller trenger 

å bevare den kritisk kompetansen i avdelingen sin. 

Saken trekker ut, det begynner så smått å skje noe, 

men det er fremdeles langt igjen til mål. 

I forrige nummer inviterte vi fire forskjellige nivåer i 

Hæren til å svare på noen spørsmål vedrørende det 

fremtidige spesialistkorpset. I denne utgaven får en 

profilert politiker og de to største arbeidstakerorganisasjonene 

i Forsvaret ordet. De ble stilt de samme 

tre spørsmålene: 

- Hva er optimal løsning for en horisontal karriere i 

Forsvaret? 

- Når vil en slik ordning være realistisk å få på plass 

etter din mening? 

- Hva mener du er hovedutfordringen for å få på 

plass en slik ordning? 

Nå har flere aktuelle og viktige aktører i debatten 

fått si og mene sitt, forhåpentligvis tar de seg tid til 

å lese hva andre også sier. Vi håper dette kan være 

med på å opplyse alle deltagere og andre interesserte 

om hvor landet ligger, og med det bidra til fremgang 

i saken. Vi oppmuntrer beslutningstakerne til å lytte 

til underoffiserenes behov og anbefalinger, og underoffiserene 

til å gi råd og melde om behov som best 

gagner Forsvaret, ikke den enkelte. En reell debatt 

kan føre godt av sted, og det virker som om det er 

fremgang i saken. Allikevel tar vi oss friheten til å anmode 

beslutningstakere og meningsbærere om å ikke 

la det bli med snakket eller debatt rundt semantikk 

og andre trivialiteter. 

Mener du noe om saken. Send en mail til: 

forposten@gmail.com. 

forposten 

Foto 

Høyres nettsider 

Hva mener kadettene om 

spesialistkorpset- se side 45 

Foto 

Forsvarets Mediearkiv

INE MARIE ERIKSEN SØREIDE 


Forsvaret? 

En ”optimal” løsning må være en befalsordning som 

både fyller Forsvarets behov for oppdatert og spesialisert 

kompetanse og erfaring bygget over tid, og den enkeltes 

behov for karriere- og lønnsutvikling, kompetansebygging 

og en langsiktig og forutsigbar arbeidssituasjon. 

Avdelingsbefalsordningen har vist seg klart mangelfull 

på en rekke punkter, og tidlig avgang blant befal er en av 

Forsvarets største utfordringer i dag. 

I Hæren og i Sjøforsvaret er den gjennomsnittlige 

avgangsalderen for avdelingsbefalet nå 26–27 år. Det er 

fordi man på denne tiden står overfor et valg: Skal du 

satse på fem–seks–sju år til i Forsvaret og så begynne en 

sivil karriere, eller skal du slutte nå og begynne en sivil 

karriere på et tidligere (og kanskje enklere) tidspunkt. 

Det er en reell utfordring som man merker godt, og som 

gjør at det blir vanskelig å holde på kompetansen. 

Så med avdelingsbefalsordningen er det to parallelle 

utfordringer: Den ene er å klare å få befalet til å stå til 

aldersgrensen på 35 år. Den andre er å lage en ordning 

som gjør at Forsvaret får beholde kompetent avdelingsbefal 

etter de har fylt 35 – når kompetansen har blitt 

enda større. 

Fra Høyres side ba vi i arbeidet med langtidsplanen om 

”en snarlig prinsippbeslutning knyttet til spørsmålet om 

innføring av en befalsstruktur for henholdsvis generalister 

og spesialister i tråd med NATO-standarder”, og i 

vårt programutkast for kommende periode foreslår vi å 

innføre en slik ordning. Når det gjelder konkrete modeller, 

ser vi med interesse på det pilotprosjektet som nå 

”tidlig avgang blant befal er en av 

Forsvarets største utfordringer” 

gjennomføres i Hæren. I tillegg har befalsorganisasjonene 

presentert mulig modeller. Disse må studeres nærmere 

før man vedtar en spesifikk løsning. 

- Når vil en slik løsning være realistisk å få på plass 

etter din mening? 

Dette bør kunne skje forholdsvis hurtig. Hæren gjennomfører 

allerede et pilotprosjekt som bør kunne fungere 

som basis for å rulle ut en slik løsning bredere i 

organisasjonen. Regjeringen har dessuten lovet en 

omfattende personell- og kompetansemelding rundt 

nyttår. 

En grundig gjennomgang av befalsordningen, og beslutning 

om innføring av en ordning for spesialiserte og mer 

horisontale karriereveier, må være sentrale elementer i 

dette arbeidet. 

- Hva mener du er hovedutfordringen for å få på plass 

en slik ordning? 

Min oppfatning er at det er både faglig og politisk interesse 

for å innføre en slik løsning. I Forsvaret er det 

flere miljøer som nå presser på for å få til dette, noe 

Forpostens dekning viser klart. For Høyre spiller det ingen 

rolle hva man kaller befalet, så lenge ordningen er 

ønsket, sikrer kompetanse i Forsvaret og tar vare på personellet. 

En av de sentrale utfordringene vil være overgangsordninger 

som både sikrer en effektiv og fleksibel 

innføring, samtidig som den enkeltes rettigheter og 

vilkår sikres best mulig. På sikt må det legges vekt på å 

utvikle solide karriere- og kompetanseopplegg for den 

nye ordningen. 

forposten 13

14 

Aktuelt 

Eivind Solberg - BFO 

”Dagens systemer er i for stor 

grad drevet av «behovet» for å 

kvitte seg med kompetanse, dette 

må det tas et oppgjør med” 


Forsvaret? 

BFO har alltid vært opptatt av befalets tjenestevilkår. 

I dette ligger også hensyn til karriere utvikling enten 

denne har gått vertikalt eller i faglig dybderetning, nå 

omtalt som horrisontal karriere. 

Det å etablere reelle horisantale muligheter har visst 

seg svært vanskelig selv etter innføring av avdelingsbeffalsordningen 

i 2005. Forøvrig en ordning som aldri er 

implementert iht intensjon slik FSJ var inne på i forrige 

utgave av Forposten. 

Den optimale løsningen vil etter BFOs skjønn være den 

ordningen som best ivaretar Forsvarets ulike kompetansebehov 

i kombinasjon med individets interesser. Det er 

dette som er noe av kjernen i det pågående kompetansearbeidet 

i regi av Forsvarsdepartementet. Her blir det 

avgjørende å finne frem til det jeg tidligere har omtalt 

som den tidløse Befalsordningen som frir oss fra det 

kortsiktige tiltaksregimet vi har levd med de siste 10 år. 

Nå er det imidlertid en del håndgrep Forsvaret kan gjøre 

selv umiddelbart. Det viste jo GIH ved tilsetning av sine 

spesialister på forsommeren. Men det er hevet over enhver 

tvil at et viktig verktøy vil være forsvarsgrenvise 

karriere og tjenesteplaner, som dekker Forsvarets totale 

behov. Dette arbeidet har pågått lenge, men er fortsatt 

ikke på plass i tilstrekkelig grad. 

Med bakgrunn i dette, mener jeg at vi må legge forholdene 

til rette for at man skal kunne ha en fullverdig 

karriere/arbeidsliv i Forsvaret frem til ordinær pensjonsalder 

(60 år) uavhengig av fagområde. Dette betyr at 

dagens avdelingsbefalsordning må reformeres slik den 

fremstår. For BFO er det avgjørende at Forsvarets behov 

balanseres med individets behov for forutsigbarhet og 

utviklingsmuligheter. Dagens systemer er i for stor grad 

drevet av «behovet» for å kvitte seg med kompetanse, 

forposten 

Foto 

BFOs nettsider 

dette må det tas et oppgjør med. 

Et OR-system, i tillegg til ”dagens OF-ordning”, vil være 

en mulig løsning for å gi befal med spesialistkompetanse 

en annerkjennelse både ift videre karriere og sitt spesialområde 

som befal og offiser. 

- Når vil en slik løsning være realistisk å få på plass etter 

din mening? 

Dette vil være avhengig av mange forhold, men med den 

oppmerksomhet arbeidet med personell og kompetanse 

har fått ser jeg for meg at vi har hovedelementene i en 

ordning på plass i løpet av 2013. I disse spørsmålene er 

det imidlertid mange interessenter og mange spørsmål 

som skal finne sin avklaring. I tillegg har Forsvarsministeren 

lansert et nytt lønnsprosjekt som en del av dette arbeidet 

og her må vi se til at befalet ikke mister rettigheter 

knyttet til lønns og arbeidsvilkår. 



Frem til nå har dette vært preget av manglende reel vilje 

til å gjøre noe med dagens ordning, basert på for dårlig 

kjennskap til dagens forvaltningsmessige utfordringer 

kombinert med liten kunnskap om hvilket behov Forsvaret 

reelt står ovenfor! Her er det nødvendig å understreke 

at hele Forsvaret har interesser som ikke alltid er 

sammenfallende. Det som nå kreves er at Forsvarets ledelse 

tydeliggjør Forsvarets behov for befal og soldater 

i fremtiden. Dette må være et premiss for de politiske 

prosessene som skal ta hånd om disse spørsmålene i 

2013 og senere. Til syvende og sist handler dette om 

Forsvarets evne til å løse sine oppgaver gitt av Stortinget.

Egil André aas - nof 

Foto 

NOFs nettsider 


Forsvaret? 

Det er mange ulike forhold som i denne sammenheng 

må plass. Jeg også opptatt av at en ikke ser seg blind 

på ordet horisontal karriere, men tenker «ryggsekkkompetanse» 

i et horisontalt løp. Med dette mener jeg at arbeidstakeren 

(den vervede/befalet) gjennom den erfaring 

og utdanning vedkommende får, dannes grunnlaget for 

den videre utvikling og muligheter. Hovedansvaret ligger 

hos arbeidsgiver i forhold til å tilrettelegge opp mot 

jobbinnhold, utviklingsmuligheter, belønning og ikke 

minst forutsigbarhet. En hensiktsmessig befalsordning 

er i denne sammenheng en av nøklene. NOF har startet 

opp et arbeid for blant annet å vurdere befalsordningen 

i slikt perspektiv. Vår jobb er i første rekke å tilrettelegge 

for en løsning hvor den enkelte ivaretas på den beste 

måten (i forhold til både horisontal og vertikalt karriere), 

men i tillegg må vi også organisatorisk hensynta 

de utfordringer, som er i det å kunne samarbeide godt 

med våre allierte. Forsvaret må gjennom en ny befalsordning 

settes i stand til å kunne ta vare på den ansatte, 

videreføre de gode militære tradisjonene, samt verdiene 

og med dette løse kravene som er satt til oss som yrkesgruppe. 

- Når vil en slik løsning være realistisk å få på plass etter 

din mening? 

”Vi mister daglig personell som 

har opparbeidet seg 

krigskompetanse vi har behov 

for i fremtidens forsvar” 

Mange tiltak kan iverksettes umiddelbart, men fordrer 

at arbeidsgiver har vilje til dette. Andre tiltak må våre 

politikere gi sin tilslutning til. I denne sammenheng registrerer 

jeg at vi nå er «kommet til skudd». Vi (organisasjonene 

og Forsvarsdepartementet) er nå i gang med å 

meisle ut grunnlaget for en personellordning, hvor samtlige 

personellkategorier skal ivaretas. Dette arbeidet, 

med våre anbefalinger, skal være sluttført om noen 

måneder. Så skal Norges Offisersforbund være pådriver 

til at det at det skapes handlingsrom og oppnås politisk 

vilje til å løse de utfordringene som foreligger. 



Vi mister daglig personell som har opparbeidet seg krigskompetanse 

vi har behov for i fremtidens forsvar. Slik 

kompetanse kan ikke kjøpes, derfor må en umiddelbart 

iverksette ØH 1, innenfor dagens regelverk og utover 

det GIH til nå har gjort (som forøvrig hilses meget positivt) 

gjennom livslang tilsetting. Videre er hovedutfordringen 

i et lenger perspektiv at alle aktører (organisasjonene, 

politikere og arbeidsgiver) evner og har vilje til å 

finne gode løsninger, hvor forutsigbarhet for personellet 

og fjerning av 35 års grensen er noen av nøkkelordene. 

Vi skal lære av historien i forhold til de ordninger vi har 

hatt, men historien skal ikke være den som bestemmer 

fremtiden. Det skal dere kadetter være med på! 

forposten 15

16 

meninger 

”Kitte” opp HK416 

Bør tilpasninger tillates 

eller er et totalforbud 

det rette? 

forposten 

Foto 

Hærens illustrasjoner

”Jeg stiller meg kritisk og spørrende til en påstand fra fagmyndigheten 

som er så langt unna de faktiske forhold” 

Høsten 2010 utstedte Fagmyndighet Våpen i FLO en ordre om forbud mot å bruke annet enn 

utlevert tilbehør på HK416. De skrev at de var kjent med bruken av dette, og konkluderte med at 

denne bruken var en sterkt medvirkende årsak til kritisk feilfunksjonering på våpen, blant annet 

under løsing av skarpe oppdrag i Afghanistan. Intensjonen bak forbudet var å sikre korrekt bruk 

av materiell, samt sikre høy operasjonell tilgjengelighet, i den hensikt å ivareta både materiell og 

personell. All bruk av slikt materiell ville fra og med utstedelse av ordren medføre inndragelse av 

materiellet, og disiplinærsak eller straffesak kunne bli innledet. 

At fagmyndigheten innfører et slikt forbud er forståelig, 

for å sikre at ukompetent personell ikke modifiserer eller 

ødelegger kritiske deler på våpenet, slik at sikker funksjonering 

blir kompromittert. 

Derimot fremstår forbudet som noe ukritisk, da det 

ikke skiller mellom materiell som påvirker funksjonering, 

og materiell som ikke gjør det, som for eksempel 

våpenreimer, vertikalgrep, kolber og lignende. En del av 

påstandene i ordren gjør dessverre at fagmyndighetens 

kompetanse stilles i et dårlig lys. Det har videre fra lavt 

nivå blitt påpekt flere ganger at et slikt totalforbud ikke 

er en fornuftig tilnærming. 

Jeg vil i denne artikkelen ta for meg de problemstillingene 

jeg ser med forbudet, og komme med forslag til 

det vi mener er en bedre tilnærming. Jeg stiller også fagmyndigheten 

spørsmål om hvorfor de velger den tilnærmingen 

de har gjort. Det blir i ordren påstått at bruk av 

alle typer ikke-godkjent tilbehør har medvirket sterkt til 

funksjoneringsfeil. Dette er veldig generaliserende, da 

det tilleggsutstyret som er mest brukt kun festes på utsiden 

av våpenet, og dermed ikke har mulighet til å påvirke 

funksjonering. Eksempler på dette er andre reimer 

og reimfester, andre vertikalgrep, andre kolber, andre 

lommelykter og andre sikter. 

Våpenet kommer med MIL-STD 1913 Rail, en såkalt 

”Picatinny Rail”, på forskjeftet og toppen av øvre 

Tekst 

Lt Tore Haugli, 2 Bn 

glidekasse. Utstyr som monteres på disse kommer ikke i 

konflikt med noe som har med funksjoneringen å gjøre. 

Andre kolber vil heller ikke påvirke funksjoneringen til 

våpenet, da det kun er en plastdel som monteres på utsiden 

av rekylfjærrøret. Rekylfjærrør kommer i to forskjellige 

dimensjoner; ”Commercial Spec”, som er på 

HK416, og ”Mil-Spec”. Forskjellen er minimal, 0.03” 

, dog vil ikke en kolbe som er tilpasset et ”Mil-Spec” 

rekylfjærrør ikke passe på et ”Commercial Spec” rekylfjærrør. 

Det sies at bruken av andre kolber kan medføre 

en fare for brukerne, da våpenstativer i kjøretøy 

bare er dimensjonert og kvalifisert for våpen med 

original konfigurasjon. Denne observasjonen stemmer 

ikke med erfaringer som er gjort, da våpnene passer i 

stativene med andre kolber en den som sitter på våpenet. 

En annen påstand som fremstilles er at det kun er HK 

sine stålmagasiner som fungerer i våpenet. Plastmagasiner 

innkjøpt hos avdelinger lokalt, skal ha forårsaket 

funksjoneringsfeil. Type magasin og type feil er ikke 

beskrevet. 

Videre står det at magasiner til C7, C8 og Minimi også 

vil gi samme funksjoneringsfeil, da ”disse magasinene er 

tilpasset et annet gassystem enn det på HK416”. Denne 

påstanden er ikke korrekt, og jeg stiller meg kritisk og 

spørrende til en påstand fra fagmyndigheten som er så 

langt unna de faktiske forhold. Problemer relatert til 

magasinet har ingenting med gassystemet på våpenet å 

forposten 

17

18 

meninger 

“Derimot burde det være mulig for de som ønsker for eksempel en annen reim, å 

benytte seg av det uten å være gjenstand for disiplinære reaksjoner.” 

gjøre, og er heller ikke isolert til HK416. 

HK416 bruker som kjent en stempelstang til å låse ut 

sluttstykket fra låsestykket, der hvor C8 bruker kruttgasser 

fra avfyringen. HK416 sin mekanisme, altså sluttstykket, 

beveger seg raskere bakover enn C8, etter avfyring. 

Denne økte hastigheten kompenseres ved å benytte 

en tyngre buffer enn den som finnes i C8, og hastigheten 

blir dermed lavere. På den måten reduseres eventuell 

slitasje som følge av høy hastighet, men viktigst av alt 

besørger man korrekt timing i forhold til mating fra magasinet. 

Og det er her problemet oppstår. Etter kontinuerlig skyting 

vil våpenet varmes opp, og denne varmen vil etter 

hvert føre til økt skuddtakt, som igjen gjør at timingen 

til systemet blir feil. 

Da ender man opp med feilmating, altså at en ny patron 

vil bli ført frem kun et lite stykke før sluttstykket glir 

over den og låser den mellom magasinet, sluttstykket og 

låsestykket. 

Det er altså ikke et magasinproblem, men et våpenproblem, 

som ikke er isolert til HK416, men skjer med alle 

våpen av AR-15 typen. De fleste feilfunksjoneringer skyldes 

magasinfeil; bulker, utvidede magasinlepper og slitt 

tilbringerfjær. Disse problemene er å finne igjen i alle 

magasiner, også HK sine stålmagasiner. 

Den gylne middelvei? 

Forbudet omfatter også signaturdempere/lyddempere, 

grunnet påvirkningen disse har på gasstrykk, økt slitasje 

på våpendeler samt høyere behov for vedlikehold 

og smøring. Jeg stiller meg bak et forbud mot slikt, og 

lignende tilbehør, som kan påvirke funksjonaliteten på 

våpenet; bytte pistolgrep, bytte avtrekk, munningsbremser/kompensatorer, 

utstyr som monteres på varsler, bytte 

av rekylfjærrør for å montere spesifikke kolber. 

Jeg mener ikke at det ikke skal være begrensninger på 

plass. Oppfatningen min er at et totalforbud ikke er 

nødvendig for å oppnå hensikten til fagmyndigheten, 

samt at gevinsten kan bli større i form av mindre bruk 

av ikke tillatt utstyr, hvis man gir brukerne muligheter 

innefor klart definerte grenser: 

forposten 

Eksempler på utstyr som ble tillatt brukt 

gjennom den danske policyen er: 

• Lykter som kan monteres på rails 

• Vertikalgrep som kan festes på rails 

• Reimer 

• Sikter som er i bruk i Forsvaret 

• Pistolgrep som kan monteres utenpå det 

eksisterende grepet 

• Bytte innmat i utleverte magasiner, til ny 

type med Magpul anti-vippe tilbringer 

Permanente konstruksjonsendringer er 

ikke tillatt. 

• Større eierforhold til et våpen man har jobbet med/ 

tilpasset til seg selv 

• Brukerne opplever tillitt fra fagmyndigheten, som vil 

reflektere tilbake i form av økt tillitt til fagmyndigheten 

• Et totalforbud blir sjelden etterlevd, noe erfaring viser 

tydelig i dette tilfellet. Det er større sannsynlighet for 

å kontrollere uønsket bruk, og at reglene følges, ved å 

godkjenne visse typer utstyr 

En tilnærming jeg mener er fornuftig er slik den danske 

hæren gjorde, da de på våren 2009 innførte en liberaliseringspolicy 

på visse materielltyper. De definerte klare 

venstre- og høyrebegrensninger for hva slags type materiell 

som var tillatt å anskaffe selv innen de forskjellige 

materiellkategoriene, med tydelig krav til hva som var 

tillatt. 

Jeg mener at en slik tilnærming vil oppnå hensikten 

til fagmyndigheten, samtidig som det vil øke sannsynligheten 

for at reglene blir overholdt. En slik liste må 

selvklart tilpasses norske forhold, og bør begrenses til å 

gjelde kun for befal/offiserer og vervet personell. Tilbehøret 

som er utlevert til HK416 er godt, og fungerer for 

de aller fleste. Derimot burde det være mulig for de som 

ønsker for eksempel en annen reim, å benytte seg av det 

uten å være gjenstand for disiplinære reaksjoner. Spesielt 

sett i lys av at det ikke påvirker våpenets funksjon.

FLO tar stilling 

Vi er ansvarlig systemfagavdeling og ønsker å gi et svar som gjenspeiler både vårt 

ståsted og beveggrunner, samt å vise koblingen til forsvarlig forvaltning og 

Forsvarets behov. 

Orlogskaptein Jens Tore Moen Alfei sier i en kommentar 

at Systemfagavdeling Våpen synes spørsmålet er prinsipielt 

viktig, og setter pris på at debatten tas. 

“Fra FLO/Div Landkapasiteters ståsted er vi ikke negative 

til en revisjon av totalforbudet, men må understreke 

at en slik revisjon må være gjenstand for en systematisk 

tilnærming, og må gjennomføres i tråd med gjeldende 

regelverk og retningslinjer. Vi kan derfor ikke utlove 

lettelser i forbudet, men ønsker i neste nummer av 

Forposten å få komme med et godt gjennomarbeidet 

tilsvar til artikkelen. 

Et slikt tilsvar vil gjenspeile 

kompleksiteten i prosessen rundt godkjenning til bruk, 

samt gi en oversikt over ansvarsområder i prosessen. Videre 

vil vi forsøke å skissere sammenhengen mellom de 

regelverk og 

retningslinjer innførsel av nytt materiell er underlagt, og 

ikke minst tegne et bilde av hvordan brukerne selv kan 

påvirke inn i prosessen.” 

Som en generell kommentar til artikkelen sier Alfei at 

innspill til konfigurasjonsendringer må fremmes av 

brukeren selv gjennom de riktige instanser, slik vi får en 

kvalitetssikret, helhetlig og forsvarlig utrulling av 

materiellet. 

Tekst 

Jan Tore Alfei/ Per-Arne Bjørklid 

Fra FLO/Div Landkapasiteters ståsted er 

vi ikke negative til en revisjon av totalforbudet, 

men må understreke at en slik 

revisjon må være gjenstand for en 

systematisk tilnærming, og må 

gjennomføres i tråd med 

gjeldende regelverk og retningslinjer. 

“Veien å gå er at avdelingen fremmer sine behov for 

konfigurasjonsendring ad tjenestevei til respektive Fagsjef 

for avdømming av hensiktsmessighet. Videre gang 

vil være gjennom fellesfora mellom våpenskoler, grenstaber 

og FLO, hvor en systematisk tilnærming leder inn 

i en potensiell anskaffelsesprosess. 

Fagmyndighet anskaffer og forvalter materiellet og har 

ansvar for at krav til konfigurasjonsstyring, test/verifikasjon, 

samt tilfredsstillende utdanning oppfylles. Slik 

dialog mellom Fagsjefer og Systemeier har for HK-416s 

del medført en utvikling på systemet, der det i løpet av 

2012-14 vil åpnes for ny kolbe, pistolgrep, magasiner, og 

på noe sikt også nytt sikte gjennom P-4013.” 

forposten 

19

20 

meninger 

forposten 

Foto / Torbjørn Kjosvold/ FMS

Lervik om ledelse 

Forposten inviterer utvalgte ledere i Hæren til å skrive om ledelse. 

I dette nummeret får vi møte en profilert leder som beskriver kvaliteter og fokusområder for 

fremtidige offiserer. 

Tekst 

Oblt Lars Lervik/Sjef TMBN 

En oppfordring fra Forposten om å skrive om ledelse er 

noe en ikke kan si nei til. Samtidig er dette en oppgave 

som jeg skrider til med ikke så rent lite ærefrykt siden 

dette er en unik mulighet til å kommunisere med fremtidens 

ledere i Forsvaret. I denne artikkelen vil jeg med 

utgangspunkt i min hverdag som Sjef Telemark bataljon 

beskrive noen av de forholdene som jeg anser å være 

viktige for oss som offiserer. 

Bataljonstridsgruppe Telemark bataljon – Hærens hurtige 

reaksjonsstyrker – feiret på forsommeren 10 års jubileum. 

Siden oppstarten i 2002 har bataljonstridsgruppen 

i likhet med samfunnet utviklet seg. Ti år er i historisk 

perspektiv å betrakte som litt mer en ingenting, men akselererende 

globalisering og teknologisk utvikling gjør 

at vår verden er ganske endret på disse få årene. Det 

samme kan sies om Telemark bataljon og den hurtige 

reaksjonsstyrken. Riktignok er vi fortsatt stasjonert på 

Rena, men bataljonstridsgruppen har nesten doblet størrelsen 

og kapasiteten i denne perioden. I dag innehar vi 

de fleste kapasiteter som kreves på det moderne slagfeltet 

og dette er integrert i et velfungerende samvirkesystem. 

Sammen med utvikling og integrering av nye 

kapasiteter har vi vært nærmest kontinuerlig engasjert 

i Norges militære bidrag til operasjonene i Afghanistan. 

Gjennom snart 10 år med operasjoner i Afghanistan har 

våre kvinner og menn opparbeidet seg bred erfaring i 

hele spekteret fra rådgiving via sikkerhetsoperasjoner til 

rene kampoperasjoner. Vi har bidratt med i underkant 

av 30 ulike styrkebidrag og mer enn 3500 ganger har en 

soldat i bataljonstridsgruppen deployert til operasjoner 

i utlandet. Dette har i vesentlig grad påvirket hvem og 

Foto 

Forsvarets Mediearkiv, internt arkiv TMBN 

hva vi er og jeg vil hevde at dette på mange områder har 

akselerert vår læring og utvikling. En avgjørende viktig 

refleksjon for meg som sjef er at dette ikke en enkelt 

eller et fåtall sin ære – vi har evnet å løse våre oppdrag 

og samtidig utvikle oss fordi en lange rekke sjefer på alle 

nivå i bataljonstridsgruppen har stått frem og tatt ansvar 

for helheten. 

Jeg tror bestemt at den mest avgjørende faktoren for 

bataljonstridsgruppens suksess har vært fokuset på bygging 

av avdelingskulturen. Studier av historien viser 

klart at avdelingskultur er et avgjørende element for 

hvor bra en avdeling fungerer under operasjoner. Dette 

ble erkjent da den nye helvervede bataljonstridsgruppen 

ble etablert på Rena. For å bidra i til en sterk og sunn 

avdelingskultur ble det etablert et eget Verdigrunnlag. 

Dette grunnlagsdokumentet ble aktivt brukt ved seleksjon, 

lederutvikling og avdelingsbygging. Kombinasjonene 

av endringer i organisasjon, stor utskifting av personell 

og erfaringene fra operasjonene i utlandet gjorde 

at vi i 2010 identifiserte behov for en revisjon av det 

opprinnelige Verdigrunnlaget. For å sikre forankring i 

avdelingen ble dette arbeidet gjennomført av en gruppe 

bestående av personell fra alle gradsjikt og underavdelinger 

i bataljonstridsgruppen. Denne gruppen leste 

ved flere anledninger tilbake sine vurderinger og anbefalinger 

til ledergruppen og samlet bataljonstridsgruppe. 

Resultatet materialiserte seg senhøsten 2010 gjennom et 

nytt Verdigrunnlag som bataljonen har levd med og etter 

siden. Den første siden i dette dokumentet inneholder 

kodeksen; 

forposten 

21

22 

meninger 

forposten

”For at dette skal være mulig må lederne gjennom 

personlig involvering og engasjement i alle aspekter av 

tjenesten være normsettere .” 

Kodeksen viser klart at dette er et dokument som 

fokuserer på det som i Forsvarets Fellesoperative Doktrine 

er definert som kjernen i vår militære profesjon; 

gjennomføring av operasjoner. Grunnlaget er det opprinnelige 

Verdigrunnlaget til bataljonen, Forsvarets 

verdigrunnlag og Hærens kjerneverdier. Vi finner derfor 

igjen kjente kjerneverdier som Respekt, Ansvar og 

Mot. Den enkelte verdi og egenskap som inngår i Verdigrunnlaget 

er utledet til en kort beskrivelse av hva dette 

i praksis innebærer for den enkelte av oss som soldater. 

Bataljonstridsgruppen lever i dag meget godt med Telemark 

bataljon HRS Verdigrunnlag anno 2010, men en 

revisjon vil måtte komme etter hvert som utvikler oss og 

behovet for forankring oppstår. Hva innebærer så Verdigrunnlag 

for oss som er sjefer i bataljonstridsgruppen? 

Forsvarets Fellesoperative Doktrine deler den militære 

profesjonen inn i tre dimensjoner; intellektuell, fysisk og 

moralsk. Som jeg allerede har indikert tror jeg at den 

moralske dimensjonen er den viktigste og Verdigrunnlaget 

er å anse det styrende dokumentet i så måte. For 

sjefene i bataljonstridsgruppen innebærer dette at jeg 

forventer at de i all tjeneste og operasjoner vektlegger 

de verdier og egenskaper som fremgår i Verdigrunnlaget. 

Samtidig er det slik at den moralske dimensjonen 

på mange måter er vesentlig mer vanskelig å planlegge 

og evaluere enn de to andre. Fysiske ferdigheter med for 

eksempel HK416 kan relativt lett måles og vi har gode 

systemer for hvilke tiltak som skal settes inn hvis nivået 

ikke er tilfredsstillende. 

Den moralske dimensjonen kan ikke settes inn i et enkelte 

leksjonsopplegg som gjør at vi kan kvittere for ”gjennomført”. 

I en periode prøvde vi å operasjonalisere Verdigrunnlaget 

gjennom spesifikk tjeneste og utdanning, 

men har erkjent at dette bare til en viss grad kan trekkes 

ut som en egen disiplin. Verdigrunnlaget må være med 

oss i alle aspekter ved vårt virke. I praksis innebærer 

dette at vi blant annet bruker det aktivt ved seleksjon 

av nytt personell, det er tema på mine samlinger med 

troppssjefer og kompanisjefer og det anvendes aktivt 

ved evalueringer ned til og med lagsnivået. For sjefer 

på alle nivå innebærer dette at det er en forventning til 

at de klarer å integrere den moralske dimensjonen i all 

tjeneste for gjennom dette å oppfylle vår målsetning om 

at; ”Jeg skal til enhver tid fremstå, opptre og handle slik 

at Telemark bataljon kan være stolt av meg og nasjonen 

kan være stolt av Telemark bataljon”. 

Hvor står så bataljonstridsgruppe Telemark bataljon i 

forhold til den moralske dimensjonen i dag? Vi er en ung 

avdeling som fortsatt utvikler vår identitet og avdelingskultur. 

Sagt på en annen måte tror jeg det er riktig å si 

at bataljonstridsgruppen i et livs perspektiv er i starten 

av 20-årene (ikke så ulikt mange kadetter…). Dette vil 

si en avdelingskultur som er offensiv, utfordrer grenser 

og oppleste sannheter og som på mange områder ikke 

anser noe som umulig. Samtidig har vi nok livserfaring 

til å erkjenne at vi må forholde oss til verden rundt oss. 

Ledere i bataljonstridsgruppen må derfor ha evnen til 

holde igjen når det er nødvendig, men minst like viktig 

er evnen til å fremme et miljø hvor initiativ og kreativitet 

kan blomstre siden dette er avgjørende for seier. For 

at dette skal være mulig må lederne gjennom personlig 

involvering og engasjement i alle aspekter av tjenesten 

være normsettere. En mekanisert avdeling som Telemark 

bataljon HRS lever for øvrig svært godt med en kultur 

som er offensiv og ikke anser noe som umulig… 

Samvirke – kunsten å gjøre 1+1 til mer enn 2… 

Vi har bevisst valgt å omtale oss selv som en bataljonstridsgruppe 

og dette gjenspeiler at vi anser samvirke for 

å være avgjørende viktig for å løse våre oppdrag. Krigshistorien, 

og ikke minst vår egen erfaring fra operasjoner 

ute og hjemme, viser tydelig at evnen til å utnytte alle tilgjengelige 

ressurser avgjør utfallet i de fleste operasjoner. 

Hva er så lederens rolle for at 1+1 skal bli mer enn 2? 

Dagens samvirke innebærer et samspill mellom en rekke 

ulike element – både militære og andre. I løpet av 10 

år har mange ressurser som tidligere var forbeholdt brigade- 

og divisjonsnivået blitt tilgjengelige for troppefører 

på bakken. Sjefer på tropps- og kompaninivå vil 

under trening og operasjoner få støtte av luftressurser 

forposten 

23

24 

meninger 

og vil ofte operere i tilknytning til eller sammen med 

ulike ikke-militære aktører. Dette har gjort hverdagen 

vår vesentlig mer kompleks, men medfører samtidig at 

vi har flere verktøy tilgjengelig for oppdragsløsning. 

Samvirket kan, uavhengig av hvilke ressurser som samvirker, 

deles inn i en fysisk og en menneskelig dimensjon. 

Den fysiske dimensjonen innebærer for oss som 

ledere at vi må ha kunnskap om hvilke muligheter og 

begrensninger den enkelte ressurs har. Men også her vil 

jeg hevde at det er den menneskelige dimensjonen som er 

mest avgjørende. Verken jeg eller mine troppssjefer kan 

kunne alt om alle de kapasitetene bataljonstridsgruppen 

disponerer. Derfor blir det avgjørende at de ulike kapasitetene 

evner å komme sammen og sammen finne gode 

løsninger for hvordan oppdraget best kan løses. For at 

dette skal fungere best mulig må vi alle investere tid og 

energi i å bli kjent med de som vi skal samvirke med. 

For en avdeling som Telemark bataljon vil fortsatt 

kjernen i vårt samvirke være evnen til å sikre samvirke 

mellom de kapasitetene som bataljonstridsgruppen selv 

besitter (ingeniør, stridsvogn, sanitet etc.). 

For å skape et samvirkeklima som gir best samlet kampkraft 

legger vi derfor stor vekt på at så mye som mulig 

av vår aktivitet er for samlet bataljonstridsgruppe. Dette 

betyr for eksempel at alle nye vervede gjennomfører 

samme Grunnkurs og dermed legges grunnlaget for 

forposten 

kjennskapen på tvers av avdelinger allerede fra starten. 

Øving og trening søkes gjort på tvers av avdelinger der 

hvor dette er mulig og ledergruppen min består av sjefene 

i alle underavdelinger. Sist, men absolutt ikke minst 

har år med operasjoner i Afghanistan akselerert en gjensidig 

respekt og forståelse for at alle kapasiteter har sin 

verdi. 

Spørsmålet er da om vi er i mål med dette arbeidet med 

å utvikle et velfungerende samvirkesystem? Svaret på 

dette er nok nei, først og fremst fordi samvirke ikke er 

statisk, men stadig vil endres og utvikles. I tillegg er det 

mennesker som samvirker og derfor vil streben mot et 

velfungerende samvirkesystem alltid innebære at nye og 

gamle samvirkepartnere må finne gode måter å jobbe 

sammen på. 

Helt til slutt vil jeg reflektere rundt verdien av utdanningen 

ved Krigsskolen. Hvorvidt kadettene lærer det 

som er viktigst har vært et tema siden 1750 og vil trolig 

fortsette å være det så lenge vi har en Krigsskole. I 

forhold til temaet i denne artikkelen vil jeg fokusere på 

om Krigsskolen forbereder kadettene til å lykkes som 

ledere i en sterk avdelingskultur med fokus på samvirke? 

Det korte svaret på dette spørsmålet er JA, men jeg skal 

bruke noen linjer på slutten til å begrunne hvorfor jeg 

mener dette.

Vårt fokus på avdelingskultur og samvirke innebærer 

at vi fokuserer på helheten, samtidig som vi erkjenner 

at helheten skapes av en rekke mindre deler. For å lede 

mennesker i en slik kontekst vil jeg hevde at evnen til å 

se helhet og sammenhenger er svært viktig. Jeg skal ikke 

vurdere hvorvidt og hvilke deler av Krigsskolens pensum 

som bidrar til dette, men fokusere på hvordan produktet 

”kadetten” virker i min avdeling. Unge yrkesoffiserer fra 

dagens Krigsskole utviser etter min mening en imponerende 

evne til å se seg selv og sin avdeling i en større 

ramme både i trening og operasjoner. 

Mine troppssjefer fremstår som svært kreative og med 

en godt utviklet evne til kritisk å vurdere etablerte 

sannheter og prosedyrer. Denne evnen setter nok mange 

av oss eldre på prøve og det er ikke nødvendigvis alltid 

slik at vi er enige. Men, siden svært få av de utfordringene 

vi møter ved gjennomføring av militære operasjoner 

utelukkende kan løses ved faste prosedyrer, blir denne 

egenskapen hos mine troppssjefer avgjørende for hvor 

godt vi evner å løse våre oppdrag. 

Samvirke og bygging av avdelingskultur har også den 

likheten at begge i kjernen handler om mennesker. For 

at en leder, det være seg troppssjef eller bataljonsjef, skal 

lykkes med å bygge en avdelingskultur som evner å samvirke 

blir det avgjørende viktig å opparbeide tillit og re- 

spekt fra de som vi leder og samvirker med. Nøkkelen 

til dette ligger etter min mening at vi både er og viser at 

vi bryr oss om de vi er tiltrodd å lede. Dette oppnås ikke 

gjennom ”å stryke katten med hårene”, men dreier som 

at vi tar den enkelte soldat på alvor som individ samtidig 

som vi er dønn ærlige på hvilke krav og forventninger vi 

har. Dette krever både selvinnsikt og at man faktisk er 

opptatt av sine undergittes ve og vel – noe jeg opplever 

at ”mine kadetter” oppfyller til det fulle. 

Hva så med faglig dyktighet vil mange si? Faglig dyktighet 

er en forutsetning for at vi som militære ledere 

kan frigjøre tid og energi til å lede og bidra i samvirkesystemet. 

Den faglige dimensjonen innenfor den enkelte 

spesialitet vil bare i en viss grad læres på KS, men mitt 

inntrykk er at dette i stort kompenseres ved at kadetten 

opparbeider helhetsoversikt. Økt faglig nivå innenfor 

det enkelte fag ved uteksaminering er selvsagt ønskelig, 

men for avdelingene er det etter min mening vesentlig 

mer viktig at vi får tilført yrkesoffiserer som har den 

oversikt og forståelse som moderne operasjoner krever. 

Krigsskolen er og skal etter min mening først og fremst 

være en dannelsesreise og ikke en fagskole. 

Takk for oppmerksomheten. 

forposten 

25

26 

meninger 

Å ville er 

å måtte ville 

Den viljen vi går til oppgaven med er helt sentral i forhold til om vi lykkes. Det gjelder i krig som i 

virksomheter. Men viljen er ikke alltid tilstrekkelig. Evnen må være til stede. Militære avdelinger, 

som skal løse militære oppdrag, må ha våpensystemer som kan ramme motstanderen, materiell 

som gir høy mobilitet, god egenbeskyttelse og logistikk som gir utholdenhet. Tyskland erfarte, i 

både første og andre verdenskrig, at viljen ikke var nok. Likevel har vi ofte en tendens til å 

overvurdere vår egen kapasitets betydning for utfallet av en konflikt. Vilje og evne er to faktorer 

som henger sammen. 

forposten 

Tekst 

Oberst Arne Opperud 

Foto 

Christian Nørstebø/F

“Vi må faktisk demonstrere at vi har vilje til å stå løpet ut 

og at kostnadene blir for store for motstanderen dersom han 

trosser vår vilje.” 

Jernkraft mot hjernekraft 

Den tyske militærteoretikeren Clausewitz ser på vilje 

og ressurser som to faktorer som ikke kan skilles fra 

hverandre. Mange krigshistoriske eksempler understreker 

historien om at Goliats fysiske kapasitet ikke 

var nok til å beseire David (f.eks. Napoleon mot spanjolene, 

USA versus Viet Cong og NATO versus Taliban). 

En sentral del av utdanningen ved Krigsskolen dreier 

seg derfor om å trene opp viljen til den enkelte kadett. 

Denne viljetreningen følger to akser. For det første jobber 

vi med forståelsen av hva krig er (og ikke er). For 

det andre trener vi på den enkelt kadetts vilje til seier, 

også under ekstreme situasjoner. 

Men hva har forståelse for krig å gjøre med vilje? Svaret 

er like enkelt som det er komplisert. Vi kan enkelt si at 

alle væpnede konflikter består i bunn og grunn av kampen 

mellom viljer. Som militær leder skal du true med, 

og om nødvendig bruke militær makt for å påtvinge 

motstanderen din vilje. Men, siden du som militær leder 

ikke opererer i et vakuum må du ha klart for deg hva det 

er din sjef vil at du skal oppnå som en del av en større 

plan. For å få dette til må du forstå intensjonen og viljen 

til din nærmeste sjef og sjefen to nivå over deg. Men du 

må også opparbeide en forståelse for motstanderens intensjon 

og vilje. Hva vil motstanderen oppnå og hva skal 

til for å bryte ned denne viljen? Disponeringen av militære 

styrker og trusselen om bruk av vold mot motstanderen 

er derfor først og fremst rettet mot hjernekraften 

og viljen til motstanderen, ikke ”jernkraften.” Konflikter 

og krig oppstår mellom mennesker og folk, men det er 

vanskelig å peke på en enkelt fellesnevner for årsaken til 

krig og væpnet konflikt. Den ene partens (over)vurdering 

av sin egen styrke i forhold til motparten ser ut til å 

gå igjen som utløsende faktor for en eskalering fra konflikt 

til konfrontasjon eller krig. Militære ledere må derfor 

forstå at ord og handling må henge sammen. Offisielle 

uttalelser må følges opp av konkrete handlinger som 

blir forstått av motstanderen. Vi må faktisk demonstrere 

at vi har vilje til å stå løpet ut og at kostnadene blir for 

store for motstanderen dersom han trosser vår vilje. 

En inngående forståelse av krig og konflikt som kamp 

mellom viljer er imidlertid ikke nok. Den militære lederen 

må også ha en personlig viljestyrke til å tvinge organisasjonens 

vilje igjennom. Til det kreves det personlig 

mot og utholdenhet, ja viljestyrke.Ved opptak til og i 

begynnelsen av sin utdanning, får alle kadettene samme 

spørsmål. Hvorfor er du her, hva er det du vil, hva er det 

du ønsker og hva tror du at du kan bidra med? Hva er 

meningen med det du nå vil begynne på? Hensikten er 

å bevisstgjøre kadettene på sine egne holdninger til det 

valg de har tatt og hva de ønsker å få til. Spørsmålene gir 

samtidig Krigsskolen en sjanse til å gjøre våre forventninger 

og krav klare. Dette er begynnelsen på en utdanning 

som skal utvikle kadettene til offiserer som er gode 

nok for Forsvaret. Kadettene skal, gjennom utdanningen, 

bli mer klar over hvem de er. Identitet og selvinnsikt 

styrer viljen og handlingene. 

Idrettspsykologene snakker gjerne om viljens fire deler: 

besluttsomhet, utholdenhet, anstrengelse og glede. Skal 

kadettene komme så langt som til å lede seg selv og andre 

med glede, på tross av alle anstrengelser og farer, 

må de kunne si som stemmen i Ibsens skuespill Keiser 

og Galilæer: «Friheten og nødvendigheten er ett» og 

kadetten må i sin offisersgjerning «ville det han må». 

En Blindernstudent, som tok et semester på Krigsskolen, 

forposten 

27

28 

meninger 

“Noen har gått Norge på langs og ser ikke på fysiske prøvelser som de 

største utfordringene, men kan for eksempel oppleve engelsk diktanalyse, 

interkulturell kommunikasjon eller kurset “takt og tone” som mye mer 

krevende.” 

satte ord på noe vi innenfor ikke så lett ser: ”Som mange 

andre steder handler utdanningen her om å lære seg 

kunnskaper og ferdigheter, men å uteksamineres som 

offiser innebærer å tilegne seg holdninger og identifisere 

seg med den militære profesjon.” En militær leder identifiserer 

seg med profesjonen gjennom sin innsikt knyttet 

til profesjonens krav og utfordringer, men også gjennom 

evnen og viljen til å møte disse kravene. En slik innsikt 

og identifisering blir dermed brobyggeren mellom friheten 

og nødvendigheten. 

Etter hvert skal kadettene gjennom møte med ulike utfordringer 

utvikle noe mer enn et kognitivt forhold til 

sine personlige forventninger og skolens utviklingsmål. 

Utfordringene utdanningen gir er kombinasjoner av fysiske 

og psykiske utfordringer. Kadettene er, som folk 

flest, forskjellige. Noen har gått Norge på langs og ser 

ikke på fysiske prøvelser som de største utfordringene, 

men kan for eksempel oppleve engelsk diktanalyse, interkulturell 

kommunikasjon eller kurset “takt og tone” 

som mye mer krevende. Forberedelser, gjennomføring og 

evaluering av læringsaktivitetene er transparente prosesser. 

Innsatsen er synlig for medkadetter og lærekrefter. 

Det skal skapes relasjoner mellom individ og kollektiv 

og kadettene skal gradvis se seg selv i praksisfellesskapets 

perspektiv. 

Det er viktig for kadettenes identitetsutvikling at de kan 

få oppleve deltakelse og inkludering i det militære profesjonsfellesskapet. 

Opplevelsen av identitet gjennom 

møte med utdanningens utfordringer gir kadettene en 

første erfaring med hvordan fellesskapet responderer 

på deres engasjement og vilje til innsats. Det er selve 

grunnlaget for kadettenes tilknytning til og forpliktelser 

overfor fremtidige praksisfelleskap. Et fellesskap 

hvor den enkeltes vilje først og fremst vil være koblet 

til en identitet som offiser. Men kadettenes vilje skal ha 

effekt på andre, ikke bare kadetten selv. En gammel, 

men anerkjent metode for å gjøre synlig ens vilje for de 

en leder, er eksempelets makt. Eksempelets makt i kommunikasjonen 

av egen vilje til de du leder, er total. Vis 

vei. Å tilfredsstille den militære profesjonens normer, 

krav og forventninger blir etter hvert en viktig del av 

kadettenes opplevde profesjonsidentitet. 

Kadettene forteller selv at mestring er noe de føler står 

sentralt når de skal skape seg en identitet. Det å kunne 

håndtere de situasjonene de kan bli utsatt for og stå løpet 

ut, gjør dem spesielle og skaper identitet. Mestring- 

forposten 

saktiviteter som Krigsskolen gjennomfører viser kadettene 

behovet for samarbeid, der kollektivets innsats er 

avgjørende. Aktivitetene lar også kadettene erfare at når 

usikkerheten blir stor er det lite som blir gjennomført 

uten tydelig og godt lederskap. Ledelse som fenomen, og 

fokuset på lederrollen, blir hyppig debattert av kadettene 

i utdanningsløpet. Ledelse og lederen som ideal står 

sterkt i kadettenes bevissthet. 

De ulike mestringsarenaer som skimarsjer, fjellkurs og 

stridskurs gir skolen en spesiell mulighet til å la kadettene 

erfare og reflektere over lederen som ideal, også i 

ekstremsituasjoner. Da får de se hvor godt forberedt de 

er på de ledelsesutfordringene som oppstår når soldater 

blir slitne, kalde, rådville, usikre og føler frykt? Når selv 

de selvsagte gjøremål ikke blir gjort uten tydelig og godt 

lederskap. Kadettene får også kjenne på konsekvensene 

av en eventuell likegyldighet som rådde da de pakket utstyret 

sitt. Det er kleint å stå på Hardangervidda i mars 

med utilstrekkelige klær og en primus som ikke virker. 

Som ledere blir kadettenes valg og føringer -, eller mangel 

på valg og føringer, - en tydelig konsekvens av, og uttrykk 

for ikke bare deres kunnskaper og ferdigheter, eller 

mangel på sådanne, men like mye deres vilje til å lykkes 

og deres manglende aksept av å mislykkes. Da synliggjøres 

og trenes viljen til å gjøre det som er nødvendig. 

Men kadettene må også kunne lære av det som gikk 

galt. Viljen til å unngå å gjenta feil er en forutsetning for 

viljen til suksess, og en god påminnelse om viktigheten 

av å være tro i det små og gjøre seg umak i detaljer som 

ikke nødvendigvis synes så viktige før det går galt. 

All trening tar nødvendigvis fatt i deler av helheten. Slik 

er det også med viljetreningen. Uten forutgående trening 

på enkle øvelser blir ofte effekten av sammensatte øvelser 

dårligere, noe som kan gi lav følelse av det å mestre. 

Derfor har de små hyppige treningsøktene av viljen 

større verdi enn vi kanskje ser der og da. 

I vår iver etter å trene viljen er det lett å glemme to viktige 

forhold. For det første er et klart ja til et alternativ 

eller en utpekt retning samtidig et klart nei til et annet 

alternativ eller annen retning. I tillegg kan ikke en leder 

uttrykke sin vilje om alle forhold. Det er verken ønskelig 

eller mulig. Derfor må trening av viljen ta inn over seg at 

hva du velger å ikke gi føringer på også er et valg og en 

del av det å ville noe – med de konsekvenser det måtte få 

for om du løser oppdraget.

Au revoir 

For to år siden troppet kull Poulsson opp på Krigsskolen. Intetanende møtte vi en ny hverdag. 

Alle faglærerne ga oss en varm velkomst til Krigsskolen. Det vil si, en av velkomstene var ikke 

akkurat glovarm. Hun har vært engelsklærer for klasse A og C ut vårt fjerde semester. Hun er 

ofte observert på O2-rommet med høy puls, eller hastende i korridorene på vei til undervisning. 

Hun lyder navnet Kristin Årskaug. 

Tekst og foto 

Lars Pedersen 

Jeg husker med skrekk den første Engelsktimen hvor 

kadettene fikk utlevert standpunktprøve og resultatet 

ble som forventet uten forberedelse, stryk for mange. Vi 

fikk høre at Poulsson klasse C hadde tidenes dårligste 

resultat og at her var det kun hardt arbeid som gjaldt. Jeg 

husker tankene den gang: ”Hvem er denne onde dama?, 

skulle engelskfaget være en konstant mestringsøvelse?”. 

To år senere er oppfattningen annerledes. Jeg er veldig 

glad for at du stilte krav og turte å konfrontere når 

kadettene stilte uforberedt. Senere turte man ikke å 

komme til undervisning med Kristin uten først å ha gjort 

de rette forberedelser. Du var også med på å lette vår 

hverdag med din unike kreativitet og et høyt ønske om å 

gjøre hver enkelt kadett så god som mulig. Du har klart 

å få til en tverrfaglig integrering i engelskfaget som har 

vært kjempebra. Du trosset høydeskrekken ved å følge 

kull Poulsson på TØUT Narvik og har stadig vært å 

se på bakerste rad i taktikk og strategiundervisningen. 

Dette er eksempler hvor ditt ønske om å øke den militære 

kompetansen og ta med deg dette inn i engelskundervisningen 

kommer til syne. Engelskundervisning med deg, 

Kristin, har resultert i at vi har fått større forståelse for 

de militære fagene på skolen. Samtidig har vi blitt 

ganske brukbare i engelsk også da (ingen stryk til 

eksamen). Nå som Kull Poulsson skal ut på studietur i 

Europa for blant annet å få oppleve Bastogne, er jeg glad 

for timene vi hadde om Easy Company’s kamper der. 

Til slutt vil jeg takke deg for to fine år med mange fruktbare 

diskusjoner og en bratt læringskurve. Du har vært 

en av flere viktige deler av min dannelsesreise på veien 

mot å bli offiser i den norske hær. 

forposten 

29

30 

meninger 

Hva skjer med troppssjefen? 

Det er svært sjelden at troppssjefen i dag sitter mer enn 2 år i stillingen. Hærens størrelse og 

antall uteksaminerte kadetter gjør at det er et stort press på disse stillingene. Dette fører til at 

troppssjefen ikke blir så god som han kan bli. 

Tekst 

Eivind Fuglass 

Hæren er ikke stor nok til å romme alle offiserene som er 

aktive idag og som utdannes i morgen. Det betyr at vi må 

ha et frafall av erfarne offiserer for å gi plass til de unge. 

I år ble det uteksaminert rundt 60 kadetter fra Krigsskolen. 

Et begrenset antall troppsjefsstillinger - både på 

grunn av Hærens størrelse, men også fordi stillinger er 

opptatt - er tilgjengelig for disse kadettene. Det er ingen 

selvfølge å bli troppsjef rett etter 

uteksamineringen fra Krigsskolen. 

Min påstand er at man må fungere som troppsjef i 3 år 

før man virkelig kan fungere optimalt. Det første året 

innebærer opplæring i stillingen og kursing som stillingen 

medfører. Det andre året innebærer implementering 

av rutiner og opplæring av befal. Det tredje året har du 

en organisasjon som fungerer. Du har sett utfordringene 

stillingen byr på, og du har kompetanse til å løse de oppgavene 

du blir pålagt. I dag er store deler av troppssjefens 

stilling administrasjon av egen utdanning og eget 

personell. Jeg er av den troen at vi kan leve uten svært 

mye av det som er tilfellet i dag, og at stillingen i stor 

grad har blitt byråkratisert. Dette er uten tvil med på å 

påvirke offiserens viktigste jobb, det å lede sin tropp på 

stridsfeltet. 

forposten 

Foto 

Rine Veberg 

Hvorfor er det da slik i dag, særskilt i de vernepliktige 

avdelingene, at troppsjefen sitter i 1-2 år? Jo, fordi 60 

nye offiserer skal ut og fylle troppsjefsstillinger, som fører 

til at noen blir tilsidesatt, noen rykker videre opp i systemet. 

Andre slutter. Det har blitt sagt at over halvparten 

av alle nye kadetter slutter i løpet av eller ved utløpet av 

plikttjenesten. 

Dette bringer oss inn på et nytt spor. Major Carl Axel 

Hagen (instruktør ved Krigsskolen) har skrevet en 

masteroppgave som tar for seg hvorfor kaptein og major-sjiktet 

i Hæren forsvinner. Dette er et interessant 

spørsmål. Hans hovedfunn sier at det i stor grad dreier 

seg om lokasjon. Det er ikke nok stillinger i dette sjiktet 

i sentrale strøk, og når flere velger å stifte familie og 

kjøpe hus, er det ikke alle som er villige til å trekke nord. 

Antakeligvis har alle allerede vært i nord, og kjent litt på 

hva det egentlig medfører. Derfor ønsker jeg å komme 

med enda en påstand. Hvis troppsjefen satt i stillingen 

i 3-5 år, ville hele prosessen blitt utsatt. Jeg tror man 

kunne fått et normalt frafall, både av offiserer som slutter, 

men også av offiserer som velger å gå videre i karrieren. 

Viktigst av alt er at troppsjefen - flere ganger kalt 

ryggraden i Hæren - får muligheten til å bli bedre.

“Viktigst av alt er at troppsjefen - flere ganger kalt 

ryggraden i Hæren - hadde fått muligheten til å bli bedre” 

Dette er ingen kritikk av troppsjefene i Hæren i dag, 

heller en kritikk av systemet de er satt inn i. 

Hva hadde så skjedd hvis vi hadde hatt en normal stillingsplassering 

i 3-5 år? Som det er i dag ville vi hatt 

muligheten til å utvikle gode troppsjefer, men vi hadde 

hatt problemer med å tilfredsstille kravene om troppsjefstjeneste 

i løpet av pliktåret til nyutdannede offiserer. 

Resultatet ville da blitt at et økende antall uteksaminerte 

kadetter måtte gått inn i stillingen som NK tropp, eller 

i kompanistaben. Samtidig vil en troppssjef i en vernepliktig 

avdeling i løpet av 3 år kunne oppleve stagnasjon 

i forhold til faglig utvikling. Relevant kompetanseutvikling 

kan allikevel bidra til at dette ikke skjer. Dette 

kunne i tillegg til å heve kompetansenivået, vært med på 

å forberede troppssjefen for videre karriere. 

En mulig løsning er å redusere antall kadetter på 

Krigsskolen. Dette ville minsket presset mot troppsjefsnivået, 

og vi kunne i så måte latt troppsjefen sitte lenger. 

Jeg mener også at det er viktig at vi har fokus på det som 

er kjernen, trening og øvelse. 

Klarer vi å redusere troppsjefens administrative gjøremål, 

vil vi få dyktigere troppeførere. Dette kunne blant annet 

blitt gjort ved økt bruk av trainere for å frigjøre troppssjefen 

for noe planlegging av utdanning, noe som allerede 

gjøres i både Panserbataljonen og Telemark bataljon. 

Reduksjon av kadetter på Krigsskolen alene, er likevel 

ikke nok. Vi utdanner kadetter for å fylle fremtidig behov, 

men er dette en løsning på symptomet - eller på 

problemet? Kanskje må det incentiver til, for at offiserer 

vil bli i Hæren og for at Hæren vil beholde troppsjefene 

i flere år. 

forposten 

31

32 

meninger 

Hvordan måles 

krigsskolens kadetter? 

Inspirasjonen til å skrive dette fikk jeg etter at Kull Poulsson gjennomførte sitt våpenvalg nå i 

August 2012. I den sammenheng ble kadettene rangert fra 1-60 i forhold til Militære Forhold 

(MF) samt karakterer, en prosess som vår kulledelse styrte. Denne prosessen er nødvendigvis 

ikke sammenlignbar med andre eller de fremtidige kullene på Krigsskolen, men vi må vel anta 

at det blir kommunisert innad i Krigsskoleledelsen om hvordan denne prosessen skal 

gjennomføres. Jeg skal ikke la det være ukjent at jeg ble skuffet over egen plassering, samt 

årsaken til hvorfor rangeringen ble som den ble. Sakens kjerne i denne artikkelen er derfor 

hvordan vi kadetter blir målt opp i mot hverandre og rangert ut i fra den kjente skalaen: 

UNDER NORMALT – OVER NORMALT. 

Arne Opperud skriver selv i studiehåndboken at 

”Krigsskolen skal utvikle offiserer med kunnskaper, 

holdninger og ferdigheter, som er i stand til å trene opp, 

planlegge og lede militære operasjoner på kompaninivå”. 

En målsetning som jeg både synes høres fornuftig ut og 

som kommuniserer hva jeg kan forvente av Krigsskolen, 

samt hva Krigsskolen forventer av meg som kadett. Derfor 

skjønner jeg ikke hvorfor ikke dette også er hovedtyngden 

når kadettene skal vurderes og nivelleres. Fordi 

da jeg valgte å grave litt dypere i årsaken til egen MF, 

som for øvrig ble satt til NORM, så var forklaringen jeg 

fikk fra en av mine kullveiledere at det holdt ikke å bare 

møte opp på skolen og bare gjennomføre øvelser hvis du 

ønsket LITT OVER NORM eller OVER NORM. Dette 

er jeg enig i, OVER NORM skal jo være A, den ultimate 

karakteren, og da må også prestasjonen strekke seg til 

langt mer enn det normale. Da blir spørsmålet: hvordan 

gjør man ”OVER hva som er forventet av deg som 

kadett”-ting? 

Det er vanskelig for meg å skrive en sjekkliste på hva 

som er OVER FORVENTET, men jeg har hele tiden 

trodd at det i all hovedsak handlet om innsats på skolen 

og på øvelser. Dette påvirker selvfølgelig også, men i vårt 

kull så var ikke nødvendigvis innsatsen på de arenaene 

som gjorde at du fikk LITT OVER NORM eller OVER 

NORM. Forklaringen jeg fikk var at man måtte gjøre 

noe mer enn å prestere på øvelser og på skolen, du måtte 

forposten 

Tekst 

Christoffer Alviniussen 

Foto 

Christian Nørstebø 

også ta på deg verv i kadettsamfunnet eller arrangere en 

av de pålagte festene på Krigsskolen. Altså, gjorde man 

ikke noe mer enn skole og øvelser, så var man bare en 

NORM offiser. Det er dette jeg finner litt problematisk. 

For det første er det kun noen få verv i Kadettsamfundet 

og man er avhengig av å bli valgt inn, det er derfor ikke 

oppnåelig for alle kadetter på Krigsskolen. Dette gjør jo 

at det kun blir et lite knippe kadetter som faktisk får muligheten 

til å få en MF som er bedre enn NORM. Ja, man 

kan si at alle får heller ikke lov til å være kompanisjefer i 

løpet av Krigsskolen, men jeg tror de fleste kadettene får 

vist seg frem i en eller annen form på de ulike øvelsene. 

Det å være offiser handler jo også om å vise initiativ og 

å ta ansvar, det å arrangere en fest eller et barneskirenn 

er jo faktisk det. Jada, men betyr det at du er mer enn 

NORM offiser selv om du arrangerer enn fest? Eller at 

du ikke kan være mer enn NORM offiser hvis du ikke 

arrangerer enn fest? Nødvendigvis ikke. 

Det er ikke sikkert jeg er mer enn NORM kadett på 

Krigsskolen, men hvis hovedårsaken til at jeg ikke får 

LITT OVER NORM er at jeg ikke har tatt ett verv eller 

vært ILKS-gruppesjef så mener jeg at Krigsskolen måler 

feil. Det skal selvfølgelig være en bonus og du skal bli 

premiert for å gjøre ting utenom skolen, men det er fortsatt 

viktigere at vi måler kadettene ut i fra den jobben vi 

faktisk skal ut å gjøre etter 3 år med skole.

”for gjorde man ikke noe mer enn skole og øvelser, 

så var man bare en NORM offiser. ” 

forposten 

33

34 

meninger 

Å være forberedt 

FFOD poengterer at alle som bærer uniform i det norske Forsvaret er medlemmer av 

soldatprofesjonen. Vet egentlig alle som bærer uniform hva dette innebærer? 

Tekst 

Atle Langeby Nilsen 

På Krigsskolen legges det stor vekt på å skape forståelse 

rundt soldatprofesjonen og hva det innebærer å være en 

del av den. Årsaken til dette er åpenbar: Yrket vårt er av 

så særegen karakter at det er av avgjørende betydning 

at vi som utøvere forstår og aksepterer hva som kreves 

av oss. 

Profesjonsmessig er det flere områder hvor vi har en 

særegen kompetanse. Jeg vil i denne artikkelen ha 

hovedfokus på kanskje den fremste kompetansen som 

skiller oss fra resten av samfunnet: Vi må være eksperter 

innen det David Grossman kaller interpersonlig menneskelig 

aggresjon, altså inneha egenskaper som gjør at 

vi i møte med menneskelig aggresjon funksjonerer sindig 

og rasjonelt for å løse situasjonen. Vi må være i stand 

til å ta liv dersom det er nødvendig. Jeg har i de siste 

setningene brukt ordet «må», fordi vi ikke kan regne 

med, når situasjonen er skarp og kritisk, at det vil være 

noen andre der til å håndtere den for oss. Det er resten 

av samfunnets privilegium å kunne trekke seg vekk fra 

«lyden av kanonene» like mye som det er vår oppgave 

å gå mot den. 

Forberedelsene våre for dette er mer enn bare fysiske og 

tekniske. For å akseptere dette ansvaret, for å vri hodet 

sitt om til at «det er meg det står på» og identifisere seg 

med det, kreves det at vi forbereder oss mentalt. Dette 

krever betenkning og refleksjon, og at man vurderer 

og svarer på flere viktige spørsmål. “Er jeg så godt forberedt 

som jeg må være?”. “Kan jeg håndtere at jeg i 

forposten 

Foto 

Thor Håkon Bredesen 

utførelsen av yrket kan miste livet?”. “Vil jeg klare å ta 

fra et annet menneske alt det har når det kreves?”. Hvis 

vi reflekterer over disse spørsmålene først når vi står i 

situasjonen, med rødpunktet på brystet til en fiende, står 

vi i fare for å mislykkes. Vi vil stå i fare for å svikte det 

ansvaret vi har fått. 

Det forventes at vervede og befal har tatt disse mentale 

avgjørelsene på forhånd, og min påstand er at de fleste 

har gjort nettopp det da undervisning og foredrag på 

emnet gjøres på befalsskolene, Krigsskolen og blant de 

vervede. Min bekymring er da heller knyttet til min oppfatning 

av at et vesentlig antall av Hærens soldater ikke 

oppfordres til å gjennomgå de samme refleksjonene: 

våre vernepliktige kollegaer. 

Det er før jeg fortsetter viktig for meg å presisere en ting. 

Årsaken til at jeg bestemte meg for å skrive om dette 

temaet har bakgrunn i mine egne opplevelser samt samtaler 

jeg har hatt med befal fra flere avdelinger, der fokus 

på dette temaet er mangelfullt eller for det meste ikkeeksisterende. 

Denne artikkelen er derimot ikke ment som 

kritikk av disse eller andre avdelingers offiserer og befalingsmenn. 

Jeg tror at mangelfullt fokus på opplæring 

rundt soldatprofesjonen blant vernepliktige skyldes at 

temaet har vært ansett som lite viktig av oss i Hæren generelt, 

og derfor blitt nedprioritert. Mitt ønske er derfor 

å belyse denne kulturen og de felles oppfatninger vi har i 

Hæren, samt mulige konsekvenser av disse.

forposten 

35

36 

meninger 

”Problemene oppstår når alarmen går, og vi er like avhengig 

av at den vernepliktige, som grenaderen, vet at 

det nå er han det står på” 

De vernepliktiges utgangspunkt for å forstå hva soldatprofesjonen 

innebærer er fra dag én ufordelaktig. Grenaderer 

signerer kontrakt først etter et år som soldat og 

har derfor et bedre grunnlag til å reflektere over hva som 

i ytterste konsekvens vil kreves av han. Den vernepliktige 

kommer direkte fra et samfunn i dyp fred. Krig er 

for han noe som skjer på TV eller på PC-skjermen, og 

han har kanskje ikke en gang valgt å bli soldat. Han har 

valget om han skal dra ut i internasjonale operasjoner 

eller ikke, og for mange er nok den overordnede målsettingen 

å bli ferdig med året slik at man kan gå tilbake 

til det de egentlig vil drive med i det sivile samfunnet. 

Flere avdelingssjefer jeg snakket med sa at en av årsakene 

til at de ikke setter fokus på soldatprofesjonen hos 

sine vernepliktige soldater er nettopp forventingen om at 

de færreste vil bry seg eller engasjere seg. 

Problemene oppstår når alarmen går, og vi er like avhengig 

av at den vernepliktige, som grenaderen, vet at det nå 

er han det står på. 

Når krigen kommer til Norge, eller nå en annen fare som 

vi som soldater må håndtere oppstår, vil vi alle bli overrasket 

og sjokkerte. Dette kan skape usikkerhet og redsel, 

som igjen vil skape friksjon i avdelinger og hos den 

enkelte. Sjokket vil uansett bli større hvis tanken om at 

jeg kan måtte gå i krig på ordentlig aldri har streifet meg 

forposten 

før jeg plutselig nå står ovenfor denne krigen. 

En lege vet under hele utdannelsen sin at han en dag vil 

måtte bruke det han lærer i en reel situasjon, og at når 

den situasjonen kommer er det bare han som har kunnskapen 

til å kunne gjøre det rette. Dette gjør sannsynligvis 

noe med hvordan han forbereder seg til den situasjonen, 

og øker sjansen for at han lykkes i sin ilddåp. 

Hadde han derimot aldri sett for seg at han noen gang 

kom til å utøve det han lærer i en reel sitasjon, eller er 

av den oppfatning at reelle situasjoner aldri vil oppstå, 

ville sjansen for at han i den samme ilddåpen hadde vært 

dårligere forberedt og gjort feil. 

Å forberede seg handler ikke bare om å ha de rette fagtekniske 

ferdighetene. Det første steget vil derfor være 

å skape en forståelse blant alle soldater for at det reelle 

kan skje, og at det derfor er deres ansvar å være forberedt 

på dette. Jeg vil anta at mye friksjon dermed er 

fjernet når det reelle faktisk skjer. 

Det neste steget vil omhandle forståelse og kunnskap om 

reaksjoner som kan og vil oppstå når man møter strid. 

Soldaten på slagmarken vil være offer for en rekke faktorer 

som sliter på hans mentale kapasitet. Jeg vil ikke 

gå inn i detaljer på dette i denne artikkelen da bøker som 

On Combat, On Killing, The Passion of Command og

”De færreste vernepliktige i dag har tenkt på at det 

kan bli krig” 

Men Against Fire samt flere andre beskriver dette mer 

utfyllende. Enkelt kan man si at alle soldater har en tenkt 

brønn med viljekraft («Well of Fortitude») som har 

direkte sammenheng med hans evne og vilje til å fungere. 

Blir denne brønnen tom vil han bryte sammen og bli 

fullstendig stridsudyktig. Faktorer som trekker av denne 

brønnen er mange, de fleste uunngåelige: Fiendens ild, 

frykt, fysisk utmattelse, lite søvn, stress og usikkerhet. 

For å motvirke svinnet fra viljestrykebrønnen vil fysisk 

kapasitet hjelpe, det samme vil trygghet rundt egne og 

andres faglige dyktighet. Det er derfor naturlig at mye 

tid blir brukt på faglig og fysisk trening i dagens hær. 

Det som derimot mer eller mindre ignoreres er hvordan 

kunnskap om stridsreaksjoner kan redusere stress, 

usikkerhet og frykt hos den enkelte soldat. Reaksjoner 

som selektiv hørsel, ufrivillig avføring, tunnelsyn og en 

følelse av at alt går i sakte film kan oppleves som farlig 

og skummelt hvis man er fullstendig uforberedt på at de 

kan oppstå. 

Forskning innen dette temaet har vært meget omfattende 

de siste tiår, og det finnes en rekke relativt praktiske og 

lettforståelige innfallsvinkler for å få hver enkelt soldat 

til å kunne gjenkjenne disse reaksjonene og forstå at de 

hverken er farlige eller unormale. 

Jo mer kunnskap om dette temaet, jo større er sjansen 

for redusert friksjon hos den enkelte på slagmarken. Jeg 

mener at å utsette våre soldater for disse reaksjonene 

uten å først ha informert de om disse, selv om vi visste 

om dem fra før, er å spille soldatene, og dermed oss selv, 

dårlige. 

De færreste vernepliktige i dag har tenkt på at det kan 

bli krig og at det derfor plutselig vil stå på dem, og de 

færreste har reflektert stort over hva det vil si å være 

soldat og konsekvensene av dette. Dette mener jeg er den 

utfordringen vi som befal og offiserer står ovenfor, og 

noe vi burde ta tak i. Jeg mener vi må sette av tid til dette 

temaet istedenfor å ignorere det. 

Videre må vi, med hjelp fra andre fagmiljøer, for eksempel 

innenfor psykologi, få til et standardisert utdanningsopplegg 

som del av den grunnleggende soldatutdanningen. 

Men først og fremst må vi skape et engasjement 

rundt temaet blant de vernepliktige. Vi klarer allerede å 

få sivile jenter og gutter til å bli engasjerte og få forståelse 

rundt en rekke særmilitære ferdigheter og temaer i løpet 

av meget kort tid. Jeg er sikker på at vi med innsats 

vil klare å oppnå det samme engasjement og forståelse 

rundt soldatprofesjonen og stridsreaksjoner. 

Jeg ønsker gjerne høre flere meninger om dette. Ta 

forbindelse direkte eller gjennom redaksjonen. 

forposten 

37

38 

meninger 

Våre FAlne kamerater 

Det er en tradisjon når krigsmenn samles at vi utbringer en skål for vår øverste krigsherre. 

Så jeg ber alle reise seg og utbringe en skål for Hans Majestet Kong Harald 5. 

- For Kongen!! 

Greit, denne har vi kontroll på. Dette er SOP ved avdelingsmiddager, julebord, 

ordensmiddager og lignende. Det samme er bordets skål, damenes skål med flere. 

Men hva med våre falne kamerater? Hvem skal gjøre det? Når skal det gjøres, 

hvordan skal den gjennomføres og skal man svare? 

Tekst 

Tom Erik Holmen, medvirkende: Atle Nilsen 

Det vi i alle fall kan være enige om er at dette er en skål 

som bør gjennomføres, såpass skylder vi våre falne brødre. 

I min tidligere avdeling, Telemark Bataljon hadde 

vi en god tradisjon på dette. Kongens skål er den første 

skålen, mens skålen for våre falne kommer rett etterpå 

som skål nummer to. Bataljonens yngste befal reiser seg 

og sier ”Det er en tradisjon når krigsmenn møtes at vi 

utbringer en skål for våre falne kamerater, så jeg ber alle 

reise seg”. Alle reiser seg, glasset heves til brystet. Yngste 

befal sier ”for våre falne kamerater”, Så ser man på den 

man skåler med, glasset heves og man drikker. Deretter 

tar man glasset ned til brystet igjen før man setter det fra 

seg og setter seg ned. 

Legg merke til at det ikke blir sagt noe, dette er en stille 

skål. I Forsvarets Spesialkommando bruker de yngste 

spesialjeger til å utbringe skålen, i Etterretningsbataljonen 

bruker de yngste soldat (vervet), ellers så er kutymen 

lik. Og slik er det nok i de fleste andre avdelinger 

i Forsvaret også. 

forposten 

Foto 

Rine Veberg 

Våre falne kameraters skål har blitt mer og mer viktig 

ettersom situasjonen i spesielt Afghanistan har forverret 

seg. Frem til i dag har vi mistet 10 av våre kollegaer 

der nede, samtidig som flere og flere har blitt involvert 

i stridskontakter som setter sitt preg. Derfor har tradisjoner 

og skikker fått en sentral plass i vår organisasjon. 

Og skikker som våre falnes skål har blitt et symbol på at 

vi minnes våre falne på en verdig måte. 

Etter litt undersøking rundt om i kongeriket viser det seg 

at det ikke er en fast drill på dette. Vi kadetter bør være 

foregangsfigurer som setter dette på dagsorden. Skålen 

for våre falne kamerater burde ha samme betydning som 

alle andre skåler og skikker ved tilstelninger der krigsmenn 

møtes. Krigsskolen skal selvfølgelig ikke være noe 

dårligere. Vårt forslag er å benytte yngste kadett på våre 

tilstelinger. Dette blir samtidig en oppfordring til resten 

av Hæren om å ta tak i og innføre våre falne kameraters 

skål som en del av Forsvarets skikk og bruk.

Luftforsvarets tradisjon 

Skålen ble hentet til det som da ble kalt Hærens 

Flyvesen en gang på tidlig 1900 av Einar Sem-Jacobsen 

(Luftforsvarspioner), etter at han hadde fått 

inspirasjon fra en gammel skikk i det Franske forsvaret. 

I Luftforsvaret hadde man tidligere samme 

skikk som Hæren, at man skålte for våre falne 

kamerater, det har de nå gått bort i fra. Nå skåles 

det for alle kamerater som har gått bort, 

uansett om de er falne eller har gått bort på andre 

måter. Skålen gjennomføres av yngste flyger rett etter 

H.M. Kongens skål. Den som utbringer, plinger 

på glasset og reiser seg. Så ber han alle reise seg 

og gripe til glasset for å utbringe våre kameraters 

skål. Når alle har reist seg, utaler den som utbringer 

skålen: ”Vi minnes våre kamerater”, samtidig med 

at glasset føres opp til munnhøyde, svares det unisont 

”Våre kamerater”. Glasset settes deretter på 

bordet, og man setter det ned igjen. 

Gjengitt av Kaptein Tom Nørsett 

forposten 

39

40 

meninger 

Visst fanden 

skal der skytes 

med skarpt! 

Krigsskolen skal utvikle offiserer med kunnskaper, holdninger og ferdigheter, som er i stand til 

og trene opp, planlegge og lede militære operasjoner på kompaninivå innenfor rammen av en 

brigade. Operasjonene kan gjennomføres nasjonalt eller internasjonalt i en nasjonal eller multinasjonal 

ramme. (studiehåndbok 2012-2013) 

Dette er etter studiehåndboken det dimensjonerende 

målbildet for utdanningen ved krigsskolen. I nesten alle 

fag er det sånn at skolen kan tilby alt du trenger og mer 

til. På biblioteket har du tilgang på all tenkelig og utenkelig 

litteratur. Faglærere og instruktører har flere svar 

enn du har spørsmål, så da skulle vi vel tro at det var å 

melde « ressurser tilstede og tilstrekkelige»? 

«Mest av alt trenger vi mer skyting, og ikke mindre. Vi 

skyter allerede så lite at det er under det minimumet vi 

må ha for å gi våre offiserer de nødvendige ferdighetene» 

sitat NK Krigsskole, Harald Vaadal i et intervju med 

dagbladet 25. mai 2011. 

Hvorfor er det da sånn at Krigsskolen aksepterer at Jimmyhallen 

fortsatt er stengt for skyting andre året på rad? 

Er det ikke lenger sånn at skyting er en bærende ferdighet 

for offiserer? Går akademiseringen av 

Krigsskolen så langt at vi glemmer den praktiske 

utøvelsen av profesjonen? 

Sist man fikk et klart svar fra skolen fikk vi vite at penger 

var bevilget og de nødvendige utbedringene påbegynt. 

Ventilasjonen ble byttet i 2011, tegningene til resterende 

var ferdige i månedsskiftet april/mai 2012, og vil når 

ferdigstilt gi muligheten for skyting med både P 80 og 

forposten 

Tekst 

ILKS Rifle og Pistsol 

Foto 

Rine Veberg 

HK 416. Men hvordan gavner dette kadettene og 

offisersutdanningen hvis arbeidet ikke ferdigstilles? 

Den nye studieordningen som i disse dager innføres på 

KS baserer seg i større grad enn tidligere på ansvar for 

egen læring. Dette innebærer mer studietid og færre 

forelesningstimer i alle fag. Som et tiltak for å sikre 

læring har man opprettet læringsgrupper, der kadettene 

sammen skal hjelpe hverandre til kompetanseheving og 

videreutvikling av ferdigheter i alle fag. 

Etter kull 12-15 sine innledende tester ved ankomst 

Krigsskolen i august har vi nok en gang fått bekreftet 

at skyteferdighetene til den gjennomsnittlige kadett på 

ingen måte holder tilstrekkelig nivå. Dette burde vel 

være grunn god nok til å sørge for at grunnleggende 

skytetrening skal kunne trenes i leir? 

Skyte- og våpentjenesten ved krigsskolen har til hensikt 

«..å utdanne kadetter med kunnskaper, ferdigheter og 

holdninger som gir et solid grunnlag for å bruke og behandle 

personlige våpen og et utvalg avdelingsvåpen..» 

(studiehåndbok 2012-2013) Hvordan skal så kadettene 

nå dette målet? 

Undervisningen i skyte- og våpentjeneste ved Krigsskolen 

holder høy standard. Dog er vår påstand at

”Etter kull 12-15 sine innledende tester ved ankomst Krigsskolen i 

august har vi nok en gang fått bekreftet at skyteferdighetene til den 

gjennomsnittlige kadett på ingen måte holder tilstrekkelig nivå.” 

skytedagene som arrangeres alene ikke er tilstrekkelige 

til å danne et grunnlag for, langt mindre opprettholde 

gode skyteferdigheter. Kombinert med det faktum at 

skyting er et ferdighetsfag og for ferskvare å regne så vil 

det definitivt gi positivt utslag med en lokal treningsarena. 

Det kan alltids argumenteres for at det er en særdeles 

lav strykprosent på skyteeksamen på Krigsskolen, men 

hvordan ville disse resultatene vært uten den målrettede 

oppkjøringsuken som arrangeres i forkant? 

Ved å prioritere midler og gjennomføre allerede eksisterende 

planer for å få Jimmyhallen tilbake vil man 

tilføre læringsgruppene en reell mulighet til å gjennomføre 

skolens kongstanke, nemlig ansvar for egen læring 

– også når det gjelder skyteutdanning! Dagens eksisterende 

alternativ er å kjøre 40 minutter (hver vei) til 

Sessvollmoen, når studietiden som er satt av til AFEL 

(ansvar for egen læring) varer fra 1305 til 1530 blir det 

ikke mye tid igjen til skytetrening. Også for ingeniørene, 

som har enda mindre skyte- og våpentjeneste enn operativ, 

vil Jimmyhallen gi en reell mulighet til å jobbe med 

egne skyteferdigheter i en ellers så travel studiehverdag. 

Hva skal så til for å få fart i arbeidet med å ferdigstille 

«nye» Jimmyhallen? Er skoleledelsen engasjert i saken? 

Legger de press på Forsvarsbygg for at de skal få det 

produktet de betaler for? Eller er det sånn at skyting 

ikke er en prioritert aktivitet? Kan fraværet av fremgang 

i denne saken sees i sammenheng med skolens 

manglende evne til å prioritere og gjennomføre KSM 

Skyting de siste to år? Vi finner spørsmålet betimelig å 

stille da vi begge årene har hatt gleden av å kunne gå 

KSM Ski TO ganger. 

forposten 

41

42 

meninger 

Strategiprosessen 

- svar på tiltale 

Hovedhensikten med dette innlegget er å gi en kort overordnet beskrivelse av den omfattende 

strategiprosessen som Krigsskolen har vært igjennom, samtidig som den prøver å gi svar på det 

som kadett Borkamo stiller spørsmål ved i ”Åpent brev til Krigsskolens ledelse i anledningen 

strategiprosessen.” Innlegget gir opplysninger om hva som er blitt gjort, og hvorfor vi har gjort 

nettopp dette. 

Krigsskolen (KS) ble delvis underlagt universitets- og 

høyskoleloven i juni 2003 og fikk da rett til å tildele 

høyskolegrader, først og fremst bachelorgrad. Utdanningen 

hadde oppstart med det første bachelorkullet i 2005. 

Kunnskapsdepartementet har bestemt at alle høyskolene 

skal følge det felles europeiske kvalifikasjonsrammeverket, 

som gir målbildet for hva studenter kan etter endt 

utdanning. Fra og med høsten 2012 er dette implementert 

ved KS. 

I januar 2011 iverksatte jeg en intern strategiprosess 

med det formål å kvalitetssikre at utdanningen er best 

mulig og relevant i forhold til behovene dagens og framtidens 

Hær stiller til offiseren, samt å tilfredsstille nytt 

kvalifikasjonsrammeverk med fokus på læringsutbytte. 

Det var også tydelige signaler fra arbeidstakerorganisasjonene 

at det var en for skjev arbeidsbelastning i organisasjonen. 

Strategiprosessen ble delt inn i fire deler; 

I. Avklare hvilke sentrale utfordringer Hærens offiserer 

på lavere og midlere nivå må kunne håndtere i fremtiden. 

II. Utdanningens målbilde og konkretisering om hva en 

KS-utdannet offiser skal kunne etter endt utdanning. 

forposten 

Tekst 

Oberst Arne Opperud 

Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger (generell 

kompetanse) bør en KS-utdannet offiser ha for å være i 

stand til å håndtere utfordringene skissert i del I. Sluttproduktet 

skulle være et relevant målbilde og læringsutbytte. 

III. Konklusjon om hvorvidt og hvordan utdanningen 

og KS skal justeres for å nå målene fra del II, samt ferdigstillelse 

og godkjent kvalifikasjonsrammeverk på programnivå. 

I denne delen var det avgjørende at GIH og 

HST ble trukket tett inn i arbeidet før det ble konkludert. 

IV. Avslutningsvis ble det sett på hvilke organisatoriske 

grep som var nødvendige for å levere relevant utdanning 

med høy kvalitet og optimal ressursbruk. 

Del I var et omfattende arbeid, og ble gjennomført som 

en kombinasjon av dokumentstudier, symposium og 

kvalitative undersøkelse der et mangfold av sentrale aktører 

fra alle nivå innen Forsvaret, det politiske miljø 

og andre relevante miljøer ble intervjuet. Datainnsamlingen 

ble gjennomført av ansatte fra KS, og ga et godt 

grunnlag for det videre arbeidet for kvalifisert å kunne 

si noe om hvilke krav som stilles til fremtiden offiser, og

Kompetanse seksjonen 

Dekan 

Stab 

Stabsjef, Oblt 

dermed en rettesnor for hvordan utdanningen på KS bør 

tilrettelegges. 

Del II og III ble i hovedsak gjennomført av fagplangruppen 

(FPG) som rapporterte til studieplangruppen (SPG) 

og skolesjefen for godkjenning av produktene. Det ble 

også gjennomført to work shops for alle ansatte. Disse 

delene av prosessen var meget tidkrevende og de som 

satt i FPG hadde dette som sine hovedoppgaver i arbeidstiden. 

For å gjøre det mulig å drive praktisk utdanning er 

læringsutbyttet på studieprogramnivå bearbeidet og 

konkretisert til læringsutbytte for ni emner. Emnene er 

tverrfaglige og inneholder både teori og praksis. 

Studiene er bygget opp av følgende emner 

Emne 1: Lederutvikling 

Emne 2: Den militære profesjon 

Emne 3: Metode 

Emne 4: Ledelse av operasjoner 

Emne 5 Virksomhetsstyring og forvaltning 

Emne 6 Utdanningsledelse 

Emne 7: Fordypning/spesialisering 

Emne 8: Militær bygg og anleggsteknikk 

Emne 9: MilGEO 

Del IV var å se på de organisatoriske grep for å samstemme 

og optimalisere organisasjon og utdanning, samt 

å tydeliggjøre ansvarsforholdene. Dette ble gjennomført 

med representanter fra arbeidstakerorganisasjonene og 

ledelsen ved skolen. Strategiprosessen synliggjorde at 

Krigsskolen 

Skolesjef, Ob 

Utdanningsseksjon 

Oblt 

Studieseksjon 

Oblt 

Krigsskolens hadde behov for kompetanse innen kjernevirksomhet 

(utdanning, forskning og utvikling), ledelseselement 

og støttefunksjoner, og med en tydeligere 

ansvarsfordeling. 

Flere modeller ble vurdert, og valget falt på denne 

modellen: 

Staben har ansvar for understøttelse av virksomheten og 

bidra særlig til at vi har en forsvarlig forvaltning. Dette 

betyr, personellforvaltning, sikkerhet, logistikk, økonomi, 

virksomhetskontroll og virksomhetsplanlegging på 

kort og lang sikt. 

Kompetanseseksjonen har ansvar for overordnet studieutvikling 

og langsiktig programutvikling, og seksjonen 

skal sørge for at skolen ivaretar både de krav som stilles 

til universiteter og høyskoler, men at vi også utdanner 

i tråd med den militære profesjonens behov og krav. 

Samtidig skal kompetanseseksjonen ha et overordnet 

ansvar for kompetanseutvikling og kvalitetssystemet. I 

kvalitetssikringssystemet står et vel fungerende evalueringsregimet 

sentralt. Kompetanseseksjonen skal også 

legge til rette for rekruttering til Hærens skoler og ivareta 

kompetanse innen seleksjon. 

Utdanningsseksjonen består av fire faggrupper og forskningsledere. 

Faggruppene er inndelt i: (1) Militært 

lederskap og taktikk, (2) Militærteori, internasjonale relasjoner 

og kommunikasjon, (3) Militær trening, utdanningsledelse 

og forvaltning og (4) Militærteknologi og 

ingeniørfag. Oppgavene til utdanningsseksjonen er først 

og fremst undervisning, forskning og utvikling. 

forposten 

43

44 

meninger 

Studieseksjonen består av en læringsfront og alle kullene 

på Krigsskolen. Dette er både en servicefunksjon og 

nærmeste foresatte for kadettene. Seksjonen har ansvaret 

for både kadett- og studieadministrasjon. Læringsfronten 

er ny. Vi ønsker å utvikle taktisk ledertrener, 

LMS, bibliotek og IKT til å bli en fremtidsrettet og moderne 

læringsportal. 

Utdanning og utvikling av kadettene har vært det sentrale 

punktet i både studieutviklingen og organisasjonsutviklingen 

(OU). Her har hovedhensikten vært å tilrettelegge 

utdanningen på best mulig måte for å sette 

kadettene i stand til å møte den militære profesjon med 

de riktige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 

Lederutviklingen er og har vært en unik og sentral del i 

utviklingen av den enkelte kadett. KS har tatt kritikken 

fra kadettene om manglende kobling mellom undervist 

ledelsesteori, praktisk lederutvikling, taktikk og personlig 

lederutvikling på største alvor. Lederutviklingskonseptet 

er derfor gjort om til et eget emne som er gjennomgående 

i utdanningen, og som i stor grad gir føringer 

for hvordan det undervises i øvrige emner. Man kan si 

det slik at øvrige emner bare er en del av lederutviklingen, 

dvs. at lederutvikling omfatter alle aktiviteter ved 

KS. Forskjellen fra tidligere er at fag og gjennomføringsansvar 

er sentralisert til en seksjon, dvs. utdanningsseksjonen. 

Samtidig er lederutviklingen blitt mer synliggjort 

i et helhetlig konsept for alle ansatte bl.a. gjennom oppstartsuken 

for alle ansatte i uke 32. Tidligere hadde ledelsesseksjonen 

det faglige ansvaret og kadettavdelingen 

gjennomføringsansvaret, noe som gjorde ansvaret noe 

uklart og at skolens ansatte i hovedsak mente at dette var 

en oppgave for kadettavdelingen. Kadettenes foresatte 

vil i ny modell ha en meget sentral rolle, men vil ikke ha 

hovedansvaret for gjennomføringen av lederutviklingen. 

De vil derimot ivareta kontinuiteten gjennom utdanning- 

forposten 

”Vår målsetting har hele tiden 

vært å ha en ryddig og åpen 

prosess” 

sløpet, og dermed kvalitetssikre riktig progresjon og utvikling 

hos den enkelte kadett. Hovedansvaret påligger 

emneansvarlig emne 1 i utdanningsseksjonen, men alle 

ansatte er ansvarlige for å bidra. Kullene vil ha konkrete 

veiledere som er knyttet opp mot læringsgruppene, og 

som følger dem over tid. Med dette vil flere av skolens 

ansatte ha et direkte oppfølgingsansvar for kadettene, 

og dermed vil flere ansatte bidra til å utvikle den enkelte 

kadett i ønsket retning. Dette synliggjør den virkeligheten 

som kadettene vil møte etter uteksaminering. Her vil 

den enkelte gjennom hele karrieren måtte omstille seg 

og møte nye relasjoner av varierende varighet. En offiser 

må raskt kunne etablere en gjensidig tillit og respekt 

med omgivelsene, og dette ønsker vi å oppnå bl.a. ved 

at kadettene gjennom utdanningsløpet vil få flere som 

bidrar inn i deres lederutvikling. 

Vår målsetting har, gjennom hele prosessen, vært å ha 

en ryddig og åpen prosess. Prosessen har vært ressurskrevende 

og komplisert, der alle involverte har erfart 

og lært mye underveis. Men så har resultatet blitt utrolig 

bra. Kadettenes involvering har vært medlemskapet 

i SPG, tidligere evalueringsrapporter og uformelle samtaler. 

Dersom en kadett skulle deltatt på full tid i FPG- 

eller OU-gruppen ville det ha ført til et for stort tap av 

undervisning. Skolen kunne helt sikkert både informert 

kadettene og bedt om flere konkrete innspill underveis. 

Men jeg vil understreke at vi bygger våre beslutninger på 

mange års kadettevalueringer. 

Krigsskolen er nå i full gang med å implementere ny 

studieordning samtidig som ny organisasjon setter seg. 

Det er tenkt, sagt og skrevet mye godt om strategiprosessen. 

Nå er det viktig og gå fra god sagt til godt gjort. 

Vi håper at alle fremover er med å bidra til at Krigsskolen 

også i fremtiden er en anerkjent og unik høyskolen 

med relevant og kvalitativ utdanning, stolthet og tradisjoner.

I uken før vi tok sommerferie ble det gjennomført en 

frivillig underskriftkampanje angående befalsordningen 

for kadettene på Krigsskolen. 150 av de daværende 

kadettene sa seg enig i skrivet som ble sendt til GIH 

og befalsorganisasjonene. Bakgrunnen for at dette ble 

gjennomført var i forbindelse med en brief kull Eriksen 

hadde med Rune Wenneberg. I etterkant av briefen ble 

det stilt spørsmål angående status på arbeidet med ny 

befalsordning. Det kom da frem at GIH følte det var 

mange engasjerte befal og offiserer i sin Hær, men at 

han hadde få konkrete skriftlige meninger å ta med 

videre i sitt arbeid. Vi ønsket å vise at kadetter har 

meninger og synspunkter i denne saken, og håpet med 

dette at saken ville få noe mer fortgang. De kjernepunktene 

vi valgte å ta med i skrivet vårt var: 

- At aldersgrensen på 35 år må fjernes. Dette mener 

vi er viktig for at en kan sikre seg forutsigbarhet for 

befalet som ikke ønsker å ta akademisk utdannelse. I 

tillegg vil det være med på å sikre at kritisk kompetanse 

forblir i organisasjonen. 

- Et tilpasset grads – og lønnssystem må etableres: 

Vi må få på plass et system som ivaretar utvikling og 

vekst gjennom hele karrieren til spesialistbefalet. Disse 

skal ha muligheten for en vertikal karriere, med grads 

– og lønnsopprykk som følger med. Et godt alternativ 

her er NATO OR 1-9 systemet. Dette vil forenkle samarbeidet 

med andre land, samt gi spesialistbefalet den 

anerkjennelsen de fortjener også internasjonalt. 

- Et tilpasset akademisk utdanningsløp: 

Med et nytt befalskorps må det også følge et akademisk 

utdanningsløp som ivaretar befalets profesjonsmessige 

kunnskaper og gjør han/henne i stand til å samvirke 

med offiserer på respektive nivå. Det kan ikke være 

slik at selv om spesialisten skal arbeide på et lavere 

akademisk nivå enn de som er krigsskoleutdannet så 

Kadettene 

om 

underoffiserskorpset 

Av: Tom Erik Holmen og Lars Tørudstad 

holder det med 1 år befalskole. Vi mener at det skal 

være mulighet for å forbli på respektivt nivå over 

lengre tid, men det må være en utdanningspakke som 

følger med, slik at man sikrer at befalet utvikler seg 

hele tiden. Samtidig som man etter hvert beveger seg 

oppover i systemet så vil man få mer og mer ansvar. 

En bataljonsersjant må ha kompetanse som gir han 

mulighet til å samarbeide med offiseren på samme nivå. 

En slik sersjant må også vite mye om ledelse, strategi og 

taktikk. Dette må han/hun utdannes i. 

Vi skal heller ikke glemme grenaderene og de vervede 

soldatene i organisasjonen vår. Det må også legges 

til rette for at det skal være mulig å være soldat over 

lengre tid enn det er nå. I Telemark bataljon er allerede 

er mye av kompetansen fra Afghanistan borte, fordi 

grenaderen ikke ser en fremtid i det å være soldat over 

flere år. Å være soldat i Norge gir deg ingen kvalifisert 

kompetanse eller utdanning som kan nyttes i det sivile. 

Muligheten per i dag er å være soldat i maksimalt 6-9 

år, deretter har ikke Forsvaret ”bruk” for deg mer. Derfor 

blir det som å sette livet på pause i årene du er inne 

som grenader. Hvis ikke Forsvaret gjør noe med dette i 

form av økonomiske, utdanningsmessige eller mulighet 

for lengre tjeneste, er vi redd for at tjenestetiden for den 

enkelte grenader vil bli enda kortere. 

Det er flere stillinger i de andre bataljonene som også 

har blitt vervede, rett og slett fordi det er et stort behov 

for å holde på kompetanse over tid. Prosessen med å 

få på plass et helhetlig godt fungerende system krever 

både stor vilje fra ledelsen i Forsvaret og sentrale politikere. 

Vi ser frem til å følge arbeidet med å holde på 

kompetansen i Forsvaret videre. Og håper at flere blir 

med på dra lasset mot et samlet syn, som reflekterer 

forposten 

45

46 

meninger 

Olympisk 

kompetanseløft 

Hensikten med denne artikkelen er å presentere den påstand at de treningsmetoder som i dag 

er mest utbredt når det først trenes styrke i Forsvaret er ineffektive i forhold til eksisterende 

alternativer. 

Tekst 

Sebastian Langvad 

En analyse av de fysiske krav militære operasjoner 

stiller til soldaten viser tydelig at utholdenhet er den 

grunnleggende ferdigheten for stridsutholdenhet og 

prestasjon på slagmarken. Samtaler med kadetter som 

har tjenestegjort i infanteriavdelinger i internasjonale 

operasjoner vil mest sannsynlig understøtte dette. Dette 

er til tross for den fullstendige mekaniseringen som 

kjennetegner manøverstyrkene som deployeres. Følgende 

artikkel er derfor ikke et argument for at styrketrening 

bør prioriteres over forbedring av utholdenhet, 

men en oppfordring til Hæren om å åpne øynene for 

mer funksjonell trening når det kommer til styrke. 

Maksimal styrke, er det nødvendig? 

Selv om maksimal styrke, som allerede påpekt, ikke er 

den fysiske ferdighet som primært blir satt på prøve i 

strid har betydningen av denne økt i takt med endringene 

i de utfordringer som møter norske soldater i 

dagens skarpe militære operasjoner. Mest fremtredende 

er kanskje den kjensgjerning at vekten på utrustningen 

soldater må kjempe i har økt betraktelig det siste tiåret. 

Evnen til å kunne dominere en motstander fysisk har 

også økt i relevans da denne evnen gir soldaten mer 

spillerom på eskaleringsstigen under samhandling med 

en lokalbefolkning med skiftende temperament. Videre 

har forskning i USA [1] pekt på den gunstige effekten 

som tung styrketrening har i å motvirke de belast- 

forposten 

Foto 

Rine Veberg/Forsvarets mediesenter 

ningsskader man er utsatt for ellers i tjenesten. Styrke 

har altså vidtrekkende positiv effekt på en soldats 

stridsevne. Likevel er den rådende styrketreningskultur 

i Forsvaret en som fokuserer mer på muskelvekst enn 

på utvikling av styrke. 

Nå som nødvendigheten av maksimal styrke er belyst, 

hvilke alternative treningsmetoder eksisterer som kan 

oppnå de ønskede resultater? De forhold soldaten må 

operere under i strid er preget av friksjon og ugunstige 

forhold. Når det i Forsvaret likevel trenes utholdenhet 

og lokal utholdenhet under mer skjermede omstendigheter 

(innendørs, i treningsklær osv.), er det i 

anerkjennelse av at dette raskest bygger en solid base 

man deretter kan utfordre ved å legge til friksjon. 

Samme logikk bør gjelde for maksimal styrketrening. 

På dette punkt er det en treningsform som skiller seg ut 

med sin uovertrufne evne til å utvikle eksplosiv kraft og 

gunstig kroppsvekt-til-styrke-forhold; olympisk vektløfting. 

I denne artikkelen brukes denne betegnelsen 

om konkurranseløftene (støt og rykk), men også om 

del- og støtteøvelser for disse (markløft, vending, frontbøy, 

skulderpress mm). 

Årsaken til at olympisk vektløfting og beslektede 

frivektøvelser måtte vike for isolasjonsøvelser i populær 

treningskultur er ikke førstnevntes underlegenhet 

(det motsatte er tilfellet), men heller det høyere

Den maksimale styrketreningen som Forsvaret i stor 

grad legger opp til med det utstyret som anskaffes til 

leirenes styrkerom er av en form sterkt preget av bodybuilder-prinsipper 

som fra 1970-tallet 

forposten 

47

48 

meninger 

”At Forsvaret skal kunne drive maksimal styrketrening 

forsvarlig og effektivt er på ingen måte 

uoverkommelig, og utvilsomt verdt innsatsen” 

behovet for instruktører øvelsene forårsaker. Et slikt 

kompetansekrav bør ikke være en avgjørende hindring 

i Forsvaret, en organisasjon som legger beundringsverdig 

mye innsats i å effektivisere alle prosesser ved 

hjelp av kunnskapsøkning. I forlengelse av siste poeng 

er det betenkelig å merke seg at Krigsskolen, Hærens 

kompetansesenter for fysisk fostring, har ett av Forsvarets 

dårligste styrkerom målt ut ifra forholdet mellom 

isolerende treningsmaskiner og utstyr og areal for 

frivektøvelser. Kostnadene til et par løfteplattformer 

med tilhørende olympisk stang og vektskiver er små i 

forhold til de fleste treningsmaskiner, og den potensielle 

effekten er langt større. I tillegg har Krigsskolen lang 

erfaring med å utnytte kompetanse og erfaringer fra 

olympiatoppen, så hvorfor ikke utnytte denne samme 

ressursen på styrkefronten? Man kan undre på hvor en 

bevissthetsendring i Hæren skal komme fra hvis ikke 

fra det aktuelle kompetansesenter. 

Når en god grunnstyrke er bygget opp, kan mye av 

styrketrening gjennomføres under mindre enn optimale 

forutsetninger, på samme måte som man gjør med utholdenhet 

(løping og svømming i all slags vær) og lokal 

utholdenhet (felthinderbaner, rifle-gymnastikk mm.). 

Eksempler kan være å flytte svært tunge, uregelmessige 

gjenstander korte distanser eller over hindringer. 

Strongman-trening er en god modell som ofte blir oversett 

fordi det er lett å glemme at det er treningsmengden 

og ensidig fokus som gir strongman-utøvere deres 

karakteristiske fysikk. Essensen i denne treningsformen 

er ikke annet enn at maksimal styrke skal utfordres av 

motstand i form av dagligdagse gjenstander (flytte tønner, 

løfte tømmerstokker eller dra biler). 

Ser en på utholdenhetstreningen i Forsvaret, er denne 

preget av relevante tester, herunder marsjmerket, andre 

pakningsløp og infanteriløp, og basistrening som har 

mye til felles med toppidretten, herunder forskjellige 

intervallformer. Forskjellen i kvalitet blir dermed påfallende 

når en ser på maksimal styrketrening. Ferdigheten 

blir ikke testet; de kjente styrketestene måler egentlig 

lokal utholdenhet, som unektelig er en viktig ferdighet, 

forposten 

men som likefullt ikke dekker samme behov. Den 

maksimale styrketreningen som Forsvaret i stor grad 

legger opp til med det utstyret som anskaffes til leirenes 

styrkerom er av en form sterkt preget av bodybuilderprinsipper 

som fra 1970-tallet fikk økende innflytelse i 

den da fremvoksende kommersielle treningsindustrien. 

Denne treningsformen er kjennetegnet av fokus på 

isolasjonsøvelser ved bruk av maskiner og stativer som 

tillater én spesifikk bevegelse. Bodybuildere foretrekker 

slike øvelser fordi hovedeffekten av disse er muskelvekst. 

I kommersielle treningssenters syn har de også 

den bonusen at de krever lite eller ingen opplæring å 

bruke, noe som sparer utgifter til instruktører. Ulempen 

med isolasjonsøvelser er imidlertid at den resulterende 

muskelveksten ikke medfører en proporsjonal økning 

i faktisk styrke. For bodybuildere er dette uviktig, men 

for soldater bør det bety noe at de blir tyngre (mer 

oksygen- og næringskrevende) uten en tilsvarende, 

rettferdiggjørende styrkeøkning. 

Forsvaret har vært flinke til å utnytte lærdom fra norsk 

toppidrettsmiljø når det gjelder trening av de andre 

fysiske ferdighetene, og det er ingen grunn til ikke å 

gjøre det samme med styrketrening. Et påfallende trekk 

ved Olympiatoppens basistreningsprinsipper er den utstrakte 

bruken av frivektøvelser og andre funksjonelle 

bevegelser, samt et like påfallende fravær av maskiner. 

Kompetanseløftet som kreves for at treningsledere i 

At Forsvaret skal kunne drive maksimal styrketrening 

forsvarlig og effektivt er på ingen måte uoverkommelig, 

og utvilsomt verdt innsatsen. 

For sivile firma der resultat måles i profitt kan vi 

unnskylde at de tar den letteste løsningen. Det samme 

gjelder ikke i Forsvaret, der resultat måles i utført oppdrag 

og levende kamerater. 

Kilder: 1: Effect of leg strength on the incidence of 

lower extremity overuse injuries during military training, 

The, Hoffman, Jay R, 1999.

forposten 

49

50 

reisebrev 

Reisebrev fra Nederland 

Seint i april ble 3 kadetter fra 11-14 og en instruktør sendt på studietur til den hollandske 

krigsskolen i Breda. Følget bestod av Kaptein Øivind Halvorsen og kadettene Ida Røgler, 

Fredrik Paulsen og Tom-Erik Holmen. Anledningen for utvekslingen var den internasjonale 

uken ved Kronijke Miltare Acdemie. 

Breda er en mellomstor by i Nederland, med et innbyggertall 

på rundt 150 000. Byen ligger litt sørøst i landet, 

litt over en times kjøretur fra Amsterdam. Byen er en 

klassisk hollandsk by, med trange gater og mursteinshus. 

Breda har lange tradisjoner for militærvirksomhet 

spesielt ettersom byen huser Kronijke Miltare Acdemie. 

Det gamle ærverdige slottet har huset krigsskolen i Nederland 

siden 1828 og før det var det forfedrene til den 

hollandske kongefamilien som brukte slottet. Krigsskolen 

huser kadetter fra hæren, luft, militær politi og 

noe fra marinen. Normalt tar skolen inn over 250 kadetter 

i året, men på grunn av nedskjæringer har skolen 

kun tatt inn litt over 100 kadetter de siste årene og total 

antallet nå ligger på rundt 400. Skolen har to studieretninger: 

long term, som er en bachelor utdanning hvor 

tre år foregår ved skolen og 1,5 år foregår ute i avdeling. 

Deretter har du 6,5 år plikttjeneste. Her er det normalt 

at du søker rett inn fra det sivile etter endt videregående 

utdanning. På long term utdannelsen studerer kadettene 

sammen uavhengig om de skal bli piloter eller stormtroppsjefer. 

Kadettene blir plassert i våpengren allerede 

fra første dag ved akademiet. Den andre studieretningen 

er short term utdannelse. Dette er en utdannelse over 

ett år ved skolen før det er tilbake i avdeling. Veldig lik 

kvalkurs ordningen, som short term student har du ikke 

mulighet til å nå noen høyere grad enn major. 

Øivind er selvutnevnt reiseleder for turen og har tydeligvis 

litt andre forventninger enn oss kadettene når 

vi lander på Schiphol. Der står det nemlig to søte unge 

damer med et stort skilt ”International Week” omkran- 

forposten 

Tekst og foto 

Tom Holmen 

set av kjente marihuanaplanter. Øivind tar det med den 

største selvfølgelighet at dette må være kadettene som er 

der for å plukke oss opp. Etter at han har snakkket litt 

med jentene forteller vi han at vi tror at det er de to gutta 

i uniform litt lenger nede i hallen som er vårt følge. Litt 

flau innrømmer Øivind at det er nok en større sjanse for 

at det er dem. Det viser seg å være korrekt, og en av dem 

er vår følgekadett Hans Van der Minkle. Etter en times 

busstur kommer vi oss inn til skolen. Hans har lyst til å 

vise oss skolen og litt av byen så han tar oss med på en 

løpetur. Vi ler alle godt når vi blir tatt med inn på 

slottsplassen hvor alle kadettene er i full sving med å lage 

til en stor fest. Her bygges det store skip, barer, scene osv, 

mens syretechnoen dundrer over plassen i kjent 

hollandsk stil. 

Det viser seg at det ikke undervisning denne uken og 

store deler av kadettmassen blir brukt til å arrangere fest 

den kommende fredagen. Ja, de bruker en hel arbeidsuke 

med sikkert 100 kadetter som kun lager fest. De har til 

og med en egen kadett DJ som sitter og spiller musikk 

hele dagen som motivasjon. Dette er en fest kalt 

”Assaut” som er den største festen til kadettene hvert år. 

Og vi får vite at i år er det 1600-talls tema som skal vises 

frem. Vi kjenner allerede at dette kan bli en høydare. 

Etter hvert blir det middag og velkomstdrinker i det 

gamle kanontårnet på slottet. Skolen er som sagt et gammelt 

slott, med vollgrav rundt og kanontårn….enhver 

krigsskole har jo det!! I dette ene kanontårnet har de 

bygget en bar for kadettene. Vi jobber oss igjennom et 

antall forskjellige ølsorter før kvelden senker seg over

Breda. 

Neste dag er det oppstilling med hele akademiet. 

Vi stiller opp og blir ønsket velkommen av skolesjefen 

og en sersjant med tittelen Sergant-Major of the Battalion. 

Videre er det kaffepause en time. Dette er visst en 

tradisjon nederlenderne har hver onsdag (tirsdag denne 

uken) hvor alle kadettene fra skolen samles i den store 

salen for å drikke kaffe og snakke løst og fast. Etter dette 

skal vi ha en ny omvisning på skolen. Her ser vi først 

på idrettsanlegget som er av en litt annen standard enn 

det vi har hjemme på Linderud. Et stort idrettsbygg med 

svømmehall, nærkamprom, spinningrom, idrettshall 

med mulighet for å dele inn i 3 deler på størrelse med 

vår ene og selvfølgelig et styrkerom på størrelse med det 

nede på Elxia på Linderudsentret. De har en aula med 

plass til ca 500-600 kadetter, samt flere ”små” aulaer 

som det drives undervisning i. 

Det er spennende å gå igjennom disse gamle bygningene 

og se alle tradisjonene de har. For eksempel så risser alle 

kadettene seg inn i mursteinen i inngangen til slottet (se 

bilde) igjennom denne gangen går alle kadettene i rett 

for å hedre guttene og jentene som har fullført 

utdanningen siden 1828. Ute på oppstillingsplassen er 

det delt inn i fire store firkanter av grå murstein og 

innimellom disse er det røde mursteinsgater. I gamle 

dager var ikke de grå mursteinene der og det var sand i 

stedet. Denne sanden ble raket av de fattige i landsbyen 

etter hver oppstilling. I respekt til de fattige gikk kadettene 

minst mulig på sanden, og denne tradisjonen har de 

fortsatt den dag i dag. Du ser aldri en 

hollandsk kadett som går på den grå mursteinen, de går 

alltid rundt, med unntak av oppstillinger. Over alt var 

det tradisjoner man måtte følge og det var ikke bare bare 

for kadett og huske på alt. Og gjorde du en feil er det den 

internasjonale regelen om øl-meter som gjelder. 

Dagen etter er det studietur for å se på slaget ved Arnheim. 

Vi blir lastet opp i buss og har med oss hollendernes 

eget svar på Knut Werner-Hagen. Professoren forteller 

med stor innlevelse mens vi beveger oss fra sted til sted 

i det som ble kalt ”Operation Marked Garden”. Reisen 

avsluttes med et besøk på den britiske krigskirkegården 

i Arnheim. Torsdagen blir brukt i Amsterdam, hvor det 

først er en tur innom Van Gogh-museet. Deretter en tur 

i kanalene før det bærer videre til en bar kalt Crazy Pianos, 

live musikk, øl og god stemning. 

Fredag er det endelig klart for den store festen. Men først 

skal vi innom den 13. mekaniserte brigade i Oirschot sør 

i Nederland. Dette er en av to mekaniserte brigader 

Nederland har til disposisjon. 

Brigaden er oppsatt på blant annet CV9035, LEO2A6, 

FENNEK med mer. Brigaden er topp moderne og kan 

deployere hvor som helst i løpet av forholdsvis kort tid. 

Som oss er den oppsatt på CV90, men en ny og forbedret 

utgave med 35mm, bedre panser, bedre K2 systemer 

osv. Så tilbake til festen, Assaut som den ble kalt skuffer 

ikke. Over 1000 mennesker er invitert, alt fra generaler 

til vervede. Festen var storslått og morsom, det er vel det 

jeg trenger å si om den. Alt i alt var det en flott tur til 

Breda, jentene og guttene som arrangerte hadde virkelig 

gjort jobben sin og vi hadde både en lærerik og morsom 

uke. Anbefales!! 

forposten 

51

52 

meninger 

Krigsskolen - ett år etter 

Vel, ett år har gått siden jeg forlot Sjøforsvaret til fordel for Hæren. Som noen kanskje 

husker skrev jeg et innlegg på samme tid i fjor om hvordan mitt møte med Hæren fortonet 

seg. I tiden som har gått har min hærpregede kompetanse økt, og dette er noe av det jeg vil 

dele med dere. Hva har jeg egentlig lært? 

Etter å ha tilbrakt 7 år i de “blå rekkene” er det naturlig 

å føle en viss tilhørighet til uniformen, språket og 

gjøremålene som preger nettopp dette yrket. I Hæren, 

derimot, bør denne identitetsfølelsen raskt endres til det 

noe mer grønne, ellers vet du at du vil leve det utsatte 

liv. Jeg har sammenfattet mine erfaringer i noen konsise 

punkter du bør gjøre deg kjent med for å gjøre dagene 

dine ved akademiet litt enklere: 

1. Ikke rekk opp hånden når en foreleser eller instruktør 

spør om eksempelvis: 

- er det noen som er fra Sjøforsvaret? 

- er det noen som kjenner til om ubåter blir 

påvirket av været på havoverflaten? 

2. Ikke rett på verken medkadetter eller 

instruktører når de sier f.eks.: 

- at det finnes tre fregatter (det finnes 5 fregatter) 

- at FSK er tøffere enn MJK 

- at Sjøforsvaret egentlig er Marinen (ikke tenk 

på Kystvakten, Sjøheimevernet og tilhørende 

avdelinger og personell) 

3. Ikke le når noen tror at fartøyene faktisk setter seil når 

de drar på seiltokt eller på en ukeseilas 

- nei, de har ikke seil 

forposten 

Tekst og foto 

Rine Veberg 

4. Når en hærkadett utløser sin frustrasjon over at Sjøforsvaret 

og Luftforsvaret får alle pengene, ikke si: 

- “men det er jo innlysende hvorfor, det koster jo 

1 million bare å legge en fregatt fra kai...!” 

5. Når den gjengse kadett utbryter: “alle fra Sjøforsvaret 

er jo homofile!” 

- ikke si: “jeg er også homofil” 

6. Når dere står overfor et dilemma i taktikken, ikke 

foreslå bruk av fartøyer for å transportere styrker 

7. Ikke si “HOI” ved navneopprop 

8. Ikke fortell medkadetter at du ble midlertidig løytnant 

etter kun ett år som fenrik 

9. Ikke si at du skal bruke lunsjen til å bikke på lugar 

10. Og generelt - ikke omtal Sjøforsvaret med store ord 

og stolthet slik at andre kan høre det 

Dette var kadettvett sammenfattet i 10 punkter. Det 

skulle vel være det viktigste.., og ellers er det bare til å ta 

KONTAKT med meg dersom dere lurer på noe.

forposten 

53

54 

meninger 

forposten

tekst: atle nilsen forposten 

55

56 

ETTER endt tjeneste 

Hærstaben informerer: 

Følgende sokker er ikke tillat 

brukt til tjenesteantrekk: 

Anskaffelser: 

Hærstaben har etter en langvarig anskaffelsesprosess og analyse av hundrevis av e-poster sendt 

på Krigsskolen anskaffet et avdelingsforstandertastatur. Tastaturet er beregnet på å bespare 

opptil 77% tid hos Krigsskolens ryggrad, nemlig avdelingsforstanderen. Det forventes at dette 

vil gi tid til opptil TO veiledersamtaler i halvåret. Går prøveprosjektet bra innføres tastaturet til 

KP-sjefer landet over. 

forposten

58 


forposten 

kommentatorsporet

forposten 59

60 


Om å faktisk TA ansvar 

Lyden av Whiskyflaskene som klirret vekket Sersjant 

Steiner. Hvor lenge hadde han sovet? Det føltes som en 

evighet. Begynte han å dra på årene? Han hadde vondt 

i hodet, minner om nachspielet hvor ei lokal dame med 

navn Ivica hadde gitt han to tette fløy passerte i revy. 

Flaskene klirret mer en før, kroppen føltes noe tyngre 

enn vanlig og damen fra nachspielet virket ekstra sliten 

nå. Dette på tross av at Steiner hadde opplevd utallige 

nachspiel på både Maukstadmoen, Gimlemoen og enkelte 

avarter av nachspiel på Balkan tidlig 90-tall. Han 

veltet seg ut av sengen og fikk kommet seg over i ferdigstilling, 

100 pushups var måten han likte å starte dagen 

på. Det hadde det alltid vært. Om nå bare Balle Klorin 

hadde vært i nærheten så kunne han fått ut noe av det 

fysiske ubehaget ved å gi en menig en skikkelig strekk. 

Bare tanken på det fikk Sersjanten til å rikke på smilebåndet. 

Det kjentes rart, men litt godt også. Å smile var 

ikke hverdagskost for Steiner. 

Sersjant Steiner hadde akkurat fått svelget unna den 

første biten Snurring han pleide å nyte som variasjon fra 

sin daglige RSP da han på radioen hørte at Norge skulle 

trekke seg ut av Faryab og satte nesten maten i vrangstrupen. 

”HVA!?” tenkte han. Steiner kjente et ubehag 

i magen, og at magesekken krympet sammen og ville 

kvitte seg med Snurringen. Skulle Norge virkelig atter 

en gang gi slipp på nok et stykke lende? Var ikke tilbaketrekningen 

fra Tyskland, Libanon og Balkan nok? 

forposten 

Sersjant Steiner 

Skulle Forsvaret nok en gang bli nødt til å oppgi en av 

sine nyervervelser? Steiner bannet stille og stappet prisen 

under leppa og gikk ut for bøye noen spett mens han gav 

strekk til en tilfeldig vernepliktig i forsøk på å roe seg. 

Han gikk mot Stripa, kjente tyngden, forventningene 

og presset ved være underoffiser dukke opp igjen. Han 

måtte møte Obersten. Det var på tide å ta ansvar igjen. 

Mens han gikk i den friske vinterluften kom det til stadighet 

små flashback fra tidligere operasjoner som involverte 

hugging av raier, utskjelling av korporaler og 

sjanseløse vernepliktige som kavet i snøen. ”Gode tider, 

det,” tenkte han. Et og annet stormangrep mot fiendtlige 

panserdivisjoner flakket over netthinna. Gode minner. 

Noen vemodige også. Hans beste venn, AG3, som hadde 

lidt en skjebnesvanger pensjonering til fordel for plastikk 

og gassdrevet automatikk. ”Hva er galt med rekyl?” 

tenkte han i et ømt øyeblikk mens han løftet en M113 

ut av veien. 

Steiner meldte seg korrekt for Obersten, selv om han 

egentlig hadde svært lite til overs for Krigsskoleutdannede 

Oberster som ”ledet” fra et kontor. Obersten pratet om 

at Steiner manglet flere kurs i FOP som var innført mens 

Steiner hadde vært på ”permisjon”. Han ble bedt om å 

ta Krigens folkerett del 1 og 2, introduksjon i FIF og siste 

utgave av HMS-kurset i FOP´en. Da var nok til slutt nok 

for Steiner. Han kjørte neven i skrivebordet så eikeplaten

sprakk. Han satte blikket i Obersten og sa rolig, men 

bestemt: Hvor er fi? Obersten så ned og forsiktig opp 

igjen og pekte oppgitt på Faryab. De visste begge to at 

Steiner nok en gang kom til å få det som han ville. Idet 

Steiner knuste ståldøren på vei ut sank Obersten stille 

sammen i den digre kontorstolen sin og pustet lettet ut 

mens svetten piplet fram i tinningen og dødsangsten sakte 

slapp taket. Steiner visste at hvis problemene i Faryab 

skulle løses måtte han selv ta ansvaret. Han ringte Craig. 

Flyet landet i Kabul, og Steiner fant raskt fram til møtestedet 

hvor han skulle møte Craig. Møtet gikk smertefritt, 

og etter kort tid satt Steiner med sin pashtunske sjåfør 

på vei mot Faryab med fokuset på sitt nye oppdrag: Å ta 

ansvar. Han skulle avløse PRT 19. 

Sjåføren minnet Steiner om den han hadde hatt i Syria 

for mange år siden. En bleikfeit arabisk sjåfør som 

hverken kunne noe om fremsprang eller panserbekjempelse 

med bare nevene og som på toppen av det hele 

hadde begynt å gråte da de ble beskutt. For var det nettopp 

én ting Steiner hatet, så var det nettopp folk som 

gråt under en kontakt. Hvor hadde de lært det? Ikke på 

BSIT! Brått ble han revet ut av flashbacket av et smell og 

at jeepen skrenset av veien. 

På noe som kunne vært olympisk rekord var Steiner ute 

av jeepen, nede i dekning, rett i siktemidlene. De stødige 

seks grepsfaktorene satt enda, noe som nok en gang beviste 

at timene med drilling på BSIT ikke hadde vært bortkastet. 

Han prikket to karer som var så udugelige at de 

eksponere halve hodet, åpenbart noen som ikke hadde 

vært i indre Troms i over 6 måneder. Det dukket opp 

to stykker til femti meter venstre, Steiner trengte ikke 

verifisere, to i senterboks og en i hodeboks, bytt mål. 

”For lett,” tenkte Steiner. Han jobbet seg videre mot de 

to siste som lå noe lenger unna. ”ETT TUSEN, TO TU- 

SEN NEEEEED” skrek han, deretter noen raske skudd 

mot målet før nok et fremsprang, de to siste skuddene 

hadde nok bare vært 9’ere på helfiguren. ”Faen, ta deg 

sammen.” Han forbannet stille den nye fiskevesten, for 

noe rakleverk, han skulle aldri levert inn kryssreimene. 

Etter tre fremsprang var han fremme og tok gropen som 

om det skulle vært en demonstrasjon for ungdomskoleelever. 

Ikke noe problem tenkte Steiner og tok seg en snus. 

Det satt ennå. 

Da gropen var tatt hentet Steiner sjåføren som selvsagt 

ikke hadde fungert i stilling. De satte seg i jeepen og 

kjørte videre. Han tenkte raskt tilbake på det BSIT-instruktøren 

hadde fortalt om ansvar, og trakk på smilebåndet, 

det var litt rart, men litt godt også; å smile. Han 

gledet seg til å ta ansvaret for Faryab, det kom til å bli 

barnemat i forhold Syria for tyve år siden. 

forposten 61

62 


MAKIN’BACON 

- Med Helje Borud 

Nå med vesentlig mer bacon!! 

forposten

Høsten er sesong for lam? Tull! 

Går du en mørk og trist høst i møte? Da snakker jeg ikke om været, vær er vær. Nei, jeg snakker 

jo selvfølgelig om matfatet. Går du en høst i møte med endeløse dunkle familiemiddager basert 

på det som best kan beskrives som ullgenser i IKEA-format, størrelse junior? Frykt ikke - Bacon 

er sunt, året rundt! Og særlig godt på høsten. For å komme denne idoliseringen av lammekjøttet 

til livs er Makin’ Bacon denne gangen i sin helhet viet oppskrifter – slik at du har et arsenal å 

velge i når du må gjennomføre STANS og HOLD på matfronten. Noen oppskrifter er nye, men 

jeg gjør også plass til noen klassikere for dere som ikke har fått med dere foregående utgaver av 

spalten. 

Let the Bacon begin: 

Klassisk pannestekt Bacon: 

Start med romtemperert panne 

Pannestekt Bacon stekes best i sitt eget fett, sørg derfor å steke nok Bacon slik at tilstrekkelig fett 

frigjøres i stekeprosessen! 

Ta Baconet ut av kjøleskapet en stund før du skal steke det slik at fettet ikke er steinhardt når det slippes 

i panna. 

Stek på medium varme (eks. 6 av 10) 

Bacon legges slik at det dekker panna uten å overlappe. 

Stek ca. 10minutter på en side før det snus. 

Bacon snus kun én gang! Er Bacon i ferd med å svi seg har du for sterk varme på plata. 

Baconroser: 

Start med romtemperert muffinsform i metall. 

Draper en stripe Bacon rundt kanten på formen, tilpass en liten skive Bacon slik at den dekker bunnen 

av formen. 

Knekk ett egg oppi formen 

Krydre etter behov – på bildene er det brukt forskjellige typer krydder og sågår cheddarost som topping! 

Stekes på 225* i 20-30 min, serveres rykende varm og herlig eller avkjølt som nistemat. 

Kjøttdeigstek med flettet bacon: 

Gitt at jeg finner bildene 

Svinefilèt med loff og flettet Bacon: 

Denne er dessverre for lang til å ha med i spalten, men jeg anbefaler deg å ta en titt på: 

http://grillgleder.blogspot.no/2011/10/svinefilet-med-loff-og-flettet-bacon.html 

Himmelsk! 

Jeg vil avslutte med noen tips på gode internettsider når det kommer til Bacon samt noen illustrasjoner 

på bredden i Baconsortimentet som finnes der ute på verdensveven. Til de av dere som savnet håndfaste 

oppskrifter som dere hadde satt av helga til å gi dere i kast med, fortvil ikke! 

Neste gang: United States of Bacon – en pilegrimsreise. 

Linker: 

http://bacon.wikia.com/wiki/Bacon_Wiki - Bacon Wiki 

http://baconunwrapped.com/ - den originale Baconbloggen 

http://baconsalt.com/ - til de gangrene du bare trenger smaken 

http://www.thinkgeek.com – søk på “bacon” og du vil få alt du ikke trenger formet som Bacon 

http://www.epicmealtime.com/ - det disse gutta gjør med Bacon er en kilde til inspirasjon og vann I munnen! 

forposten 63

64 


trykket - talt, men tenkt? 

Foredragsholder under Juridisk 

Modul: 

”hva er et militært objekt?” 

Kadett Holten svarer ivrig at; 

”det er et objekt som er militært”. 

De e en kulturell greie mellom 

oss kvinnfolk! Kad. Uglem acer 

IC. 

Yakovenko, du er genetisk predisponert 

for å ta tap! Rittm. 

Halsne kommenterer Kad. 

Yako`s sentralasiatiske lynne. 

Pc´en til presten låser seg i undervisning 

av ekstern forelser. 

Knut Flydal: ”Prøv Gud123!” 

”Gjør det veldig vondt å skyte 

med MØR, er det mer rekyl enn 

med RFK..?” 

Kadett Moren. 

Kadett Maylin under fremlegging 

av plan i Narvikfjellene: 

”Når vi kommer hit vil fienden 

bekjempe oss med BK….. 

Gjeeeeeeeeeeeeeeesp..” 

Kadett Aasen finner en piercing 

i soveposen en morgen i 

Narvik og holder den opp mot 

lyset. ”Den er min!”, sier kadett 

Moren. 

”Men du har jo ikke piercing..?!”, 

bryter ukjent kadett 

ut (stillhet)… 

Da kull Eriksen tok turen til 

Narvik kom det et spørsmål fra 

en engasjert kadett (av hensyn 

til vedrørende kan vi ikke nevne 

navn): 

”Var det her Blücher ble senket?” 

Dette kom fra kadett 

KOLSTØ etter to historiske 

omvisninger på Oscarsborg… 

”Hvor mange meter over havet 

ligger Gratangsbotn på....? 

Kadett Fuglaas, TØUT Narvik. 

forposten 

”Har du lest de derre bøkene til 

han Mads Manus?” Kad. Granberg 

ble aldri tradisjonsbærer. 

Spørsmål fra salen under 

miltektime: ”Kan du snakke 

høyere, STEN? Sten: Nei, det 

kan jeg ikke, fordi jeg er 

SIVIL!” 

Kadett Nordberg om å synde: 

”jeg tenker ofte på menn......” 

Kadett Melhus etter eksamen 

i Konstruksjonslære: «Og så 

fekk æ jo fullstendig lockdown 

dem to først timan og prøvde å 

finn hår å riv i!» 

Offiserer er jo sporadisk oppegående. 

- Foredrag av en 

NGO’er 

“Ett eller annet å putte I kjeften 

skal vel være mulig å finne!” 

Granberg 

Bauge forteller om sin backpacker 

tur i engelsk timen: 

”But then i met an Arab who let 

me sleep with him….” 

Kadett Sogn i CFS: ”Jeg har 

kontakt med fire rosa firkanter!” 

– Noe senere: ”Jeg har 

kontakt med to tænks!” 

Kadett Even Blikstad under 

samtale i Haakons: ”jeg blir 

skuffet av dere som sier at maraton 

er tøft å gjennomføre i 

uniform! Det er jo som 3-mila 

bare uten sekk! Det skal jeg 

kunne klare på 3,5 timer baklenges 

uten problemer!” 

Maylin Sørensen ble stoppet 

utenfor utestedet og konfrontert 

med at hun var for full, 

etter en mindre tankepause 

tok hun frem en ny legitimiasjon 

og sa: ”se her, Forsvarets 

ID, kan æ få komme inn nu?” 

Hun kom overraskende nok 

fortsatt ikke inn. 

Flere gullkorn fra kadetter? 

Send inn bidrag til forposten@gmaill.com

1. Hvorfor 

løp 

de Sør- 

Afrikanske 

gruvearbeiderne 

rett 

inn i politiets 

kuleregn? 

2. Hvor stor del 

av all mat i USA, 

som var tiltenkt 

mennesker, blir 

kastet? 

3. Hva heter farkosten 

som nylig 

landet på Mars? 

4. Hvilken nas 

jon vant flest 

medaljer under OL i 

London? 

5. Hvilken sykkellegende 

ble nylig 

fratatt alle sine 

meritter? 

6. Hvem stiller mot 

Obama i presidentvalget 

til høsten? 

7. Hvem er USA’s 

forsvarsminister? 

8. Hvilken norsk 

film er sett av flest 

under premiærehelgen? 

9. Hva heter sjefen 

for ISAF? 

10. Hvilken Orkan 

traff USA i slutten 

av August? 

11. Hvilken dom 

fikk Breivik? 

12. Hva heter presidenten 

i Syria? 

13. Hvor mange 

medaljer tok Norge 

i OL i London? 

14. Hvem er den 

yngste til å vinne 

LPGA turen (golf)? 


under 26 år er arbeidsledige 

i Hellas? 

16. I 

1812 

gikk Napoleon 

til krig, 

mot hvilket 

land? 

17. Hvor ble 

Norge samlet til et 

rike? 


atomvåpen finnes i 

dag? 

19. Hvor mye 

våpenuran ble 

spaltet da Hiroshima 

ble ødelagt i 

1945? 


representanter sitter 

på Stortinget? 

19-20 poeng: Graulerer! Du må etter all sannsylighet være MAJOR i den norske hær. 16-18 poeng: Nære på! Du får nøye deg med 

å bli FORSVARSSJEF for denne gang! 12-15 poeng: Uflaks med spørsmålene? Det er lett å skylde på andre enn seg selv, og du er 

sannsynligvis KADETT! 8-11 poeng: Ikke helt rett, men ikke helt feil heller! Du er sannsynligvis KULLSJEF! 5-7 poeng: Fikk du ikke 

med deg spørsmålene? Det er fort gjort å miste nattesøvnen når en baby eller to plutselig dukker opp, du er sannsynligvis INSTRUKTØR! 

1-4 poeng: Det finnes en verden utenom kopimaskiner og datamaskiner, opp med øynene! Du er sannsynligvis LÆRLING! 0 poeng: 

Hopp i havet! Dette var vel som forventet av en kadett ved SJØKRIGSSKOLEN. 

1. De hadde inntatt en stor porsjon udødelighetsmedisin i forkant av aksjonen 2. 40% 3. Curiosity 4. USA 5. Lance Armstrong 

6. Mitt Romney 7. Leon Panetta 8. Kon- Tiki 9. General John R. Allen 10. Isaac 11. 21 års forvaring 12. Bashar Al- 

Assad 13. 4 14. Lydia Ko, 15 år 15. 50,4 % 16. Russland 17. Slaget ved Hafrsfjord 18. ca 25 000 19. 700 g 20. 169

66 


Jeg gratulerer Oblt. Hokstad med seier i 

forrige utgaves riflespesial! Denne gangen 

er det steelbeats of past and present. The 

wrath of guns and the grinding of steel 

and track! (Noe med at du fikk Kavaleri 

på våpenvalget, Borge? Red.anm) 

KJENNING MED BORGE 

forposten

forposten 67

Forposten nr 2 -2012

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?